En effektivisering du vil elske!

Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen lovet i VG for ett år siden å samarbeide om at informasjonen skulle bli enklere for deg å få tak i når du trenger tjenester fra én av oss. Nå innfrir vi løftet.

Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen leverer mange tjenester til det norske folk som ofte er avhengig av informasjon fra de to andre. Nå fyrer vi av startskuddet for en effektivisering av Norge du kommer til å merke. I disse dager lanserer vi det første av tre besluttede prosjekter, nemlig «Samtykkebasert lånesøknad». Det høres kjedelig og byråkratisk ut og kan umulig gjelde meg, tenker du kanskje? Feil, du kommer til å elske «Samtykkebasert lånesøknad».

Samtykkebasert lånesøknad from Skatteetatens innovasjonsblogg on Vimeo.

Når du søker et lån, vil banken ha oppdatert økonomisk informasjon om deg. Derfor må du finne frem både siste års Skattemelding, som det nå heter, og de nyeste lønnsslippene. Det betyr en del arbeid, og arbeidsmengden øker om du har flere arbeidsgivere, er syk, delvis ufør eller får pensjon fra ulike kilder.
Dette er bortkastet arbeid. Denne informasjonen ligger nemlig i én datamaskin ett sted. Derfor «Samtykkebasert lånesøknad». Du vil nå kunne gi banken samtykke i lånesøknaden til at banken kan hente informasjonen den trenger. Finansnæringen, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene har lært våre datamaskiner å snakke sammen. Brønnøysundregistrene, som er ansvarlig for Altinn, tilrettelegger for at en lånesøker skal kunne bestemme over sine data og gi banken tilgang til dataene på en kontrollert måte og bare én gang. Deretter henter banken bare den nødvendige informasjonen fra siste tilgjengelig Skattemelding hos Skatteetaten og de tre siste måneders lønnsslipper. Det skjer hos Etatenes Fellesforvaltning som styrer A-ordningen der alle arbeidsgivere, pensjonsutbetalere og NAV registrerer alle utbetalinger til deg.
Du vil spare tid, vi vil spare tid og samfunnet får en stor gevinst. Det er om lag 744 000 lånesøknader i Norge hvert eneste år. Det blir i sum mange søk, pålogginger, scanning og telefonsamtaler som nå blir unødvendig.
For å være sikre på at dette virker som det skal, vil bankene kobles på etter tur.

Det første av tre prosjekter
«Samtykkebasert lånesøknad» er det første av tre prosjekter vi nå lanserer. De to neste vil være «Konkursbehandling» og «Kontrollinformasjon». Det høres kjedelig og byråkratisk ut det også, men kommer til å gi store økonomiske gevinster for samfunnet, og raskere tilgang til riktigere informasjon for den som trenger det.
Konkursprosjektet skal forenkle jobben for bobestyrer etter en konkurs. Han eller hun må i dag ringe rundt til i prinsippet alle bankene for å finne ut hvor bedriften hadde verdier eller kontoforhold. Det blir noen timer eller uker med telefonmenyer, ventemusikk og «du er nå nummer seks i køen» av slikt. Ved i stedet å åpne datamaskinene i finansnæringen for søk fra bobestyrer, kan han eller hun raskt finne akkurat de bankene der konkursbedriften hadde kundeforhold og kun kontakte disse. Det som før tok mange uker, kan snart ta fem minutter.
Når Skatteetaten gjennomfører kontroller for å sjekke om virksomheter eller personer har betalt riktig skatt, trenger de blant annet informasjon om bankkontorer og pengetransaksjoner. I dag må de kontakte banker individuelt for å få oppdatert informasjon om skattyter har et kundeforhold og om det finnes relevant informasjon. Prosjektet Kontrollinformasjon skal lage en løsning hvor Skatteetaten henvender seg til alle banker digitalt og automatisk får all relevant og oppdatert informasjon som alle banker har om skattyteren.Dette prosjektet har et stort potensial for gjenbruk av andre offentlige etater med samme lovhjemmel for kontroll, for eksempel NAV og Politiet.

Gjensidig tillit
Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Finansnæringen ved Finans Norge har utviklet et samarbeid som bygger på gjensidig tillit. Alle prosjektene vi er i gang med eller har på blokken, er lønnsomme selv om ikke alle tre tjener på hvert enkelt og vi bytter på å ta investeringskostnadene.
Samarbeidet er vårt svar på regjeringens utfordring om å øke farten i digitaliseringen og effektiviteten i samfunnet. Vi har funnet en samarbeidsform og knekket en kode vi tror mange andre institusjoner i samfunnet kan kopiere. Innenfor det offentlige og i det private investeres det i digitalisering og mer effektivitet. Men vi, det vil si datamaskinene, er ikke like flinke til å snakke sammen på tvers av sektorene. Der ligger det et stort potensial for Norge som nasjon. Hvis det er spiker på den ene siden, må vi sørge for at det er en hammer på den andre. Da sparer vi tid og penger som kan brukes på viktigere ting enn å vente i telefonen eller scanne papirer.