Tag : analyse

Analyser: Hvordan gjør vi skattemeldingen enklest mulig?

Analyser av skattemeldinger har gitt Skatteetaten mye ny kunnskap. Denne artikkelen sammenfatter hva vi vet og hvordan vi kan bruke kunnskapen til å gjøre det enkelt for skattebetalerne å fastsette riktig skatt.

Av Øystein Olsen, (artikkelen er opprinnelig publisert i Analysenytt 2/17)

Bilde av forsiden på Analysenytt 2/12

Analysenytt 2/12

Fastsetting av personskatt er Skatteetatens største produksjonsoppgave. Litt under 5 millioner skattepliktige bidrar hvert år med rundt 500 milliarder kroner til fellesskapet. Arbeidsoppgavene knyttet til fastsettingen er i Norge delt i tre deler:

  • Utskriving av skattekort, som anslår hvor mye den enkelte skal betale i skatt i løpet av året.
  • En skattemelding, som sier hvor mye skatt den enkelte skal betale.
  • Utbetaling av skatt til gode eller innkreving av restskatt.

Norge har et svært velfungerende system for personskatt. Befolkningen har tillit til at det offentliges inntekter benyttes til å finansiere fellesgoder. Skatteetaten har et godt omdømme og skattepliktige har et bevisst forhold til skatt og skattemeldingen.

Skatteetatens Analyseteam har jobbet med personskatt siden 2010. Det startet med en årlig analyse av poster på skattemeldingen (Dalen, 2016). De siste årene har vi gjennomført en rekke risikovurderinger, effektmålinger og andre typer analyser på området. Denne artikkelen forsøker å gi en oversikt over kunnskap vi har fått gjennom analysearbeidet og hvordan Skatteetaten kan bruke denne kunnskapen til å øke etterlevelsen, effektivisere og sikre skatteinntektene til felleskapet.

Skattekort er viktig for kvaliteten på fastsettingen
Det er et mål for Skatteetaten at skatten den enkelte innbetaler i løpet av året i størst mulig grad skal være lik fastsatt skatt på skattemeldingen. På den måten unngår vi at den skattepliktige betaler inn for mye skatt, eller at den skattepliktige får stor restskatt og mulige betalingsproblemer.
Våre analyser av skattekort viser at nesten halvparten får skatt til gode eller restskatt som er mindre enn 5000 kroner. Det er et tegn på at skattesatsen på skattekortene treffer godt for de fleste skattepliktige (Aas og Knutsen, 2017). Men skattekortene treffer ikke like godt for grupper som har opplevd noe av stor økonomisk betydning i løpet av året. Det er særlig noen livsendringer som skiller seg ut. For eksempel får de som blir enslige forsørgere ofte høye tilgodebeløp. Det samme er tilfellet for de som blir uføre- eller alderspensjonister. Pensjonister får ofte lavere inntekt og lavere trygdeavgift. Begge delene bidrar til at de skal betale mindre skatt. Men skattesatsen reduseres ikke før den skattepliktige selv tar initiativ til det, eller ved automatisk justering to år etter livsendringen. Dette er et område hvor Skatteetaten har muligheten til å bli bedre.
Skatteetaten har utviklet en elektronisk løsning som skal gjøre det enklere for den skattepliktig å endre skattekortet sitt selv. Før den nye løsningen var det om lag 650 000 skattepliktige som endret skattekortet. Analysene av hvem som endret skattekort viste at mange av de som burde endret skattekortet ikke gjorde det. Vi så også at blant de som endret, ble skattekortet ofte feil. Vi har ikke undersøkt om dette er blitt bedre med den nye selvbetjeningsløsningen for endring av skattetrekk.
Som følge av analysene om endring av skattekort har Skatteetaten i større grad forsøkt å tilpasse etatens veiledning til de skattepliktiges livssituasjon. Det er blant annet gjort med nye veiledningssider på skatteetaten.no og lenker fra sidene om Folkeregisteret til artikler om de skattemessige konsekvensene av livsendringer.

Kommunikasjon med skattepliktige gir riktig skatt
Den viktigste informasjonskanalen er skatteetaten.no, som ble besøkt nesten 25 millioner ganger i løpet av 2016. Det gjør nettsiden til en av Norges mest besøkte nettsider. To andre viktige kanaler er Skatteopplysningen, som svarer på spørsmål over telefon, og publikumsveiledning hvor skattepliktige møter personlig, som til sammen mottok nesten 1,6 millioner henvendelser i 2015.

Figur 1 - Antall henvendelser fra lønnstakere og pensjonister i 2015 fordelt etter tema

Figur 1 – Antall henvendelser fra lønnstakere og pensjonister i 2015 fordelt etter tema

Av figuren går det frem at spørsmål om skattekort og skattemelding står for litt under halvparten av henvendelsene til publikumsveiledningen og litt mer enn halvparten av telefonhenvendelsene. Også på dette området ser vi at endringer fra en livssituasjon til en annen fører til at skattepliktige har ekstra behov for veiledning og informasjon. Endringer i sivilstand, å bli enslig forsørger eller å gå av med pensjon er eksempler på livsendringer som gjør at skattepliktige tar kontakt med Skatteetaten i større grad.

Forhåndsutfylling er avgjørende for kvaliteten på fastsettingen
De fleste opplysningene på skattemeldingen er forhåndsutfylte. Skatteetaten har i mange år arbeidet for å hente inn så mange opplysninger som mulig fra tredjepart slik at de kan forhåndsutfylles. Resultatet av dette er at rundt 70 prosent av alle skattepliktige får en skattemelding hvor de ikke gjør endringer. Vi ser at forhåndsutfylling øker etterlevelsen ved at vi gjør det enkelt å handle riktig. I forbindelse med forhåndsutfylling av tap og gevinst ved salg av aksjer analyserte vi etterlevelsen blant en gruppe skattepliktige som vi kan karakteriserer som småsparere (Olsen 2013).

Figur 2: Etterlevelse ved gevinst på aksjer før og etter forhåndsutfylling i 2011

Figur 2: Etterlevelse ved gevinst på aksjer før og etter forhåndsutfylling i 2011

Tap og gevinst ble forhåndsutfylt for første gang i 2011. Resultatene i figur 2 tyder på at dette førte til at andelen som gjør ting riktig økte svært mye. Fra denne analysen er det også verdt å merke seg at andelen som leverte en skattemelding med riktig beløp var omtrent like høy blant skattepliktige med tap og skattepliktige med gevinst. Skattepliktige med tap skal ha fradrag for tapet og har derfor insentiver til å oppgi tap på skattemeldingen. Skattepliktige med gevinst skal betale skatt av gevinsten og har derfor ikke de samme insentiver til å oppgi gevinst på skattemeldingen. Når begge grupper i like stor grad oppgir riktig beløp, kan det tyde på at det ikke var bevisste feil som førte til lav etterlevelse før forhåndsutfylling.
Resultatene over viser at kvaliteten på forhåndsutfylte opplysninger er svært viktig for skattemeldingen. Derfor har Analyseteamet startet et prosjekt for å få mer kunnskap om kvaliteten og finne tiltak for forbedringer. Analysene vil fokusere på oppgavegivers innsending av opplysninger, og på skattepliktige sin behandling av disse. I hvor stor grad er opplysningspliktige korrekte, og til rett tid?

Skattepliktige må selv kontrollere skattemeldingen sin
Selv om de fleste kan levere en skattemelding uten endringer, er det viktig at alle skattepliktige passer på at opplysningene er riktige og at alle opplysninger er kommet med. I 2015 gikk Skatteetaten ut med at svært mange hadde latt være å åpne den tilsendte skattemeldingen. En analyse i ettertid viste at de som ikke hadde åpnet skattemeldingen for det meste var ungdom og studenter med lav eller ingen inntekt, næringsdrivende med en senere frist og pensjonister, som stort sett har stabil økonomi. De fleste lønnsmottakere åpnet den tilsendte skattemeldingen (Aas og Andresen, 2015). Analysen sier ingenting om hvor mange som kontrollerte om opplysningene i skattemeldingen var korrekte, bare at de fleste åpnet skattemeldingen.
Skatteetaten vil at alle skal levere elektronisk
Skattepliktige som har behov for å gjøre endringer på den forhåndsutfylte skattemeldingen, må levere skattemeldingen elektronisk eller på papir. Skatteetaten ønsker at endringer leveres elektronisk fordi det sparer mye ressurser hos oss. Våre analyser viser at selv om andelen som leverer på papir er gått kraftig ned de siste årene, er det fortsatt mange som leverer på papir som kunne brukt leveringsfritak (Andresen og Tangen, 2015).

Fradragspostene er den største feilkilden på skattemeldinger
Gjennom utvalg av tilfeldige skattepliktige til kontroll har vi lært mye om omfanget av feil på skattemeldinger (Thorsager, Olsen og Foss, 2016). Dette gjelder kun feil som oppstår som følge av endringer gjort av skattepliktige, ikke feil i forhåndsutfylte opplysninger. Resultatene viser at omtrent 5 prosent av alle skattemeldinger inneholder en eller flere feil. Den store majoriteten av feil er innenfor fradragspostene. Det er feil på omtrent 18 prosent av alle fradrag hvor en skattepliktig har endret det forhåndutfylte fradraget eller ber om et fradrag som ikke er forhåndsutfylt. Ved hjelp av en prediktiv modell velger vi ut skattepliktige med størst sannsynlighet for feil til kontroll. Dette har økt effektiviteten i kontrollarbeidet og økt avdekket beløp (Thorsager, Olsen og Foss 2016). Det totale antallet feil er større enn det Skatteetaten kan kontrollere. Skatteetaten jobber derfor kontinuerlig med å utvikle virkemidler for å redusere omfanget av feil.
På bakgrunn av dette har Skatteetaten startet et prosjekt som ser nærmerer på de forskjellige fradragene i skattemeldingen og som blant annet vurderer:
• Hva er formålet med fradragene?
• Hvem treffer regelverket, og hvem har rett til å kreve fradragene?
• Fungerer fradragene etter intensjonen?
• Hvordan er etterlevelsen på fradragene?
Prosjektet har som mål å gi Finansdepartementet et bedre beslutningsgrunnlag for forslag til regelendringer i skatteforvaltningen.

Hvilke tiltak er effektive for å øke etterlevelsen?
Effekten av informasjonstiltak
Analyseteamet har gjennomført en rekke effektmålinger av tiltak for å øke etterlevelsen, både for skattemeldinger og på andre områder. Vi har blant annet målt effekten av informasjonsbrev vedrørende utleieforhold. Informasjonsbrevet førte til en økning på mellom 10 og 15 prosentpoeng i andelen skattepliktige som innrapporterte inntekter ved utleie (Melsom, Pladsen og Thorsager 2014).
Vi har i flere sammenhenger eksperimentert med forskjellige brevtekster for å se på hvilke typer brev som gjør at flest skattepliktige leverer en riktig skattemelding. I samarbeid med Norges Handelshøyskole undersøkte vi effekten av et brev til skattepliktige hvor vi har mottatt indikasjoner på at de har inntekter eller formue i utlandet (Gjengedal og Larssen 2014).

Figur 3: Andel skattepliktige, i prosent, som innrapporterte inntekt eller formue fordelt på ulike brev

Figur 3: Andel skattepliktige, i prosent, som innrapporterte inntekt eller formue fordelt på ulike brev

Brev som fokuserte på at Skatteetaten har informasjon om skattepliktiges inntekt ga størst økning i andelen som innrapporterte inntekt fra utlandet. Men også brev som appellerte til moral og rettferdighet ga høyere andel enn et mer nøytralt informasjonsbrev.

Effekten av kontroll
Hvilken effekt har en kontroll av skattemeldinger på skattepliktiges etterlevelse? Svaret på det spørsmålet er viktig for å vite hvor høyt vi bør prioritere kontrollarbeidet og hvordan kontrollarbeid bør innrettes. Analyseteamet har undersøkt effekten av likningskontroller blant arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge på D-nummer (Løyland og Øvrum 2016). Skal du jobbe og oppholde deg i Norge i mindre enn 6 måneder, må du ha et D-nummer for å bli registrert i Folkeregisteret.
Analysen finner at etterlevelsen på individnivå, målt i skattepliktiges alminnelige inntekt, øker i tre år etter kontrollen ble gjennomført og at effekten er mindre det fjerde året. De finner også at etterlevelseseffekten er betinget av landbakgrunn. Skattepliktige med bakgrunn fra land som scorer høyt på Transparency Internationals korrupsjonsindeks (høy korrupsjonsgrad) har gjennomgående dårligere etterlevelseseffekter av kontroll enn skattepliktige fra land med lav korrupsjonsgrad. Videre analyser vil vise om kontroller har en langvarig effekt på individnivå også for andre grupper av skattepliktige. Langsiktige effekter av kontroll kan blant annet brukes i planleggingen av hvordan vi innretter kontrollarbeidet.

Innkreving av skatt
Skattepliktige som har betalt inn for lite skatt i løpet av året får restskatt. Totalt innbetales 94 prosent av all restskatt. Det er et svært godt resultat som viser at ordningen med forskuddsinnbetaling er til gode både for samfunnet og de skattepliktige. Rundt 85 prosent av all restskatt blir betalt til forfall. Krav som ikke er betalt til forfall må Skatteetaten kreve inn. For disse kravene har Analyseteamet utarbeidet en modell som vurderer sannsynligheten for at skattepliktige vil betale restskatten sin. Hvilke innkrevingstiltak som blir satt i gang mot den skattepliktige avhenger av sannsynligheten for at vedkommende betaler. På den måten sikrer vi effektiv innkreving og likebehandling av skattepliktige.

Fremtidens fastsetting – mer dialog og mindre kontroll
Skatteetaten har gjennom sitt analysearbeid opparbeidet seg mye kunnskap om forskuddssystemet og skattepliktiges etterlevelse. Denne kunnskapen har vi brukt til forbedring av forskuddssystemet og utvikling av måten Skatteetaten jobber på.
I årene som kommer forventer vi store endringer i forskuddssystemet. I takt med at samfunnet digitaliseres, vil Skatteetaten få mer informasjon om skattepliktige og informasjonen vil komme fortløpende. Det kan vi bruke til kontinuerlig dialog med skattepliktige slik at vi i samarbeid kan sikre at hver enkelt skattepliktig har riktig skattekort og betaler riktig skatt. Analyser av hvilke typer kommunikasjon som er effektive ovenfor ulike grupper av skattepliktige er ett eksempel på analyser som vil avgjøre om Skatteetaten lykkes med dette.

Sommerjobb hos Skatteetaten for deg som studerer programmering, interaksjonsdesign eller er interessert i web-analyse

Vi søker en gruppe dyktige studenter til sommerjobb i Skatteetaten. Du vil få mulighet til å bli kjent med Skatteetaten som organisasjon, og vil få innblikk i oppgaver og utfordringer en stor offentlig aktør står ovenfor. Du vil jobbe med et prosjekt gjennom sommeren, og vil få mulighet til å bygge kompetanse og knytte langsiktige kontakter.

Fjorårets sommerstudenter: Karoline Motland, Camilla Lucia Ramse, Robin Amir Rondestvedt Moudnib, Hanna Løyland og Even Dalen

For deg som interessert i tall og vil jobbe med web analyse trenger vi hjelp med:

Prosjekt 1: Analyse av skatteetaten.no – hva fungerer/ikke fungerer?
Vi søker en student som vil jobbe med oppgaver knyttet til skatteetaten.no. Du skal finne ut hva som fungerer og hva som ikke fungerer for brukerne av skatteetaten.no. Dette skal du gjøre ved å ta utgangspunkt i tallgrunnlag for eksisterende site og ny site. Utgangspunktet er at skatteetaten.no kommer i ny versjon våren 2018, og målet er å få vite om noe har endret seg. I tillegg vil du se på hvordan brukertilfredshet kan måles og settes opp. Oppgaven du utfører kommer til å gi input til de andre sommerstudentprosjektene.

Les mer og søk på webcruiter.

For deg som studerer interaksjonsdesign trenger vi hjelp med:

Prosjekt 2: Prototype brukergrensesnitt og bedre brukskvaliteten for håndbøker og www.skatteetaten.no/finansveileder
Vi søker en student som vil jobbe med oppgaver knyttet til brukergrensesnitt og bedre brukskvalitet. Du kommer til å tegne ut/utforme og teste ut brukergrensesnitt for Skatteetatens håndbøker og www.skatteetaten.no/finansveileder. Oppgaven henger sammen med de andre sommerprosjektene vi har og vil bruke analyse som er utarbeidet av webanalytiker.

Les med og søk på webcruiter.

For deg som studerer programmering/IT har vi følgende prosjekter vi trenger hjelp med:

Prosjekt 3: Skatteetatens håndbøker
Vi søker etter en utvikler som med hjelp fra en interaksjonsdesigner, skal finne ut hvordan produksjon, distribusjon og presentasjon av Skatteetatens håndbøker bør gjøres. Skatteetaten har i dag fire håndbøker som fra forfatteres side produseres, distribueres og presenteres på til dels forskjellige måter.

Les mer og søk på webcruiter.

Prosjekt 4: www.skatteetaten.no/finansveileder – kunstig intelligens
Vi søker etter to utviklere med interesse for kunstig intelligens som skal jobbe med finansveilederen til Skatteetaten. Du må være interessert i utvikling, helst både back end og front end, og kunne transformere større mengder data til andre formater.

Les mer og søk på webcruiter.

Prosjekt 5: «Mønstergjenkjenning av transaksjoner av kryptovaluta – der Artificial Intelligence møter Blockchain»
Skatteetaten er i front med utviklingen av fremtidens tekniske løsninger innen det offentlige.
Mønstergjenkjenning av transaksjoner av kryptovaluta i en blokkjede er en spennende oppgave som Skatteetaten ønsker å jobbe med i form av et sommerprosjekt. Vi søker etter to sommerstudenter som sammen med interne ressurser vil jobbe med prosjektet.

Du vil bidra til å utvikle algoritmer som kan gjenkjenne mønstre av transaksjoner av kryptovaluta som forekommer i en blokkjede. Både tradisjonelle algoritmer og maskinlæring (og dyp læring) vil være aktuelle.

Les mer og søk på webcruiter.

Nye skatteetaten.no får flere til å levere flyttemelding elektronisk

Av Grete Kristiansen

En undersøkelse analyseteamet i Skatteetaten har gjort viser at etaten får 23 000 færre flyttemeldinger på papir i året på grunn av nye skatteetaten.no og et nytt og enklere elektronisk skjema for å melde flytting.

Analysetemaet har sett på endringer i bruken av elektronisk flyttemelding som følge av to større endringer av løsningen. Den første er et nytt skjema for elektroniske flyttemeldinger, den andre er ny struktur og nye folkeregistersider på skatteetaten.no. Det nye skjemaet ble tilgjengelig i juli 2012 og nye skatteetaten.no kom på lufta i november 2012. Har noen av disse endringene fått flere til å levere flyttemelding elektronisk?

For å finne ut det, har vi sammenliknet andelen som leverer flyttemelding elektronisk måned for måned med samme tidsperiode året før. Det gjorde vi for tre perioder – først for perioden før de to endringene inntraff, deretter for perioden etter at det ble innført nytt skjema og til sist for perioden etter at nye skatteetaten.no var på lufta.

Fig. 1. Endring i andel elektroniske flyttemeldinger fra 2012 til 2013, før og etter nytt skjema og etter at skatteetaten.no ble innført.

Fig. 1. Endring i andel elektroniske flyttemeldinger fra 2012 til 2013, før og etter nytt skjema og etter at skatteetaten.no ble innført.

Det første vi ser i figuren er at andelen som benytter seg av elektronisk flyttemelding øker med 2-3 prosent uten at det er gjort noen vesentlige endringer på siden. Vi tolker det som en underliggende trend – stadig flere benytter seg av elektroniske tjenester uavhengig av endringene vi gjør på skatteetaten.no.

Slet med utfylling av skjema
Det vi ser i den midterste figuren, er at økningen etter at nytt elektronisk flyttemeldingsskjema ble lansert også er på 2-3 prosent. Det vil si at endringen ikke er større enn den underliggende trenden med at stadig flere benytter seg av elektroniske tjenester. Før skjemaet ble lansert hadde Skatteetaten gjort analyser som pekte på at mange slet med å fullføre det elektroniske skjemaet, hvis de både greide å finne det og å logge seg inn (to andre flaskehalser i prosessen). Forbedringene i skjemaet var med andre ord nødvendige, selv om det ikke økte andelen som leverte elektronisk.

I den siste figuren ser vi at over åtte prosent flere leverte flyttemeldingen elektronisk de første fire månedene i 2013 sammenliknet med de første fire månedene i 2012. Hvis vi trekker fra den underliggende trenden på 2-3 prosent ser vi at over fem prosent flere leverte flyttemelding elektronisk som følge av nye folkeregistersider på skatteetaten.no. Det utgjør mer enn 23 000 færre flyttemeldinger på papir i året.

Nye Folkeregister-sider på skatteetaten.no kom i november 2012.

Nye Folkeregister-sider på skatteetaten.no kom i november 2012.

Prosjektet bak den nye strukturen på skatteetaten.no hadde som ambisjon å få flere til å finne, forstå og få til. Eksemplet med elektronisk flyttemelding viser at de lyktes svært godt!

Analytikerne var Øyvind Hedemark og Arne Kristian Aas.

Bilen din avslører hvor digital du er

Si oss hvilken bil du kjører, så forteller vi deg hvor stor sjanse det er for at du leverer selvangivelsen elektronisk.

Hovedmålet med selvangivelseskampanjene våre de siste årene, har vært å få flere av dere som har endringer i selvangivelsen, til å levere elektronisk og ikke på papir. For å treffe riktig med kommunikasjonstiltakene våre, må vi vite hvem målgruppen er – det vil si hvem det er som leverer på papir. Her bidrar Skatteetatens dyktige analyseteam.

Et artig funn de har gjort, er at det finnes en sammenheng mellom hvilket bilmerke folk kjører og på hvilken måte de leverer selvangivelsen: elektronisk eller på papir. Kan du gjette hvilken gruppe bileiere som er gladest i papiret?

Kan du gjette hvilke bileiere som er gladest i papiret? Skoda- eller Mercedes Benz-eierne?

Kan du gjette hvilke bileiere som er gladest i papiret? Skoda- eller Mercedes Benz-eierne?

Som bileiergruppe er det Mercedes Benz-eierne som kommer dårligst ut. Blant disse leverer 12,9 prosent selvangivelsen på papir. Bileierne som kommer best ut, er Skoda-eierne:  8,1 prosent sverger til papiret. Det er cirka det samme som gjennomsnittet av hele befolkningen.

Dette er et eksempel på hvordan vi ved hjelp av egne tall (disse er hentet fra selvangivelsen)  og analyser kan vi finne ut mye om målgruppene våre. Gode analyser er avgjørende for at vi skal kunne utvikle riktige og målgruppetilpassede kommunikasjonstiltak. Nå kommer ikke Skatteetaten akkurat til å banke på bildørene til Mercedes Benz-eiere og oppfordre til elektronisk levering av selvangivelsen, men det er likevel et interessant funn.

Se oversikten over bilmerke og leveringsmåte nederst i bloggposten.

Vedlegg –> papir
Et viktigere funn er at blant de 365 000 som leverte selvangivelsen på papir 2013, var det 36 prosent som hadde vedlegg (skjema, dokumentasjon etc.). Og blant de 240 000 som leverte selvangivelsen med vedlegg, var det 55 prosent som leverte på papir. Disse har stort sett få vedlegg. Det er nemlig slik at de med mange vedlegg i stor grad bruker den elektroniske løsningen. Det betyr at om vi skal øke andelen som leverer elektronisk, har vi mye å hente på å iverksette tiltak inn mot gruppen som har (få) vedlegg til selvangivelsen.

Vi i kommunikasjonsstaben tok med oss analyseteamets funn inn i en workshop med Skatteetatens veiledere. Det er jo vår førstelinje som vet hva folk spør om. De vet hvor skoen trykker – hva som hinder folk fra å sende inn selvangivelsen elektronisk når de har vedlegg. Brukerspørsmål og -utfordringer som kom opp var blant annet:

  • Hvordan kan jeg sende vedlegg elektronisk? Jeg får ikke til det tekniske.
  • Kan vedlegget være på flere sider?
  • Hvilke filtyper aksepterer dere på vedleggene?
  • I hvilke tilfeller er det nødvendig å sende inn vedlegg/dokumentasjon?

Analyseteamets funn og resultatene fra workshopen gir oss et bilde av brukernes behov og utfordringer i møte med våre løsninger. Denne innsikten og inputen er en del av grunnlaget for informasjonstiltakene vi skal utvikle frem mot selvangivelsesperioden. Akkurat når det gjelder dette eksempelet, ser vi for oss en «slik gjør du det video».

Hva mener du?

Oversikten er basert på bilene til de som benyttet reisefradragspostene i selvangiveslen.

Oversikten er basert på bilene til de som benyttet reisefradragspostene i selvangiveslen.