LinkedIn eller LinkedOut

Når flere enn 900 000 nordmenn er på LinkedIn, er det ikke lenger et spørsmål om vi som arbeidsgiver skal være der, men hvordan vi utnytter mulighetene det sosiale nettverket gir oss.

LinekdinKampen om hodene er stor, fordi tilgangen på arbeidskraft er lavere enn etterspørselen. Det betyr at gammeldagse metoder for rekruttering, der vi passivt venter på søknadene, er et dårlig utgangspunkt. I kampen om å få de beste folkene, må vi være proaktive og ta kontakt.

LinkedIn gir oss muligheten til å kommunisere med de passive kandidatene – de som ikke er på jobbjakt, men som kanskje vil vurdere å søke jobben dersom den er interessant nok. De passive kandidatene utgjør den største gruppen av alle yrkesaktive, faktisk 79 prosent, og du treffer ikke denne gruppen gjennom å annonsere under stilling ledig-sidene i avisen.

Flere av faggruppene Skatteetaten rekrutterer fra – blant andre IT-utdannede,  økonomer, revisorer, jurister og kommunikasjonsutdannede – er godt representerte på LinkedIn. Nettverket gir oss nye muligheter til målrettet annonsering mot disse gruppene. Fordi hver LinkedIn-profil er en CV, vet LinkedIn mye om sine medlemmers bakgrunn, utdanning og arbeidserfaring. Det drar vi nytte av gjennom at det øker muligheten vår til å treffe de riktige kandidatene med de riktige stillingene når vi annonserer.

Følg oss på LinkedIn.

Personlig og fremoverlent
De åpne CV-ene, i kombinasjon med rekrutteringsverktøyet vi har tilgang til på LinkedIn, gjør det enkelt for oss å søke oss frem til riktig kompetanse. I motsetning til private virksomheter, kan vi ikke tilby folk jobb via LinkedIn – det er krav til både utlysning, søknad og en rettferdig ansettelsesprosess. Men det betyr ikke at vi ikke kan være fremoverlente og oppsøkende.

Abonnementet vårt gir oss mulighet til å sende private meldinger (InMails) til kandidater vi mener kan være aktuelle for en ledig stilling. Dette kan være passive som vel som aktive jobbsøkere. Vi lover ingenting, verken jobb eller intervju, men skriver at vi har tatt en titt på kandidatens profil, at vi synes den er interessant og at hun/han bør søke. Når vi sender ut slike meldinger, passer vi på å bruke en personlig tone. Folk er folk, og foretrekker å snakke med en person heller enn en anonym kilde.

Positiv, Inmail 2

Når Skatteetatens rekrutterere sender ut personlige meldinger via LinkedIn til potensielle søkerne, får de svar i 30 prosent av tilfellene.

30 prosent svarer oss. Det er et godt tall, ifølge vår kontaktperson hos LinkedIn. Noen ganger er svaret at de kommer til å søke på stillingen, andre ganger er svaret at det ikke er aktuelt, men svaret er veldig sjeldent negativt. Hvem blir ikke glad for å bli kontaktet om jobbmuligheter, uansett om man er på jakt etter noe eller ikke? Vår erfaring er at de fleste opplever det som et kompliment. Og selv når kandidaten ikke søker, betyr ikke det at vi har kastet bort tiden vår. Vi har minnet kandidaten om at vi er her, og at vi har spennende stillinger som passer bakgrunnen hans eller hennes. Da er sjansen større for at hun eller han tenker på oss ved neste jobbskifte.

Ansatte = ambassadører
Det er viktig å huske på at jobbsøking ikke er den viktigste grunnen til at folk er på LinkedIn – nettverksbygging er den klart viktigste årsaken. Derfor er det nettopp når nettverksbyggingen foregår at vi som arbeidsgiver må være synlig. Ikke bare gjennom åpenbare ting som annonser, men gjennom egne ansatte.

I et karrierenettverk med åpne CV-er, der vi klikker på og besøker hverandres profiler, er de 800 LinkedIn-medlemmene som jobber i Skatteetaten betydningsfulle bidragsytere til imaget og omdømmet vårt. De er rett og slett digitale ambassadører for Skatteetaten. Derfor oppfordrer vi ansatte til å være på LinkedIn, og til å holde profilene sine oppdaterte.

Følg oss på LinkedIn.

Arena for å nå de unge
Unge er godt representerte på LinkedIn. Det erfarer også vi. Blant de som søkte jobb i Skatteetaten sist halvår, og som oppga at LinkedIn var stedet de så annonsen først, var aldersfordelingen slik:

  • 51 prosent under 30 år
  • 22 prosent i 30-årene
  • 19 prosent i 40-årene
  • 8 prosent 50+

Vi søkte nylig etter kandidater til trainee-programmet vårt i IT. Stillingene ble markedsført på LinkedIn (i tillegg til andre kanaler) – vi vet jo at både unge og IT-utdannende er godt representerte der. Våre IT-ansatte, samt tidligere og nåværende IT-traineer, ble oppfordret til å dele annonsen videre.  Det er ikke usannsynlig at  noen av våre ansatte har aktuelle kandidater i sine nettverk.

Av totalt 80 søkere, svarer ni – altså 11 prosent – at de så stillingen på LinkedIn først. Seks av disse ni hadde vi kontaktet via private meldinger på LinkedIn (InMails). Trolig er antallet som først så stillingen på LinkedIn høyere enn ni. Flesteparten av søkerne svarer nemlig at de først så stillingen på skatteetaten.no, og det tror vi ikke helt på:

1) Skatteetaten.no (29)
2) Finn.no (27)
3) LinkedIn (9)
4) NAV.no (7)
5) Monster.no/iktjobb.no (6)
6) Ambisjoner.no (2)

Skatteetaten har vært på LinkedIn i ett og et halvt år. Vi prøver oss frem og vi lærer. Konklusjonen så langt er at det er en smart og effektiv måte for oss å drive annonsering, rekruttering og arbeidsgiverprofilering på.

Hva slags erfaringer har du med LinkedIn?

 

  • Pingback: Kan vi spre mer ♥ på Twitter? | Skatteetatens innovasjonsblogg()

  • Svein Grande, Manifesto

    Kult! Håper andre etater lærer av dere og følger opp. Sosiale medier gir virksomheter muligheter til å rekruttere smartere, bedre og rimeligere enn for kort tid siden. Keep up the good work!

    • Marit D. Bjørnstad

      Tusen takk, Svein, for hyggelig tilbakemelding! Gjennom å prøve oss frem lærer vi stadig nye ting om mulighetene som ligger i rekruttering via sosiale medier generelt og LinkedIn spesielt.