Forskning på skatt

Skatteforskning har fått et løft det siste året med etableringen av to sentere ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitet i Oslo (UiO), og flere påbegynte forskningsprosjekter.

Norge hadde et verdensledende forskningsmiljø innenfor skatteunndragelser og etterlevelse på 1970-tallet, men dette forskningsfeltet har gradvis vært i ferd med å forvitre. Skatteetaten begynte kartlegging av skatteforskning i 2010 og har etter det bestemt å satse på området.

Forskningsnytt– En erkjennelse vi og forskningsmiljøet deler, er at det er altfor få forskere som ser på skatt. Før disse sentrene ble opprettet fantes det heller ingen hjem for slik forskning i Norge, slik det finnes i Sverige og Danmark, sier Marcus Zackrisson som er kontaktperson for forskning i Skatteetaten. Norwegian Center for Taxation er etablert ved NHH i samarbeid med Samfunn- og næringsforskning (SNF) med midler fra Norges forskningsråd, Skattedirektoratet og egeninnsats fra NHH. Senteret ledes av professor Guttorm Schjelderup. Oslo Fiscal Studies ved UiO er finansiert med midler fra Norges Forskningsråd og egeninnsats fra UiO, i samarbeid med Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Professor Vidar Christensen leder senteret. De to skatteforskningssentrene er en del av en ny og langsiktig satsing på å bygge opp sterke fagmiljøer innen norsk og internasjonal skatteforskning. Totalt skal det brukes 104 millioner kroner over fem år på sentrene og Skattedirektoratet bidrar med 15 millioner kroner av dette.

Fra økonomi til adferd
Før var skatteforskning preget av økonomiske konsekvenser av skatt, mens nå er det et bredere fokus med for eksempel økt interesse for hvorfor noen unndrar skatt mens andre ikke. Skatt og etterlevelse har generelt fått økt interesse, spesielt i Europa, de siste årene. Den vanskelige økonomiske situasjonen til mange land har tydeliggjort behovet for et fungerende skattesystem med høy etterlevelse. Disse aspektene har særlig påvirket skatteforskningen:

  • Den internasjonale handelen har økt og finansmarkedene har blitt mer internasjonalisert, dermed har kunnskap om dette har blitt viktigere. Det er blitt enklere og vanligere for selskap å skatteplanlegge med hjelp av forskjeller i ulike lands skattesystem
  • Adferdsforskning har blitt viktigere og mer brukt, både adferdsøkonomi og psykologi. Adferdsforskning har lært oss at trussel er ikke den eneste vei for å endre adferd. Det finns andre måter å gjøre det på som kan være mer effektive
  • Mengden data og kapasiteten til å bearbeide den har blitt større
  • Det har blitt en større bevissthet om kostnader i skatteadministrasjonene, hvilket gjør at de er interessert i ny kunnskap for å øke etterlevelsen.

I Forskningsnytt kan du lese om forskning på blant annet disse temaene:

  • Skatteforskning ekstra viktig i Norge
  • Hvorfor betaler (ikke) bedrifter skatt i Norge?
  • Hva har internasjonal skatteforskning funnet?
  • Formuesskattens virkninger på små og mellomstore bedrifter
  • Forhåndsutfylling ga kraftig økning i riktig beskattede aksjesalg
  • Hvordan kommunisere med skattytere som har inntekter i utlandet?