Tag : brukerbehov

Får skatten frem over hele verden

Utenlandske arbeidstakere kan nå bli elektroniske brukere og få opprettet MinID-bruker når de møter opp i skranken for å bestille skattekort. Slik kan bunkene med returpost reduseres og skatten nå frem over hele verden.

Returpost er en utfordring. Mange utenlandske arbeidstakere har skiftende bostedsadresser, og det å varsle om skattemelding, skattekort og skatteoppgjør, og nå dem med brevsendinger er en utfordring.
– Å sikre at de kan bli elektronisk brukere når de likevel må på skattekontoret for å søke om skattekort, er tidsbesparende og effektivt både for brukerne og etaten, oppsummerer Torild Eliassen. Hun har ansvaret for skattekort i Skatteetaten.
Skatteetatens skattekortprosjekt har sammen med Difi utviklet en løsning hvor utenlandske arbeidstakere kan bli elektroniske brukere (MinID) når de møter opp i skranke for å bestille skattekort. Dette gjelder både førstegangssøkere og dem som allerede har et aktivt D-nummer. Til nå har over 2350 blitt elektroniske brukere i denne løsningen, målet er at det skal bli enda flere.
– Vi har digital dialog og effektive tjenester til brukerne, og en stadig større del av våre tjenester og informasjon er digitale. Også når det gjelder utenlandske arbeidstakere som oppholder seg i kortere perioder i landet, er det praktisk å kunne samhandle med dem elektronisk, sier Eliassen.

Det lille ekstra er en god investering
8. juni var alle ID-kontor på løsningen, og kunne begynne å opprette MinID i skranke. Et av kontorene som raskt tok løsningen i bruk, var skattekontoret på Leknes. De opplever at det er mange ting utenlandske arbeidstakere må forholde seg til når de kommer som nye til Norge.
– At vi kan hjelpe utenlandske arbeidstakere til å etablere MinID mens arbeidstaker fortsatt er her på kontoret, gjør at vi sikrer at de faktisk blir elektroniske brukere. Det er enklere for arbeidstaker at vi ordner dette, og det er en god investering for Skatteetaten. Jeg har stor tro på å investere det lille ekstra i denne brukergruppen, hvis målet er å få disse til å bli mer selvhjulpne i våre løsninger. Så langt det er mulig tidsmessig, forsøker vi å vise skattepliktige mulighetene på publikums-PCen, forteller veileder Jack Tore Rondung ved Leknes-kontoret i Skatt nord.

Vellykket pilot i Tønsberg
I februar ble det kjørt en pilot ved Tønsbergkontoret, hvor hensikten var å høste erfaringer og kurere barnesykdommer før løsningen skulle tas i bruk i hele landet. På tross av noen små utfordringer var erfaringene positive, forteller Eliassen.
– Brukerne var veldig fornøyde og tjenesten opplevdes som en ekstra service. Tønsbergkontoret opplevde til og med at det dukket opp brukere som kun ønsket å bli e-brukere, sier hun.
Forutsetninger og krav i forbindelse med opprettelse
Den utenlandske arbeidstakeren må være til stede under opprettelsen, og ha med originalt legitimasjonsdokument som er gyldig for ID-kontroll. Det skal alltid gjennomføres en ID-kontroll. Arbeidstakeren skal selv velge hvilket telefonnummer som skal registreres. Dette kan være både norsk eller utenlandsk.

Hjelp oss med å gjøre skatteoppgjøret enklere

Må jeg betale eller får jeg ekstra penger til sommerferien? Og hva betyr egentlig alle tallene i skatteoppgjøret? Det vil Skatteetaten gjøre det enklere å forstå. Da trenger vi din hjelp. Hvis du har et par minutter å avse til den korte spørreundersøkelsen under, vil det hjelpe deg og andre til å få et skatteoppgjør som er lettere å forstå.

Takk for hjelpen.

Bill merk: Skatteetaten søker sommerbrudepar for test av digital tjeneste!

Skal du gifte deg i juni, juli, august eller september? Eller kjenner du noen som skal gifte seg i sommer og som kan tenke seg å teste ut en ny, digital tjeneste for prøving av ekteskap?

Skatteetaten skal modernisere og digitalisere prosessen for prøving av ekteskap gjennom å levere en innlogget tjeneste for dette i juni. Vi ønsker å teste ut løsningen før den blir tilgjengelig for alle, og har planlagt en pilot i mai. Nå søker vi etter brudepar fra hele landet som sammen med sine forlovere kan gjennomføre prøving av ekteskap digitalt.

Øyvind Roseth, prosjektleder for Modernisering av Folkeregisteret

Øyvind Roseth, prosjektleder for Modernisering av Folkeregisteret

– Før et ekteskap kan inngås, må ekteskapsvilkårene prøves, sier prosjektleder Øyvind Roseth.

Det innebærer å kontrollere at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Prøvingen foregår på bakgrunn av brudeparets og deres forlovere eller vitners egenerklæringer.

Brudefolk og vitner må sende inn erklæringer
En prøving av ekteskapet innebærer at hver av brudefolkene må besvare en del spørsmål og erklære at de oppfyller vilkårene for å kunne gifte seg. For eksempel må det avklares at brudefolkene ikke allerede er gift med noen andre, at de kjenner til hverandres barn, og at det ikke foreligger noen omstendigheter som vil hindre dem fra å gifte seg med hverandre. Svarene som den ene i brudeparet gir i erklæringen blir delt med den kommende ektefellen, men vil ikke være tilgjengelig for noen andre.
I tillegg må hver av brudefolkene oppnevne et vitne som også må gi sin erklæring. Det kan være naturlig å velge forloveren, men det må ikke være den samme personen som bevitner selve vigselen. Kravet for valg av vitne er bare at det skal være en som kjenner godt den personen som han eller hun skal vitne for. Vitnet må kunne erklære at brudefolkene ikke er gift fra før, eller er i for nær slekt med hverandre.

Innlogget tjeneste
I dag må brudepar og vitner fylle ut papirskjema og sende dette inn med post. Saken behandles manuelt, og prøvingsattest sendes tilbake til brudeparet, også med post. Nå blir hele prøvingsprosessen inkludert prøvingsattesten digitalisert.
Det innebærer at alle partene må kunne logge seg inn i tjenesten med Bank ID eller Buypass. Innloggingsløsningen er den samme som vi bruker i våre andre innloggede løsninger i offentlig sektor.
– Prøvepersonene som vil delta i piloten, vil bli fulgt opp personlig av prosjektet. Dette både fordi vi vil være sikker på at alt går som det skal, men også fordi prosjektet ønsker å få tilbakemelding på hvordan de første brukerne av tjenesten opplever den. Dermed vil det være mulig å gjøre tjenesten enda bedre før den lanseres i juni, avslutter Roseth.

Skal du gifte deg i sommer? Eller kjenner du noen som skal gifte seg i sommer? Spør gjerne om de kan tenke seg å teste ut den nye måten å prøve ekteskap på! Alle som er villige til å delta i piloten, kan sende inn navn, e-post, mobilnummer og bryllupsdato til prosjektets e-postadresse prosjekt.mf@skatteetaten.no innen 30. april.

 

Spørreundersøkelse: Hvordan kan vi varsle Skatteetatens digitale brukere bedre?

Skatteetaten og andre offentlige myndigheter får stadig flere digitale tjenester. Når vi sender ut skattemeldingen, skattetrekksmeldingen, skatteoppgjøret eller brev, har vi behov for å varsle deg. Da bør det være klart hva varslet inneholder og hva som forventes av deg.

Et av tiltakene kan være at ulike meldinger starter med forskjellige ord i tittelen (det du ser før du åpner e-posten/SMS), for å indikere om vi kun ønsker å informere deg eller om vi forventer en handling fra deg. For å finne ut om dette hjelper deg har vi laget en liten spørreundersøkelse, som vi håper du kan bruke et par minutter på. Takk for hjelpen!

Undersøkelsen er i rammen under:

 

Høyere oppdagelsesrisiko, men ikke helt i mål med forenklinger og likere vilkår for næringslivet

Av: Anders Berset og Veronica Fagerland Kroknes

Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) gjennomføres årlig. SERO er rettet mot norske virksomheter og kartlegger deres oppfatning av skattemyndighetene og etterlevelsen i næringslivet. SERO ble gjennomført for første gang i 2014 og fulgt opp i 2016 og 2017. Undersøkelsen gir Skatteetaten nyttige tilbakemeldinger på virkemiddelbruk og kunnskap om områder som har betydning for etterlevelse. Å følge gjeldende lover og regler blir kalt å etterleve. Skatteetaten skal legge til rette for at det er enkelt å følge regelverket. En viktig del av jobben for å få flest mulig til å etterleve er å avdekke og forebygge unndragelser. SERO 2017 gir et inntrykk av hvilke holdninger norsk næringsliv har til å følge skatteregler, hvilke oppfatninger de har om skattemyndighetene og hvordan de opplever risikoen for å bli oppdaget ved skatteunndragelser. Spørsmålene i SERO er blitt stilt som påstander hvor respondentene har tatt stilling til i hvor stor grad de er enige, uenige eller eventuelt ikke vet/vil ikke svare.

To viktige ambisjoner i Skatteetatens fremtidsbilde er å gjøre det enklere for næringslivet ved å redusere byrden knyttet til rapportering og bidra til mer like konkurransevilkår. SERO-undersøkelsen måler om vi beveger oss i riktig retning for disse ambisjonene. I 2017 mener 41 prosent at det er enkelt å orientere seg om sine forpliktelser, mens hver tredje virksomhet mener det er unødvendig ressurskrevende å rapportere til skattemyndighetene. 28 prosent opplever også at de må konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter. Alle disse tre andelene er stabile fra 2016 til 2017.

Forenklinger for næringslivet og bekjempelse av svart økonomi er blant Skatteetatens hovedsatsingsområder frem mot 2025. Ambisjonene er at næringslivet i fremtiden skal oppleve betydelig redusert byrde knyttet til å forstå og følge regelverket, og at de ikke taper konkurransen i markedet mot aktører som ikke følger spillereglene.

Siden 2014 har det kommet på plass nye løsninger som skal forenkle rapporteringen for næringslivet, deriblant A-ordningen som er en felles ordning for innrapportering av ansettelses- og inntektsopplysninger som flere offentlige etater samarbeider om, og Næringsrapport skatt som er en ny innrapporteringsløsning for næringsdrivende med enkle forhold. I tillegg kom regjeringens strategi for å styrke innsatsen mot arbeidsmarkedskriminalitet i 2015, og det har siden blitt opprettet en rekke tverretatlige og samlokaliserte enheter hvor Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet gjennomfører felles tilsyn, veiledning og kontroll mot utvalgte bransjer.

Enklere å følge regelverket?
Å gjøre rapporteringen enklest mulig, og sørge for god og riktig informasjon, er virkemidler som er regnet for å være effektive for å øke etterlevelsen av regelverket. Dette er støttet opp av funn blant annet hos Park og Huyn (2003). Kopczuk (2006) argumenterer for at komplekse systemer og manglende kunnskap om regelverk kan øke risikoen for unndragelser, både fordi det er lettere å gjøre feil ubevisst, og fordi noen kan forsøke å utnytte kompleksiteten i regelverket. I tillegg blir forenklinger sett på som et mindre ressurskrevende virkemiddel for å øke regeletterlevelsen, sammenliknet med å øke risikoen for å bli oppdaget.

For å fange opp virksomhetenes inntrykk av kompleksiteten i regelverket som angår dem, spurte vi i 2017 om virksomhetene mener regelverket er lett å forstå. 38 prosent var helt eller delvis enige i dette, og 28 prosent var helt eller delvis uenige. Disse andelene er uendret fra 2016 og, viser at mange av de næringsdrivende mener regelverket er krevende. Spørsmål om hvor enkelt det er å orientere seg om forpliktelsene sine, og om rapporteringen fremstår unødvendig ressurskrevende, ble også stilt i 2016. Disse spørsmålene, som er vist i figur 1, kan gi oss en tidlig indikasjon på om virksomhetene opplever forenkling og redusert byrde.

Figur 1. Svarfordeling i 2016 for påstander om regelverket, rapportering og inntrykk av skattemyndighetene. Representativt utvalg (N = 1 339)

Figur 1.

Ingen endring – orientere seg om forpliktelsene og om regelverket er lett å forstå
I 2017 var 41 prosent enige i at det er enkelt å orientere seg om forpliktelsene som gjelder virksomheten, og 38 prosent enige i at skatte- og avgiftsreglene som angår virksomheten er lett å forstå. Begge disse andelene er lik resultatene i SERO 2016.

… og fortsatt ressurskrevende for virksomhetene å rapportere inn
I likhet med i 2014, og 2016 mener en av tre virksomheter i 2017 at det er unødvendig ressurskrevende å rapportere inn til skattemyndighetene. Selv om nye løsninger som A-ordningen og Næringsrapport skatt har kommet på plass siden 2014, ser vi altså totalt sett foreløpig ingen utvikling i næringslivet opplevelse av byrden knyttet til rapportering.

… men flere får tilstrekkelig informasjon fra Skatteetaten om forpliktelsene sine
Flere sier de får tilstrekkelig info fra skattemyndighetene om forpliktelsene. Denne andelen er på 52 prosent og har økt med fem prosentpoeng siden 2016.

Konkurransevilkår og unndragelser i bransjene
Like vilkår og opplevd rettferdighet blir ofte vektlagt som viktige forutsetninger for frivillig etterlevelse av skatte- og avgiftsregelverket. For eksempel finner Torgler og Frey (2007) empirisk støtte for at viljen til å følge reglene øker når man antar at andre også er ærlige, og tilsvarende at viljen til å følge reglene avtar dersom man tror at andre ikke holder sin del av avtalen. Sandmo (2004) vektlegger også at unndragelser må sees på som et sosialt fenomen, og at jo mer utbredt unndragelser er, jo mer sosialt akseptabelt vil det fremstå. Hva andre gjør, og hva som blir sett på som vanlig, kan med andre ord ha sterk innflytelse på egne valg. Hvilke oppfatninger de næringsdrivende har av regeletterlevelsen til de andre i sin bransje, forteller oss derfor noe om hva som kan bli sett på som normalt innen bransjen, og hvor akseptabelt unndragelser fremstår.

Figur 2, og 3 viser de næringsdrivendes oppfatninger av regeletterlevelsen hos andre virksomheter, og hvordan de vurderer mulighetene for å unndra i bransjen.

Figur 2. I Norge rapporterer det store flertallet av virksomheter korrekt og fullstendig til skattemyndighetene. Representative utvalg (2014,2016 og 2017)

Figur 2. I Norge rapporterer det store flertallet av virksomheter korrekt og fullstendig til skattemyndighetene. Representative utvalg (2014,2016 og 2017)

Generelt høy tillit til at andre virksomheter rapporterer det de skal
Andelen som har tillit til at flertallet av virksomheter i Norge rapporterer det de skal, er på 64 prosent. Sistnevnte andel er redusert signifikant med fire prosentpoeng fra 2016 og er to prosentpoeng høyere enn i 2014. Dersom vi som Torgler og Frey (2007) går ut i fra at tillit til at andre virksomheter gjør det de skal kan påvirke etterlevelsen, er det positivt at denne andelen er høy selv om den er noe redusert fra 2016. Andelen som ikke har tillit til at andre rapporterer det de skal er også relativt lav, på kun åtte prosent. Hvilke oppfatninger de næringsdrivende har av regeletterlevelsen til andre i sin bransje, forteller oss noe om hva som kan bli sett på som normalt i bransjen, og hvor akseptabelt unndragelser fremstår.

Figur 3. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Representative utvalg (2017)

Figur 3. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Representative utvalg (2017)

 

28 prosent opplever å konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatt og avgift
Påstanden om virksomheten ofte må konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatt og avgift, kan gi oss en pekepinn på om vi beveger oss i riktig retning for ambisjonen om likere konkurransevilkår. I 2017 var 28 prosent enig i denne påstanden, og vi ser foreløpig ingen utvikling for dette målet, ettersom resultatet er tilsvarende som i 2016 og 2014.

Bransjene oppfatter konkurransevilkårene ulikt
Fordi vi i undersøkelsen har et ekstra utvalg på 662 virksomheter som sikrer god representasjon i enkeltnæringer (se faktaboks om datagrunnlaget), har vi mulighet til å sammenlikne resultatene og følge utviklingen for påstandene på bransjenivå.

Figur 4 viser andelen i hver bransje som var helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot noen som unndrar. Det store forskjeller på hvordan de ulike bransjene vurderer denne påstanden. Det er maler, taxi og turbil, vedlikehold- og reparasjon av motorvogner, snekker og renholderne som i størst grad opplever at de må konkurrere mot virksomheter som unndrar i sin bransje.

Figur 4. Andelen i 2017 som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot virksomheter som unndrar, etter bransje. Alle (N = 2 001)

Figur 4. Andelen i 2017 som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot virksomheter som unndrar, etter bransje. Alle (N = 2 001)

 

Bygg- og anleggsbransjen er pekt ut som en særlig viktig målgruppe for Skatteetatens innsats for å redusere arbeidslivskriminalitet. Figur 5 viser at det er næringene innen bygg og anlegg som i størst grad er uenige i at det er vanskelig å unndra i sin bransje. Andelene hos disse bransjene med unntak av spesialisert bygg har imidlertid gått ned siden 2016. Dette er bransjer som Skatteetaten og de andre kontrolletatene sammen med politiet har fokus på både alene og gjennom blant annet de sju arbeidslivskriminalitetssentrene som er opprettet. Hele 34 prosent innenfor snekkerarbeid er uenig i at det er vanskelig å unndra skatt og avgift i bransjen deres. Denne høye andelen kan være bekymringsfullt.

Figur 5. Andelen i 2017 som er helt eller delvis uenig i at det er vanskelig å unndra, etter bransje. Alle (N = 2 001)

Figur 5. Andelen i 2017 som er helt eller delvis uenig i at det er vanskelig å unndra, etter bransje. Alle (N = 2 001)

 

Vi finner at virksomheter med privatpersoner, eller både privatpersoner og virksomheter som kunder, i større grad oppgir at de ofte må konkurrere med virksomheter som unndrar sammenlignet med de som i hovedsak har virksomheter som kunder. Vi finner også at de to førstnevnte i mindre grad er enige i at det er vanskelig å unndra i bransjen.

Figur 6.1. Andelen som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot bedrifter som har et lavere kostnadsnivå fordi de driver svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter. Fordelt etter hvilke typer kunder virksomheten har. 2017. (N=1339) Figur 6.2. Andelen som er helt eller delvis enig i at det er vanskelig å unndra i bransjen fordelt etter hvilke typer kunder virksomheten har. 2017. (N=1339)

 

Ni av ti mener unndragelser ikke kan aksepteres
Ni av ti virksomheter mener det ikke kan aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift, dette er på samme nivå som i 2014. Når vi ser på næringsfordelte tall kan ca. 20 prosent innenfor rengjøring akseptere unndragelser i enkeltsituasjoner. Vi ser at de som i stor grad kan akseptere unndragelse er virksomheter i næringer som Skatteetaten har hatt mye fokus på som rengjøring, servering, oppføring av bygninger og taxi topper. Et annet interessant funn er at virksomheter som i hovedsak har private som kunder i større grad kan akseptere unndragelser.

Figur 7. Andel som er helt eller delvis enig i at i enkelte tilfeller kan det aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift fordelt på næring, 2017

Figur 7. Andel som er helt eller delvis enig i at i enkelte tilfeller kan det aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift fordelt på næring, 2017

 

Opplevd oppdagelsesrisiko
Arbeidet med å redusere omfanget av skatteunndragelser er ett av Skatteetatens viktigste innsatsområder. Allingham og Sandmo lanserte i 1972 en modell som tilsier at skattytere vil velge å unndra dersom den forventede gevinsten er større enn sannsynligheten for å bli oppdaget og straffen de da kan forvente. I ettertid har skattyters opplevde oppdagelsesrisiko fra Allingham og Sandmos modell blitt sett på som betydningsfull for å forklare etterlevelse. Sandmo (2004) finner at jo mer utbredt unndragelser er, jo mer sosialt akseptert fremstår det, jo lavere blir oppdagelsesrisikoen. For Skatteetaten er det viktig å øke opplevd oppdagelsesrisiko i næringslivet, fordi det kan innebære at flere etterlever. Opplevd oppdagelsesrisiko er derfor også ett viktig tema for SERO.

Den risikoen virksomhetene forbinder med å bli oppdaget ved skatteunndragelser, er gjerne knyttet til virksomhetenes kjennskap til skattemyndighetenes kontrollvirksomhet, og hvor effektiv de oppfatter at denne er. Oppdagelsesrisiko er over en lengere periode både i SERO og i Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen (KRISINO) målt ved å stille virksomhetene følgende spørsmål «Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten». KRISINO går tilbake til 2006, utvalget består av virksomheter med ansatte. SERO er gjennomført 2012, 2014, 2016 og 2017. I figur 8 er resultatene fra SERO justert ved at de bare inkluderer virksomheter med ansatte og vektet slik at de skal være sammenlignbare med KRISINO.

Figur 8. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten

Figur 8. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten

 

Vi ser i figur 9 en nedgang i andelen som oppgir lav oppdagelsessannsynlighet i nesten alle næringer.
Størst nedgang i næringene vedlikehold og reparasjon av motorvogner, industri, frisering og skjønnhetspleie. Vi finner en nedgang i bygg og anlegg med unntak av spesialisert bygg hvor det ikke har vært noen endring fra 2016.

Figur 9. Endring fra 2016 i prosentpoeng. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten fordelt på næring.

Figur 9. Endring fra 2016 i prosentpoeng. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten fordelt på næring.

 

SERO-undersøkelsen
Målgruppen for undersøkelsen er alle virksomheter som er registrert som aktive i Merverdiavgiftsregisteret. Utvalget består av 2 001 virksomheter, hvor 1 339 er trukket ut for å gi et representativt bilde av næringslivet, og 662 er trukket ut for å sikre god representasjon i enkeltnæringer.

For at det representative utvalget skal speile næringslivet når det gjelder ulike virksomhetsstørrelser, er utvalget gruppert etter antall ansatte. Virksomhetene har deretter blitt trukket tilfeldig innenfor hver gruppe. Resultatene som er gjengitt i denne artikkelen er vektet med utgangspunkt i de riktige populasjonsstørrelsene, både når det gjelder næring og antall ansatte.

Spørsmålene som er stilt har fem svaralternativ svært enig, enig, verken eller, uenig og svært uenig. For å forenkle har vi slått sammen svært enig med enig, og uenig med svært uenig.

Det er Opinion som står for datainnsamlingen på vegne av Skatteetaten, noe som sikrer at alle som deltar i undersøkelsen er anonyme overfor Skatteetaten. Intervjuene blir gjennomført over telefon. Det er i hovedsak daglig leder i virksomhetene som har blitt intervjuet, eller alternativt den som har ansvar for virksomhetens økonomi. Vi antar at dette er personene som best kjenner til virksomhetens drift og skattemessige forhold.

Referanser

Kopczuk, W. (2006). «Tax Simplification and Tax Compliance: An Economic Perspective», i M. Sawicky (red.). Bridging the Tax Gap. Addressing the Crisis in Tax Administration. USA: Economic Policy Institute.

Park C. og J. K. Huyn (2003). “Examining the determinants of tax compliance by experimental data: a case of Korea”, Journal of Policy Modeling, Vol. 25, Issue 8: 673-684.

Sandmo, A. (2004). » The theory of tax evasion: A retrospective view”, NHH Discussion Paper 31/04, Nordic Workshop on Tax Policy and Public Economics in Helsinki 2004.

Torgler, B og B. S. Frey (2007). «Tax morale and conditional cooperation», Journal of Comparative Economics, 35 (1): 136–159.