Behavioural Insight Conference: Resultat av testing fikk 13 000 flere til å levere i tide

Under årets International Behavioural Insight Conference i London forklarte Skatteetaten hvordan vi har jobbet kunnskapsbasert for å få 13 000 flere næringsdrivende til å levere selvangivelsen til rett tid i år. Dagen før ble nobelprisvinner og forfatter av boken Tenke fort og langsomt, Daniel Kahneman, intervjuet fra samme scene.

– Gjennom å måle effekten av tiltak som brev per post, via Altinn, SMS og telefon, har vi fått kunnskap om hva som fører til handling hos de næringsdrivende. Prosjektet står bak de mest omfattende effektmålingene i Skatteetatens historie og vi har jobbet kunnskapsbasert med å teste ut hva som fungerer før vi implementerer, forklarte Arne Kristian Aas fra Skatteetaten under International Behavioural Insight Conference i London.

 

Kunnskap gir resultater
Siden 2012 har Rettidig innlevering og betaling samlet inn informasjon om næringsdrivende som ikke leverer til rett tid og funnet årsakene til hvorfor.
– Enkelte av tiltakene fra rettidigprosjektet er implementert i 2015 for skatt. Det har ført til at over 13 000 flere har levert selvangivelsen til rett tid i år, samtidig som antall kandidater for skjønnslignng har gått ned, forklarer Aas og ramser opp de viktigste funnene:

  • Timing er avgjørende. Før fristen er det viktig å spisse tiltakene mot målgrupper som vi ikke tror kommer til å levere.
  • Tekstmeldinger før fristen får ikke flere til å levere.
  • Det gir best effekt å følge opp de som ikke har levert etter fristen, i stedet for å følge opp alle næringsdrivende før fristen. Det er både kostnads- og ressursbesparende.
  • Ikke alt gir de effektene vi håpet på. Det er derfor nødvendig å teste tiltak før vi implementerer dem i stor skala.

Internasjonal enighet
Erfaringene til Behavioural Insights Team – en stiftelse som bruker kunnskap om adferd for å lage gode og kostnadseffektive offentlige tjenester for engelske myndigheter – støtter hvordan Skatteetaten har testet om ulike tiltak fungerer. Deres erfaringer, som kommer både fra skatt og fra andre deler av offentlig sektor i Storbritannia, viser at ikke alt virker slik man tror.

– Det viser at det er nødvendig å teste om tiltak fungerer før de implementeres i stor skala, forteller Aas og forklarer at det er en felles erfaring fra mange land at testing er nødvendig for å finne ut hva som faktisk virker.

International Behavioural Insight Conference 2015

  • Ble i år arrangert i London 2. og 3. september.
  • Er en årlig konferanse arrangert først gang i 2014.
  • Skattesesjonen ble ledet av John Panzer fra Verdensbanken.
  • Andre deltakere var Erich Kirchler fra Universitetet i Wien, Rohan Grove fra engelske skattemyndigheter (HMRC) og Michael Hallsworth fra Behavioural Insights Team.
  • Neste års konferanse arrangeres ved Harvard University i USA 6. og 7. juni.
  • Arne Kristian Aas

    Takk for spørsmålet!
    Skatteetaten gjør tester er for å finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Vi benytter oss av til dels kompliserte statistiske metoder, men forenkler resultatene til budskap som er enkle å forstå for folk flest. Konklusjonene våre er gjerne av typen: «Gjør dette!» eller «Ikke gjør dette!».

    I strategiene til Skatteetaten står det at vi skal jobbe «Kunnskapsbasert». Derfor bruker vi ordet «Kunnskapsbasert» når vi beskriver hvordan vi jobber. Ulike fagmiljøer ville brukt ulike navn på måten vi finner ut hva som fungerer best. Det viktigste for oss er at testene er gjort metodisk riktig slik at vi kan stole på resultatene. Det er også viktig for oss å presentere resultatene på en så enkel og forståelige måte at resultatene blir brukt. Vi tror derfor det er avgjørende at vi omtaler arbeidsmåten med et «folkelig» uttrykk. I presentasjonen refererte jeg til RCT’s, altså Randomized Control Trials: https://en.wikipedia.org/wiki/Randomized_controlled_trial

    • Alle tiltak kan påberopes å være kunnskapsbasert, for ingen seriøs organisasjon vil si at et tiltak de gjennomfører ikke er basert på kunnskap. Derfor er ordet kunnskapsbasert egentlig uten innhold. Det vil misforstås fordi alle vil tro de forstår hva det betyr. Men hvis de ikke vet hva evidens betyr i fag som for eksempel medisin, psykologi eller økonomi, vil de bare tro de har forstått det, men uten å vite hva det betyr.
      Så mener man evidens, så skriv evidens. Sett heller en forklarende setning etter ordet.

      • Arne Kristian Aas

        Vi mener ikke evidens fordi uttrykket fortrinnsvis brukes innen andre fagbakgrunner, som medisin og psykologi. Innen atferdsøkonomi er det mest vanlige ordet randomiserte effektmålinger, på engelsk Randomized Control Trials (RCT’s). Det er den fagtradisjonen vi ligger nærmest og derfor har vi valgt å bruke den terminologien. Imidlertid forsøker vi som regel å unngå å bruke fremmedord og heller beskrive med enkle ord hva vi har gjort.

        Hvis vi ser forbi terminologi er den statistiske verktøykassen stort sett den samme på tvers av fagfelt. Dermed kunne vi sikkert også valgt å kalle det vi gjør evidensbasert.

  • Dere bruker ordet «kunnskapsbasert», men er det evidensbasert dere mener? Ordet kunnskapsbasert betyr jo ikke noe. Når jeg lager middag er matlagingen kunnskapsbasert men aldri evidensbasert.