Skatteetaten: Fra kontrolletat til serviceetat

Skatteetaten brukte tidligere mest ressurser på å kontrollere næringsdrivende. Nå bruker vi store ressurser på å yte god service. Det skal være enkelt for næringsdrivende å handle rett.

Av: Hans Christian Holte, skattedirektør, først publisert i Ukeavisen ledelse

Selvangivelsen for næringsdrivende

«Kontroll av virksomheten har tradisjonelt bestått i å avdekke og korrigere feil i oppgaver etaten mottar. Men logisk sett er det ikke effektivt å la næringslivet gjøre samme feil år etter år. Vi må få flest mulig til å levere rette oppgaver».
Godt sagt. Denne innsikten er ikke ny for Skatteetaten. Dette ble skrevet i en intern rapport i 1994, for over 20 år siden.
Denne erkjennelsen har ført til at lønnstakere og pensjonister nå får forhåndsutfylte selvangivelser. Den er basert på grunnlagsdata vi får inn fra arbeidsgivere, banker og barnehager. I tillegg gjør arbeidsgiverne en kjempejobb med å trekke forskuddsskatt for sine ansatte. Mange land misunner oss denne velfungerende ordningen. Forhåndsutfylt selvangivelse og innføring av leveringsfritaket har sørget for at ingen lønnstakere og pensjonister blir skjønnslignet fordi de ikke leverer, og sjansen for feil opplysninger i selvangivelsen er minimert. For næringsdrivende er bildet litt annerledes. Ni av ti leverer korrekt og i tide. Men det er mange som ikke leverer eller som leverer ufullstendig, og derfor ikke betaler riktig skatt.

Hvordan få næringsdrivende til å levere rett og i tide? Pisk eller gulrot?
Fristen for å levere selvangivelsen for næringsdrivende går ut ved midnatt 31. mai. I fjor var det 16 500 næringsdrivende som ikke leverte og derfor ble skjønnslignet. Dette brukte Skatteetaten 7000 dagsverk på. Av erfaring vet vi at mange av disse sakene ender med klager og blir i systemet lenge. Det beste er om næringsdrivende leverer rett og i tide. Da blir spørsmålet; hva er det som fungerer best, pisk eller gulrot? Denne versjonen av klisjeen er ganske ny, før het det at valget var mellom «pisk eller kjepp». Det er nok inntrykket mange har hatt av Skatteetaten. Skjemaene og skatten skulle trues, og ikke lokkes, inn. Lokkemiddelet, eller gulroten, er av nyere dato.

Hva skal til for å få flere til å levere?
Det har vi undersøkt. Vi har spurt nesten 1 200 personer om hvorfor de som næringsdrivende eller selskapet deres, ikke har levert selvangivelsen. En som jobbet i prosjektet forteller: «Det som gjorde mest inntrykk, var en personlig næringsdrivende som var veldig langt nede da jeg ringte, helt på gråten. Han ble så letta og glad for at vi faktisk tok kontakt, for dette hadde han grudd seg så fryktelig til. Han var skjønnslignet tidligere, men hadde regnskap for alle år. Det hadde bare stokket seg helt. Jeg satte vedkommende i kontakt med Skattehjelpen som hjalp ham med å komme ut av den onde sirkelen.»

Målrettet informasjon er bedre enn straff. Mange vet ikke alltid hva de skal gjøre, og ender opp med ikke å levere. For eksempel viste undersøkelsene våre at mange ikke skjønner at de må levere selvangivelsen for næringsdrivende når de oppretter enkeltpersonsforetak, og heller ikke at leveringsplikten gjelder året etter at de har avsluttet virksomheten (altså for det siste likningsåret). Når de ikke vet hva de skal gjøre er en trussel om straff lite virkningsfullt.

Hva gjør Skatteetaten for å gjøre det enklere for næringsdrivende?
100 000 næringsdrivende kan fra i år levere ny og forenklet næringsrapport skatt. Vi har også opprettet en egen facebookside for næringsdrivende – Skatten min bedrift. Vi håper forenkling og veiledning i flere kanaler vil hjelpe flere, og forbedre kvaliteten på de dataene som danner grunnlaget for skatteoppgjøret. Internasjonal forskning på adferd viser at det er veien å gå. Vi har også kurs for nye næringsdrivende, og vi jobber mye gjennom regnskapsførere og revisorer, da vi vet at over 80 prosent av næringsdrivende henvender seg til disse rådgiverne når de har spørsmål om skatt og avgift. Til høsten starter vi en pilot, «Næringsguide», som skal hjelpe nye næringsdrivende å handle riktig fra oppstarten. Den næringsdrivende skal da følges opp tett de første månedene etter oppstart.
Vi har også testet ut mange tiltak selv og har god kunnskap om hva som fungerer. Vi har erfaring med at de som leverte sent året før, har en tendens til å levere sent året etter. Denne gruppen mottar derfor en ekstra påminning før fristen utløper, noe som har resultert i at flere leverer innen fristen.
Vi har tester som viser at timing på varsler er viktig. Nytt i år er derfor at de som ikke har levert innen fristen vil få en purring i midten av juni.
Når vi tester tiltak etter fristen ser vi at tiltakene har god effekt. Milde tiltak som SMS er nesten like effektive overfor personlig næringsdrivende som fysisk brev, men veldig mye billigere.
Vi har også testet telefonpurringer. Dette er et effektivt virkemiddel, selv om det koster en del å gjennomføre. Fordelen er at vi kan veilede når vi er i kontakt med dem det gjelder. Mange opplever det som veldig positivt å bli tilbudt hjelp. Det er særlig personlig næringsdrivende som reagerer positivt på å bli oppringt.

Vi ser vi at de næringsdrivende må forholde seg til frister fra flere offentlige aktører. Her kan koordineringen på tvers av aktørene bli bedre. I noen av disse tilfellene kan høyere dagbøter gjøre at våre frister blir overholdt i større grad. I vår vedtok Stortinget en ny skatteforvaltningslov. Det betyr blant at vi får anledning til å ilegge slike dagsbøter (tvangsmulkt) til de næringsdrivende som ikke leverer selvangivelsen. Likevel er tilleggsskatt og dagsbøter virkemidler vi helst vil unngå. Først og fremst fordi det er ressurskrevende, men også fordi det er belastende for forholdet mellom skattyter og etaten.
For de aller fleste som gjør feil, så handler det om at de må få rett budskap til rett tid. Vi må yte god service og hjelpe næringsdrivende, slik at de blir enkelt å handle riktig. Det er effektivt, billig og skaper tillit mellom etaten og brukerne våre. Ny og god kunnskap er bedre enn makt.