Tag : apenhet

House of Commons vil høre om åpenhet i Norge

Skattedirektør Hans Christian Holte holder i dag, fredag 9. desember, et innlegg for House of Commons i London. Formålet er å informere de folkevalgte om skatteåpenhet og bekjempelse av skatteunndragelse.

Skattedirektør Hans Christian Holte er invitert av House of Commons Public Account Committee, som 9. desember arrangerer Global Tax Transparency Summit. På møtet deltar parlamentarikere fra hele verden.

Edward Troup, Executive chair and permanent Secretary of HMRC og Hans Christian Holte, skattedirektør

Edward Troup, Executive chair and permanent Secretary of HMRC og Hans Christian Holte, skattedirektør

Utenlandsk interesse for åpne skattelister
Utenlandske presse og politikere har vist interesse for norsk praksis med åpne skattelister, spesielt etter Panama Papers. Norge er invitert for å fortelle om norsk åpenhet på skatteområdet og hvordan vi i Skatteetaten bruker åpenhet som et verktøy mot skatteunndragelse.

– Mange sider ved det norske systemet gjør oss mer åpne enn andre land. Vi ser for eksempel at flere britiske politikere er svært skeptiske til å eksponere egne økonomiske forhold, forklarer Holte.

– Jeg ser frem til å fortelle hvordan vi i Norge mener at åpenheten styrker tilliten til systemet vårt, og dermed ønsket om å følge reglene. I tillegg øker mulighetene for å avdekke unndragelser, sier Holte.

Paneldebatt om skatteplanlegging og globalisering
Skattedirektøren deltar i en paneldebatt med den britiske skattedirektøren Edward Troup, Colin Powell som representerer myndighetene i Jersey, og Alex Cobham fra Tax Justice Network.

Hovedtemaer for konferansen er skatteplanleggingsstrategiene til multinasjonale selskaper, teknologiendringer og myndighetenes skattemessige utfordringer.

Signere avtale om å holde vakt over skatteåpenhet
Arrangøren ønsker å sette fokus på hvordan parlamenter i forskjellige land kan forplikte seg til å kontrollere at skatteregler overholdes og støtte skatteadministrasjoner i en effektiv og rettferdig praksis av reglene. De skal blant annet signere en avtale om parlamentarikerenes rolle i å påse at regjeringer opprettholder internasjonale standarder på skatteåpenhet.

Blant landene som deltar er Australia, Bangladesh, Belgia, Bermuda, Bulgaria, Canada, Tsjekkia, Frankrike, India, Italia, Isle of Man, Jersey, Kenya, Marokko, Sør Afrika og Sveits.

Kom selvangivelsen i forkjøpet

Med den nye innsynstjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» i Altinn, kan du sjekke hvilke opplysninger arbeidsgiveren din rapporterer om deg til det offentlige.

Nå gjør Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå det enklere for deg å ha oversikt over dine lønns- og ansettelsesforhold. Tjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» finner du på Altinn.no, under Skjema og tjenester.

Mine inntekter

Enklere oversikt over dine lønns- og ansettelsesforhold.

Avdekker feilrapporteringer
Med den nye tjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» i Altinn må du ikke lenger vente til selvangivelsen kommer for å avdekke eventuelle feilrapporteringer fra arbeidsgiveren din. Nå kan du sjekke at arbeidsgiveren har rapportert det trekket som skal betales for deg, slik at skatten din blir riktig.

– Dessverre er det også slik at det er en del useriøse arbeidsgivere som av ulike grunner unnlater å rapportere inn forskuddstrekket uten at ansatte er klar over det. Med denne tjenesten vil du raskt avdekke slike tilfeller og kan kontakte din arbeidsgiver, sier avdelingsdirektør Torstein Hoem i Skatteetaten.

Tjenesten gir deg oversikt over inntekter, forskuddstrekk og arbeidsforhold som arbeidsgiveren har oppført på deg hittil i år. Har du flere arbeidsgivere, får du oversikt over alle.

Hva gjør du hvis du ser feil?
Oppdager du feil, må du kontakte arbeidsgiveren din. Det er kun arbeidsgiveren eller den som har sendt inn opplysningene som kan rette dem opp. På den måten kan du hjelpe både arbeidsgiveren og deg selv med at opplysningene stemmer.

– Vi er opptatt av åpenhet i forvaltningen. Med denne tjenesten gir vi alle inntektsmottakere innsyn i hvilke opplysninger som arbeidsgiver har innrapportert, og du kan sjekke om opplysningene som er registrert på deg er riktige, sier Torstein Hoem.

Arbeidsgiverne har ikke innsyn i rapporten om deg, og det er heller ikke mulig for arbeidsgiverne å se at ansatte benytter seg av tjenesten.

Arbeidsgiver rapporterer hver måned inn opplysninger om deg til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå gjennom a-meldingen. Hver gang arbeidsgiver sender inn en melding, blir tjenesten oppdatert, og du får ferske opplysninger. Disse opplysningene kommer på selvangivelsen din.

Åpne data mot svart økonomi

Skatteetaten foreslår en felles nettløsning for samordning av offentlige data om bedrifter som selger tjenester til publikum.

Ved å samordne, tolke og presentere allerede åpne data om bedrifter, vil det gi et bedre bilde av hvilke bedrifter som er seriøse og gjøre det lettere å handle rett.

Enklere å handle hvitt
I en befolkningsundersøkelse Skatteetaten har gjort, sier åtte av ti at de vil velge den dyreste håndverkeren hvis de visste at den billigste tilbyderen var under etterforskning for skattekrim.

Undersøkelsen viser at alle typer informasjon som viser at den billigste håndverkeren ikke har oppfylt sine skattemessige forpliktelser, men der den dyrere håndverkeren har det, fører til at folk sier de vil velge den dyreste. Dette gjelder for:

  • Manglende innlevert momsoppgave de siste tre årene
  • Håndverkeren har ubetalt restskatt på mer enn 100 000 kroner
  • Informasjon om at den billigste håndverkeren i fjor ble tillagt tilleggsskatt
  • Informasjon om at den billigste tilbyderen er under etterforskning for skattekrim
  • Bruker arbeidere som får betalt mindre enn minstelønn
  • Bedriften ikke har egne ansatte

handlehvitt

Samlede og åpne data
Skatteetaten ønsker å videreutvikle firmasjekken på handlehvitt.no med opplysninger fra andre etater og organisasjoner. Eksempler på dette kan være Renholdsregisteret fra Arbeidstilsynet og Sentral godkjenning fra Direktoratet for byggkvalitet. Dette må utredes videre. Nødvendig informasjon bør være søkbar for private, næringsdrivende og offentlige innkjøpere. Den bør også være tilgjengelig for integrering i andre systemer, for eksempel anbudstjenester på nett, bransjeregistre og ratingsystemer. Allerede nå viser private aktører innenfor anbudsformidling som finn.no og mittanbud.no , interesse for å innlemme firmasjekken i sine formidlingstjenester. Ved en ytterligere spissing av innholdet vil etterspørselen trolig øke.

Taushetsplikten sikrer rettssikkerheten
Skatteetaten er underlagt en streng taushetsplikt gjennom ligningsloven og det vil alltid være slik at vi ikke kan fortelle alt vi vet. Det mener vi er nødvendig for å sikre rettsikkerheten. Likevel vil en bedre sammenstilling, kvalitetskontroll og tilgjengeliggjøring av data i eksisterende registre, være god hjelp for folk som ønsker å gjøre rett.

Konkurransefortrinn
Likevel ønsker vi at bedrifter som oppfyller alle sine forpliktelser mot storsamfunnet skal kunne nyte fordeler i markedet. Derfor foreslår Skatteetaten at det i tillegg til allerede åpne data, bør ses på hvilke ytterligere opplysninger som kan legges inn. Dette kan gjøres innenfor dagens regler for taushetsplikt ved å innhente bruk av fullmakt som i StartBank. StartBANK er et felles leverandørregister som brukes av innkjøpere innenfor bygg og anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom i Norge. Registeret er til støtte for seriøse leverandører og har oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Startbank inneholder 3600 leverandører som er evaluert på grunnlag av forhåndsbestemte godkjenningskriterier.

Våre fem viktigste Facebook-erfaringer

Etter to år med brukerservice på Facebook, oppsummerer vi våre fem viktigste erfaringer med kanalen:

1.      Å svare på telefon er ikke det samme som å svare på Facebook

Det var helt naturlig at veilederne som svarer brukere hver dag per telefon også skulle svare på Facebook. Veilederne kan kundeservice og skatt, og vet mest om brukernes utfordringer.
Likevel, skriftlig dialog bød på helt andre utfordringer enn muntlig veiledning:

  • Brukerne hører ikke stemmen og toneleiet vårt, og kan feiltolke svaret
  • Dialektord og et muntlig språk kan oppfattes annerledes skriftlig
  • Ett svar leses av flere enn en bruker, og må dermed balansere mellom det personlige, det generelle og det pedagogiske i disposisjonen.

Siden oppstarten har veilederne jobbet med en stil og tone-guide, og kjent på hvilke forventninger de selv har som brukere eller kunder. Slik skal vi bedre kunne se hvordan vi kan møte behov i dialog med oss.

Når Skatteetaten ansetter nye veiledere, følger det nå også krav til kanalkunnskap og skriveferdigheter hos de som skal jobbe med Facebook.

2. Facebook er en viktig kilde til forbedring internt

Som eneste åpne digitale kanal inn til Skatteetaten, fikk vi fra oppstarten tilbakemeldinger på feil og mangler på skatteetaten.no, ris og ros til saksbehandlere og veiledere, og ønsker om forenkling av tjenester.

Første sommer vi skulle kommunisere skatteoppgjøret på Facebook, avdekket vi, ved hjelp av observante brukere, ulikheter i svar som ble gitt i de forskjellige kanalene våre. En bruker kunne oppleve å få et svar på telefon, men et annet på skattekontoret. Det ga frustrerte brukere på Facebook, og mye trafikk i kanalene våre generelt i en allerede travel periode. Eksempler som dette hadde vært vanskelig å oppdage og rette opp på andre måter.

Alt vi får inn av konstruktive tilbakemeldinger tar vi med oss internt. I dette tilfellet måtte vi gjennomgå rutiner, faglig opplæring og koordinering av kanalene. Året etter, i 2013, hadde vi ingen liknende tilfeller.

3. Retningslinjer og prinsipp er en støttespiller

  • Retningslinjer for de ansatte

En viktig del av Facebook er jo at man kan gå i dialog med brukerne sine. Men hvis andre ansatte enn veilederne på Facebook tar den rollen, er det ikke like greit. Brukerne kan oppfatte en ansatt sitt svar som det offisielle svaret, med mulige feil eller mangler. I verste fall kan feil svar gi økonomiske konsekvenser for brukeren eller omdømmeproblemer for etaten.
Vi oppfordrer våre ansatte til å engasjere seg på Facebook ved å like og dele informasjonen vi legger ut på siden vår.

Vi sletter innlegg med personsensitive opplysninger fra siden vår, og henviser til Facebook-reglene våre (som er tilgjengelige på siden vår) hvis brukeren kommer uforstående tilbake. Ved å bruke reglene aktivt i veiledningen, har vi redusert antall slettede innlegg fra 2012 til 2013 (og dermed redusert arbeidet med å overvåke kanalen).

  • Likebehandlingsprinsippet

Vi har tatt et valg om å bruke Facebook til veiledning, og ikke saksbehandling. Grunnen til det er at Facebook er en åpen kanal, og vi har et ansvar for at det ikke ligger eller lekker personsensitive opplysninger på siden vår. Der mange virksomheter tilbyr ekstraservice ved å ta dialogen med brukeren videre via meldinger i innboksen, for eksempel for å ta imot sensitive opplysninger og saksbehandle, har vi stengt av den muligheten.

I mange tilfeller er det fristende å sjekke opp en sak eller å ringe opp en bruker basert på de opplysningene som kommer inn på Facebook. Det kan vi ikke. Vi må fortsette å gjøre brukerne trygge på at de vil få den samme behandlingen uansett hvilken kanal de vil bruke i dialogen med oss.

Disse tre eksemplene dukker jevnlig opp på vår side. Vi er glade for at retningslinjene ikke samler støv i en skuff, men fungerer som en støttespiller i hverdagen.

4. Glimt i øyet = engasjement

I en kanal der de fleste av oss er kikkere og opptatt av hvordan andre oppfatter oss, er det ikke tilfeldig at vi har kalt siden vår Skatten min – ikke Skatteetaten. Facebook oppleves som en personlig sfære for mange, og vi skjønner at få vil vise frem oppdateringen ”Kari Normann liker Skatteetaten” til vennene sine. Vi vil oppfattes som imøtekommende og personlige.

Vi bruker Facebook til å nå ut med viktig informasjon om skatt, men vil svare brukere med både personlighet og glimt i øyet. Det siste oppdaget vi at virker avvæpnende på brukere som for eksempel venter på skattepengene sine eller er misfornøyd med saksbehandlingen.

Disse to typene statusoppdateringer skaper mest engasjement blant våre følgere:

Godt humør og visuelle elementer spres raskt

 

Påminnelse om viktige frister engasjerer

Påminnelse om viktige frister engasjerer

5. Åpningstider fungerer i en døgnåpen kanal

Mange som rådgir om sosiale medier har sagt at virksomheter som velger å være på Facebook, må tilpasse seg kanalen – og den er ”døgnåpen”. Vår erfaring er at det går fint å operere med åpningstider også her. De fleste innleggene på siden kommer i lunsjpausene til folk – når vi er på jobb. Dessuten utvider vi åpningstidene både på telefon og på Facebook i pressperioder, som når du skal levere selvangivelsen din. Brukere må gjerne stille spørsmål døgnet rundt, men får svar i arbeidstiden vår. Vi har ikke fått noen negative tilbakemeldinger på det. Grunnen til det er kanskje at vi forventningsstyrerer brukerne våre?

Forventningsstyring 1

Forventningsstyring 2
Vi har også som ambisjon at skatteetaten.no skal være så tilpasset brukernes behov at vi i praksis har døgnåpen veiledning.

Hva mener du?

Hva er dine erfaringer med Facebook?

Lett å gjøre rett

Skatteetaten er avhengig av brukernes tillit til etaten og skattesystemet. Åpenhet og god kommunikasjon med omgivelsene bidrar til å bygge tillit og øke troverdigheten. Gjennom denne bloggen inviterer vi leserne inn i vår verden og våre tiltak, hva de er basert på og hvilke dilemma vi står overhans_christian_holte_06for i valg av løsninger. Vi inviterer også til en dialog om hvordan vi kan bli bedre.

«Å bli bedre» for en skatteetat handler om at vi klarer å gjøre det enkelt for skattyter å følge reglene, og at vi jobber effektivt og målrettet med å løse samfunnsoppdraget vårt. Det skal være enkelt å betale riktig skatt og dialogen med Skatteetaten skal være forståelig.

Skatteetaten har fått skryt for å være et lokomotiv i digitaliseringen av offentlig sektor. Skryt er fint, men det må først og fremst være en motivasjon til å bedre. Derfor har vi laget en innovasjonsblogg. Gi oss gjerne et klapp på skuldren, men en sylskarp og godt fundert kritikk kan vi lære mye av.

Forventningene til Skatteetatens kvalitet og brukervennlighet er basert på at vi måles opp mot de beste. På denne bloggen ønsker vi å lære av andre som gjør ting enklere, smartere eller mer effektivt.

 Samfunnets forventninger til effektivisering av offentlig sektor øker. Brukerne vil at tjenestene våre tar utgangspunkt i deres behov og situasjon. Denne bloggen er er på lufta for å fortelle hvorfor vi lager tjenestene som vi gjør og slik at vi får brynt oss på smarte hoder utenfor organisasjonen. Alle tanker er ikke tenkt. De beste løsningene ligger foran oss.

Etterlevelsen av skattesystemet utfordres av trekk i samfunnsutviklingen. Vi må tenke nytt om hvordan vi jobber og hvem vi samarbeider med for bidra til økt etterlevelse. Gjennom bloggen kan vi vise hvilke trekk i samfunnsutviklingen vi legger til grunn for de tiltak vi gjennomfører. Likevel er det slik at å analysere hva som skjer flere år frem i tid i beste fall er en upresis øvelse. Vi er åpne for andre innspill enn de som som finnes på innsiden av organisasjonen.

Vi skal heller ikke legge skjul på at vi må være offensive for å vinne konkurransen om de gode hodene.  Med denne bloggen ønsker vi å vise frem Skatteetaten som en innovativ, fremtidsrettet og god arbeidsplass der de beste hodene får utfolde seg.

Jeg håper du finner mye interessant å lese her og at det inspirerer til å gi oss noen saftige tilbakemeldinger.

Mvh Hans Christian Holte