Hva påvirker folks skattemoral?

Den mest matnyttige forskningen for skatteadministrasjoner er forskningen om etterlevelse. To amerikanske forskere har sett på litteraturen om skattemoral og etterlevelse, og framhever forskingen på effekter av ulike typer brev som spesielt lovende.

Av Audun Solli

Erzo Luttmer og Monica Singhal ved Dartmouth College og Harvard University har gjennomgått forskningen om skattemoral. De skriver om sammenhengen mellom det de kaller moral og etterlevelse, og er spesielt interessert i de underliggende mekanismene som gjør at folk betaler skatten sin frivillig. De framhever behovet for forskning om forskjellige typer brev og legitimiteten til skattesystemet som spesielt viktig. Samtidig understreker de hvor utfordrende det er metodologisk sett å utføre gode studier, og at det er generelt sett er vanskelig for myndigheter å påvirke folks moral.

evasion

Hvorfor er moral viktig for etterlevelse?
Standardmodellen for kunnskap om etterlevelse ble utviklet av Agnar Sandmo fra Norges Handelshøyskole sammen med Michael Allingham. De lagde en enkel, intuitiv modell som har hatt stor betydning for kontrollregimene til skattemyndigheter verden over. Modellen tar utgangspunkt i et rasjonalt individ i det øyeblikket han eller hun fyller ut sin selvangivelse, og spør seg selv hva han eller hun skal rapportere inn til skattemyndighetene. Risikoen for å bli oppdaget, mulig straff og skattesatsen er i følge Allingham og Sandmo de viktigste faktorene som påvirker etterlevelse. Disse faktorene veies opp mot mulig gevinst. Forskerne anerkjente selv at modellen var blind for ikke-økonomiske faktorer som skaper etterlevelse, frivillig og uten tanke på en mulig straff. Forskningen om skattemoral handler nettopp om denne
frivilligheten. Luttmer og Singhal bruker moral som en svært bred sekkebetegnelse for frivillig motivert etterlevelse som ikke er relatert til økonomisk gevinst. Slik definert favner moral om alt fra kultur til egen motivasjon, hver enkeltes oppfatning av staten og legitimiteten til skattesystemet, påvirkning fra venner og bekjente, og tilgjengelig informasjon som opplevd oppdagelsesrisiko.

Blant annet OECD har argumentert for at skattemoral burde være et hovedanliggende for skattemyndigheter siden frivillighet er billigere enn kontroll. Utgangspunktet for forskningen er at etterlevelse selv for inntekt som ligger utenfor tredje parts innrapportering er høyere enn det man skulle forvente. Spørsmålet er altså hvilke mekanismer som ligger under frivillig etterlevelse, og hvilke av disse mekanismene det er mulig å påvirke.

Skattesystemets legitimitet
Sammenhengen mellom etterlevelse og legitimiteten til skattesystemet blir også framhevet av Luttmer og Singhal. Engelske forskere har nylig sett på endringer i skatteregimet under Margaret Thatcher i 1989 – 1990 hvor skattlegging av eiendomsverdier ble erstattet med en såkalt flat hodeskatt som ikke har fordelingseffekt. Endringen førte til at folk endret syn på legitimtiten til selve utformingen av skattesystemet, og så på den nye skatten som urettferdig. Dermed gikk unndragelsesraten opp.

Brev og randomiserte felteksperimenter
Det er metodologisk svært utfordrende å forske på frivilligheten som underligger skattemoral. Luttmer og Singhal framhever her forskingen på effekter av ulike typer brev som spesielt lovende, og viser blant annet til forskningen til Kristina Bott med kollegaer på Norsk senter for skatteforskning. De bruker et randomisert felteksperiment for å få kunnskap om ulike type tiltak. Forskere i samarbeid med skattemyndighetene sender ut ulike brev til en lik gruppe med mennesker, og har samtidig en kontrollgruppe som ikke mottar noe brev. Slik kan de teste ulike effekter av forskjellige brev opp mot hverandre, og sammenligne de med kontrollgruppen. Dette gir kunnskap om hvorvidt skattemyndigheter faktisk har en mulighet til å påvirke sosiale normer.