Tag : digitalisering

Internasjonal beskatning: – Tettere internasjonalt samarbeid blir avgjørende for å lykkes

Denne uken var verdens skattedirektører samlet til toppmøte i Oslo. Forum on Tax Administration (FTA) er et nettverk av de øverste ledere fra skatteadministrasjoner i 50 land, inkludert alle OECD-land og alle land som er med i G20. Vi skal identifisere, diskutere og påvirke relevante trender og utvikle nye idéer som forsterker skatteadministrasjoner i hele verden. Å sikre effektiv og rettferdig beskatning er hovedoppgaven til FTA, som har flere arbeidsgrupper og jevnlig utgir nye rapporter, med analyser og anbefalinger. For Norge og Skatteetaten blir toppmøtet en unik anledning til å diskutere aktuelle problemstillinger og dele informasjon og erfaring.

FTA_Logo_Pos

Kronikk av skattedirektør Hans Christian Holte

Fra neste uke av overtar jeg ledervervet for OECDs nettverk av skattedirektører. Det blir utfordrende å lede arbeidet med å finne konsensus om samarbeidsområder og implementering av skattepolitikken med mange og ulike land representert. I nettverket deler vi skattedirektører erfaring og kunnskap om alt som utvikler seg på skatteområdet. I tillegg samarbeider vi stadig mer om å løse utfordringer som krever felles innsats over landegrenser. Hensikten er å utvikle gode tjenester og sikre bedre etterlevelse av skatteregler.

Hva innebærer det så for Norge og Skatteetaten å få en sentral posisjon i OECDs skattenettverk? Hvorfor er dette viktig å prioritere? Internasjonalt er Norge kjent for å ha en moderne skatteforvaltning med høy tillit blant skattytere og åpenhet om skatt. Vi har og markert oss og vært i front på digitalisering. Dette er det interesse for internasjonalt. Jeg mener vi må dele av vår kompetanse og erfaring og samtidig erkjenne at vi er avhengig av tettere samarbeid internasjonalt for å lykkes i Norge. Det gjelder på områder som informasjonsutveksling, beskatning av multinasjonale selskaper, bekjempelse av skatteunndragelse, overskuddsflytting og uthuling av skattefundamentet. Rollen i OECDs skattenettverk er verdifull for Norge og Skatteetaten. Vi får mer igjen for samarbeidet, enn hva vi investerer i arbeidet.

Hva blir så viktige hovedprioriteringer for meg i denne nye lederrollen? Jeg har tre prioriterte hovedområder, som jeg vil arbeide spesielt med inn i OECDs skattenettverk. Det gjelder arbeid knyttet til forutsigbar beskatning (tax certainty), digitalisering og informasjonsutveksling.

Vi erfarer at internasjonale selskaper, industri, rådgivere, investorer, akademia og personer som forflytter seg mellom ulike land, ønsker seg forutsigbare skatteregler. Ett av mine prioriterte hovedområder er derfor å arbeide for forutsigbar beskatning, noe som er spesielt viktig for næringslivet. Som skattemyndighet skal vi gjøre politikk til virkelighet og det er ønskelig for alle parter at både reglene og skattebehandlingen skal være forutsigelig.

I disse dager starter vi automatisk utveksling av informasjon med andre land. Femti land har forpliktet seg innen 30. september til å sende Skatteetaten finansopplysninger om personer som er skattepliktige til Norge. Etter hvert vil over 100 land omfattes av den nye Common Reporting Standard (CRS) ordningen. Denne informasjonsutvekslingen er viktig i arbeidet knyttet til riktig beskatning av utenlandske verdier. Politikerne har forpliktet seg til dette arbeidet og det er opp til skattemyndighetene å prioritere gjennomføringen både av OECDs Common Reporting Standard (CRS) og også land for land rapportering. Vi er i implementeringsfasen og neste steg med analyse av verdifulle opplysninger og kunnskap vil ta oss enda nærmere målet. Det er at vi på tvers av landegrenser skal kunne dra nytte av informasjonsutvekslingen for å fastsette riktig skatt.

Digitalisering vil også være en prioritert oppgave for meg. Digitalisering byr på nye risikoer men også en ny verden av muligheter for oss skatteadministrasjoner. Vi må utnytte denne best mulig for å tilby gode, effektive løsninger for skattebetalere og samtidig øke forutsigbar skatteinngang og redusere risiko for skatteunndragelse. Her har vi mye å hente fra deling av erfaring og kompetanse skatteadministrasjoner imellom, for å unngå feil andre har gjort før oss og heller gjenskape hverandres suksess.

Den moderne økonomien krever at stadig flere skattetiltak implementeres på et internasjonalt nivå. Mine samtaler med andre lands skattedirektører viser at vi ofte har de samme typer utfordringer. Tettere internasjonalt samarbeid blir derfor avgjørende for å lykkes. Skatteetaten og Norge har nå en mulighet for både å lære og påvirke. Den utfordringen skal vi ta!

Digitaliseringens muligheter for skatt og avgift

Digitaliseringen gjør at Skatteetaten kan koble seg tettere på næringslivets informasjonsstrømmer og behandle mer informasjon i sanntid. Det vil redusere både rapporteringsbyrden og den svarte omsetningen. Skatteetaten arbeider med tiltak og setter pris på forslag og innspill.

Dette er et svar til advokat Kristoffer Aasebøs innlegg i Dagens næringsliv 23. juni 2015.

Advokat Kristoffer Aasebø fremmer et konkret og interessant forslag til en ny ordning for rapportering og betaling av merverdiavgift. Selv om pliktig e-faktura og automatisk trekk av moms ikke er tiltak vi ser for oss med det første, er det gode eksempler på hvordan digitaliseringen kan gi nye muligheter til både å forenkle og forbedre skatte- og avgiftprosessene.

Skatteetaten arbeider, sammen med næringslivets interesseorganisasjoner, med å finne nye og mer effektive digitale løsninger, og samtidig redusere næringslivets kostnader til skatte- og avgiftsrapportering. Vi ønsker å koble oss tettere på eksisterende informasjon i bedriftene og dermed bli i stand til å behandle mer informasjon i sanntid. Den nye, månedlig ansattrapporteringen a-ordningen er et eksempel på dette.

DN 24jun15_mvainnlegg1

Faksimile fra Dagens næringsliv

Informasjonsdeling mellom bedrifter
Næringslivet kan også bidra i kampen mot useriøse aktører gjennom å dele mer informasjon mellom de seriøse aktørene. Dersom virksomheter som betaler sin skatt og avgift bare ønsker å samarbeide med andre seriøse aktører, og deler informasjon som viser at de ikke har noe uoppgjort med Skatteetaten, vil det være et viktig bidrag. Skatteetaten har et verktøy til slik informasjonsdeling: Registerinfo, som gir virksomheter tilgang til opplysninger om aktuelle kontraktspartneres skatteforhold. Opplysningene er taushetsbelagte og kan bare gis dersom oppdragstakeren har gitt oppdragsgiveren fullmakt til å innhente opplysningene. Skatteetaten arbeider med å forbedre og automatisere Registerinfo.

Skatteetaten jobber med å finne flere og bedre tiltak som kan tilrettelegge for egenkontroll mellom næringsdrivende.

Standardisert regnskapsdata
Et annet konkret tiltak er OECD-standarden SAF-T (Standard Audit File Tax). Skatteetaten, NARF og Revisorforeningen har utgjort en arbeidsgruppe som har anbefalt å innføre standarden i Norge. Den standardiserer regnskapsdata slik at dataene kan deles og sammenlignes mer effektivt. Det vil lette informasjonsdelingen innad i næringslivet slik at for eksempel byggherrer kan ha bedre kontroll med underleverandører; det vil gi Skatteetaten mer oversiktlig informasjon; og det vil forbedre kontrollen med multinasjonale selskaper og lette informasjonsutveksling mellom skatteadministrasjoner.

Skatteetaten setter pris på innovative forslag til forbedringer og oppfordrer andre med erfaring fra skatte- og avgiftsproblematikk til å tenke nytt og delta i debatten.

Internasjonal interesse for norsk forenklingsordning

Flere land skal lære av Norge hvordan man forenkler for næringslivet. A-ordningen er tidenes største forenkling i hvordan arbeidsgivere rapporterer til det offentlige.

Skatteetaten presenterer i vår og sommer sine erfaringer på IOTA-konferansen (en samling av europeiske skattedirektører), på en nordisk skattesamling og en internasjonal digitaliseringskonferanse.

– Vi er invitert for å fortelle om selve rapporteringsordningen og gjennomføringen av prosjektet. De er blant annet interessert i å høre hvordan man har innført en så stor endring som har vært så vellykket allerede fra starten, sier prosjekteier Jan Christian Sandberg.

EDAG_NDD_2015_speak_160392c

Talere på Nordic Digital Day, med Viveca Liodden og Jan Christian Sandberg fra Skatteetaten.

Sterk interesse i Estland og Finland
Sandberg og prosjektleder Viveca Liodden var forrige uke i Tallinn på Nordic Digital Day, hvor ca 350 deltakere fra 25 forskjellige land deltok.

De nordiske landene holdt hver sin presentasjon. Både Sverige og Danmark snakket om digital post, Estland presenterte en ny løsning for merverdiavgift, Finland snakket om eHelse og Island om hvordan de bygget elektroniske løsninger for innbyggerne når de hadde utfordringer etter bank-krisen i 2008/2009. Norge var representert med Sandbergs og Lioddens presentasjon av EDAG og a-ordningen.

– Vi opplevde estlenderne som svært opptatte av digitalisering. Direktøren i Eesti Statistika, det estiske statistikkbyrået, var misunnelig på det vi har fått til, forteller Viveca Liodden.

– De har et litt annet utgangspunkt enn oss, da de har mulighet til å bygge sine løsninger uten å måtte ta hensyn til mye gammelt regelverk.

Det finske Finansdepartementet og den finske skatteadministrasjonen ønsker også å lage en lignende ordning, og har arrangert et møte for informasjon og erfaringsutveksling.

Unik norsk samordning
A-ordningen er unik fordi den samordner rapportering til tre etater. Noen andre land har en rapporteringsordning for skatteopplysninger, men Norge er først ute med å samle rapportering til flere etater gjennom en felles kanal. Norge har et fortrinn i at vi har en opparbeidet kanal som næringslivet bruker – Altinn. Det muliggjør et slikt felles prosjekt. Få andre land har en slik felles kanal for rapportering.

Nesten 200 000 sender a-melding
Siden den første rapporteringsfristen i februar har 190 000 arbeidsgivere sendt inn meldinger om sine ansatte og lønnsutbetalinger.
– Alt har gått veldig bra. Dataene vi får inn har god kvalitet og arbeidsgiverne sier at rapporteringen går greit. De som skal levere leverer; de leverer innen fristene og de leverer a-meldinger som har få feil. Brukerstøtteapparatet har fått færre henvendelser enn vi var forberedt på, og de har derfor hatt tid til å ringe opp en del av arbeidsgiverne som vi ser har gjort feil for å hjelpe dem videre, sier Sandberg.