Tag : folkeregistret

Bill merk: Skatteetaten søker sommerbrudepar for test av digital tjeneste!

Skal du gifte deg i juni, juli, august eller september? Eller kjenner du noen som skal gifte seg i sommer og som kan tenke seg å teste ut en ny, digital tjeneste for prøving av ekteskap?

Skatteetaten skal modernisere og digitalisere prosessen for prøving av ekteskap gjennom å levere en innlogget tjeneste for dette i juni. Vi ønsker å teste ut løsningen før den blir tilgjengelig for alle, og har planlagt en pilot i mai. Nå søker vi etter brudepar fra hele landet som sammen med sine forlovere kan gjennomføre prøving av ekteskap digitalt.

Øyvind Roseth, prosjektleder for Modernisering av Folkeregisteret

Øyvind Roseth, prosjektleder for Modernisering av Folkeregisteret

– Før et ekteskap kan inngås, må ekteskapsvilkårene prøves, sier prosjektleder Øyvind Roseth.

Det innebærer å kontrollere at de som skal gifte seg oppfyller vilkårene i ekteskapsloven. Det er folkeregistermyndigheten som prøver at ekteskapsvilkårene er oppfylt. Prøvingen foregår på bakgrunn av brudeparets og deres forlovere eller vitners egenerklæringer.

Brudefolk og vitner må sende inn erklæringer
En prøving av ekteskapet innebærer at hver av brudefolkene må besvare en del spørsmål og erklære at de oppfyller vilkårene for å kunne gifte seg. For eksempel må det avklares at brudefolkene ikke allerede er gift med noen andre, at de kjenner til hverandres barn, og at det ikke foreligger noen omstendigheter som vil hindre dem fra å gifte seg med hverandre. Svarene som den ene i brudeparet gir i erklæringen blir delt med den kommende ektefellen, men vil ikke være tilgjengelig for noen andre.
I tillegg må hver av brudefolkene oppnevne et vitne som også må gi sin erklæring. Det kan være naturlig å velge forloveren, men det må ikke være den samme personen som bevitner selve vigselen. Kravet for valg av vitne er bare at det skal være en som kjenner godt den personen som han eller hun skal vitne for. Vitnet må kunne erklære at brudefolkene ikke er gift fra før, eller er i for nær slekt med hverandre.

Innlogget tjeneste
I dag må brudepar og vitner fylle ut papirskjema og sende dette inn med post. Saken behandles manuelt, og prøvingsattest sendes tilbake til brudeparet, også med post. Nå blir hele prøvingsprosessen inkludert prøvingsattesten digitalisert.
Det innebærer at alle partene må kunne logge seg inn i tjenesten med Bank ID eller Buypass. Innloggingsløsningen er den samme som vi bruker i våre andre innloggede løsninger i offentlig sektor.
– Prøvepersonene som vil delta i piloten, vil bli fulgt opp personlig av prosjektet. Dette både fordi vi vil være sikker på at alt går som det skal, men også fordi prosjektet ønsker å få tilbakemelding på hvordan de første brukerne av tjenesten opplever den. Dermed vil det være mulig å gjøre tjenesten enda bedre før den lanseres i juni, avslutter Roseth.

Skal du gifte deg i sommer? Eller kjenner du noen som skal gifte seg i sommer? Spør gjerne om de kan tenke seg å teste ut den nye måten å prøve ekteskap på! Alle som er villige til å delta i piloten, kan sende inn navn, e-post, mobilnummer og bryllupsdato til prosjektets e-postadresse prosjekt.mf@skatteetaten.no innen 30. april.

 

Fødselsnummeret er 50 år!

I oktober 1964 så fødselsnummeret dagens lys. Bli med på en liten reise i jubilantens liv. Og hvor går veien videre?

Av Live Slettebø

Det vakte stor oppsikt på internasjonale konferanser på 60-tallet at Norge hadde tildelt innbyggerne et eget fødselsnummer bestående av elleve sifre. Vi var rett og slett skikkelig moderne, forteller Marianne Henriksen i innovasjons- og utviklingsavdelingen i Skattedirektoratet. Sammen med Thor Emil Granlund, tjenesteeier for folkeregisteret, inviterte hun sist uke til bursdagsfeiring på Helsfyr. Selvskrevne gjester var blant annet Statistisk sentralbyrå (SSB).

Det var SSB som for 50 år siden tok initiativet til å opprette numrene. Også næringslivet ønsket å ha et unikt nummer på personer med bankkonto når de skulle rapportere inn til skatte- og avgiftsmyndighetene, sier Henriksen.
Det ble tatt utgangspunkt i folketellingsskjemaene man hadde på 60-tallet når numrene skulle opprettes. Den dag i dag merker man fortsatt konsekvensene av måten fødselsnummeret ble opprettet på.
De som var utenlands fikk ikke fødselsnummer, siden de ikke lenger sto i folketellingsskjemaet. Nå, 50 år etter, opplever vi at flere som ønsker å flytte hjem på sine eldre dager og skal ha pensjon, ikke har fødselsnummer. Siden NAV krever botidsopplysninger må vi sjekke hovedregisterkortet i hver enkelt region for å finne dokumentasjon, forteller Granlund.

Marianne_Henriksen__151509c

VIKTIG NUMMER: Marianne Henriksen viste frem gamle dokumenter fra innføringen i 1964. (Foto Live Slettebø)

Magnetbånd
Samtidig som fødselsnummeret kom måtte man opprette et personregister, for å få en oversikt over alle som har personnummer. Det sentrale personregisteret var tidligere lagret på et magnetbånd, som er et lagringsmedium for lyd, video og store mengder data. Det måtte opprettes egne maskiner for å lese av disse.

Statistisk sentralbyrå ajourholdt det elektroniske registeret på grunnlag av meldinger fra alle de lokale folkeregistrene som førte navnekort og hovedregisterkort. (Navnekort er en henvising for å finne frem i hovedregisterkortet.) Hovedregisteret var innrettet etter adresse, mimrer John Erik Sjørbotten fra SSB.

Fra vugge til grav
Etter hvert ble fødselsnummeret et uunnværlig hjelpemiddel for å skille personer med samme navn fra hverandre og for å knytte riktige opplysninger til riktig person.

Folkeregisteret brukes i dag blant annet til etablering av årlige skattemanntall, valgmanntall, utplukk av skolepliktige barn og vernepliktige, rettigheter og plikter i offentlig forvaltning og statistikk- og analyseformål. Det blir også brukt av næringslivet som er pålagt å gi opplysninger om lønnstakere, styremedlemmer og eiere. Det blir brukt ved kredittopplysning og ved registrering av kjøp og salg av fast eiendom og biler, og ved pantesikring og eksamensresultat, også folketrygden bygger på opplysninger i folkeregisteret, sier Henriksen.

Kjønnsnøytralt fødselsnummer
Rundt 2040 vil Norge gå tomt for unike fødselsnummer, mens vi i 2029 vil gå tom for D-nummer. Skattedirektoratet har foreslått å gjøre fødselsnummeret kjønnsnøytralt.

I forbindelse med utredning av nytt fødselsnummer så foreslår vi å fjerne informasjonen om kjønn i fødselsnummeret slik at det blir kjønnsnøytralt, forteller Henriksen.
Hun forteller at det er flere grunner til det.
Vi ønsker å komme en sårbar gruppe i møte som vil slippe å måtte bytte fødselsnummer når de endrer kjønn. Avgjørende for oss er også at et kjønnsnøytralt fødselsnummer vil være mer robust i fremtiden; den fødselsnummerserien vi bestemmer oss for å ha i fremtiden må tåle endringer i samfunnsutviklingen uten at vi trenger å endre fødselsnumrene på nytt, og da ser vi at et kjønnsnøytralt fødselsnummer vil stå seg bedre på sikt. Internasjonalt skjer det endringer i tokjønnsmodellen, avslutter Henriksen.

Mange andre land har også tilsvarende nummer. Sverige har Personnummer, Danmark har CPR-nummer, Finland har Personbeteckning, Storbritannia har National Insurance number, USA har Social Security number, Island har Kennitala, Italia har Codice fiscale