Finnes det en digital generasjon?

Skatteetaten har siden desember i fjor aktivt jobbet for å få flere elektroniske brukere (e-brukere).

Vi har hatt flere tiltak for å verve brukere. Vi har brukt insentiver som tidligere tilgang på selvangivelsen og få se skatteoppgjøret før alle andre. Vi har brukt kommunikasjon som oppslag på Dagsrevyen, sosiale medier og bannerreklame for å få oppmerksomhet og utløse handling. Vi har også brukt våre egne flater aktivt, det ligger informasjon på skatteetaten.no og når folk har bestilt skattekort har de fått en mulighet til å bli e-bruker. Vi er ganske overbeviste om at folk har fått med seg at det er en fordel å bli e-bruker. Likevel sverger over tre millioner nordmenn til papir. Gammel vane?

La oss begynne der. Hvis det er gammel vane så må det vel eksistere et generasjonsskille? Antallet e-brukere burde være høyt for de yngste og lavt for de eldste. Vi tok teorien om digitalt innfødte til Marc Prensky og så om den kunne gi oss en forklaringsmodell.

Kort fortalt er de digitalt innfødte:

  • Født eller vokst opp under den digitale tidsalderen
  • Godt kjent med datamaskiner og internett fra tidlig alder
  • Hovedskille mellom Generasjon X og Y – mellom 1980 og 1981.

Førti, feit og digitalt ferdig?
De digitale immigrantene, som er født før den digitale tidsalderen, kan alltids lære seg språket til de innfødte, men vil likevel – til en viss grad – fremdeles alltid ha en fot i fortiden. Nå skal det sies at Prensky først og fremst sier at måten digitale immigranter underviser de innfødte på er feil og tar til orde fort at for eksempel dataspill bør brukes mer i opplæring. Vi synes likevel det var interessant å se om det fantes et aldersskille. Vår arbeidshypotese: Det burde være relativt sett flere e-brukere blant de digitalt innfødte.

Når vi begynte å se på aldersfordelingen gjorde vi følgende oppdeling  av generasjoner:

  • Generasjon Y er Digital natives (nettinnfødte)
  • Født før Generasjon X (før 1964) er digitale immigranter
  • Generasjon X (født fra 1964-79) kalles terskelgenerasjon

Hva fant vi?

bilde 1

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva er dette? Folk er slettes ikke førti, feit og ferdig? Overraskende? Neida. La oss utvide grafen med flere variabler. La oss se hvem som leverer på papir, hvem bruker leveringsfritaket og hvem som leverer digitalt:

bilde2Nå blir bildet klarere. Først må du skaffe deg lønn, unger og gjeld. Så kan du gjerne ordne opp i skatteforholdene dine elektronisk. Med andre ord, hvis du ikke har noen endringer på selvangivelsen så er det heller ingen grunn til å motta den kun elektronisk. Like greit å få et papir i postkassen, sjekke om du får igjen på skatten og ikke levere.

Vi ser noe av det samme bildet på Facebook, de yngste er ikke overrepresentert her heller:

facebookOk. Så da kan vi ikke vente på at det kommer e-brukerne kommer veltende over oss av seg selv. Det finnes ingen digitalt innfødte som vi kan for gitt i digitaliseringsløpet. Hvordan skal vi da lykkes? Det kommer vi tilbake til i en senere bloggpost.

Stor takk til Isabella Greffel for datainnsamling og presentasjon av dataene.

  • Pingback: right here()

  • Pingback: I was reading this()

  • Pingback: alkaline water()

  • Pingback: car insurance()

  • Pingback: alkaline water()

  • Pingback: here()

  • Pingback: water ionizer payment plan()

  • Pingback: pay day loans()

  • Pingback: pay per day loans plan()

  • Pingback: alkaline water brands()

  • Pingback: water ionizer()

  • Pingback: electricians resume()

  • Pingback: electrician pouch leather()

  • Pingback: house blue()

  • Pingback: plumber charges india()

  • Pingback: you could check here()

  • Pingback: click for more()

  • Pingback: makita electrician pouches()

  • Pingback: electrician 77095()

  • Pingback: Vil staten sveve på en rosa nettsky? | Datamaskin()

  • Pingback: Vil staten sveve på en rosa nettsky? | Skatteetatens innovasjonsblogg()

  • Ivar Nesje

    Hva er problemet med at folk ønsker å få tilsendt en utskrift av noe så viktig som selvangivelsen?

    Jeg er selv ung og E-bruker og langt over snittet datakyndig, men har en enkel økonomi og ikke runtiner for å ta vare på elektroniske dokumenter på en forsvarlig måte. Det gjør meg usikker, men jeg stoler på at skattetaten har kopier som den ikke vil endre i etterkant. Det kan da virkelig ikke koste store penger i denne sammenhengen å skrive ut og distribuere noen ark til folk som ønsker det.

    • Hei,
      Hvis du ønsker å ta vare på dokumentene dine på en forsvarlig måte så er e-bruker-ordningen en god løsning. Du har alt liggende i Altinn og kan med noen få tastetrykk gjøre nødvendige endringer. I tillegg får du alt samlet i et elektronisk arkiv. Hvis du ønsker å se en papirutskrift så kan du printe en pdf.
      Det er selvfølgelig ikke dyrt å printe din selvangivelse og poste den. Det er imidlertid mye å spare på å ikke printe tre millioner selvangivelser og poste dem. I tillegg er det tryggere og sikrer bedre behandling av datene når dette skjer elektronisk.

  • Jørgen T. Helland

    Det er så godt å se når institusjoner som sitter på «ekte» data deler dem og putter inn i kontekst. Takk for det!

    Så, til innholdet.

    Egentlig er digital modenhet noe som skulle kunne spores i akkurat slike tall. At de som er vokst opp med digitale flater (generasjon Y) har en mer moden bruk. Men dette bildet må nyanseres med generell modenhet (nei, ikke seksuelt), men som samfunnsmennesker. Det kommer jo både fra livets skole, fra utdanning og arbeidsliv. At 40-åringene er med digitalt modne i denne forstand, kan tilsies at de både har grunnleggende god kjennskap til det digitale og til samfunnet generelt. Og så har de begynt å optimalisere sin omgang med insittusjoner, mennesker og merkevarer gjennom det digitalet.

    For å støtte opp under dette: når jeg har forelest på BI og Markeshøyskolen slår det meg at studentene faktisk ikke ser ut til å være spesielt kritisk anlagt til hva som blir sagt, eller kilder som blir presentert. Jeg har også kjørt en del analyser på søkemotorbruk for kunder og min hypotese er at den manglende kritiske sansen, som man gjerne trenes opp til gjennom utdanning, resulterer i at yngre mennesker faktisk ikke går aktivt ut på nett for å gjøre ting bedre. Jeg tror at de søker langt mindre på Google enn den gjengse 40åringen. Og at de da bruker mindre krefter på å gjøre ting mer effektivt i hverdagen.

    • Enig i mye av dette. Vårt anliggende med gjennomgangen av dataene har først og fremst som formål å se på hvordan vi kan få flere e-brukere. Det er et mål for oss og et mål for regjeringen. Digitale løsninger skal være prioritert. Det vi altså finner da er at vi, kanskje overraskende for noen, ikke har noen walk over hos de yngste. Men det kommer jeg altså tilbake til i et senere blogginnlegg.

      • Jørgen T. Helland

        Hvis målet er å flytte stadig flere grupper over på digitale løsninger, tror jeg at akkurat denne typen målgruppeinnsikt er sentral. Her lukter det service design så hipsterføyka står tett!