Tag : forskning-2

Kampen mot arbeidslivskriminalitet: Sterkere sammen

Skatteetaten og andre kontrolletater har økt innsatsen mot arbeidslivskriminalitet både gjennom økt samarbeid i sju dedikerte a-krimsentre landet rundt, og gjennom økt antall årsverk i etatenes linjeorganisasjoner. Erfaringene så langt er gode. Vi begynner å få inn resultater som viser at samarbeidet har effekt, samtidig som vi også opplever noen utfordringer.

Av Hans Christian Holte, skattedirektør

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skatteetaten bekjemper arbeidslivskriminalitet og svart omsetning gjennom forebygging og kontroll, ved å mobilisere de som ønsker å gjøre rett og ved å krympe handlingsrommet til dem som velger å ikke bidra til finansieringen av velferden. De siste årene har vi styrket innsatsen, både på egenhånd og sammen med andre, blant annet gjennom det som nå er sju sentre hvor vi er samlokalisert med Arbeidstilsynet, NAV, kemner og politi. Vi gjennomfører flere og mer effektive kontroller der etatenes samlede virkemidler kan brukes til å sette kriminelle ut av spill.
Mobilisering handler blant annet om å få de som ønsker rettferdig konkurranse og skikkelige vilkår for arbeidsstokken til å bidra til å gjøre det vanskelig for uredelige aktører å få oppdrag. Spesielt innenfor bygg og anlegg har det vært store utfordringer knyttet til skatte- og avgiftsunndragelser. Vi har derfor invitert de største seriøse aktørene og store utbyggere til å inngå avtaler som sikrer at bestillere kan avvise useriøse tilbydere.

Å måle resultatet av innsatsen er utfordrende, fordi det som er svart er skjult. Dermed er det vanskelig å beregne størrelsen på omsetningen innen svart arbeid. Men vi har nylig gjort to beregninger av hvor mye samfunnet går glipp av som følge av skatte- og avgiftsrelatert a-krim.
Den ene beregningen har analysemiljøet i Skatteetaten gjort, basert på vel 23.000 kontroller over to perioder på 2010-tallet. Den viser at skatte- og avgiftsunndragelser skjer i et omfang som kan koste samfunnet vel 40 milliarder kroner årlig. Samfunnsøkonomisk analyse har ved hjelp av andre metoder kommet fram til at a-krim kan koste samfunnet ett sted mellom 12 og 60 milliarder kroner årlig. Uansett hvilket tall som er fasit, kan vi med sikkerhet fastslå at problemet er enormt. 40 milliarder kroner er nok et abstrakt beløp for mange, men det er mer enn vi til sammen bruker på universiteter og høgskoler her i landet årlig, eller mer enn det dobbelte av det det koster å ha et politi og rettsvesen i Norge.
Men analysene våre viser samtidig at det går rette veien. Arbeidslivskriminaliteten øker ikke lenger samlet sett, og innenfor de delene av arbeidslivet som vi har hatt særlig fokus på, så tyder alt på at omfanget reduseres. Det gjelder for eksempel ferdiggjøring av bygg, hvor målt risiko for a-krim er redusert fra 23,6 prosent i 2011 til 15,6 prosent i 2015. Vi har også spørreundersøkelser som bekrefter denne utviklingen. Samtidig forteller spørreundersøkelsen at aksepten for å unndra skatter og avgifter fremdeles er foruroligende høy i enkeltbransjer, som for eksempel renholdsbransjen.

Kunnskapen fra disse undersøkelsene bruker vi til å målrette innsatsen vår ytterligere. Selv om det går bedre innen deler av bygg og anlegg, må vi ikke glemme at det er en bransje som omsetter for mer enn 400 milliarder kroner årlig, og at bransjen fremdeles er rangert høyt når det gjelder risiko for a-krim. Rengjøringsbransjen omsatte til sammenligning ifølge SSB for vel 16 milliarder kroner i 2015.

For at bedrifter skal kunne avvise useriøse tilbydere, må vi ha lov til å fortelle dem hvem vi mener er useriøse. Det kan vi for eksempel gjøre ved å fortelle hvem som ikke overholder sine forpliktelser i form av skatte- og avgiftsinnbetalinger. I samarbeidsavtalene med store utbyggere og andre seriøse aktører legger vi derfor til rette for at bestiller og leverandør kan avtale at vi fritas fra taushetsplikten og kan informere om skatte- og avgiftsmessige forhold. Uten slik avtale har vi ikke lov til å si om en bedrift er på konkursens rand på grunn av manglende skatte- og avgiftsinnbetalinger.

Et eksempel: Siden avtalen med Oslo kommune trådte i kraft i januar 2016, har kommunen avvist 39 aktører som ikke hadde papirene sine i orden. I tillegg hadde 88 leverandører som ønsket å inngå kontrakt med kommunen, restanser til Skatteetaten som de betalte for å få mulighet til å inngå avtale. Det viser at slike avtaler sikrer et bedre beslutningsgrunnlag når innkjøpere skal godkjenne nye leverandører.

For privatpersoner er det i dag vanskelig å forsikre seg om at man handler hvitt fra seriøse aktører. Her har vi på oppdrag fra Finansdepartementet spilt inn forslag til konkrete muligheter for å dele skatte- og avgiftsinformasjon med offentligheten. Jeg ser frem til avklaringer på dette og har tro på at der er mulig å finne en god balanse mellom å dele mer informasjon og personvernhensyn.
Også når det gjelder det tverretatlige samarbeidet har vi hatt skranker i form av taushetsbestemmelser. Her har imidlertid mye rettet seg etter at etatene gikk opp regelverkene sine og laget en veileder. I tillegg foregår det et lovutredningsarbeid som jeg har store forhåpninger til skal gjøre oss mer effektive i samarbeidet.
For det er ikke tvil om at det er samarbeid som nytter, både samarbeid etater imellom og samarbeid med de seriøse delene av næringslivet. Når flere enn noen gang, tre av fire næringslivsledere, sier at de anser det som sannsynlig at skatte- og avgiftsunndragelser blir oppdaget, så er det et signal om at samarbeidet nytter. Vi er ikke i mål, men lysning i noen bransjer gir inspirasjon til å fortsette arbeidet. Sammen er vi sterke, i hvert fall betydelig sterkere enn vi ville vært hver for oss.

Store data kan gi stor innsikt

Skatteetaten har urealiserte verdier i de store datamengdene den har. Forskning på nye statistiske modeller kan gi økt proveny, høyere treffprosent på kontroller og mer tilpasset kommunikasjon.

Publisert i Skatteetatens analysenytt.

– Potensialet ligger i å utvikle modeller som ser sammenhenger mellom faktorer som Skatteetaten i dag ikke utnytter, forklarer leder for Big Insight professor Arnoldo Frigessi fra Universitetet i Oslo. Big Insight er et Senter for forskningsdrevet innovasjon som Norsk Regnesentral ble vertsinstitusjon for våren 2015. Skatteetaten er partner i senteret sammen med Oslo universitetssykehus, ABB, DNB, DNV-GL, Gjensidige, Norsk Hydro, NAV og Telenor. Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo er akademiske partnere.

Big Insight er et Senter for forskningsdrevet innovasjon som Norsk Regnesentral ble vertsinstitusjon for våren 2015. Skatteetaten er partner i senteret sammen med Oslo universitetssykehus, ABB, DNB, DNV-GL, Gjensidige, Norsk Hydro, NAV og Telenor. Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo er akademiske partnere.

Big Insight er et Senter for forskningsdrevet innovasjon som Norsk Regnesentral ble vertsinstitusjon for våren 2015.

Bedre statistiske modeller
Big Insight skal fylle et kunnskapshull i statistisk metode. Assisterende forskningssjef ved Norsk Regnesentral, Anders Løland, forteller at standardmodellene som brukes i kvantitativ metode bare evner å ta de fruktene som henger lavest. I et komplisert datasett vil tradisjonelle metoder bare se de mest opplagte sammenhengene mellom ulike faktorer. Med Big Insight vil statistikerne gå dypere i datasettet. Ambisjonen er å utvikle modeller som trekker ut informasjon som man i dag ikke kjenner til fordi man ikke har metoder til å se etter den. Standardmodellene klarer ikke å benytte faktorer som hver for seg betyr lite, men som kombinert kan forklare ganske mye. Løland forklarer at utfordringen ligger i det de kaller «svake signaler.»
– Tenk deg et datasett på mange tusen variabler. Du vet at det skjuler seg informasjon om skatteunndragelse, men du vet ikke hva du skal se etter. Da trenger du to ting. Du trenger en automatisert metode for å velge ut hvilke faktorer som er viktigst og å kombinere disse best mulig. Det er det vi kaller maskinlæring eller statistisk modellering, som begge gir oss en algoritme.
Den andre tingen du trenger er å kunne bruke algoritmen til å forutsi en sannsynlighet for unndragelse. La oss si at algoritmen peker ut 300 variabler som relevante. Slik kan vi se at selv om det å være for eksempel fraskilt enslig mann med en lav inntekt i seg selv betyr lite, så kan det bety mye i kombinasjonen med faktorer som at vedkommende bor et bestemt sted og er en del av en viss type nettverk. Tilsammen øker de riktige variablene forklaringsevnen til modellen.

Bedre modell ser mer unndragelse
Løland forklarer videre at en god modell forteller deg hvem som er de sannsynlige ikke etterlever, og hvor mye usikkerhet som ligger i svaret.
– Et annet potensiale finnes i å bruke andre kilder, tilføyer Frigessi. Et trivielt eksempel kan være å koble værdata på eksisterende data. Kanskje fører godt vær til for seninnlevering blant små næringsdrivende. Det vet vi ikke, og det er ikke sikkert det betyr noe. Men det ligger åpenbart et potensiale i å benytte data utenfor Skatteetatens tradisjonelle kildegrunnlag.

Hver skattyter er unik
Fordi alle næringsdrivende, lønnsmottagere og pensjonister er unike med forskjellige informasjonsbehov, ønsker Skatteetaten å gi mer individtilpasset kommunikasjon. Statistiske modeller som lar Skatteetaten bruke all den informasjonen den har om de ulike skattyterne forteller hvem som trenger hva. Noen vil for eksempel trenge informasjon i god tid før en frist, for andre vil en påminnelse i dagene før være mer effektivt. Det samme gjelder valget mellom SMS, e-post eller vanlig brev.
– Utfordringen med å lage individtilpasset kommunikasjon ligner på det å lage en modell for å avsløre skatteunndragelse, sier Frigessi. Det handler om å ta i bruk mer informasjon om skattytere og å estimere sannsynligheten at informasjonen treffer. Vi vil bidra til innovasjon ved å hjelpe Skatteetaten til å bruke mer data enn det den vanligvis gjør.

Et tett samarbeid
Big Insight har en ambisiøs målsetning. For å nå det målet må Skatteetaten og Norsk Regnesentral samarbeide tett om de områdene som er viktigst for etaten. Norsk Regnesentral er gode på å utvikle statistiske modeller, men de er ikke eksperter på skatt. Frigessi understreker at fordi han ikke vet hvilke behov Skatteetaten har, er god dialog med fagpersoner i etaten en forutsetning.
– Vi ønsker å bidra med kunnskap på områder hvor det virkelig brenner for Skatteetaten, sier Frigessi. Norsk Regnesentral har gjennom et tidligere Senter for forskningsdrevet innovasjon hjulpet Statoil til å bore mer treffsikkert etter olje og Gjensidige til å avdekke forsikringssvindlere. Trikset er å tenke på hva modellen skal brukes til når problemstillingene utarbeides. For å utvikle en god statistisk modell som skal implementeres i den daglige driften til Skatteetaten, må vi vite hva behovet er. En modell som forklarer hvorfor noen unndrar skatt vil være noe annerledes enn en som viser hvem som gjør det.

Hvordan får du data til forskning på skatt?

Stadig flere forskere søker Skatteetaten om datautlevering til forskning. Systemjurist Christopher Mittet Korsell har siden august behandlet brorparten av søknadene.

Av Audun Solli

mittet_korsell

Systemjurist Christopher Mittet Korsell behandler de fleste søknader om datautlevering til forskning.

Hvorfor skal Skatteetaten prioritere forskningssamarbeid?
Skatteetaten forvalter et omfattende regelverk som har stor betydning for velferdssamfunnet. Det er derfor nødvendig og viktig med kunnskap om regelverket fungerer etter formålet.

Mange vil kanskje tenke at det er problematisk at Skatteetaten gir ut data til forskningsformål ut i fra et personvernhensyn. Hvilke fullmakter gir lovverket Skatteetaten?
Anonyme opplysninger er i utgangspunktet ikke underlagt taushetsplikt, og kan utleveres hvis Skattedirektoratet samtykker til det. Hvis det er søkt om utlevering av taushetsbelagte opplysninger må det vurderes om det foreligger hjemmel for dette. For eksempel inneholder forvaltningsloven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven og folkeregisterloven regler om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til forskningsformål. For å ivareta personvernet kan det fastsettes vilkår forskeren må overholde. Forskeren har også taushetsplikt.

Skatteetaten sitter også på data vi ikke kan levere ut. Hva kan føre til at en søknad avslås?
Det kan være flere grunner for avslag. En søknad kan for eksempel avslås hvis de etterspurte opplysningstypene ikke finnes, hvis data ikke kan sammenstilles på en hensiktsmessig måte, hvis det ikke foreligger hjemmel for utlevering av etterspurt data og hvis prosjektet søkeren viser til ikke anses som et forskningsprosjekt.

Hva er sensitive data?
Sensitive personopplysninger er definert i personopplysningsloven § 2 nr. 8. Dette kan være opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger. Taushetsbelagte opplysninger kan ikke utleveres uten at det foreligger hjemmel. Noen opplysningstyper er sensitive personopplysninger og underlagt taushetsplikt. Andre opplysninger er underlagt taushetsplikt, men anses ikke som sensitive personopplysninger. Forskere som søker om utlevering av data må presisere om de etterspurte opplysningstypene skal være anonymiserte eller avidentifiserte. Hva slags data som etterspørres har betydning for den juridiske vurderingen av om de etterspurte opplysningene skal utleveres, og hvilke vilkår som skal fastsettes hvis søknaden innvilges.

Hvilke krav stiller Skatteetaten til oppbevaring av data som ikke har blitt anonymisert? Er det forskjell på informasjon om bedrifter og om privatpersoner?
Det kan fastsettes vilkår for å ivareta konfidensialitet. Eksempler på dette er krav til datautstyr som brukes til lagring av utlevert informasjon, vilkår om tilgangsstyring, krav om sletting av data og makulering av utskrifter og påminnelse om forskers taushetsplikt. Hvilke vilkår et vedtak bør inneholde må vurderes konkret i den enkelte sak, og om opplysningene gjelder privatpersoner eller virksomheter kan være relevant i en skjønnsmessig helhetsvurdering.

Hvilke type søknader er det mest krevende å behandle?
Når det er uklart om prosjektet kan anses som et forskningsprosjekt. Hvis for eksempel en masterstudent
skal skrive en masteroppgave i løpet av ett semester kan det være begrenset hvor relevant oppgaven er for forskning, og dette kan føre til at vilkår for utlevering av opplysninger ikke er oppfylt.

Forske på skatt? Les mer og søk på denne siden.

Vert vi som skattebetalarar påvirka av «dulting»?

Av Marta Johanne Gjengedal og Paul Gunnar Larssen, opprinnelig publisert i Skatteetatens Analysenytt.

Våren 2013 gjennomførte Skatteetaten, i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH), eit felteksperiment som såg på korleis teksten i ulike brev påvirkar skattytarar, hvor Skatteetaten har mottatt informasjon om at de har inntekter frå utlandet, til å gje opp utanlands inntektene i sine sjølvmeldingar. Vi fann at skattytarane let seg påverke. Å få brev frå oss førte til at 150 millionar kroner i inntekter og formuer blei rapportert inn. Moralske brev førte til at skattytarane oppga større summar enn ved generelle informasjonsbrev. Nye analysar skal gi enda fleire svar, mellom anna om langtidseffektar.

Vedlegg til brev.

Vedlegg til brev.

Skatteetaten ynskjer å jobbe effektivt og målretta. Vi ynskjer å bruke dei virkemiddel som fører til at skattytar sjølv etterlever reglane og betalar sin skatt til rett tid og på rett måte. Dulting, eller nudging på engelsk, handlar om korleis ein kan dulte borgarar i riktig retning i staden for  å nytte sterkare verkemiddel som kontroll og andre sanksjonar. Omgrepet har vore mykje omtala etter at Richard H. Thaler og Cass R. Sunstein ga ut si bok Nudge i 2008.  Vi ville med eit eksperiment sjå på om slik dulting, i form av eit brev, kunne stimulere personar til å rapportere inntekt og formue i utlandet korrekt og fullstendig i den norske sjølvmeldinga.

Breva har effekt
Rundt 18 000 individ fekk tilsendt brev om rapportering av inntekt og formue i utlandet. Mottakarane av breva var  skattytarar der automatiske kontrolloppgåver utland (AKU), som gir Skatteetaten informasjon om norske personer sine utenlandske inntekter og formuer, kunne tyde på manglande rapportering av inntekter i inntektsåret 2011. Mottakarane blei tilfeldig inndelt i grupper som mottok brev med litt ulikt innhald, samt ei kontrollgruppe som ikkje fikk brev. Dei som ikkje fikk brev har ikkje fått mindre informasjon enn dei ellers ville gjort og har sjølve ei plikt til å rapportere. Deira likning vert handsama på samme måte som dei som har fått ekstra informasjon.

Breva la vekt på ulike motiv for å rapportere og betale skatt. Funna viser at det å motta eit brev hadde effekt på kor mange som rapporterte og kor mykje desse rapporterte. Eit brev som spelte på risikoen for å bli oppdaga, var det som i størst grad påvirka kor mange som rapporterte utenlandske inntekter. Brev som appellerte til mottakaren sin moralske motivasjon, hadde ein stor effekt på kor mykje som vart rapportert.

Gjennom samarbeidet med NHH har vi fått høve til å dokumentere kunnskap om korleis skattytarane si åtferd vert påvirka av måten vi som etat kommuniserer med den enkelte, og korleis skattytarane si åtferd vert styrt av moralske insitament. Vi har også fått dokumentert kunnskap om skattytarar med inntekter og formue i utlandet, kombinert med kontrolloppgåver frå utanlandske styresmakter (AKU) og korleis denne ordninga fungerar.

Vi testa åtte ulike brev
På omlag 21 000 skattytarar har Skatteetaten motteke AKU-oppgåver som kunne indikere at dei hadde uoppgitte inntekter på mellom 2000 og 200 000 kroner. Dersom den uoppgitte inntekta var over 200 000 vart skattytar følgt opp med ein gong, og vart ikkje med i felteksperimentet. I utplukket kan det sjå ut til at 17 prosent av skattytarane kan ha uoppgitte lønsinntekter, 29 prosent kan ha uoppgitte  finansinntekter, og 58 prosent kan ha uoppgitte pensjonsinntekter.  Når vi skriv «kan ha» er det fordi ikkje alle utanlandske inntekter er spesifisert i eigne postar i sjølvmeldinga, og fordi skattytar kan ha oppgitt beløpa i andre postar eller i vedlegg.

Vi sendte cirka 18 000 brev til åtte grupper. Det var også ei kontrollgruppe som ikkje fekk brev. Vi sikra eit representativt utvalg ved å trekke tilfeldig ut kven  som fekk det enkelte av dei åtte breva, og kven som inngikk i kontrollgruppa.  Dei åtte breva hadde ulikt innhald der vi fokuserte på oppdagelsesrisiko, moralske argument og betre informasjon. Det vart sendt ut eit standardbrev som danna mal for dei andre breva, og ei av gruppene fekk dette standardbrevet.
Standardbrevet hadde tre avsnitt:

  1. Eit generelt avsnitt: Norsk økonomi blir stadig meir internasjonalisert, og ein aukande del av norske skattytarar  mottar inntekt frå utlandet og har formue plassert i utlandet. Dette brevet får du fordi Skatteetaten ønskjer å informere om skattlegging av denne typen inntekt og korleis den skal rapporterast.
  2. Eit kort avsnitt om reglane som gjeld for skattlegging, og eit kontakttelefonnummer.
  3. Eit kort avsnitt om rapporteringsplikta, med weblink til rettleiinga for sjølvmeldinga.

To av breva hadde i tillegg generell informasjon:

  • Personleg informasjonsbrev: Har du inntekt eller formue i eit anna nordisk land, finn du nyttig informasjon om skattespørsmål på www.nordisketax.net.
  • Upersonleg informasjonsbrev: Dette brevet sendes ut fordi (…), Dersom ein er skattemessig busett i Norge skal det betalast skatt (…).

Det var to ulike brevtekstar som spelte på skattemoral. Desse vart sendt ut i to versjonar, ein versjon med eit vedlegg som sa «Din skatt finansierer viktige samfunnstjenester» illustrert med bilete, og ein versjon utan.

  1. Det store fleirtalet rapporterer korrekt og fullstendig inntekt og formue i Norge.  For å få ei rettferdig handsaming av alle skattebetalarar, er det derfor viktig at inntekt og formue i utlandet vert rapportert på same måte.
  2. Di skattebetaling gjev grunnlaget for offentleg finansierte tjenester innan skule, helse og andre viktige samfunnsområder.

Eit brev var meint å auke opplevd sannsynligheit for å bli avslørt for unndragelse:

  • Skatteetaten har mottatt informasjon om at du tidlegare år har hatt inntekt og/eller formue i utlandet.

Ordleggjing betyr mykje
Vi ser i figur 1 at det er tydelege effektar på rapportering når skattytarane får eit brev frå Skatteetaten. Samanliknar vi med gruppa som ikkje fekk brev, ser vi at vi ved å sende ut brev i forkant av innleveringa av sjølvmeldinga kan vi få auka innrapporteringa på inntekter frå utlandet. Det viser  at vi med små grep kan oppnå ganske mykje.

Brevet som viser til at vi har informasjon om den enkelte sine inntekter, har størst verknad på talet skattytarar som melder frå om inntekter. Når det gjeld kva som har effekt på rapportert beløp, så har brev som appelerer til moral og personlege informasjonsbrev like stor effekt. Dei som fikk upersonlege informasjonsbrev og standardbrev rapporterte i gjennomsnitt lågare beløp.

Figur 1 - Andel skattytarar som melde inntekter eller formue fordelt på dei ulike breva

Figur 1 – Andel skattytarar som melde inntekter eller formue fordelt på dei ulike breva

 

Breva førte til 64 millioner kroner i auka rapporterte pensjonar
Om lag 16 000 av dei 18 000 breva gjekk til skattytarar med pensjonsinntekter frå utlandet. Breva hadde ein gjennomsnittseffekt med omtrent 4 000 kroner, og totalt 64 millioner kroner i auka rapporterte inntekter. Ei auke som vi får kun ved å sende ut eit brev i forkant av innsendingsfristen for sjølvmeldinga. Og når ein fyrst har rapportert pensjon for eit år, er det truleg at dette vil få effekt også for seinare år.

Nye analyser skal gi flere svar
I 2014, for likninga av inntektsåret 2013, jobbar vi vidare med å sjå på effektane av dei breva som vart sendt ut. Vi ser mellom anna på om dei har effekt over tid, slik at skattytarane melder inn pensjonar også for 2013.

Det er også utarbeidd analyser for å finne kjenneteikn ved skattytarane Skatteetaten får AKU-oppgåver på, og kven som utbetalar inntektane. Desse evalueringane og analysene ligg til grunn for prioritering av kva oppgåver som skal følgjast opp, og kva tiltak som er mest aktuelle.

Analysearbeidet kan mellom anna hjelpe oss med eller svare på følgjande spørsmål:

  • Kan vi ha målretta tiltak retta mot store utbetalarar eller spesifikke yrkesgrupper?
  • Oppgåver frå enkelte land har større skattemessig verdi enn andre på grunn av skatteavtalen vi har med dette landet. Kan vi prioritere ned oppgåver på bakgrunn av dette?
  • Kven har behovsprøvde ytelsar i Noreg som kan bli påverka av inntekter frå utlandet?
  • Renteinntekter og utbytte frå utlandet kan også være indikasjonar på større uoppgitte formuar. I kva grad kan vi avdekke desse ved å følgje opp AKU-oppgåvene?
  • Med omsyn til pensjonistar er det viktig å fange opp nye pensjonistar for å rettleie dei til å rapportere pensjonen riktig  frå byrjinga.

 

Forskning på skatt

Skatteforskning har fått et løft det siste året med etableringen av to sentere ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitet i Oslo (UiO), og flere påbegynte forskningsprosjekter.

Norge hadde et verdensledende forskningsmiljø innenfor skatteunndragelser og etterlevelse på 1970-tallet, men dette forskningsfeltet har gradvis vært i ferd med å forvitre. Skatteetaten begynte kartlegging av skatteforskning i 2010 og har etter det bestemt å satse på området.

Forskningsnytt– En erkjennelse vi og forskningsmiljøet deler, er at det er altfor få forskere som ser på skatt. Før disse sentrene ble opprettet fantes det heller ingen hjem for slik forskning i Norge, slik det finnes i Sverige og Danmark, sier Marcus Zackrisson som er kontaktperson for forskning i Skatteetaten. Norwegian Center for Taxation er etablert ved NHH i samarbeid med Samfunn- og næringsforskning (SNF) med midler fra Norges forskningsråd, Skattedirektoratet og egeninnsats fra NHH. Senteret ledes av professor Guttorm Schjelderup. Oslo Fiscal Studies ved UiO er finansiert med midler fra Norges Forskningsråd og egeninnsats fra UiO, i samarbeid med Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Professor Vidar Christensen leder senteret. De to skatteforskningssentrene er en del av en ny og langsiktig satsing på å bygge opp sterke fagmiljøer innen norsk og internasjonal skatteforskning. Totalt skal det brukes 104 millioner kroner over fem år på sentrene og Skattedirektoratet bidrar med 15 millioner kroner av dette.

Fra økonomi til adferd
Før var skatteforskning preget av økonomiske konsekvenser av skatt, mens nå er det et bredere fokus med for eksempel økt interesse for hvorfor noen unndrar skatt mens andre ikke. Skatt og etterlevelse har generelt fått økt interesse, spesielt i Europa, de siste årene. Den vanskelige økonomiske situasjonen til mange land har tydeliggjort behovet for et fungerende skattesystem med høy etterlevelse. Disse aspektene har særlig påvirket skatteforskningen:

  • Den internasjonale handelen har økt og finansmarkedene har blitt mer internasjonalisert, dermed har kunnskap om dette har blitt viktigere. Det er blitt enklere og vanligere for selskap å skatteplanlegge med hjelp av forskjeller i ulike lands skattesystem
  • Adferdsforskning har blitt viktigere og mer brukt, både adferdsøkonomi og psykologi. Adferdsforskning har lært oss at trussel er ikke den eneste vei for å endre adferd. Det finns andre måter å gjøre det på som kan være mer effektive
  • Mengden data og kapasiteten til å bearbeide den har blitt større
  • Det har blitt en større bevissthet om kostnader i skatteadministrasjonene, hvilket gjør at de er interessert i ny kunnskap for å øke etterlevelsen.

I Forskningsnytt kan du lese om forskning på blant annet disse temaene:

  • Skatteforskning ekstra viktig i Norge
  • Hvorfor betaler (ikke) bedrifter skatt i Norge?
  • Hva har internasjonal skatteforskning funnet?
  • Formuesskattens virkninger på små og mellomstore bedrifter
  • Forhåndsutfylling ga kraftig økning i riktig beskattede aksjesalg
  • Hvordan kommunisere med skattytere som har inntekter i utlandet?