Tag : forenkling

En effektivisering du vil elske!

Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen lovet i VG for ett år siden å samarbeide om at informasjonen skulle bli enklere for deg å få tak i når du trenger tjenester fra én av oss. Nå innfrir vi løftet.

Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen leverer mange tjenester til det norske folk som ofte er avhengig av informasjon fra de to andre. Nå fyrer vi av startskuddet for en effektivisering av Norge du kommer til å merke. I disse dager lanserer vi det første av tre besluttede prosjekter, nemlig «Samtykkebasert lånesøknad». Det høres kjedelig og byråkratisk ut og kan umulig gjelde meg, tenker du kanskje? Feil, du kommer til å elske «Samtykkebasert lånesøknad».

Samtykkebasert lånesøknad from Skatteetatens innovasjonsblogg on Vimeo.

Når du søker et lån, vil banken ha oppdatert økonomisk informasjon om deg. Derfor må du finne frem både siste års Skattemelding, som det nå heter, og de nyeste lønnsslippene. Det betyr en del arbeid, og arbeidsmengden øker om du har flere arbeidsgivere, er syk, delvis ufør eller får pensjon fra ulike kilder.
Dette er bortkastet arbeid. Denne informasjonen ligger nemlig i én datamaskin ett sted. Derfor «Samtykkebasert lånesøknad». Du vil nå kunne gi banken samtykke i lånesøknaden til at banken kan hente informasjonen den trenger. Finansnæringen, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene har lært våre datamaskiner å snakke sammen. Brønnøysundregistrene, som er ansvarlig for Altinn, tilrettelegger for at en lånesøker skal kunne bestemme over sine data og gi banken tilgang til dataene på en kontrollert måte og bare én gang. Deretter henter banken bare den nødvendige informasjonen fra siste tilgjengelig Skattemelding hos Skatteetaten og de tre siste måneders lønnsslipper. Det skjer hos Etatenes Fellesforvaltning som styrer A-ordningen der alle arbeidsgivere, pensjonsutbetalere og NAV registrerer alle utbetalinger til deg.
Du vil spare tid, vi vil spare tid og samfunnet får en stor gevinst. Det er om lag 744 000 lånesøknader i Norge hvert eneste år. Det blir i sum mange søk, pålogginger, scanning og telefonsamtaler som nå blir unødvendig.
For å være sikre på at dette virker som det skal, vil bankene kobles på etter tur.

Det første av tre prosjekter
«Samtykkebasert lånesøknad» er det første av tre prosjekter vi nå lanserer. De to neste vil være «Konkursbehandling» og «Kontrollinformasjon». Det høres kjedelig og byråkratisk ut det også, men kommer til å gi store økonomiske gevinster for samfunnet, og raskere tilgang til riktigere informasjon for den som trenger det.
Konkursprosjektet skal forenkle jobben for bobestyrer etter en konkurs. Han eller hun må i dag ringe rundt til i prinsippet alle bankene for å finne ut hvor bedriften hadde verdier eller kontoforhold. Det blir noen timer eller uker med telefonmenyer, ventemusikk og «du er nå nummer seks i køen» av slikt. Ved i stedet å åpne datamaskinene i finansnæringen for søk fra bobestyrer, kan han eller hun raskt finne akkurat de bankene der konkursbedriften hadde kundeforhold og kun kontakte disse. Det som før tok mange uker, kan snart ta fem minutter.
Når Skatteetaten gjennomfører kontroller for å sjekke om virksomheter eller personer har betalt riktig skatt, trenger de blant annet informasjon om bankkontorer og pengetransaksjoner. I dag må de kontakte banker individuelt for å få oppdatert informasjon om skattyter har et kundeforhold og om det finnes relevant informasjon. Prosjektet Kontrollinformasjon skal lage en løsning hvor Skatteetaten henvender seg til alle banker digitalt og automatisk får all relevant og oppdatert informasjon som alle banker har om skattyteren.Dette prosjektet har et stort potensial for gjenbruk av andre offentlige etater med samme lovhjemmel for kontroll, for eksempel NAV og Politiet.

Gjensidig tillit
Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Finansnæringen ved Finans Norge har utviklet et samarbeid som bygger på gjensidig tillit. Alle prosjektene vi er i gang med eller har på blokken, er lønnsomme selv om ikke alle tre tjener på hvert enkelt og vi bytter på å ta investeringskostnadene.
Samarbeidet er vårt svar på regjeringens utfordring om å øke farten i digitaliseringen og effektiviteten i samfunnet. Vi har funnet en samarbeidsform og knekket en kode vi tror mange andre institusjoner i samfunnet kan kopiere. Innenfor det offentlige og i det private investeres det i digitalisering og mer effektivitet. Men vi, det vil si datamaskinene, er ikke like flinke til å snakke sammen på tvers av sektorene. Der ligger det et stort potensial for Norge som nasjon. Hvis det er spiker på den ene siden, må vi sørge for at det er en hammer på den andre. Da sparer vi tid og penger som kan brukes på viktigere ting enn å vente i telefonen eller scanne papirer.

«Verstinger» på digitale skjemaer

Forbrukerrådet sendte mandag 27. februar ut en pressemelding om at de har undersøkt digitale offentlige skjemaer. Skatteetaten blir hengt ut med dårligst score på alle kategorier: Åpenhet, tilgjengelighet, relevans, språk og mobil tilgjengelighet. Dessverre retter Forbrukerrådet baker for smed. Seks av de elleve skjemaene vi kritiseres for, tilhører andre etater.

Av Mariken Holter, kommunikasjonsdirektør

Mariken Holter, kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten

Mariken Holter, kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten

Skatteetaten går selvsagt ikke helt fri for kritikken fra Forbrukerrådet. Også vi har skjemaer som unødig ligger bak innloggingsløsningen til Altinn og vi har skjemaer som tilsynelatende ber om mer informasjon enn situasjonen de er ment for burde tilsi. Mer om hvorfor det er slik senere.

Det er svært positivt at Forbrukerrådet tar fatt i skjemaveldet innbyggerne utsettes for. En enklere digital hverdag bør være et mål for alle oss som jobber i offentlig sektor. Men når Forbrukerrådet tar på seg rollen som sverddrager for forenkling, må de rette kritikken mot de som kan gjøre noe med problemet. Av elleve skjema som er tillagt Skatteetaten, er bare fem av skjemaene våre. Seks skjemaer tilhørte andre etater og er også tydelig merket med «skjemaeier».

De seks skjemaene som ikke eies av oss har Skatteetaten ikke myndighet over. Det betyr at vi ikke har anledning til å endre ordlyd i skjema, form, relevans eller bestemme hvordan det skal gjøres tilgjengelig. Målet med et slikt utspill må, etter vårt syn, være at Forbrukerrådet ønsker en forbedring i offentlig forvaltning og hvis kritikken ikke rettes mot riktig eier, får eier ikke mulighet til å endre og forbedre det som er kritikkverdig.

Det bør kunne forventes av Forbrukerrådet som seriøs etat at de sjekker før de kritiserer. Hadde de som gjennomførte analysen tatt kontakt før de skrev rapporten, kunne vi bidratt til å opplyse saken.

Skatteetaten er opptatt av å ha tjenester som er tilgjengelige og forståelige for brukerne. Vi kommuniserer årlig med omtrent 4,7 millioner skattytere og mener selv at vi har gjort mange grep for å gjøre informasjonen enklere, mer åpen og tilgjengelig. Vi brukertester brev og tekster for å være bevisst et klart og godt språk. Men vi er ikke i mål. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre oss, så hvis vi bruker språk som ikke er tilpasset samfunnsutviklingen eller ikke gjør informasjonen enkelt tilgjengelig, så skal vi strebe etter forbedring.

Her er listen over skjemaer som ble kritisert og riktig adressat:

«Endre kjønn», Helse- og omsorgsdepartementet
«Erklæring om skifte», Barne- og likestillingsdepartementet
«Melding om endring av navn», Justisdepartementet
«Forlovererklæring», Barne- og likestillingsdepartementet
«Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene», Barne- og likestillingsdepartementet
«Søknad om separasjon», BLD/ Barne- og likestillingsdepartementet
«Begjæring om omgjøring av registrert partnerskap til ekteskap», Skatteetaten
«Flyttemelding», Skatteetaten
«Forespørsel om opphør av separasjon», Skatteetaten
«Søknad om midlertidig kjøretillatelse for motorvogn», Skatteetaten
«Engangsavgift – valg av alternative metoder for bruksfradrag», Skatteetaten

Når noen skjemaer som ikke tilhører oss likevel finnes på Skatteetatens nettsider, så skyldes det at vi fører Folkeregisteret og dermed er mottaker av en del av skjemaene som registermyndighet.

Blant de skjemaene som Skatteetaten eier, er det også noen ganger gode grunner til at skjemaene er slik de er. At skjema om separasjon ikke kan leveres elektronisk skyldes for eksempel at det kreves to underskrifter. Elektronisk signatur håndterer bare en underskrift.

Når det gjelder «Versting-eksempelet» som er trukket frem; at man for å endre juridisk kjønn må sende brev for å få skjema, så har det også sine årsaker. Det virker som om Forbrukerrådet ikke er kjent med at det er en politisk beslutning som er bakgrunnen for denne prosessen. Det er politisk bestemt at søknad om å endre juridisk kjønn ikke skal være tilgjengelig med kun ett tastetrykk. Hvis selve den politiske beslutningen og prosessen skal kritiseres, så er det viktig at kritikken rettes riktig vei, mot de som eventuelt kan endre dette.

Skatteetaten: Fra kontrolletat til serviceetat

Skatteetaten brukte tidligere mest ressurser på å kontrollere næringsdrivende. Nå bruker vi store ressurser på å yte god service. Det skal være enkelt for næringsdrivende å handle rett.

Av: Hans Christian Holte, skattedirektør, først publisert i Ukeavisen ledelse

Selvangivelsen for næringsdrivende

«Kontroll av virksomheten har tradisjonelt bestått i å avdekke og korrigere feil i oppgaver etaten mottar. Men logisk sett er det ikke effektivt å la næringslivet gjøre samme feil år etter år. Vi må få flest mulig til å levere rette oppgaver».
Godt sagt. Denne innsikten er ikke ny for Skatteetaten. Dette ble skrevet i en intern rapport i 1994, for over 20 år siden.
Denne erkjennelsen har ført til at lønnstakere og pensjonister nå får forhåndsutfylte selvangivelser. Den er basert på grunnlagsdata vi får inn fra arbeidsgivere, banker og barnehager. I tillegg gjør arbeidsgiverne en kjempejobb med å trekke forskuddsskatt for sine ansatte. Mange land misunner oss denne velfungerende ordningen. Forhåndsutfylt selvangivelse og innføring av leveringsfritaket har sørget for at ingen lønnstakere og pensjonister blir skjønnslignet fordi de ikke leverer, og sjansen for feil opplysninger i selvangivelsen er minimert. For næringsdrivende er bildet litt annerledes. Ni av ti leverer korrekt og i tide. Men det er mange som ikke leverer eller som leverer ufullstendig, og derfor ikke betaler riktig skatt.

Hvordan få næringsdrivende til å levere rett og i tide? Pisk eller gulrot?
Fristen for å levere selvangivelsen for næringsdrivende går ut ved midnatt 31. mai. I fjor var det 16 500 næringsdrivende som ikke leverte og derfor ble skjønnslignet. Dette brukte Skatteetaten 7000 dagsverk på. Av erfaring vet vi at mange av disse sakene ender med klager og blir i systemet lenge. Det beste er om næringsdrivende leverer rett og i tide. Da blir spørsmålet; hva er det som fungerer best, pisk eller gulrot? Denne versjonen av klisjeen er ganske ny, før het det at valget var mellom «pisk eller kjepp». Det er nok inntrykket mange har hatt av Skatteetaten. Skjemaene og skatten skulle trues, og ikke lokkes, inn. Lokkemiddelet, eller gulroten, er av nyere dato.

Hva skal til for å få flere til å levere?
Det har vi undersøkt. Vi har spurt nesten 1 200 personer om hvorfor de som næringsdrivende eller selskapet deres, ikke har levert selvangivelsen. En som jobbet i prosjektet forteller: «Det som gjorde mest inntrykk, var en personlig næringsdrivende som var veldig langt nede da jeg ringte, helt på gråten. Han ble så letta og glad for at vi faktisk tok kontakt, for dette hadde han grudd seg så fryktelig til. Han var skjønnslignet tidligere, men hadde regnskap for alle år. Det hadde bare stokket seg helt. Jeg satte vedkommende i kontakt med Skattehjelpen som hjalp ham med å komme ut av den onde sirkelen.»

Målrettet informasjon er bedre enn straff. Mange vet ikke alltid hva de skal gjøre, og ender opp med ikke å levere. For eksempel viste undersøkelsene våre at mange ikke skjønner at de må levere selvangivelsen for næringsdrivende når de oppretter enkeltpersonsforetak, og heller ikke at leveringsplikten gjelder året etter at de har avsluttet virksomheten (altså for det siste likningsåret). Når de ikke vet hva de skal gjøre er en trussel om straff lite virkningsfullt.

Hva gjør Skatteetaten for å gjøre det enklere for næringsdrivende?
100 000 næringsdrivende kan fra i år levere ny og forenklet næringsrapport skatt. Vi har også opprettet en egen facebookside for næringsdrivende – Skatten min bedrift. Vi håper forenkling og veiledning i flere kanaler vil hjelpe flere, og forbedre kvaliteten på de dataene som danner grunnlaget for skatteoppgjøret. Internasjonal forskning på adferd viser at det er veien å gå. Vi har også kurs for nye næringsdrivende, og vi jobber mye gjennom regnskapsførere og revisorer, da vi vet at over 80 prosent av næringsdrivende henvender seg til disse rådgiverne når de har spørsmål om skatt og avgift. Til høsten starter vi en pilot, «Næringsguide», som skal hjelpe nye næringsdrivende å handle riktig fra oppstarten. Den næringsdrivende skal da følges opp tett de første månedene etter oppstart.
Vi har også testet ut mange tiltak selv og har god kunnskap om hva som fungerer. Vi har erfaring med at de som leverte sent året før, har en tendens til å levere sent året etter. Denne gruppen mottar derfor en ekstra påminning før fristen utløper, noe som har resultert i at flere leverer innen fristen.
Vi har tester som viser at timing på varsler er viktig. Nytt i år er derfor at de som ikke har levert innen fristen vil få en purring i midten av juni.
Når vi tester tiltak etter fristen ser vi at tiltakene har god effekt. Milde tiltak som SMS er nesten like effektive overfor personlig næringsdrivende som fysisk brev, men veldig mye billigere.
Vi har også testet telefonpurringer. Dette er et effektivt virkemiddel, selv om det koster en del å gjennomføre. Fordelen er at vi kan veilede når vi er i kontakt med dem det gjelder. Mange opplever det som veldig positivt å bli tilbudt hjelp. Det er særlig personlig næringsdrivende som reagerer positivt på å bli oppringt.

Vi ser vi at de næringsdrivende må forholde seg til frister fra flere offentlige aktører. Her kan koordineringen på tvers av aktørene bli bedre. I noen av disse tilfellene kan høyere dagbøter gjøre at våre frister blir overholdt i større grad. I vår vedtok Stortinget en ny skatteforvaltningslov. Det betyr blant at vi får anledning til å ilegge slike dagsbøter (tvangsmulkt) til de næringsdrivende som ikke leverer selvangivelsen. Likevel er tilleggsskatt og dagsbøter virkemidler vi helst vil unngå. Først og fremst fordi det er ressurskrevende, men også fordi det er belastende for forholdet mellom skattyter og etaten.
For de aller fleste som gjør feil, så handler det om at de må få rett budskap til rett tid. Vi må yte god service og hjelpe næringsdrivende, slik at de blir enkelt å handle riktig. Det er effektivt, billig og skaper tillit mellom etaten og brukerne våre. Ny og god kunnskap er bedre enn makt.

Facebook: Skatten min – bedrift

I snart fem år har vi veiledet lønnstakere og pensjonister på Facebook. Nå er tilbudet utvidet med en egen side for enkeltpersonforetak.

Skatteetatens Facebookside for lønnstakere og pensjonister, Skatten min, blitt en populær kanal for veiledning siden lanseringen i  2011. Bedrifter har tidligere vært henvist til andre kanaler for veiledning, men nå tilbyr Skatteetaten også enkel veiledning for bedrifter på Facebook.

Finn Fradrag

Skatten min – bedrift
Den nye siden, som har fått navnet Skatten min bedrift, er i første omgang en side for enkeltpersonforetak. Med Skatten min bedrift får de et veiledningstilbud i en kanal mange allerede bruker, og som det er lav terskel for å benytte. Det gir Skatteetaten en god mulighet til å nå gruppen med ekstra informasjon og veiledning for riktig skatt.

– En av fordelene med veiledning på Facebook er at alle spørsmål og svar kan leses og deles av mange, forklarer Morten Sjåfjell, som leder Facebookteamet hos Skatteopplysningen i Bodø. – Vi kan også benytte Facebook til målrettede budskap mot prioriterte målgrupper, noe vi har god erfaring med fra Skatten min.

Facebookteamet bor i Bodø
Facebookteamet har ansvaret for å svare på spørsmål på både Skatten min og Skatten min bedrift. Teamet svarer på spørsmål om skatt, selvangivelse og næringsrapport skatt.

– Veilederne som utgjør teamet til Skatten min har fått god opplæring og er klare til å ta fatt på oppgaven med å veilede enkeltpersonforetak allerede i innspurten med selvangivelsen, forteller Sjåfjell. Han legger til at de også skal svare på andre spørsmål om skatt, men at veiledning i spørsmål om merverdiavgift og regnskap ikke inngår i tilbudet.

Det er etablert egne kjøreregler for bruk av siden, tilsvarende som for lønnstakere og pensjonister, for å unngå at det deles sensitiv informasjon eller at siden benyttes til spam av useriøse aktører.

Er du nysgjerrig?
Gå inn på Skatten min bedrift og ta en titt. Hjelp oss gjerne med å gjøre siden kjent ved å selv «like» siden og fortelle om den til andre.

Dama som likar to strekar under svaret

Over 21 000 næringsdrivande har allereie levert Næringsrapport skatt. Heidi Bøyum Guldberg er ei av dei. Som mangeårig næringsdrivande var ho etter kvart vand med det omfattande skjemaveldet, men synest likevel det er spennande med ei ny og enklare løysing.

TILRÅR NY LØYSING: Heidi Bøyum Guldberg var med i pilotprosjektet for Næringsrapport skatt og er godt nøgd med den nye løysinga.

TILRÅR NY LØYSING: Heidi Bøyum Guldberg var med i pilotprosjektet for Næringsrapport skatt og er godt nøgd med den nye løysinga.

– Eg har alltid likt matte og ting der ein kan setje to strekar under svaret. Eg er vel litt utanom det vanlege der. At ting stemmer, debet og kredit. Det er fantastisk, seier ho entusiastisk, og fortel at ho gjerne hjelper vennene sine med tal og rekneskap òg.

Showroom i stova
Bøyum Guldberg har kontor heime og styrer det meste heimanfrå. Ho viser varene fram på messer, og reiser av og til ut til butikkar, men showroomet har ho førebels heime i stova. Bedrifta har gitt henne mykje erfaring med papir og skjema, og ho syntest difor det var spennande å kunne delta i pilotprosjektet for Næringsrapport skatt i fjor, der ho fekk teste ei ny rapporteringsløysing for bedrifter med enkle skatteforhold. Løysinga opna for aksjeselskap 24. februar i år og blei tilgjengeleg for enkeltpersonføretak 31. mars. Ho er godt nøgd med den nye løysinga:
– Eg synest levering med Næringsrapport skatt er veldig greitt, eit stort pluss. Ideen med å forenkle og ha færre skjema er god. Ettersom eg er van med dei gamle skjemaa, opplevde eg først at eg mista litt oversikta. Men det var fort gjort å levere i den nye løysinga. Eg brukte mellom ein halvtime og ein time når eg hadde tala klare.

Lettare for nybegynnarar
På spørsmål om kva for leveringsform ho vil anbefale til nye næringsdrivande, svarar ho bestemt:
– Næringsrapport skatt. I dei gamle skjemaa er det mykje å ta omsyn til. I det nye får du kontrollspørsmål og får tilpassa rubrikkane. Eg trur det er lettare for nybegynnarar når det er færre rubrikkar å ta omsyn til. Bøyum Guldberg har levert sjølvmeldinga tidleg i år, noko ho likar godt.
– Eg synest det er greitt å avslutte fjoråret og få unna rapporteringa tidleg. Når eg nett har avslutta rekneskapen for i fjor, har eg tala i hovudet. Då er det lettare å rapportere med det same enn å ta det opp att seinare. Dersom du treng hjelp frå Skatteetaten på telefon er det òg lurt å vere tidleg ute, avsluttar Bøyum Guldberg.

NÆRINGSRAPPORT SKATT
Ny rapporteringsform for bedrifter med enkle skatteforhold.
Fordelar for deg som skal rapportere:
• Verdiar blir rekna ut automatisk undervegs
• Hint som hjelper deg med å fylle ut felta rett
• Utfyllande hjelpetekstar med døme
• Høve til å velje bokmål, nynorsk eller engelsk
• Ein rapport som er betre tilpassa bedrifta di enn dei gamle skjemaa
Løysinga opna for aksjeselskap 24. februar i år og for enkeltpersonføretak 31. mars.