Hvordan får du data til forskning på skatt?

Stadig flere forskere søker Skatteetaten om datautlevering til forskning. Systemjurist Christopher Mittet Korsell har siden august behandlet brorparten av søknadene.

Av Audun Solli

mittet_korsell

Systemjurist Christopher Mittet Korsell behandler de fleste søknader om datautlevering til forskning.

Hvorfor skal Skatteetaten prioritere forskningssamarbeid?
Skatteetaten forvalter et omfattende regelverk som har stor betydning for velferdssamfunnet. Det er derfor nødvendig og viktig med kunnskap om regelverket fungerer etter formålet.

Mange vil kanskje tenke at det er problematisk at Skatteetaten gir ut data til forskningsformål ut i fra et personvernhensyn. Hvilke fullmakter gir lovverket Skatteetaten?
Anonyme opplysninger er i utgangspunktet ikke underlagt taushetsplikt, og kan utleveres hvis Skattedirektoratet samtykker til det. Hvis det er søkt om utlevering av taushetsbelagte opplysninger må det vurderes om det foreligger hjemmel for dette. For eksempel inneholder forvaltningsloven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven og folkeregisterloven regler om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til forskningsformål. For å ivareta personvernet kan det fastsettes vilkår forskeren må overholde. Forskeren har også taushetsplikt.

Skatteetaten sitter også på data vi ikke kan levere ut. Hva kan føre til at en søknad avslås?
Det kan være flere grunner for avslag. En søknad kan for eksempel avslås hvis de etterspurte opplysningstypene ikke finnes, hvis data ikke kan sammenstilles på en hensiktsmessig måte, hvis det ikke foreligger hjemmel for utlevering av etterspurt data og hvis prosjektet søkeren viser til ikke anses som et forskningsprosjekt.

Hva er sensitive data?
Sensitive personopplysninger er definert i personopplysningsloven § 2 nr. 8. Dette kan være opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger. Taushetsbelagte opplysninger kan ikke utleveres uten at det foreligger hjemmel. Noen opplysningstyper er sensitive personopplysninger og underlagt taushetsplikt. Andre opplysninger er underlagt taushetsplikt, men anses ikke som sensitive personopplysninger. Forskere som søker om utlevering av data må presisere om de etterspurte opplysningstypene skal være anonymiserte eller avidentifiserte. Hva slags data som etterspørres har betydning for den juridiske vurderingen av om de etterspurte opplysningene skal utleveres, og hvilke vilkår som skal fastsettes hvis søknaden innvilges.

Hvilke krav stiller Skatteetaten til oppbevaring av data som ikke har blitt anonymisert? Er det forskjell på informasjon om bedrifter og om privatpersoner?
Det kan fastsettes vilkår for å ivareta konfidensialitet. Eksempler på dette er krav til datautstyr som brukes til lagring av utlevert informasjon, vilkår om tilgangsstyring, krav om sletting av data og makulering av utskrifter og påminnelse om forskers taushetsplikt. Hvilke vilkår et vedtak bør inneholde må vurderes konkret i den enkelte sak, og om opplysningene gjelder privatpersoner eller virksomheter kan være relevant i en skjønnsmessig helhetsvurdering.

Hvilke type søknader er det mest krevende å behandle?
Når det er uklart om prosjektet kan anses som et forskningsprosjekt. Hvis for eksempel en masterstudent
skal skrive en masteroppgave i løpet av ett semester kan det være begrenset hvor relevant oppgaven er for forskning, og dette kan føre til at vilkår for utlevering av opplysninger ikke er oppfylt.

Forske på skatt? Les mer og søk på denne siden.