Tag : elektroniske-brukere

Bill merk: Skatteetaten søker sommerbrudepar for test av digital tjeneste!

Skal du gifte deg i juni, juli, august eller september? Eller kjenner du noen som skal gifte seg i sommer og som kan tenke seg å teste ut en ny, digital tjeneste for prøving av ekteskap?

Skatteetaten skal modernisere og digitalisere prosessen for prøving av ekteskap gjennom å levere en innlogget tjeneste for dette i juni. Vi ønsker å teste ut løsningen før den blir tilgjengelig for alle, og har planlagt en pilot i mai. Nå søker vi etter brudepar fra hele landet som sammen med sine forlovere kan gjennomføre prøving av ekteskap digitalt.

Øyvind Roseth, prosjektleder for Modernisering av Folkeregisteret

Øyvind Roseth, prosjektleder for Modernisering av Folkeregisteret

– Før et ekteskap kan inngås, må ekteskapsvilkårene prøves, sier prosjektleder Øyvind Roseth.

Det innebærer å kontrollere at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Prøvingen foregår på bakgrunn av brudeparets og deres forlovere eller vitners egenerklæringer.

Brudefolk og vitner må sende inn erklæringer
En prøving av ekteskapet innebærer at hver av brudefolkene må besvare en del spørsmål og erklære at de oppfyller vilkårene for å kunne gifte seg. For eksempel må det avklares at brudefolkene ikke allerede er gift med noen andre, at de kjenner til hverandres barn, og at det ikke foreligger noen omstendigheter som vil hindre dem fra å gifte seg med hverandre. Svarene som den ene i brudeparet gir i erklæringen blir delt med den kommende ektefellen, men vil ikke være tilgjengelig for noen andre.
I tillegg må hver av brudefolkene oppnevne et vitne som også må gi sin erklæring. Det kan være naturlig å velge forloveren, men det må ikke være den samme personen som bevitner selve vigselen. Kravet for valg av vitne er bare at det skal være en som kjenner godt den personen som han eller hun skal vitne for. Vitnet må kunne erklære at brudefolkene ikke er gift fra før, eller er i for nær slekt med hverandre.

Innlogget tjeneste
I dag må brudepar og vitner fylle ut papirskjema og sende dette inn med post. Saken behandles manuelt, og prøvingsattest sendes tilbake til brudeparet, også med post. Nå blir hele prøvingsprosessen inkludert prøvingsattesten digitalisert.
Det innebærer at alle partene må kunne logge seg inn i tjenesten med Bank ID eller Buypass. Innloggingsløsningen er den samme som vi bruker i våre andre innloggede løsninger i offentlig sektor.
– Prøvepersonene som vil delta i piloten, vil bli fulgt opp personlig av prosjektet. Dette både fordi vi vil være sikker på at alt går som det skal, men også fordi prosjektet ønsker å få tilbakemelding på hvordan de første brukerne av tjenesten opplever den. Dermed vil det være mulig å gjøre tjenesten enda bedre før den lanseres i juni, avslutter Roseth.

Skal du gifte deg i sommer? Eller kjenner du noen som skal gifte seg i sommer? Spør gjerne om de kan tenke seg å teste ut den nye måten å prøve ekteskap på! Alle som er villige til å delta i piloten, kan sende inn navn, e-post, mobilnummer og bryllupsdato til prosjektets e-postadresse prosjekt.mf@skatteetaten.no innen 30. april.

 

Spørreundersøkelse: Hvordan kan vi varsle Skatteetatens digitale brukere bedre?

Skatteetaten og andre offentlige myndigheter får stadig flere digitale tjenester. Når vi sender ut skattemeldingen, skattetrekksmeldingen, skatteoppgjøret eller brev, har vi behov for å varsle deg. Da bør det være klart hva varslet inneholder og hva som forventes av deg.

Et av tiltakene kan være at ulike meldinger starter med forskjellige ord i tittelen (det du ser før du åpner e-posten/SMS), for å indikere om vi kun ønsker å informere deg eller om vi forventer en handling fra deg. For å finne ut om dette hjelper deg har vi laget en liten spørreundersøkelse, som vi håper du kan bruke et par minutter på. Takk for hjelpen!

Undersøkelsen er i rammen under:

 

En av tre får hjelp med skattemeldingen

En av tre opplyser at de får hjelp med skattemeldingen. Det viser en undersøkelse Opinion nylig har utført for Skatteetaten.

Det blir stadig enklere å motta og sjekke skattemeldingen. De fleste sjekker, endrer og leverer skattemeldingen elektronisk. Nytt i år er at privatpersoner kan delegere rettigheter til å endre og levere skattemeldingen.
– De fleste sjekker, endrer og leverer skattemeldingen selv, men for de som ønsker det, er det nå blitt enda enklere å få hjelp. Du kan gi et familiemedlem, en regnskapsfører eller andre du stoler på tilgang til å endre og levere skattemeldingen din, sier kommunikasjonsdirektør Mariken Holter i Skatteetaten.
Delegering av rettigheter gjøres i Altinn. Du kan lese hvordan du praktisk gjør dette på skatteetaten.no.

De fleste sjekker skattemeldingen elektronisk. Pass på at de forhåndsutfylte opplysninger stemmer. Du har ansvar for å justere og legge til informasjon, om noe er feil eller mangler.

De fleste sjekker skattemeldingen elektronisk. Pass på at de forhåndsutfylte opplysninger stemmer. Du har ansvar for å justere og legge til informasjon, om noe er feil eller mangler.

Du må sjekke opplysningene
I følge undersøkelsen svarer 48 prosent at de sjekker alle opplysningene som er forhåndsutfylt i skattemeldingen. En av ti sjekker ingenting. Blant de som sjekker, bruker 45 prosent 15 minutter eller mindre på dette.
– Det er bra å se at det er opp mot halvparten som sier de sjekker skattemeldingen sin nøye. Men vi skulle gjerne sett at dette tallet var enda høyere. Skatteetaten vet ikke alt om deg, det er derfor viktig å sjekke at opplysningene er korrekte og at du har fått med deg fradragene du kan ha krav på, sier Holter.
Skatteetatens egne analyser viser at de som ikke åpner og sjekker skattemeldingen primært er unge som tjener under frikortsgrensen og eldre pensjonister uten endringer i privatøkonomien.

Vi hjelper deg
På Skatteetaten sine nettsider finner du alt fra pendlerveiviser til fradragsveileder. Verktøyene hjelper deg å beregne riktig skattegrunnlag. Har du spørsmål kan du kontakte Skatteetaten på chat, facebook/skatten min eller ringe 800 80 000.

Viktige frister
Frist for innlevering av skattemeldingen for privatpersoner er 30. april. Hvis du ikke har endringer, trenger du ikke å levere skattemeldingen. For de som ønsker å delegere rettigheter til å endre og levere skattemeldingen er fristen 29. april.

Noen hovedpunkter fra undersøkelsen om skattemeldingen:
• To av tre sjekker, endrer og sender skattemeldingen selv.
• Dobbelt så mange kvinner som menn får hjelp av sin partner.
• De over 30 år er i større grad selvhjulpne enn de under 30 år når det gjelder å sjekke, endre og levere skattemeldingen.
• 36 prosent av de under 30 år får hjelp av sine foreldre.
• Halvparten (48 prosent) sjekker absolutt alt av opplysninger som har blitt sendt, som årsoppgaver fra bank, arbeidsgiver, kommune, borettslag, osv. mot det som er forhåndsutfylt i skattemeldingen. En av ti sjekker ingenting.
• Blant de som sjekker skattemeldingen bruker 45 prosent 15 minutter eller mindre på dette. De yngste og de med lavest husholdningsinntekt bruker minst tid på å sjekke.

Fakta om undersøkelsen: Opinion utførte en spørreundersøkelse for Skatteetaten i mars 2017. Det var ca 1000 personer over 18 år som deltok i undersøkelsen.

Se skatteetaten.no/skattemelding for mer informasjon om skattemeldingen.

Digitale ambassadører i Skatteetaten

Skatteetaten har som mål at alle ansatte skal være digitale ambassadører. Det betyr at vi skal kunne fortelle om våre elektroniske tjenester til venner, bekjente eller naboen.

Et av virkemidlene for å få til dette er et elæringskurs som vi nå gjør tilgjengelig her på bloggen. Kurset skal hjelpe oss til å få kunnskap om de elektroniske tjenestene og motivasjon til å bli ambassadører.

Skatteetaten har som mål at alle ansatte skal være digitale ambassadører. Det betyr at vi skal kunne fortelle om våre elektroniske tjenester til venner, bekjente eller naboen. Et av virkemidlene for å få til dette er et elæringskurs som vi nå gjør tilgjengelig her på bloggen. Kurset skal hjelpe oss til å få kunnskap om de elektroniske tjenestene og motivasjon til å bli ambassadører.

Kursene lages for internopplæring, men gjøres nå tilgjengelig for andre som skulle ønske å ta dem i bruk. De gir en enkel innføring i de sentrale elektroniske tjenestene til Skatteetaten.

Det første kurset handler om skattekort og ble lansert i desember 2015. Det neste kurset kommer til å handle om selvangivelsen og lanseres i mars 2016

Skatteetaten ønsker hele tiden å bli bedre på å møte borgerne digitalt. At ansatte er digitale ambassadører er et av mange tiltak for å få til dette, og at kursene gjøres tilgjengelig for alle er etter ønske fra prosjektet Digidel2017 som er en del av DIFI sitt arbeid for å øke digital deltagelse i befolkningen.

Her finner du kurset om skattekort.

Nesten alle e-brukere åpner selvangivelsen i Altinn

Da fristen for å levere selvangivelsen gikk ut 30. april hadde 582 000 elektroniske brukere (e-brukere) ikke åpnet selvangivelsen i Altinn. En nærmere analyse viser at store grupper ikke har sterke insentiver for å sjekke selvangivelsen i Altinn, og at så mye som 94-96 prosent av alle lønnstakere med «normal» inntekt åpnet selvangivelsen i Altinn.

Av Arne Kristian Aas og Magnus Næss Andresen

I denne artikkelen skal vi gå gjennom hvem som ikke åpner selvangivelsen i Altinn, og vise hvorfor dette i de fleste tilfellene er mindre problematisk. Figuren nedenfor gir en enkel oversikt over hvem dette gjelder.

Figur 1 – Hvem er e-brukerne som ikke har åpnet selvangivelsen i Altinn.

Figur 1 – Hvem er e-brukerne som ikke har åpnet selvangivelsen i Altinn.

Nesten halvparten av de som ikke åpnet selvangivelsen i Altinn er unge uten skattepliktig inntekt
For å registrere seg som søker til videregående skole må man registrere seg som bruker av MinID. Unge som søker seg inn på videregående blir dermed e-brukere. E-brukere mottar all kommunikasjon fra Skatteetaten elektronisk, inkludert selvangivelsen. Unge e-brukere mottar en selvangivelse uavhengig av om de har inntekt og uavhengig av om inntekten overstiger frikortgrensen. De aller fleste unge tjener ikke over frikort-grensen og har dermed ikke krav på fradrag. De fleste har heller ikke behov for å gjøre andre endringer i selvangivelsen. Fra Skatteetatens perspektiv er det selvsagt en fordel om de åpner selvangivelsen og sjekker at innberettet inntekt er korrekt, men så lenge innberettet inntekt er korrekt har den enkelte antakeligvis lite å tjene på å åpne selvangivelsen i Altinn. Om lag 60 prosent av de som tjener under frikortgrensen åpner selvangivelsen i Altinn.
I og med at yngre ikke åpner selvangivelsen i like stor grad som andre har vi undersøkt hva unge gjør når de 1) får sin første jobb hvor de tjener over frikortgrensa og 2) får sin første jobb hvor de tjener over 200 000 i løpet av året. Resultatet er tydelig – unge bryr seg om selvangivelsen når de får skattepliktig inntekt. I den første gruppen åpner ni av ti selvangivelsen i Altinn, mens i den andre gruppen åpner hele 95,5 prosent selvangivelsen innen leveringsfristen. Det er med andre ord lite som tyder på at Skatteetaten trenger å iverksette særskilte tiltak for å få flere unge til å åpne selvangivelsen i Altinn.

Næringsdrivende åpner selvangivelsen via regnskapssystem, ikke i Altinn
22 prosent av de som ikke hadde åpnet .pdf-filen med selvangivelsen i Altinn var selvstendig næringsdrivende. I utgangspunktet trodde vi at dette skyldtes at fristen for innlevering er 31. mai kombinert med at næringsdrivende ikke får foreløpig skatteberegning på selvangivelsen i og med at næringsinntekt ikke er preutfyllt. Begge disse faktorene har nok noe å si, men den viktigste årsaken viser seg å være at næringsdrivende kan få tilgang til grunnlagsdataene i selvangivelsen via regnskapssystemet sitt, som henter disse tallene direkte fra Altinn. Kun halvparten av næringsdrivende som leverer selvangivelsen elektronisk via et fagsystem åpner selvangivelsen i Altinn. Det viser at det ikke nødvendigvis er et problem at næringsdrivende ikke åpner selvangivelsen i Altinn. Vi har dessverre ikke mulighet til å måle direkte hvor mange som laster ned grunnlagsdata via fagsystemet sitt.
Imidlertid har kun 4 av ti som ble skjønnsliknet åpnet selvangivelsen i Altinn. Vi vet fra andre undersøkelser at mange næringsdrivende ikke vet at vi anser dem som næringsdrivende – de tror de kan benytte seg av leveringsfritak. Vi tror derfor at skreddersydde meldinger til næringsdrivende kan redusere antall skjønnskandidater neste år. Det er imidlertid ikke realistisk å forvente at alle som ble skjønnsliknet plutselig vil levere som følge av en slik melding. Det er sannsynligvis «noe» ved de næringsdrivende som blir skjønnsliknet som også gjør at de lar være å åpne selvangivelsen i Altinn. For eksempel kan sykdom, vanskelig økonomisk situasjon og så videre gjøre at man i mindre grad forholder seg til skatt i det hele tatt.

Eldre e-brukere åpner i mindre grad selvangivelsen i Altinn
Av de som gjenstår når man ser bort fra næringsdrivende og personer uten skattepliktig inntekt er det særlig de eldre e-brukerne som i liten grad åpner selvangivelsen i Altinn. For alle aldersgrupper som er yngre enn 67 år åpner minst ni av ti e-brukere selvangivelsen. For de som er eldre enn 67 år synker andelen kraftig med alderen – blant de eldste e-brukerne åpner under 40 prosent selvangivelsen i Altinn.
De aller fleste eldre har stabil pensjonsinntekt og få forhold i løpet av året som påvirker skatt og fradrag. De fleste har dermed lite å tape på å ikke åpne selvangivelsen sin og vi anbefaler ikke å rette særskilte tiltak mot eldre for å få flere til å åpne selvangivelsen i Altinn.

Figur 2 - Andel e-brukere som har lest selvangivelsen i Altinn fordelt på alder. Verdien 1 tilsvarer 100 %. Næringsdrivende og personer uten skattbar inntekt er utelatt.

Figur 2 – Andel e-brukere som har lest selvangivelsen i Altinn fordelt på alder. Verdien 1 tilsvarer 100 %. Næringsdrivende og personer uten skattbar inntekt er utelatt.

Oppsummering
Etter å ha sett nærmere på e-brukere som ikke åpner selvangivelsen ser vi at det totalt sett er liten grunn til bekymring. Samtidig er Skatteetaten opptatt av at så mange som mulig åpner, og kontrollerer innholdet i, selvangivelsen sin. Vi planlegger derfor å målrette tiltak mot noen grupper som ikke åpnet selvangivelsen i år. Blant annet vil næringsdrivende motta et eget varsel neste år der vi minner dem på at de må levere selvangivelsen elektronisk neste år.