Tag : e-brukere

En av tre får hjelp med skattemeldingen

En av tre opplyser at de får hjelp med skattemeldingen. Det viser en undersøkelse Opinion nylig har utført for Skatteetaten.

Det blir stadig enklere å motta og sjekke skattemeldingen. De fleste sjekker, endrer og leverer skattemeldingen elektronisk. Nytt i år er at privatpersoner kan delegere rettigheter til å endre og levere skattemeldingen.
– De fleste sjekker, endrer og leverer skattemeldingen selv, men for de som ønsker det, er det nå blitt enda enklere å få hjelp. Du kan gi et familiemedlem, en regnskapsfører eller andre du stoler på tilgang til å endre og levere skattemeldingen din, sier kommunikasjonsdirektør Mariken Holter i Skatteetaten.
Delegering av rettigheter gjøres i Altinn. Du kan lese hvordan du praktisk gjør dette på skatteetaten.no.

De fleste sjekker skattemeldingen elektronisk. Pass på at de forhåndsutfylte opplysninger stemmer. Du har ansvar for å justere og legge til informasjon, om noe er feil eller mangler.

De fleste sjekker skattemeldingen elektronisk. Pass på at de forhåndsutfylte opplysninger stemmer. Du har ansvar for å justere og legge til informasjon, om noe er feil eller mangler.

Du må sjekke opplysningene
I følge undersøkelsen svarer 48 prosent at de sjekker alle opplysningene som er forhåndsutfylt i skattemeldingen. En av ti sjekker ingenting. Blant de som sjekker, bruker 45 prosent 15 minutter eller mindre på dette.
– Det er bra å se at det er opp mot halvparten som sier de sjekker skattemeldingen sin nøye. Men vi skulle gjerne sett at dette tallet var enda høyere. Skatteetaten vet ikke alt om deg, det er derfor viktig å sjekke at opplysningene er korrekte og at du har fått med deg fradragene du kan ha krav på, sier Holter.
Skatteetatens egne analyser viser at de som ikke åpner og sjekker skattemeldingen primært er unge som tjener under frikortsgrensen og eldre pensjonister uten endringer i privatøkonomien.

Vi hjelper deg
På Skatteetaten sine nettsider finner du alt fra pendlerveiviser til fradragsveileder. Verktøyene hjelper deg å beregne riktig skattegrunnlag. Har du spørsmål kan du kontakte Skatteetaten på chat, facebook/skatten min eller ringe 800 80 000.

Viktige frister
Frist for innlevering av skattemeldingen for privatpersoner er 30. april. Hvis du ikke har endringer, trenger du ikke å levere skattemeldingen. For de som ønsker å delegere rettigheter til å endre og levere skattemeldingen er fristen 29. april.

Noen hovedpunkter fra undersøkelsen om skattemeldingen:
• To av tre sjekker, endrer og sender skattemeldingen selv.
• Dobbelt så mange kvinner som menn får hjelp av sin partner.
• De over 30 år er i større grad selvhjulpne enn de under 30 år når det gjelder å sjekke, endre og levere skattemeldingen.
• 36 prosent av de under 30 år får hjelp av sine foreldre.
• Halvparten (48 prosent) sjekker absolutt alt av opplysninger som har blitt sendt, som årsoppgaver fra bank, arbeidsgiver, kommune, borettslag, osv. mot det som er forhåndsutfylt i skattemeldingen. En av ti sjekker ingenting.
• Blant de som sjekker skattemeldingen bruker 45 prosent 15 minutter eller mindre på dette. De yngste og de med lavest husholdningsinntekt bruker minst tid på å sjekke.

Fakta om undersøkelsen: Opinion utførte en spørreundersøkelse for Skatteetaten i mars 2017. Det var ca 1000 personer over 18 år som deltok i undersøkelsen.

Se skatteetaten.no/skattemelding for mer informasjon om skattemeldingen.

Digitale ambassadører i Skatteetaten

Skatteetaten har som mål at alle ansatte skal være digitale ambassadører. Det betyr at vi skal kunne fortelle om våre elektroniske tjenester til venner, bekjente eller naboen.

Et av virkemidlene for å få til dette er et elæringskurs som vi nå gjør tilgjengelig her på bloggen. Kurset skal hjelpe oss til å få kunnskap om de elektroniske tjenestene og motivasjon til å bli ambassadører.

Skatteetaten har som mål at alle ansatte skal være digitale ambassadører. Det betyr at vi skal kunne fortelle om våre elektroniske tjenester til venner, bekjente eller naboen. Et av virkemidlene for å få til dette er et elæringskurs som vi nå gjør tilgjengelig her på bloggen. Kurset skal hjelpe oss til å få kunnskap om de elektroniske tjenestene og motivasjon til å bli ambassadører.

Kursene lages for internopplæring, men gjøres nå tilgjengelig for andre som skulle ønske å ta dem i bruk. De gir en enkel innføring i de sentrale elektroniske tjenestene til Skatteetaten.

Det første kurset handler om skattekort og ble lansert i desember 2015. Det neste kurset kommer til å handle om selvangivelsen og lanseres i mars 2016

Skatteetaten ønsker hele tiden å bli bedre på å møte borgerne digitalt. At ansatte er digitale ambassadører er et av mange tiltak for å få til dette, og at kursene gjøres tilgjengelig for alle er etter ønske fra prosjektet Digidel2017 som er en del av DIFI sitt arbeid for å øke digital deltagelse i befolkningen.

Her finner du kurset om skattekort.

Nesten alle e-brukere åpner selvangivelsen i Altinn

Da fristen for å levere selvangivelsen gikk ut 30. april hadde 582 000 elektroniske brukere (e-brukere) ikke åpnet selvangivelsen i Altinn. En nærmere analyse viser at store grupper ikke har sterke insentiver for å sjekke selvangivelsen i Altinn, og at så mye som 94-96 prosent av alle lønnstakere med «normal» inntekt åpnet selvangivelsen i Altinn.

Av Arne Kristian Aas og Magnus Næss Andresen

I denne artikkelen skal vi gå gjennom hvem som ikke åpner selvangivelsen i Altinn, og vise hvorfor dette i de fleste tilfellene er mindre problematisk. Figuren nedenfor gir en enkel oversikt over hvem dette gjelder.

Figur 1 – Hvem er e-brukerne som ikke har åpnet selvangivelsen i Altinn.

Figur 1 – Hvem er e-brukerne som ikke har åpnet selvangivelsen i Altinn.

Nesten halvparten av de som ikke åpnet selvangivelsen i Altinn er unge uten skattepliktig inntekt
For å registrere seg som søker til videregående skole må man registrere seg som bruker av MinID. Unge som søker seg inn på videregående blir dermed e-brukere. E-brukere mottar all kommunikasjon fra Skatteetaten elektronisk, inkludert selvangivelsen. Unge e-brukere mottar en selvangivelse uavhengig av om de har inntekt og uavhengig av om inntekten overstiger frikortgrensen. De aller fleste unge tjener ikke over frikort-grensen og har dermed ikke krav på fradrag. De fleste har heller ikke behov for å gjøre andre endringer i selvangivelsen. Fra Skatteetatens perspektiv er det selvsagt en fordel om de åpner selvangivelsen og sjekker at innberettet inntekt er korrekt, men så lenge innberettet inntekt er korrekt har den enkelte antakeligvis lite å tjene på å åpne selvangivelsen i Altinn. Om lag 60 prosent av de som tjener under frikortgrensen åpner selvangivelsen i Altinn.
I og med at yngre ikke åpner selvangivelsen i like stor grad som andre har vi undersøkt hva unge gjør når de 1) får sin første jobb hvor de tjener over frikortgrensa og 2) får sin første jobb hvor de tjener over 200 000 i løpet av året. Resultatet er tydelig – unge bryr seg om selvangivelsen når de får skattepliktig inntekt. I den første gruppen åpner ni av ti selvangivelsen i Altinn, mens i den andre gruppen åpner hele 95,5 prosent selvangivelsen innen leveringsfristen. Det er med andre ord lite som tyder på at Skatteetaten trenger å iverksette særskilte tiltak for å få flere unge til å åpne selvangivelsen i Altinn.

Næringsdrivende åpner selvangivelsen via regnskapssystem, ikke i Altinn
22 prosent av de som ikke hadde åpnet .pdf-filen med selvangivelsen i Altinn var selvstendig næringsdrivende. I utgangspunktet trodde vi at dette skyldtes at fristen for innlevering er 31. mai kombinert med at næringsdrivende ikke får foreløpig skatteberegning på selvangivelsen i og med at næringsinntekt ikke er preutfyllt. Begge disse faktorene har nok noe å si, men den viktigste årsaken viser seg å være at næringsdrivende kan få tilgang til grunnlagsdataene i selvangivelsen via regnskapssystemet sitt, som henter disse tallene direkte fra Altinn. Kun halvparten av næringsdrivende som leverer selvangivelsen elektronisk via et fagsystem åpner selvangivelsen i Altinn. Det viser at det ikke nødvendigvis er et problem at næringsdrivende ikke åpner selvangivelsen i Altinn. Vi har dessverre ikke mulighet til å måle direkte hvor mange som laster ned grunnlagsdata via fagsystemet sitt.
Imidlertid har kun 4 av ti som ble skjønnsliknet åpnet selvangivelsen i Altinn. Vi vet fra andre undersøkelser at mange næringsdrivende ikke vet at vi anser dem som næringsdrivende – de tror de kan benytte seg av leveringsfritak. Vi tror derfor at skreddersydde meldinger til næringsdrivende kan redusere antall skjønnskandidater neste år. Det er imidlertid ikke realistisk å forvente at alle som ble skjønnsliknet plutselig vil levere som følge av en slik melding. Det er sannsynligvis «noe» ved de næringsdrivende som blir skjønnsliknet som også gjør at de lar være å åpne selvangivelsen i Altinn. For eksempel kan sykdom, vanskelig økonomisk situasjon og så videre gjøre at man i mindre grad forholder seg til skatt i det hele tatt.

Eldre e-brukere åpner i mindre grad selvangivelsen i Altinn
Av de som gjenstår når man ser bort fra næringsdrivende og personer uten skattepliktig inntekt er det særlig de eldre e-brukerne som i liten grad åpner selvangivelsen i Altinn. For alle aldersgrupper som er yngre enn 67 år åpner minst ni av ti e-brukere selvangivelsen. For de som er eldre enn 67 år synker andelen kraftig med alderen – blant de eldste e-brukerne åpner under 40 prosent selvangivelsen i Altinn.
De aller fleste eldre har stabil pensjonsinntekt og få forhold i løpet av året som påvirker skatt og fradrag. De fleste har dermed lite å tape på å ikke åpne selvangivelsen sin og vi anbefaler ikke å rette særskilte tiltak mot eldre for å få flere til å åpne selvangivelsen i Altinn.

Figur 2 - Andel e-brukere som har lest selvangivelsen i Altinn fordelt på alder. Verdien 1 tilsvarer 100 %. Næringsdrivende og personer uten skattbar inntekt er utelatt.

Figur 2 – Andel e-brukere som har lest selvangivelsen i Altinn fordelt på alder. Verdien 1 tilsvarer 100 %. Næringsdrivende og personer uten skattbar inntekt er utelatt.

Oppsummering
Etter å ha sett nærmere på e-brukere som ikke åpner selvangivelsen ser vi at det totalt sett er liten grunn til bekymring. Samtidig er Skatteetaten opptatt av at så mange som mulig åpner, og kontrollerer innholdet i, selvangivelsen sin. Vi planlegger derfor å målrette tiltak mot noen grupper som ikke åpnet selvangivelsen i år. Blant annet vil næringsdrivende motta et eget varsel neste år der vi minner dem på at de må levere selvangivelsen elektronisk neste år.

Kom selvangivelsen i forkjøpet

Med den nye innsynstjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» i Altinn, kan du sjekke hvilke opplysninger arbeidsgiveren din rapporterer om deg til det offentlige.

Nå gjør Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå det enklere for deg å ha oversikt over dine lønns- og ansettelsesforhold. Tjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» finner du på Altinn.no, under Skjema og tjenester.

Mine inntekter

Enklere oversikt over dine lønns- og ansettelsesforhold.

Avdekker feilrapporteringer
Med den nye tjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» i Altinn må du ikke lenger vente til selvangivelsen kommer for å avdekke eventuelle feilrapporteringer fra arbeidsgiveren din. Nå kan du sjekke at arbeidsgiveren har rapportert det trekket som skal betales for deg, slik at skatten din blir riktig.

– Dessverre er det også slik at det er en del useriøse arbeidsgivere som av ulike grunner unnlater å rapportere inn forskuddstrekket uten at ansatte er klar over det. Med denne tjenesten vil du raskt avdekke slike tilfeller og kan kontakte din arbeidsgiver, sier avdelingsdirektør Torstein Hoem i Skatteetaten.

Tjenesten gir deg oversikt over inntekter, forskuddstrekk og arbeidsforhold som arbeidsgiveren har oppført på deg hittil i år. Har du flere arbeidsgivere, får du oversikt over alle.

Hva gjør du hvis du ser feil?
Oppdager du feil, må du kontakte arbeidsgiveren din. Det er kun arbeidsgiveren eller den som har sendt inn opplysningene som kan rette dem opp. På den måten kan du hjelpe både arbeidsgiveren og deg selv med at opplysningene stemmer.

– Vi er opptatt av åpenhet i forvaltningen. Med denne tjenesten gir vi alle inntektsmottakere innsyn i hvilke opplysninger som arbeidsgiver har innrapportert, og du kan sjekke om opplysningene som er registrert på deg er riktige, sier Torstein Hoem.

Arbeidsgiverne har ikke innsyn i rapporten om deg, og det er heller ikke mulig for arbeidsgiverne å se at ansatte benytter seg av tjenesten.

Arbeidsgiver rapporterer hver måned inn opplysninger om deg til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå gjennom a-meldingen. Hver gang arbeidsgiver sender inn en melding, blir tjenesten oppdatert, og du får ferske opplysninger. Disse opplysningene kommer på selvangivelsen din.

Fra forenklet til for enkelt?

Når over 400 000 nordmenn ikke engang kaster et blikk på selvangivelsen, så må vi spørre om forenkling har gjort det for enkelt?

Av skattedirektør Hans Christian Holte

Publisert i Dagens næringsliv 23.juni 2015: Norge ligger i front når det gjelder bruk av digitale løsninger i sin kommunikasjon mellom brukere og det offentlige. Skatteetaten ligger i front i det offentlige Norge. Det er et resultat av en felles målsetting om enkle, brukervennlige og kostnadseffektive løsninger. Digital kommunikasjon er nå hovedregelen i dialogen mellom staten og innbyggerne. Årets selvangivelse var den 102. i rekken, men den første i et nytt, heldigitalt format der 3,4 millioner brukere fikk kun en elektronisk selvangivelse. Det er 2,5 millioner flere enn i fjor. Det er ikke vanskelig å argumentere for at omleggingen har vært vellykket: 30 prosent flere leverte selvangivelsen elektronisk i forhold til i fjor, papirinnleveringer ble redusert med 44 prosent, etaten sparte 6 millioner i porto, papir og trykking og flere enn før får skatteoppgjøret sitt tidlig.

skas-140

Risikerer tilleggsskatt
Men med digitalisering får Skatteetaten også økt kunnskap om hvordan skattytere forholder seg til sin egen selvangivelse. Vi gikk fra tro til viten når det gjelder antallet som faktisk ikke åpner – og ergo ikke sjekker – de forhåndsutfylte opplysningene. Ved fristens utløp 30. april i år gjaldt dette 426 000 lønnstakere og pensjonister. De kan ha gått glipp av fradrag de har krav på, kan risikere å bli overrasket med restskatt og sist, men ikke minst: De kan bli gjort ansvarlig for mangler og feil som banker og arbeidsgivere har forårsaket. Selv om mye er blitt enkelt gjennom forhåndsutfylling og leveringsfritak, er det skattyter som kjenner sine egne forhold best. Skatteetaten legger til rette for at det er enkelt å oppfylle sine plikter og ivareta sine rettigheter. Men loven er klar på at det er den enkelte som er ansvarlig for sin egen selvangivelse.
Vi har liten grunn til å tro at grunnlagsdataene er en stor feilkilde. Men det er betimelig å spørre seg om man i jakten på enkle løsninger har gjort det for enkelt? Er de uåpnede selvangivelsene et uttrykk for manglende kunnskap om eget ansvar? Eller er det bevisste, rasjonelle valg fra folk med enkle økonomiske forhold, som med stor sannsynlighet har fått tilsendt en korrekt selvangivelse?

Hva kjennetegner dem som ikke åpner selvangivelsen?
Er det felles kjennetegn innenfor denne gruppen som gjør det mulig å jobbe mer målrettet mot dem? Nå vet vi hvor mange. Vi analyserer i disse dager hvem de er og hvorfor de ikke sjekker. Arbeidet er ikke sluttført, men noe vet vi:

  • De tjener mindre enn de som leser selvangivelsen og mange av dem tjener under frikortgrensen
  • De yngste er overrepresentert
  • De fikk lite penger igjen eller måtte betale lite restskatt året før (+/- 1000 kroner)
  • De ser ut til å ha enklere selvangivelser med færre behov for endringer

Har du hatt enkle selvangivelser tidligere, har lite grunnlagsdata eller har rett på få fradrag, så øker sannsynligheten for at du ikke leser selvangivelsen. Kanskje ikke smart, men rasjonelt kan det forklares. Vi ser også at sannsynligheten for at du leser selvangivelsen øker med kompleksiteten i privatøkonomien din og ikke med alder. Det ser ikke ut til å være en sammenheng mellom den generasjonen som har vokst opp med manuell og den som har vokst opp med automatisk utfylling av selvangivelsen. De som har noe å vinne, eller mye å tape, sjekker selvangivelsen.

Trenger insentiver
I dag er det få insentiver for å sjekke selvangivelsen hvis du ikke har krav på fradrag eller har feil som må rettes. Vi jobber med ny selvangivelse for lønnstakere og pensjonister. En av mulighetene vi ser på der, er at hvis du er aktiv og godkjenner grunnlagsdataene, så kan du få skatteoppgjøret med det samme. Hvis du er passiv, må du vente. Dette ligger noen år frem i tid. Hva gjør vi i mellomtiden?

  • Vi ser på om informasjonen kan utvikles fra massekommunikasjon til skreddersøm. Kan vi gi andre budskap til de som ikke leser?
  • Vi ser på om vi kan styrke arbeidet med skatt i skolen. Kan det hjelpe å undervise om privatøkonomi og skatt?
  • Vi ser at folk sjekker skatten når privatøkonomien endrer seg. Da må vi ha skreddersydd informasjon og være tilgjengelige når hendelser oppstår i folks liv.

Vi sitter nå på ny kunnskap om folks skatteadferd. Den tar vi på alvor og vil bruke i det videre arbeidet. Vi ser ingenting så langt som tyder på at forenkling har gjort det så enkelt at forhåndsutfylling og leveringsfritak av selvangivelsen fører til en svekkelse av skattyters rettigheter. Snarere tvert imot har gode grunnlagsdata og god informasjon heller styrket rettighetene til skattyterne.