Tag : arbeidsmarkedskriminalitet

Kontanter driver den svarte økonomien

Skatteetaten ønsker at økonomiske transaksjoner skal være sporbare, og støtter derfor forslaget om å la virksomheter nekte å ta i mot betaling i kontanter. Heller enn å la kontanter være tvunget betalingsmiddel i Norge, ønsker skattedirektør Hans Christian Holte å speilvende sentralbankloven, slik at alle virksomheter blir påbudt å akseptere elektronisk betaling.

– Vi ser på kontanter som drivstoffet i den svarte økonomien. Uten kontanter vil en stor del av svart økonomi slik vi kjenner den i dag være død og begravet. Kontanter gjemmes unna beskatning, de brukes til å betale for svart arbeid, til hvitvasking og annen kriminell virksomhet. Årsaken er at kontanter ikke setter spor, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Tre mulige grep
– Skal vi bekjempe den svarte økonomien, må vi bruke de mest effektive virkemidlene vi har, inkludert å redusere kontantbruken. Jeg ser tre aktuelle tiltak som kan ha god effekt på kontanthandels rolle i illegal virksomhet og skatteunndragelser, samtidig som folks valgfrihet opprettholdes:

  • For det første, å endre sentralbankloven slik at mulighet for elektronisk betaling blir påbudt, ikke et påbud om mulig kontantbehandling som i dag. Men å stille krav til at alle skal godta elektronisk betaling betyr ikke at det samtidig blir forbudt å ta imot kontanter.
  • For det andre, å sette en grense for hvor store beløp som er lovlig i kontanthandel med varer og tjenester. Jeg ser ikke tungtveiende grunner til å handle kontant med beløp som eksempelvis er over 10 000,- kroner.
  • For det tredje, å vurdere å fjerne de største sedlene i kontantbeholdningen. Dette vil rent praktisk gjøre det mer tungvint å benytte kontanter i stort omfang innen svart økonomi.

Fortsatt valgfrihet
Unger med lommepenger på jakt etter godteri og eldre som ikke ønsker å bruke kort, vil kunne bruke kontanter så lenge det finnes tilbydere som ønsker å ha dem som kunder. Et iskremutsalg vil vel neppe slutte å ta i mot kontanter dersom mesteparten av kundene er barn med en tjuekrone i hånda. Men de skal ikke kunne avvise noen som velger ikke å bruke kontanter – det er det som er hovedpoenget, mener Holte.

Personvernhensyn og samfunnssikkerhet kan og må ivaretas
Fordi forslagene over ikke innebærer et totalforbud mot kontanter, vil det være mulig å ivareta hensynet til personvern og samfunnssikkerhet; de to hyppigste innvendingene mot å redusere kontantbruken.
– Digitalisering innebærer sporbarhet. Det er på mange måter et gode, som når helseinformasjon i en elektronisk kjernejournal kan deles mellom helsepersonell, eller elektronisk betaling bidrar til å redusere muligheter for skatteunndragelser. Samtidig må personvern sikres på nye måter når digitale løsninger utvikles. Løsningen er verken å bruke papirjournaler eller tviholde på papirpengene, men å bygge personvern inn i de nye it-løsningene, sier Holte.
Den svarte økonomien har vokst seg så stor og omfangsrik at den truer seriøse aktører ut av hele bransjer. Det er etter hvert blitt et så stort samfunnsproblem, både i form av tapt finansiering av velferdssamfunnet og for de som rammes av useriøs konkurranse, at vi må bruke et bredt spekter av virkemidler for å bekjempe den svarte økonomien.

Nærmere 50 milliarder kroner i kontanter er i følge Norges Bank i omløp i Norge i dag. Det er nå bare ca. 2,7 prosent av betalinger som skjer med kontanter.

Tiltak mot kontanter i dag
Det er i dag allerede innført tiltak som begrenser bruken av kontanter:

  • Hvis en privatperson betaler et beløp på 10.000 kroner eller mer med kontanter for en tjeneste, er vedkommende medansvarlig dersom selgeren unnlater å betale skatter og avgifter
  • Hvis en næringsdrivende betaler varer eller tjenester for 10.000 kroner eller mer, mister vedkommende retten til å trekke fra kostnaden og også retten til å trekke fra inngående mva.
  • Banker, regnskapsførere, revisorer, og andre skal rapportere mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM
  • Kontantbeløp på mer enn 25.000 kroner må deklareres før de tas ut av landet
  • Nye kassasystemer må fra i år være sikret mot manipulasjon og fra 2019 må alle kassasystemer som er i bruk ha slik sikring.

Verdien av kontanter er en KPMG-rapport bestilt av NHO som ikke akkurat er optimistisk med tanke på effekten av å fjerne kontanter.

Ny kunnskap om arbeidsmarkedskriminalitet

Gjennom omfattende analysevirksomhet, har Skatteetaten i løpet av 2016 fått betydelig mer innsikt i hva som rører seg under overflaten i det norske arbeidsmarkedet og hva som kjennetegner kriminalitet i denne delen av samfunnet.

Den konkrete størrelsen på omfanget av arbeidsmarkedskriminaliteten er imidlertid vanskelig å anslå. Denne kriminaliteten er svært sammensatt og viser seg på mange ulike måter. For Skatteetaten og for samfunnet er det viktig å forhindre at kriminaliteten i arbeidsmarkedet øker og å bidra til å stoppe de kriminelle. Derfor jobber Skatteetaten både forebyggende og med å sanksjonere denne type kriminalitet. Gjennom undersøkelser som er gjort i forbrukermarkedet ser vi holdningen til kjøp av svarte tjenester går i riktig retning. Dette er viktig for å redusere markedet for de kriminelle aktørene.

Innsatsen virker
Skatteetaten har og har hatt et hovedfokus på bygg- og anleggsbransjen når det gjelder arbeidsmarkedskriminalitet. Vi ser gjennom våre undersøkelser i 2016 at innsatsen virker. Innen ferdiggjøring av bygninger ser det ut til at omfanget av uteholdt omsetning. Sannsynligheten for svart arbeid er redusert fra 23,6 til 15,6 prosent, altså 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Sannsynligheten for svart arbeid i byggebransjen er redusert med 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Sannsynligheten for svart arbeid i byggebransjen er redusert med 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Vi finner blant annet at byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Skatteetaten har hatt en tredobling av ressursinnsatsen rettet inn mot utenlandske arbeidstakere i samme periode.

Byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016.

Byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016.

Næringslivet aksepterer ikke skattefusk
En viktig forutsetning for å redusere arbeidsmarkedskriminalitet er å bygge opp under det seriøse arbeidslivet og sikre like konkurranseforhold. Gjennom Skatteetatens undersøkelser ser vi at holdningene i norsk næringsliv viser en positiv utvikling: Om lag 70 prosent mener at det store flertallet av virksomheter rapporterer inn opplysninger korrekt og fullstendig til Skatteetaten. Det er en økning med 6 prosentpoeng siden 2014. Undersøkelser viser også at 91 prosent av norsk næringsliv ikke aksepterer at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift.

Til tross for at vi ser noen positive utviklingstrekk er det fortsatt utfordringer på området. Derfor forbedrer og forsterker Skatteetaten innsatsen ytterligere i 2017, og vi fortsetter samarbeidet med andre etater. Det tette samarbeidet med arbeids- og næringslivet som ivaretar arbeidstakernes rettigheter er også viktig å ivareta og styrke ytterligere fremover.

Skatteetaten er med i et operativt samarbeid med NAV, Politiet og Arbeidstilsynet i de største byene. Det er også i år etablert et nasjonalt tverretatlig senter for analyse og etterretning som understøtter den tverretatlige innsatsen mot arbeidsmarkedskriminalitet.

 

Fakta om analysene

Arbeidslivskriminalitet – kjennetegn, omfang, utvikling
Analyseteamet i Skatteetaten har, i samarbeid med Metodeutvikling i etaten, gjennomført et prosjekt som benytter informasjon fra Skatteetatens kontroller for å undersøke hva som kan kjennetegne virksomheter som utfører arbeidsmarkedskriminalitet, og for å gi estimater over sannsynligheten for slik kriminalitet i ulike bransjer. Datagrunnlaget er på 22 959 unike virksomheter hvor det i løpet av tiltaksårene 2011-2015 er registrert en fullført avdekkingskontroll på innkjøps-, lønns-, eller salgsområdet, men hvor kontroller registrert med detaljerte kontrollarter definert til ikke å være arbeidsmarkedskriminalitet-relatert er ekskludert. Prosjektet bruker anerkjente statistiske metoder som forsøker å korrigere for det skjeve utvalget som oppstår når kontrollene utføres etter forhåndsdefinerte kriterier.

Spørreundersøkelse
Som et ledd i resultatmålingen av arbeidsmarkedskriminalitetssatsningen ble det i 2015 gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot aktører i bygge- og anleggsbransjen som hovedsakelig utfører tjenester mot proffmarkedet. Denne undersøkelsen ble gjentatt i slutten av september 2016, med den hensikt å kartlegge endringer i bransjens egen oppfatning av kriminalitet i bransjen. Totalt 1000 respondenter fra hele landet har deltatt i undersøkelsen

Spørreundersøkelse, Næringslivets holdninger (SERO)
Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) måler virksomheters holdninger til etterlevelse og oppfatninger av Skatteetatens innsats blant daglige ledere i norsk næringsliv. Undersøkelsen er ikke begrenset til bygge- og anleggsbransjen. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2016 er en oppfølging av tilsvarende undersøkelse i 2014, og omfatter 2004 virksomheter, hvorav 1324 er et representativt utvalg fra alle hovednæringene, mens de øvrige er et representativt utvalg fra enkelte undernæringer.

Fortsatt ikke lett å gjøre rett – trenger åpenhet for å unngå svart arbeid

Åtte av ti nordmenn kan ikke tenke seg å kjøpe svart arbeid. Ni av ti næringsdrivende aksepterer ikke skatteunndragelser og seks av ti bedriftsledere ønsker at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene må bli offentlig tilgjengelig. Dette kommer frem i nye undersøkelser gjort for Skatteetaten og viser at borgerne, næringsdrivende og Skatteetaten alle har samme interesse i kampen mot svart arbeid. Allikevel kan det være vanskelig for deg som forbruker å vite om du kjøper svarte eller hvite tjenester. Dette ønsker Skatteetaten å gjøre noe med.

Av skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

En av de store utfordringene samfunnet sliter med, er at milliarder av kroner som skulle vært med på å finansiere sykehjemsplasser, barnehager, skoler og annen infrastruktur, går rett i lomma på kyniske bakmenn og delvis brukes til å finansiere annen kriminell virksomhet. Regjeringen har rettet forsterket innsats mot denne type økonomisk kriminalitet, blant annet ved å tilrettelegge for et økt samarbeid mellom politiet, Arbeidstilsynet, NAV, Toll- og Skatteetaten.

Strenge taushetsbestemmelser
Når Forbrukerrådet har fått i oppdrag å lansere en forbrukerportal til neste år, hvor forbrukere skal kunne sjekke håndverkeres seriøsitet, kan de per i dag ikke fortelle videre det Skatteetaten vet om skatte- og avgiftsforhold. Vi er nemlig underlagt en streng taushetsplikt i forhold til det vi vet om økonomien til skattytere, enten de er private eller foretak. Dette reguleres av ligningsloven og merverdiavgiftsloven hvor det i § 3-13 og § 13-2 heter «Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til Ligningsforvaltningen/avgiftsforvaltningen, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det hun eller han i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.»
Finansdepartementet har bedt oss om å se nærmere på om det bør gjøres lovendringer som gir oss lov til å utveksle taushetsbelagte opplysninger om for eksempel oppgaveinnlevering og skatte- og avgiftsinnbetalinger til private aktører. Vi skal også vurdere hvordan åpne næringslivsdata kan gjøres tilgjengelig, for eksempel på nettportalen handlehvitt.no.

Risikerer å handle med konkurstruede bedrifter
Det ville være en stor fordel om forbrukere som er i markedet for å kjøpe håndverkertjenester kunne få mest mulig oppdatert informasjon om skatte- og avgiftsmessige forhold knyttet til firmaene de vurderer å engasjere. Det ville være en sikkerhet mot å handle med bedrifter som er på randen av konkurs på grunn av uoppgjorte skatte- og avgiftskrav. På den måten vil forbrukeren også kunne unngå utilsiktet å bidra til den svarte økonomien.
Vår ferskeste undersøkelse av folks holdninger til svart arbeid viser at de aller fleste (78 prosent) oppgir at de ikke har kjøpt, eller har vurdert, å kjøpe svart arbeid. Men hvordan kan man egentlig vite om det arbeidet som utføres i hjemmet er svart eller hvitt? For den vanlige forbruker er dette svært vanskelig. Det forbrukeren kan gjøre er å sjekke at firmaet han eller hun handler hos står i MVA-registret, man kan tegne kontrakt og er pliktig til å betale oppdrag som koster mer enn 10 000 kroner via bank. Man må selvsagt også be om kvittering og påse at den kommer fra korrekt firma og viser hvor mye MVA som er trukket. En bør også sjekke at de ansatte kan identifisere seg med HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet dersom det er snakk om bygg og anlegg eller rengjøringsfirma.
Men her stopper privatpersoners muligheter til å kontrollere at det går rett for seg. De kan ikke bli varslet av oss eller andre offentlige myndigheter om at firmaet de handler med har millionkrav mot seg i skatte- og avgiftsrestanser.

Bedriftene er stort sett positive
Vi har også i en undersøkelse spurt daglige ledere i norske bedrifter hva de synes om åpne næringslivsdata. Hele 62 prosent er positive til at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene blir offentlig tilgjengelig. 22 prosent av de daglige lederne er imot dette. Bransjer som frisering, servering, primærnæringer og byggefagene er de som er minst positive.
Men, selv om vi i Skatteetaten ønsker mer åpenhet, er det avgjørende for oss som myndighetsutøver å jobbe kontinuerlig med å opprettholde tilliten til skattyterne fordi vi er avhengig av deres tillit. Hensynet til denne må avveies mot mer åpenhet om skattemessige forhold. Gjennom selvangivelser og næringsoppgaver får vi stor innsikt i folks og foretaks økonomiske forhold. Det norske skattesystemet er basert på gjensidig tillit, som vi ikke skal rokke ved. Derfor bruker vi nå tid på å vurdere hvilke lovendringer vi eventuelt skal foreslå og hvordan vi gi forbrukerne informasjonen de trenger slik at de kan handle hvitt og å gjøre rett.

Lønner det seg å ta det beste tilbudet?

Alle står vi før eller siden overfor dilemmaet: Skal vi si ja til det billigste tilbudet vi får – eller skal vi grave litt i årsaken til at prisen er så lav? For ledere i offentlig sektor og de som leder større utbyggingsprosjekter, handler det om å ta etiske valg. Men også for deg og meg som privatpersoner, er det et verdivalg vi gjør. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det jo ofte ikke så godt som det kan synes.

Hans Christian Holte, skattedirektør 

Opprinnelig publisert i Ukeavisen ledelse.

hans_christian_holte_06

Omsetningen i bygge- og anleggsbransjen var 455 milliarder kroner i 2014. Av dette er rundt 150 milliarder kroner i offentlig regi, og i underkant av 100 milliarder kroner private boligbyggere og opp-pussere. Resten, vel 200 milliarder kroner, er handel mellom private, profesjonelle aktører. Disse enorme summene er som honningkrukker for useriøse aktører. I tillegg kommer offentlige og private kjøp av tjenester i andre usatte bransjer som renhold, servering og bilpleie. Mange innkjøpere ser blindt på tilbudt pris og deretter på kvalitet. Men om det er fair konkurranse ved at leverandørene svarer merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skatt og samtidig overholder bransjenes minstelønnsbestemmelser, har man i mindre grad vært opptatt av. Dette er heldigvis i ferd med å endres.

Kommunene går foran
Kommunenes og fylkenes interesseorganisasjon, KS har i samarbeid med de andre partnerne i Samarbeidet mot svart økonomi (SMSØ), satt i gang et arbeid for å få kommuner og fylkeskommuner til å vedta innkjøpsstrategier som gjør det betydelig vanskeligere for useriøse aktører å bli leverandører til dem. Å hindre svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet er et samfunnsansvar som særlig påligger dem som driver med innkjøp i offentlig sektor.
I Skatteetaten er vi selvsagt opptatt av å få inn skatter og avgifter for å finansiere velferdssamfunnet, men like viktig for samfunnet er det at skatteunndragelser ikke fører til konkurransevridning og at arbeidstakere ikke blir utnyttet fordi de blant annet ikke opparbeider pensjonsrettigheter.
Derfor er ønsker vi at offentlige og private innkjøpere gjør de vurderingene som SMSØ har anbefalt KS-medlemmene å gjøre:
• Vurder hvilke anskaffelser som innebærer høy risiko for å bli eksponert for svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet
• Still krav til leverandører og deres underleverandører som gjør at de useriøse og kriminelle aktørene holdes vekk
• Følg opp og kontroller at lover og regler overholdes gjennom hele kontraktsperioden

Risikoen for å bli eksponert for svart økonomi er etter vår erfaring størst i bygg og anlegg, renhold og innen bilpleie. Men det må kontinuerlig gjøres konkrete risikovurderinger av andre bransjer.
Krav som kan stilles til leverandørene er; åpenhet når det gjelder lønns- og arbeidsforhold og innbetalte skatter og avgifter, at fagkunnskapen er i orden, og oversikt over hvem som til en hver tid er på jobb for å gjøre leveransen. Både Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og SMSØ går inn for å begrense antall ledd med underleverandører i kjeden under hovedleverandøren til maksimalt to.

Hvem handler du med?
En utfordring for mange når de ber om tilbud på å få utført leveranser eller tjenester, er å vite hvem de handler med. Næringslivet i Norge er i liten grad gjennomsiktig. Det er ikke enkelt i dag å vite om «Byggefirma Luring og sønn» er en seriøs aktør eller ikke. En bedrift vil kunne sjekke via firmaer som tilbyr kredittsjekk, men vil likevel ikke få et fullstendig bilde. Blant opplysningene som ikke gis, er opplysninger om restanser på skatt og merverdiavgift og eventuelle andre saker som handler om skatte- og avgiftsunndragelser. Det er nemlig underlagt vår strenge taushetsplikt.
Dette ønsker vi skal bli enklere, og det har vi støtte for i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet: Det må bli enklere å finne ut om en virksomhet oppfyller myndighetenes krav og er seriøse. Noen forbedringer har kommet allerede:
• Firmaer i bygge- og anleggsbransjen som får sentral godkjenning, må med virkning fra nyttår både ha betalt skatter og avgifter og opplyst hvor mange de har ansatt
• Difi og Brønnøysundregistrene har fått i oppdrag å lage en anskaffelsesdatabase hvor oppdragsgiver kan få tilgang til forskjellige registre

Vi i Skatteetaten ønsker i tillegg å tilby enkel digital utveksling av næringslivsdata via portalen Altinn for de som frivillig ønsker å dele skatte- og avgiftsinformasjon med hverandre.

Privatpersoner er mindre opplyst
Den private forbrukeren har ikke de samme mulighetene som profesjonelle aktører. Når du og jeg skal pusse opp eller bygge på huset, så kan ikke vi kjøpe kredittopplysninger for å finne ut hvem vi handler med. Forbrukerrådet har fått i oppdrag å utvikle en ny markedsportal for håndverkertjenester som skal være i drift fra og med 2017 og vi håper dette blir vellykket.
Men inntil da kan forbrukerne følge de reglene som finnes. Kundene kan sjekke på handlehvitt.no om firmaet de handler med er registrert i mva-registeret og påse at de betaler alle regninger via bank, slik at de ikke bidrar til å skjule eventuell svart omsetning.
En privatperson har ikke, og skal ikke ha, den samme «påseplikten» som en profesjonell aktør. Men de profesjonelle aktørene som hjelper privatpersonene å komme i mål med sine små og store prosjekter, kan bidra. En bank kan for eksempel gjøre en sjekk av leverandøren før de foretar utbetaling fra kundens lånekonto. Dersom denne informasjonsinnhentingen får noen alarmklokker til å ringe, er det både i kundens og bankens interesse at leverandøren blir byttet ut.

Rive ned det generasjoner har bygd opp
De fleste av oss ønsker at det norske velferdssamfunnet vi møysommelig har bygd opp, blir videreført til kommende generasjoner. For å få til det, er det viktige verdivalg som må gjøres. Vi kan ikke bare velge ut fra laveste pris, men vi må vurdere om de som kommer med tilbudet også er med på dugnaden som vår velferdssamfunn er tuftet på.
Det innebærer at innkjøpere og forbrukere må legge mer innsats enn før på å finne ut om leverandører har betalt sine skatter og avgifter, om de overholder kravene til lønns- og arbeidsvilkår og om de konkurrerer på like vilkår.
Hvis ikke, risikerer de å være med på å undergrave finansieringen av fellesgodene, hele bransjer kan blir ødelagt fordi kriminelle aktører er de eneste som vinner anbud og er dessuten i mange tilfeller med på å finansiere annen grov kriminalitet.

Hvordan kan du forhindre fiktiv fakturering?

Saken er opprinnelig publisert i Skatteinfo. Les mer på skatteetaten.no.

 BNL har utarbeidet en veileder for valg av seriøse bedrifter. Målsettingen er at bedriftene gjennom gode valg skal hindre at useriøse og kriminelle aktører kommer inn i kontraktskjedene.


BNL har utarbeidet en veileder for valg av seriøse bedrifter. Målsettingen er at bedriftene gjennom gode valg skal hindre at useriøse og kriminelle aktører kommer inn i kontraktskjedene.

Gjennom Skatteetatens kontroller har vi avdekket en rekke tilfeller av firmaer som utsteder fiktive fakturaer og bruker personer med falsk identitet (ID). Dette gjelder i hovedsak i byggenæringen. Men vi ser det også innenfor bransjene bilpleie, transport, restaurant og rengjøring. Under kontrollene fant vi gjennomgående kjennetegn ved hovedselskaper og underentreprenører som driver med fiktiv fakturering:

Hovedselskapet

  • fremstår som seriøst, er registrert i riktige registre
  • omsetter tjenester, ikke varer
  • benytter underleverandører, gjerne i flere ledd
  • har veldig lave lønnskostnader og høy andel av fremmedtjenester
  • foretar hyppige revisorbytter
  • bruker utenlandsk arbeidskraft med falsk identifikasjon

Underentreprenører

  • De fleste er enkeltperson-foretak eller Norsk registrert Utenlandsk Foretak.
  • Fakturateksten er ikke spesifikk, men gjerne “utførte tjenester”. I realiteten er det her ikke utført en jobb.
  • Kontaktinformasjon på faktura er mangelfull.
  • De har ingen registrerte ansatte i NAV Aa-register.
  • Underentreprenør leverer ikke merverdiavgiftsoppgaver og har gjerne årstermin.
  • De leverer ikke lignings- oppgaver/næringsoppgaver.
  • De har ikke regnskapsfører.

Skatteetaten vil fortsette med kontroller, samt avdekking av falsk-ID. Likevel kan det være lurt å gjøre noen undersøkelser for å unngå å få kriminelle som kunder. Nedenfor er tips som også dine klienter kan bruke i sine interne rutiner.

Du kan blant annet sjekke:

  • Er firmaet registrert i riktige registre?
  • Be om fullmakt fra firmaet for å få opplysninger fra Registerinfo (gjelder byggenæringen).
  • For andre næringer, be om nylig datert skatteattest.
  • Hvem er kontaktperson i firmaet? Forsøk å få tak i denne personen.
  • Finn ut hvem som faktisk utfører arbeidet, og be om godkjent ID-dokumentasjon.
  • Sjekk grunnlaget for faktureringen, for eksempel timelister.
  • Be underleverandør om kopi av A06/A07-rapport. Alternativt kan du be om fullmakt til å sjekke registrering i Aa-registeret hos NAV.
  • Hvis det er utenlandske næringsdrivende som utfører oppdraget, be om kopi av RF-1199.

Mer info?
Byggenæringens Landsforbund (BNL) har utarbeidet en veileder. Her kan du finne en sjekkliste for valg av seriøse aktører og verktøy for å ta de gode valgene: bnl.no

Skatteinfo
Skatteinfo er et landsdekkene informasjonsskriv, spesielt beregnet på revisorer og regnskapsførere, med nyheter om Skatteetatens fokusområder, kontroller, regler og rutiner. Ønsker du Skatteinfo tilsendt fortløpende via e-post, eller du har ny adresse, gi oss beskjed på skatteinfo@skatteetaten.no.