Klar for skyen

Paul Chaffey uttaler i Computerworld 10. juni at «Jeg tror at innsamling og tilrettelegging av gode eksempler og beste praksis vil gjøre veien til skyen lettere for mange.» Ett eksperiment Skatteetaten har gjort med allmen skyløsning viser at det gir oss mulighet til å lage bedre brukerløsninger med en gunstig prismodell. Dette viser at Skatteetaten jobber etter beste praksis.

I nasjonal strategi for skytjenester står det at offentlige virksomheter skal vurdere bruk av skytjenester. Videre heter det at «Skytenester er skalerbare tenester som blir leverte over nett. Den viktigaste forskjellen på skytenester og meir tradisjonell tenesteutsetting er forretningsmodellen, der kunden berre betaler for den kapasiteten han har brukt. Målet er å tilby kostnadseffektive, sikre, skalerbare IT-tenester til kundane.»

Strategien for samfunnskritiske systemer
I Skatteetatens IT-arkitekturmålbilder fra 2010 bestemte vi at vi måtte bygge for skyen og at vi må være i stand til å utnytte egenskapene som skytjenestene vil levere i framtiden. Imidlertid var det ikke mulig på det tidspunktet å vite om de løsningene som i dag er tilgjengelig. I denne situasjonen var det likevel nok av eksempler på solide kostnadseffektive teknologiske løsninger som også var skalerbare. Skatteetaten fikk i september 2015 en internasjonal pris for resultatene av denne IT-arkitekturen. Etaten har engasjert seg i blant annet Dataforeningen og du kan finne strategien blant annet her som presentasjon.

IT-reguleringsplan

IT-reguleringsplan

Temaet er viktig, fordi vi ser at samfunnskritiske systemer låses inne i proprietære teknologier som er tunge å forvalte, eller som har gått ut på dato. I begge tilfeller fører det til overdreven pengeforbruk eller stillstand i systemer som ikke holder følge med samfunnets behov. Så her gjelder det å følge med i timen. Gammel IT-kompetanse må på dynga, og de nye mulighetene må omfavnes og forstås.

Modernisering av skatteberegning
Skatteetaten moderniserer for tiden skatteberegningen og nye tjenester for forskudd er allerede i produksjon. Bare prøv de selv på skatteetaten.no (selv om den ikke er helt landsdekkende ennå). Etatens strategi er å lage løsninger for interaktive digitale tjenester som løser skattyters behov der og da, med forhåndsutfylt informasjon og ferdige beregninger. Det er også viktig at etaten sparer tid og slipper kostnadskrevende etterbehandling. Vi får mange gode tilbakemeldinger på nye nettjenester for publikum og er helt klart på rett vei.
Men, de løsningene vi bygger nå vil de være kostnadseffektive og tåle nye behov? Disse to egenskapene er essensielle for sikre at teknologien som støtter Skatteetatens samfunnsoppdrag klarer å holde følge med samfunnsutviklingen, samtidig som det ikke skal koste for mye. Derfor har vi testet om den nye skatteberegningen kan kjøre på en hypermoderne allmenn skyløsning og hvilken kostnad dette har.

«Cloud-proof»
Til eksperimentet tok vi i bruk Amazon Web Service. Det var tilfeldig valgt da det er andre leverandører som har tilsvarende tjenester. Eksperimentet hadde tre mål:
• Teste ut hvor mye innsats som måtte til for å kunne tilpasse skatteberegning til skyløsningen. Dette ville vise hvor godt vi har klart å utforme våre løsninger til å passe i skyen.
• Teste ut om den kunne nå ett hårete ytelsesmål, med 5000 skatteberegninger i sekundet. Dette er tradisjonelt svært dyrt og vanskelig å få til med «klassisk» infrastruktur, og har ført til mange IT-problemer ved at publikum ikke får brukt en løsning fordi for mange prøver samtidig.
• Se hva prisen på å leie slik kapasitet egentlig er. Dette vil vise om det egentlig lønner seg.

Vi klarte det hårete målet med en million skatteberegninger på tre minutter, og det til en pris på omtrent 15 kroner totalt. Hvis man godtar lavere kapasitet blir også prisen vesentlig lavere. Det betyr at man kan justere kapasitet etter behov og lommebok.
Kort oppsummert tok det en begrenset innsats på 24 timer med å prøve ut muligheter, og det ble noen hundre linjer med kode for å «plugge» inn skatteberegningen. Viktigst var det at den sammensatte forretningslogikken og den omfattende informasjonsmodellen var uforandret. Rapporten på de teknologiske grep som ble gjort og de teknologier som ble benyttet ligger på denne siden.
Eksperimentet er ikke en fullgod produksjonsklar løsning. Det er flere andre tema som også må løses, blant annet sikkerhet. Men den viser at mønstrene etaten bygger systemer etter virker og at vi er på vei mot kostnadseffektive, solide og fleksible systemer. Dette kommer samfunnet til gode allerede i dag.