Tag : adferdsokonomi

Analyser: Hvordan gjør vi skattemeldingen enklest mulig?

Analyser av skattemeldinger har gitt Skatteetaten mye ny kunnskap. Denne artikkelen sammenfatter hva vi vet og hvordan vi kan bruke kunnskapen til å gjøre det enkelt for skattebetalerne å fastsette riktig skatt.

Av Øystein Olsen, (artikkelen er opprinnelig publisert i Analysenytt 2/17)

Bilde av forsiden på Analysenytt 2/12

Analysenytt 2/12

Fastsetting av personskatt er Skatteetatens største produksjonsoppgave. Litt under 5 millioner skattepliktige bidrar hvert år med rundt 500 milliarder kroner til fellesskapet. Arbeidsoppgavene knyttet til fastsettingen er i Norge delt i tre deler:

  • Utskriving av skattekort, som anslår hvor mye den enkelte skal betale i skatt i løpet av året.
  • En skattemelding, som sier hvor mye skatt den enkelte skal betale.
  • Utbetaling av skatt til gode eller innkreving av restskatt.

Norge har et svært velfungerende system for personskatt. Befolkningen har tillit til at det offentliges inntekter benyttes til å finansiere fellesgoder. Skatteetaten har et godt omdømme og skattepliktige har et bevisst forhold til skatt og skattemeldingen.

Skatteetatens Analyseteam har jobbet med personskatt siden 2010. Det startet med en årlig analyse av poster på skattemeldingen (Dalen, 2016). De siste årene har vi gjennomført en rekke risikovurderinger, effektmålinger og andre typer analyser på området. Denne artikkelen forsøker å gi en oversikt over kunnskap vi har fått gjennom analysearbeidet og hvordan Skatteetaten kan bruke denne kunnskapen til å øke etterlevelsen, effektivisere og sikre skatteinntektene til felleskapet.

Skattekort er viktig for kvaliteten på fastsettingen
Det er et mål for Skatteetaten at skatten den enkelte innbetaler i løpet av året i størst mulig grad skal være lik fastsatt skatt på skattemeldingen. På den måten unngår vi at den skattepliktige betaler inn for mye skatt, eller at den skattepliktige får stor restskatt og mulige betalingsproblemer.
Våre analyser av skattekort viser at nesten halvparten får skatt til gode eller restskatt som er mindre enn 5000 kroner. Det er et tegn på at skattesatsen på skattekortene treffer godt for de fleste skattepliktige (Aas og Knutsen, 2017). Men skattekortene treffer ikke like godt for grupper som har opplevd noe av stor økonomisk betydning i løpet av året. Det er særlig noen livsendringer som skiller seg ut. For eksempel får de som blir enslige forsørgere ofte høye tilgodebeløp. Det samme er tilfellet for de som blir uføre- eller alderspensjonister. Pensjonister får ofte lavere inntekt og lavere trygdeavgift. Begge delene bidrar til at de skal betale mindre skatt. Men skattesatsen reduseres ikke før den skattepliktige selv tar initiativ til det, eller ved automatisk justering to år etter livsendringen. Dette er et område hvor Skatteetaten har muligheten til å bli bedre.
Skatteetaten har utviklet en elektronisk løsning som skal gjøre det enklere for den skattepliktig å endre skattekortet sitt selv. Før den nye løsningen var det om lag 650 000 skattepliktige som endret skattekortet. Analysene av hvem som endret skattekort viste at mange av de som burde endret skattekortet ikke gjorde det. Vi så også at blant de som endret, ble skattekortet ofte feil. Vi har ikke undersøkt om dette er blitt bedre med den nye selvbetjeningsløsningen for endring av skattetrekk.
Som følge av analysene om endring av skattekort har Skatteetaten i større grad forsøkt å tilpasse etatens veiledning til de skattepliktiges livssituasjon. Det er blant annet gjort med nye veiledningssider på skatteetaten.no og lenker fra sidene om Folkeregisteret til artikler om de skattemessige konsekvensene av livsendringer.

Kommunikasjon med skattepliktige gir riktig skatt
Den viktigste informasjonskanalen er skatteetaten.no, som ble besøkt nesten 25 millioner ganger i løpet av 2016. Det gjør nettsiden til en av Norges mest besøkte nettsider. To andre viktige kanaler er Skatteopplysningen, som svarer på spørsmål over telefon, og publikumsveiledning hvor skattepliktige møter personlig, som til sammen mottok nesten 1,6 millioner henvendelser i 2015.

Figur 1 - Antall henvendelser fra lønnstakere og pensjonister i 2015 fordelt etter tema

Figur 1 – Antall henvendelser fra lønnstakere og pensjonister i 2015 fordelt etter tema

Av figuren går det frem at spørsmål om skattekort og skattemelding står for litt under halvparten av henvendelsene til publikumsveiledningen og litt mer enn halvparten av telefonhenvendelsene. Også på dette området ser vi at endringer fra en livssituasjon til en annen fører til at skattepliktige har ekstra behov for veiledning og informasjon. Endringer i sivilstand, å bli enslig forsørger eller å gå av med pensjon er eksempler på livsendringer som gjør at skattepliktige tar kontakt med Skatteetaten i større grad.

Forhåndsutfylling er avgjørende for kvaliteten på fastsettingen
De fleste opplysningene på skattemeldingen er forhåndsutfylte. Skatteetaten har i mange år arbeidet for å hente inn så mange opplysninger som mulig fra tredjepart slik at de kan forhåndsutfylles. Resultatet av dette er at rundt 70 prosent av alle skattepliktige får en skattemelding hvor de ikke gjør endringer. Vi ser at forhåndsutfylling øker etterlevelsen ved at vi gjør det enkelt å handle riktig. I forbindelse med forhåndsutfylling av tap og gevinst ved salg av aksjer analyserte vi etterlevelsen blant en gruppe skattepliktige som vi kan karakteriserer som småsparere (Olsen 2013).

Figur 2: Etterlevelse ved gevinst på aksjer før og etter forhåndsutfylling i 2011

Figur 2: Etterlevelse ved gevinst på aksjer før og etter forhåndsutfylling i 2011

Tap og gevinst ble forhåndsutfylt for første gang i 2011. Resultatene i figur 2 tyder på at dette førte til at andelen som gjør ting riktig økte svært mye. Fra denne analysen er det også verdt å merke seg at andelen som leverte en skattemelding med riktig beløp var omtrent like høy blant skattepliktige med tap og skattepliktige med gevinst. Skattepliktige med tap skal ha fradrag for tapet og har derfor insentiver til å oppgi tap på skattemeldingen. Skattepliktige med gevinst skal betale skatt av gevinsten og har derfor ikke de samme insentiver til å oppgi gevinst på skattemeldingen. Når begge grupper i like stor grad oppgir riktig beløp, kan det tyde på at det ikke var bevisste feil som førte til lav etterlevelse før forhåndsutfylling.
Resultatene over viser at kvaliteten på forhåndsutfylte opplysninger er svært viktig for skattemeldingen. Derfor har Analyseteamet startet et prosjekt for å få mer kunnskap om kvaliteten og finne tiltak for forbedringer. Analysene vil fokusere på oppgavegivers innsending av opplysninger, og på skattepliktige sin behandling av disse. I hvor stor grad er opplysningspliktige korrekte, og til rett tid?

Skattepliktige må selv kontrollere skattemeldingen sin
Selv om de fleste kan levere en skattemelding uten endringer, er det viktig at alle skattepliktige passer på at opplysningene er riktige og at alle opplysninger er kommet med. I 2015 gikk Skatteetaten ut med at svært mange hadde latt være å åpne den tilsendte skattemeldingen. En analyse i ettertid viste at de som ikke hadde åpnet skattemeldingen for det meste var ungdom og studenter med lav eller ingen inntekt, næringsdrivende med en senere frist og pensjonister, som stort sett har stabil økonomi. De fleste lønnsmottakere åpnet den tilsendte skattemeldingen (Aas og Andresen, 2015). Analysen sier ingenting om hvor mange som kontrollerte om opplysningene i skattemeldingen var korrekte, bare at de fleste åpnet skattemeldingen.
Skatteetaten vil at alle skal levere elektronisk
Skattepliktige som har behov for å gjøre endringer på den forhåndsutfylte skattemeldingen, må levere skattemeldingen elektronisk eller på papir. Skatteetaten ønsker at endringer leveres elektronisk fordi det sparer mye ressurser hos oss. Våre analyser viser at selv om andelen som leverer på papir er gått kraftig ned de siste årene, er det fortsatt mange som leverer på papir som kunne brukt leveringsfritak (Andresen og Tangen, 2015).

Fradragspostene er den største feilkilden på skattemeldinger
Gjennom utvalg av tilfeldige skattepliktige til kontroll har vi lært mye om omfanget av feil på skattemeldinger (Thorsager, Olsen og Foss, 2016). Dette gjelder kun feil som oppstår som følge av endringer gjort av skattepliktige, ikke feil i forhåndsutfylte opplysninger. Resultatene viser at omtrent 5 prosent av alle skattemeldinger inneholder en eller flere feil. Den store majoriteten av feil er innenfor fradragspostene. Det er feil på omtrent 18 prosent av alle fradrag hvor en skattepliktig har endret det forhåndutfylte fradraget eller ber om et fradrag som ikke er forhåndsutfylt. Ved hjelp av en prediktiv modell velger vi ut skattepliktige med størst sannsynlighet for feil til kontroll. Dette har økt effektiviteten i kontrollarbeidet og økt avdekket beløp (Thorsager, Olsen og Foss 2016). Det totale antallet feil er større enn det Skatteetaten kan kontrollere. Skatteetaten jobber derfor kontinuerlig med å utvikle virkemidler for å redusere omfanget av feil.
På bakgrunn av dette har Skatteetaten startet et prosjekt som ser nærmerer på de forskjellige fradragene i skattemeldingen og som blant annet vurderer:
• Hva er formålet med fradragene?
• Hvem treffer regelverket, og hvem har rett til å kreve fradragene?
• Fungerer fradragene etter intensjonen?
• Hvordan er etterlevelsen på fradragene?
Prosjektet har som mål å gi Finansdepartementet et bedre beslutningsgrunnlag for forslag til regelendringer i skatteforvaltningen.

Hvilke tiltak er effektive for å øke etterlevelsen?
Effekten av informasjonstiltak
Analyseteamet har gjennomført en rekke effektmålinger av tiltak for å øke etterlevelsen, både for skattemeldinger og på andre områder. Vi har blant annet målt effekten av informasjonsbrev vedrørende utleieforhold. Informasjonsbrevet førte til en økning på mellom 10 og 15 prosentpoeng i andelen skattepliktige som innrapporterte inntekter ved utleie (Melsom, Pladsen og Thorsager 2014).
Vi har i flere sammenhenger eksperimentert med forskjellige brevtekster for å se på hvilke typer brev som gjør at flest skattepliktige leverer en riktig skattemelding. I samarbeid med Norges Handelshøyskole undersøkte vi effekten av et brev til skattepliktige hvor vi har mottatt indikasjoner på at de har inntekter eller formue i utlandet (Gjengedal og Larssen 2014).

Figur 3: Andel skattepliktige, i prosent, som innrapporterte inntekt eller formue fordelt på ulike brev

Figur 3: Andel skattepliktige, i prosent, som innrapporterte inntekt eller formue fordelt på ulike brev

Brev som fokuserte på at Skatteetaten har informasjon om skattepliktiges inntekt ga størst økning i andelen som innrapporterte inntekt fra utlandet. Men også brev som appellerte til moral og rettferdighet ga høyere andel enn et mer nøytralt informasjonsbrev.

Effekten av kontroll
Hvilken effekt har en kontroll av skattemeldinger på skattepliktiges etterlevelse? Svaret på det spørsmålet er viktig for å vite hvor høyt vi bør prioritere kontrollarbeidet og hvordan kontrollarbeid bør innrettes. Analyseteamet har undersøkt effekten av likningskontroller blant arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge på D-nummer (Løyland og Øvrum 2016). Skal du jobbe og oppholde deg i Norge i mindre enn 6 måneder, må du ha et D-nummer for å bli registrert i Folkeregisteret.
Analysen finner at etterlevelsen på individnivå, målt i skattepliktiges alminnelige inntekt, øker i tre år etter kontrollen ble gjennomført og at effekten er mindre det fjerde året. De finner også at etterlevelseseffekten er betinget av landbakgrunn. Skattepliktige med bakgrunn fra land som scorer høyt på Transparency Internationals korrupsjonsindeks (høy korrupsjonsgrad) har gjennomgående dårligere etterlevelseseffekter av kontroll enn skattepliktige fra land med lav korrupsjonsgrad. Videre analyser vil vise om kontroller har en langvarig effekt på individnivå også for andre grupper av skattepliktige. Langsiktige effekter av kontroll kan blant annet brukes i planleggingen av hvordan vi innretter kontrollarbeidet.

Innkreving av skatt
Skattepliktige som har betalt inn for lite skatt i løpet av året får restskatt. Totalt innbetales 94 prosent av all restskatt. Det er et svært godt resultat som viser at ordningen med forskuddsinnbetaling er til gode både for samfunnet og de skattepliktige. Rundt 85 prosent av all restskatt blir betalt til forfall. Krav som ikke er betalt til forfall må Skatteetaten kreve inn. For disse kravene har Analyseteamet utarbeidet en modell som vurderer sannsynligheten for at skattepliktige vil betale restskatten sin. Hvilke innkrevingstiltak som blir satt i gang mot den skattepliktige avhenger av sannsynligheten for at vedkommende betaler. På den måten sikrer vi effektiv innkreving og likebehandling av skattepliktige.

Fremtidens fastsetting – mer dialog og mindre kontroll
Skatteetaten har gjennom sitt analysearbeid opparbeidet seg mye kunnskap om forskuddssystemet og skattepliktiges etterlevelse. Denne kunnskapen har vi brukt til forbedring av forskuddssystemet og utvikling av måten Skatteetaten jobber på.
I årene som kommer forventer vi store endringer i forskuddssystemet. I takt med at samfunnet digitaliseres, vil Skatteetaten få mer informasjon om skattepliktige og informasjonen vil komme fortløpende. Det kan vi bruke til kontinuerlig dialog med skattepliktige slik at vi i samarbeid kan sikre at hver enkelt skattepliktig har riktig skattekort og betaler riktig skatt. Analyser av hvilke typer kommunikasjon som er effektive ovenfor ulike grupper av skattepliktige er ett eksempel på analyser som vil avgjøre om Skatteetaten lykkes med dette.

Skatteetaten om klarspråk

Skatteetaten fikk Klarspråkprisen for staten for 2016. Vi har siden 2013 delt mye av det arbeidet vi har gjort på klarspråk her på innovasjonsbloggen vår. Her har du noen høydepunkter og til slutt en komplett liste over de sakene som handler om hvordan vi jobber med å forenkle og forbedre opplevelsen for brukerne våre.

Vi har noen kjøreregler. Her er våre sju tips for bedre brev 

Hvordan vi jobbet med en veiviser for pendlere og resultatene av arbeidet:
Slik laget vi pendlerveiviseren og har det fungert?

Pendlerveiviseren

Pendlerveiviseren

Hvordan lagde vi en enklere skattemelding? Det kan du lese om her.

Se foredrag fra nettredaksjonen om hvordan vi arbeider med å treffe brukeren på nettsidene våre. Møt våre gullgravere. 

Det er mye formelt som skal ordnes når du gifter deg. Kunne det gjøres enklere? Det kunne det absolutt.

Må brukertesting være dyrt og omfattende? Neida. En liten test kan hjelpe mange. 

Statens innkrevingssentral har også fått klarspråkpris. Hvordan jobber de? De tenker på brukeren. 

Vi inviterte til dugnad for å lage god informasjon om delingsøkonomi. Dette var utgangspunktet. Her finner du det ferdige resultatet.

Andre saker som forteller om hva vi gjør

Skatteetaten: Fra kontrolletat til serviceetat

Skatteetaten brukte tidligere mest ressurser på å kontrollere næringsdrivende. Nå bruker vi store ressurser på å yte god service. Det skal være enkelt for næringsdrivende å handle rett.

Av: Hans Christian Holte, skattedirektør, først publisert i Ukeavisen ledelse

Selvangivelsen for næringsdrivende

«Kontroll av virksomheten har tradisjonelt bestått i å avdekke og korrigere feil i oppgaver etaten mottar. Men logisk sett er det ikke effektivt å la næringslivet gjøre samme feil år etter år. Vi må få flest mulig til å levere rette oppgaver».
Godt sagt. Denne innsikten er ikke ny for Skatteetaten. Dette ble skrevet i en intern rapport i 1994, for over 20 år siden.
Denne erkjennelsen har ført til at lønnstakere og pensjonister nå får forhåndsutfylte selvangivelser. Den er basert på grunnlagsdata vi får inn fra arbeidsgivere, banker og barnehager. I tillegg gjør arbeidsgiverne en kjempejobb med å trekke forskuddsskatt for sine ansatte. Mange land misunner oss denne velfungerende ordningen. Forhåndsutfylt selvangivelse og innføring av leveringsfritaket har sørget for at ingen lønnstakere og pensjonister blir skjønnslignet fordi de ikke leverer, og sjansen for feil opplysninger i selvangivelsen er minimert. For næringsdrivende er bildet litt annerledes. Ni av ti leverer korrekt og i tide. Men det er mange som ikke leverer eller som leverer ufullstendig, og derfor ikke betaler riktig skatt.

Hvordan få næringsdrivende til å levere rett og i tide? Pisk eller gulrot?
Fristen for å levere selvangivelsen for næringsdrivende går ut ved midnatt 31. mai. I fjor var det 16 500 næringsdrivende som ikke leverte og derfor ble skjønnslignet. Dette brukte Skatteetaten 7000 dagsverk på. Av erfaring vet vi at mange av disse sakene ender med klager og blir i systemet lenge. Det beste er om næringsdrivende leverer rett og i tide. Da blir spørsmålet; hva er det som fungerer best, pisk eller gulrot? Denne versjonen av klisjeen er ganske ny, før het det at valget var mellom «pisk eller kjepp». Det er nok inntrykket mange har hatt av Skatteetaten. Skjemaene og skatten skulle trues, og ikke lokkes, inn. Lokkemiddelet, eller gulroten, er av nyere dato.

Hva skal til for å få flere til å levere?
Det har vi undersøkt. Vi har spurt nesten 1 200 personer om hvorfor de som næringsdrivende eller selskapet deres, ikke har levert selvangivelsen. En som jobbet i prosjektet forteller: «Det som gjorde mest inntrykk, var en personlig næringsdrivende som var veldig langt nede da jeg ringte, helt på gråten. Han ble så letta og glad for at vi faktisk tok kontakt, for dette hadde han grudd seg så fryktelig til. Han var skjønnslignet tidligere, men hadde regnskap for alle år. Det hadde bare stokket seg helt. Jeg satte vedkommende i kontakt med Skattehjelpen som hjalp ham med å komme ut av den onde sirkelen.»

Målrettet informasjon er bedre enn straff. Mange vet ikke alltid hva de skal gjøre, og ender opp med ikke å levere. For eksempel viste undersøkelsene våre at mange ikke skjønner at de må levere selvangivelsen for næringsdrivende når de oppretter enkeltpersonsforetak, og heller ikke at leveringsplikten gjelder året etter at de har avsluttet virksomheten (altså for det siste likningsåret). Når de ikke vet hva de skal gjøre er en trussel om straff lite virkningsfullt.

Hva gjør Skatteetaten for å gjøre det enklere for næringsdrivende?
100 000 næringsdrivende kan fra i år levere ny og forenklet næringsrapport skatt. Vi har også opprettet en egen facebookside for næringsdrivende – Skatten min bedrift. Vi håper forenkling og veiledning i flere kanaler vil hjelpe flere, og forbedre kvaliteten på de dataene som danner grunnlaget for skatteoppgjøret. Internasjonal forskning på adferd viser at det er veien å gå. Vi har også kurs for nye næringsdrivende, og vi jobber mye gjennom regnskapsførere og revisorer, da vi vet at over 80 prosent av næringsdrivende henvender seg til disse rådgiverne når de har spørsmål om skatt og avgift. Til høsten starter vi en pilot, «Næringsguide», som skal hjelpe nye næringsdrivende å handle riktig fra oppstarten. Den næringsdrivende skal da følges opp tett de første månedene etter oppstart.
Vi har også testet ut mange tiltak selv og har god kunnskap om hva som fungerer. Vi har erfaring med at de som leverte sent året før, har en tendens til å levere sent året etter. Denne gruppen mottar derfor en ekstra påminning før fristen utløper, noe som har resultert i at flere leverer innen fristen.
Vi har tester som viser at timing på varsler er viktig. Nytt i år er derfor at de som ikke har levert innen fristen vil få en purring i midten av juni.
Når vi tester tiltak etter fristen ser vi at tiltakene har god effekt. Milde tiltak som SMS er nesten like effektive overfor personlig næringsdrivende som fysisk brev, men veldig mye billigere.
Vi har også testet telefonpurringer. Dette er et effektivt virkemiddel, selv om det koster en del å gjennomføre. Fordelen er at vi kan veilede når vi er i kontakt med dem det gjelder. Mange opplever det som veldig positivt å bli tilbudt hjelp. Det er særlig personlig næringsdrivende som reagerer positivt på å bli oppringt.

Vi ser vi at de næringsdrivende må forholde seg til frister fra flere offentlige aktører. Her kan koordineringen på tvers av aktørene bli bedre. I noen av disse tilfellene kan høyere dagbøter gjøre at våre frister blir overholdt i større grad. I vår vedtok Stortinget en ny skatteforvaltningslov. Det betyr blant at vi får anledning til å ilegge slike dagsbøter (tvangsmulkt) til de næringsdrivende som ikke leverer selvangivelsen. Likevel er tilleggsskatt og dagsbøter virkemidler vi helst vil unngå. Først og fremst fordi det er ressurskrevende, men også fordi det er belastende for forholdet mellom skattyter og etaten.
For de aller fleste som gjør feil, så handler det om at de må få rett budskap til rett tid. Vi må yte god service og hjelpe næringsdrivende, slik at de blir enkelt å handle riktig. Det er effektivt, billig og skaper tillit mellom etaten og brukerne våre. Ny og god kunnskap er bedre enn makt.

Klarspråk: Skatteetatens sju tips for bedre brev

Skatteetaten gir informasjon om rettigheter og plikter. Derfor er det viktig at de som får brev fra oss forstår hva vi skriver.

Utydelig og vanskelig språk fører til misforståelser og feil. Skatteetaten får mange henvendelser på telefon og i skranke fra brukere som trenger hjelp til å tyde brev som de har mottatt fra oss. Vi ønsker å forbedre kvaliteten på språket i brevene våre, og gjøre gode vurderinger av om og når det er riktig å sende brev. Nye rutiner for utsendelser av brev skal sikre at vi tar i bruk klarspråk i hele etaten.

Hva er det rutinene skal sikre?

  • At vi skriver et godt og enkelt språk
  • Riktig tidspunkt for utsendelsen
  • At vi har en god tone i teksten
  • At vi har kunnskap om mottakeren

For å sikre at brevene våre blir bedre, har vi laget sju tips:

  1. Hva ønsker du at mottakeren skal gjøre og hvorfor er et viktig for mottakeren å gjøre dette? Det må fremheves i teksten. Og det må stå tidlig i teksten.
  2. Har du forklart hvordan og hvor du vil at mottakeren skal gjøre ønsket handling? Vær tydelig på hva de skal gjøre og hvordan de skal gjøre det. En kort lenke direkte til tjenesten er det beste. Skal de gjøre mer enn en handling? Lag en sjekkliste mottakeren kan gå gjennom.
  3. Kjenn mottakeren din. Hvor vil mottakeren helst få beskjed om at dette er viktig? I et brev, tekstmelding, i Altinn eller holder det at informasjonen ligger på skatteetaten.no?
  4. Er dette riktig tidspunkt å kontakte mottakeren på? Vi vet at det har liten effekt å sende ut påminnelser om fremtidige frister tett på fristen. Må du sende ut et brev, så gjør det ca tre uker før fristen går ut. Aldri send brev unødvendig.
  5. Har du testet at teksten er enkel å forstå, og at det er lett å gjøre det vi ønsker at mottakeren skal gjøre?
  6. Er det lett å få hjelp hvis mottakeren likevel ikke forsto det? Vær tydelig på hvor det er hjelp å få, skatteetaten.no, Facebook eller på 800 80 000.
  7. Har brevet en hyggelig tone og er det underskrevet? Vi vet at folk responderer bedre på brev som føles menneskelige, og hvor beskjeden er så personlig som mulig.

Behavioural Insight Conference: Resultat av testing fikk 13 000 flere til å levere i tide

Under årets International Behavioural Insight Conference i London forklarte Skatteetaten hvordan vi har jobbet kunnskapsbasert for å få 13 000 flere næringsdrivende til å levere selvangivelsen til rett tid i år. Dagen før ble nobelprisvinner og forfatter av boken Tenke fort og langsomt, Daniel Kahneman, intervjuet fra samme scene.

– Gjennom å måle effekten av tiltak som brev per post, via Altinn, SMS og telefon, har vi fått kunnskap om hva som fører til handling hos de næringsdrivende. Prosjektet står bak de mest omfattende effektmålingene i Skatteetatens historie og vi har jobbet kunnskapsbasert med å teste ut hva som fungerer før vi implementerer, forklarte Arne Kristian Aas fra Skatteetaten under International Behavioural Insight Conference i London.

 

Kunnskap gir resultater
Siden 2012 har Rettidig innlevering og betaling samlet inn informasjon om næringsdrivende som ikke leverer til rett tid og funnet årsakene til hvorfor.
– Enkelte av tiltakene fra rettidigprosjektet er implementert i 2015 for skatt. Det har ført til at over 13 000 flere har levert selvangivelsen til rett tid i år, samtidig som antall kandidater for skjønnslignng har gått ned, forklarer Aas og ramser opp de viktigste funnene:

  • Timing er avgjørende. Før fristen er det viktig å spisse tiltakene mot målgrupper som vi ikke tror kommer til å levere.
  • Tekstmeldinger før fristen får ikke flere til å levere.
  • Det gir best effekt å følge opp de som ikke har levert etter fristen, i stedet for å følge opp alle næringsdrivende før fristen. Det er både kostnads- og ressursbesparende.
  • Ikke alt gir de effektene vi håpet på. Det er derfor nødvendig å teste tiltak før vi implementerer dem i stor skala.

Internasjonal enighet
Erfaringene til Behavioural Insights Team – en stiftelse som bruker kunnskap om adferd for å lage gode og kostnadseffektive offentlige tjenester for engelske myndigheter – støtter hvordan Skatteetaten har testet om ulike tiltak fungerer. Deres erfaringer, som kommer både fra skatt og fra andre deler av offentlig sektor i Storbritannia, viser at ikke alt virker slik man tror.

– Det viser at det er nødvendig å teste om tiltak fungerer før de implementeres i stor skala, forteller Aas og forklarer at det er en felles erfaring fra mange land at testing er nødvendig for å finne ut hva som faktisk virker.

International Behavioural Insight Conference 2015

  • Ble i år arrangert i London 2. og 3. september.
  • Er en årlig konferanse arrangert først gang i 2014.
  • Skattesesjonen ble ledet av John Panzer fra Verdensbanken.
  • Andre deltakere var Erich Kirchler fra Universitetet i Wien, Rohan Grove fra engelske skattemyndigheter (HMRC) og Michael Hallsworth fra Behavioural Insights Team.
  • Neste års konferanse arrangeres ved Harvard University i USA 6. og 7. juni.