Tag : hans-christian-holte

Henrik var skattedirektør for en dag

Nyttig og lærerikt. Slik oppsummerte Henrik Holmen dagen med og som skattedirektør Hans Christian Holte.
Til daglig går Henrik Holmen på byggtekniske fag på Eilert Sundt videregående studiested i Farsund. Det var prestasjonene som daglig leder i ungdomsbedriften Bèton UB som sikret Farsundgutten plass på «Leder for en dag» som arrangeres av Ungt Entreprenørskap.

– En markering som er så viktig at det krever to skattedirektører, sa Holte da han introduserte paneldiskusjonen med direktører fra politiet, Arbeidstilsynet og UDI, i tillegg til Skatteetaten. Henrik fikk rollen med å intervjue paneldeltakerne.

– En markering som er så viktig at det krever to skattedirektører, sa Holte da han introduserte paneldiskusjonen med direktører fra politiet, Arbeidstilsynet og UDI, i tillegg til Skatteetaten. Henrik fikk rollen med å intervjue paneldeltakerne. Foto: Tiril Rake Helgesen

Intervjuet paneldeltakere
Den 19. oktober fulgte han Hans Christian Holte gjennom en hel dag på jobben, fra skattedirektørens ledergruppemøte (SLG) til tiårsjubileet for Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Skattekvartalet.
– En markering som er så viktig at det krever to skattedirektører, sa Holte da han introduserte paneldiskusjonen med direktører fra politiet, Arbeidstilsynet og UDI, i tillegg til Skatteetaten. Henrik fikk rollen med å intervjue paneldeltakerne.
– Hvilke erfaringer har Arbeidstilsynet gjort seg, spurte han direktør Trude Vollheim. Fagdirektør i politiet, Atle Roll-Matthiesen, fikk spørsmål om hvordan SUA har vært nyttig for politiet og hva som eventuelt kan bli bedre.
– Det var litt skummelt, men gikk veldig bra, sa «skattedirektør» Holmen i etterkant av paneldebatten.

Henrik Holmen var spesielt fornøyd med å delta i skattedirektørens ledergruppemøte. Et møte han trodde skulle bli nokså kjedelig.
– Jeg ble overrasket over hvor gode diskusjonene var, og hvor flinke de andre lederne var. I møtet diskutere vi for eksempel en ny timebestillingsløsning på skattekontorene. Det var nytt for meg at Skatteetaten er så opptatt av kundeservice. Det synes jeg er veldig bra. Skatt er ikke så enkelt, sier Henrik.

– Nyttig med et friskt blikk på etaten
Skatteetaten har over flere år tatt imot nysgjerrig og lærevillige ungdom som er med i «Leder for en dag».
­– Det gjør vi fordi vi trenger arenaer hvor norsk skoleungdom får innblikk i arbeidslivet. Gjennom Ungt entreprenørskap får ungdommer som Henrik mulighet til å utfordre seg selv, se muligheter og oppleve mestring. Erfaringen og kompetansen de får med seg kommer dem og samfunnet til gode. Selv er jeg veldig glad for at Henrik kan se på meg og etaten med et friskt blikk. Det er nyttig, sier Hans Christian Holte.

Leder for en dag er et årlig arrangement i regi av Ungt Entreprenørskap og ManpowerGroup. I går skygget tretti unge talenter hver sin toppleder i arbeids- og næringsliv. Foruten skattedirektør Hans Christian Holte, var kommunalminister Jan Tore Sanner, NHO-president Arvid Moss og ballettdirektør Ingrid Lorentzen blant lederne som hadde med seg ungdom på jobb denne dagen.

192 005 elever i videregående skole har fått erfaring med Ungdomsbedrift siden Ungt Entreprenørskap ble stiftet i 1997. Forskning viser at elever som har drevet Ungdomsbedrift skårer bedre på ferdigheter knyttet til for eksempel å ta beslutninger og vise initiativ.

Kampen mot arbeidslivskriminalitet: Sterkere sammen

Skatteetaten og andre kontrolletater har økt innsatsen mot arbeidslivskriminalitet både gjennom økt samarbeid i sju dedikerte a-krimsentre landet rundt, og gjennom økt antall årsverk i etatenes linjeorganisasjoner. Erfaringene så langt er gode. Vi begynner å få inn resultater som viser at samarbeidet har effekt, samtidig som vi også opplever noen utfordringer.

Av Hans Christian Holte, skattedirektør

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skatteetaten bekjemper arbeidslivskriminalitet og svart omsetning gjennom forebygging og kontroll, ved å mobilisere de som ønsker å gjøre rett og ved å krympe handlingsrommet til dem som velger å ikke bidra til finansieringen av velferden. De siste årene har vi styrket innsatsen, både på egenhånd og sammen med andre, blant annet gjennom det som nå er sju sentre hvor vi er samlokalisert med Arbeidstilsynet, NAV, kemner og politi. Vi gjennomfører flere og mer effektive kontroller der etatenes samlede virkemidler kan brukes til å sette kriminelle ut av spill.
Mobilisering handler blant annet om å få de som ønsker rettferdig konkurranse og skikkelige vilkår for arbeidsstokken til å bidra til å gjøre det vanskelig for uredelige aktører å få oppdrag. Spesielt innenfor bygg og anlegg har det vært store utfordringer knyttet til skatte- og avgiftsunndragelser. Vi har derfor invitert de største seriøse aktørene og store utbyggere til å inngå avtaler som sikrer at bestillere kan avvise useriøse tilbydere.

Å måle resultatet av innsatsen er utfordrende, fordi det som er svart er skjult. Dermed er det vanskelig å beregne størrelsen på omsetningen innen svart arbeid. Men vi har nylig gjort to beregninger av hvor mye samfunnet går glipp av som følge av skatte- og avgiftsrelatert a-krim.
Den ene beregningen har analysemiljøet i Skatteetaten gjort, basert på vel 23.000 kontroller over to perioder på 2010-tallet. Den viser at skatte- og avgiftsunndragelser skjer i et omfang som kan koste samfunnet vel 40 milliarder kroner årlig. Samfunnsøkonomisk analyse har ved hjelp av andre metoder kommet fram til at a-krim kan koste samfunnet ett sted mellom 12 og 60 milliarder kroner årlig. Uansett hvilket tall som er fasit, kan vi med sikkerhet fastslå at problemet er enormt. 40 milliarder kroner er nok et abstrakt beløp for mange, men det er mer enn vi til sammen bruker på universiteter og høgskoler her i landet årlig, eller mer enn det dobbelte av det det koster å ha et politi og rettsvesen i Norge.
Men analysene våre viser samtidig at det går rette veien. Arbeidslivskriminaliteten øker ikke lenger samlet sett, og innenfor de delene av arbeidslivet som vi har hatt særlig fokus på, så tyder alt på at omfanget reduseres. Det gjelder for eksempel ferdiggjøring av bygg, hvor målt risiko for a-krim er redusert fra 23,6 prosent i 2011 til 15,6 prosent i 2015. Vi har også spørreundersøkelser som bekrefter denne utviklingen. Samtidig forteller spørreundersøkelsen at aksepten for å unndra skatter og avgifter fremdeles er foruroligende høy i enkeltbransjer, som for eksempel renholdsbransjen.

Kunnskapen fra disse undersøkelsene bruker vi til å målrette innsatsen vår ytterligere. Selv om det går bedre innen deler av bygg og anlegg, må vi ikke glemme at det er en bransje som omsetter for mer enn 400 milliarder kroner årlig, og at bransjen fremdeles er rangert høyt når det gjelder risiko for a-krim. Rengjøringsbransjen omsatte til sammenligning ifølge SSB for vel 16 milliarder kroner i 2015.

For at bedrifter skal kunne avvise useriøse tilbydere, må vi ha lov til å fortelle dem hvem vi mener er useriøse. Det kan vi for eksempel gjøre ved å fortelle hvem som ikke overholder sine forpliktelser i form av skatte- og avgiftsinnbetalinger. I samarbeidsavtalene med store utbyggere og andre seriøse aktører legger vi derfor til rette for at bestiller og leverandør kan avtale at vi fritas fra taushetsplikten og kan informere om skatte- og avgiftsmessige forhold. Uten slik avtale har vi ikke lov til å si om en bedrift er på konkursens rand på grunn av manglende skatte- og avgiftsinnbetalinger.

Et eksempel: Siden avtalen med Oslo kommune trådte i kraft i januar 2016, har kommunen avvist 39 aktører som ikke hadde papirene sine i orden. I tillegg hadde 88 leverandører som ønsket å inngå kontrakt med kommunen, restanser til Skatteetaten som de betalte for å få mulighet til å inngå avtale. Det viser at slike avtaler sikrer et bedre beslutningsgrunnlag når innkjøpere skal godkjenne nye leverandører.

For privatpersoner er det i dag vanskelig å forsikre seg om at man handler hvitt fra seriøse aktører. Her har vi på oppdrag fra Finansdepartementet spilt inn forslag til konkrete muligheter for å dele skatte- og avgiftsinformasjon med offentligheten. Jeg ser frem til avklaringer på dette og har tro på at der er mulig å finne en god balanse mellom å dele mer informasjon og personvernhensyn.
Også når det gjelder det tverretatlige samarbeidet har vi hatt skranker i form av taushetsbestemmelser. Her har imidlertid mye rettet seg etter at etatene gikk opp regelverkene sine og laget en veileder. I tillegg foregår det et lovutredningsarbeid som jeg har store forhåpninger til skal gjøre oss mer effektive i samarbeidet.
For det er ikke tvil om at det er samarbeid som nytter, både samarbeid etater imellom og samarbeid med de seriøse delene av næringslivet. Når flere enn noen gang, tre av fire næringslivsledere, sier at de anser det som sannsynlig at skatte- og avgiftsunndragelser blir oppdaget, så er det et signal om at samarbeidet nytter. Vi er ikke i mål, men lysning i noen bransjer gir inspirasjon til å fortsette arbeidet. Sammen er vi sterke, i hvert fall betydelig sterkere enn vi ville vært hver for oss.

Vi må unngå «offentlig spam»

Offentlige virksomheter bør begrense bruken av varslinger på sms og e-post, og la innbyggerne velge hva de ikke vil motta meldinger om.

Av skattedirektør Hans Christian Holte (opprinnelig publisert i Ukeavisen ledelse)

Meldingene tikker inn. Om legetimer og luftkvalitet. Om skattemelding og skoleplaner. På e-post og sms. Beskjeder og påminnelser rett i lomma har stor verdi, både for avsender og mottaker. Hvordan kan vi bevare verdien av varslinger når det blir stadig flere av dem?

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Muligheten til å varsle innbyggere med en e-post og sms, er et fantastisk fremskritt. For det offentlige og for brukerne. Det kan bidra til økt rettssikkerhet og bedre service. Ikke minst er det en forutsetning for å lykkes med digitalisering av offentlig sektor. Samtidig vet vi at strømmen av meldinger til mobilen er sterkt økende. Så langt er denne muligheten til å prikke innbyggerne på skulderen i all hovedsak blitt positivt mottatt. Men vi bør sette søkelyset på slagsiden denne muligheten gir. Det offentlige kan i sin iver etter å være i direkte kontakt med sine brukere komme til å overforbruke varslinger. Resultatet kan bli en flom av varslinger fra det offentlige. Brukerne må stå i sentrum, men ikke som en blink for alle som ønsker å treffe dem. Vi må sikre at offentlig virksomheters bruk av sms og e-post oppleves som et gode. Hvis misnøyen blir stor og det er umulig å velge bort digitale meldinger, kan veien til å reservere seg mot digital informasjon være kort.

Som den første av alle offentlige aktører, tok Skatteetaten i bruk digitalt førstevalg og Difis kontaktregister i forbindelse med skattemeldingen i 2015. I registeret er kontaktdetaljer på nesten alle landets innbyggere. For første gang fikk de aller fleste innbyggerne tilsendt skattemeldingen kun digitalt. Innføringen av digitalt førstevalg, hvor innbyggerne aktivt må reservere seg mot digital post, har vært svært vellykket; Kostnadseffektivt for det offentlige og med en dialog som etterlater digitale spor og muliggjør effektiv revarsling og kunnskap om hvordan folk forholder seg til den informasjonen de mottar.

Både for Skatteetaten og andre forvaltningsorganer, er det aller meste lovpålagte varslinger.
eForvaltningsforskriften pålegger oss å varsle om vedtak og andre meldinger av særlig betydning for skattyter. Både forskriften og Difis kontakt- og reservasjonsregister forutsetter bruk av usikrede kanaler som epost/sms til varsling. Det legger begrensninger på hvor spesifikke vi kan være i varslene uten å komme i konflikt med taushetsplikten. Vi må finne ordlyd som er tydelig om hva det gjelder, men uten å røpe taushetsbelagt informasjon. Vi har erfart at det er vanskelig og at meldinger kan misforstås.

God kommunikasjon er ikke statisk. Den må utvikles i takt med at brukerne eksponeres for nye kanaler, nye formater og nye flater i sitt møte med det offentliges digitalisering. Etter hvert som kontaktflaten mellom offentlig sektor og brukere digitaliseres og tjenester av ulik art tilbys over nett, vil også generell informasjon knyttet til disse tjenestene kunne følge samme spor; alt spres digitalt gjennom de samme kanaler og lander i brukerens e-postkonto(er), dens mobile enheter eller digitale postkasse.

Med «Digital Agenda for Norge» (Meld.St.27), har regjeringen ambisjoner om fornying, forenkling og forbedring av offentlig forvaltning. Målet er at brukeren skal oppleve sammenhengende og helhetlige tjenester, uavhengig av hvilken offentlig virksomhet som tilbyr dem.

Som etat må vi rette innsatsen mot volum, målgruppe og meldingstekster. Difi har også tatt fatt i utfordringen som uhensiktsmessig bruk av kontaktregisteret kan gi, og vil supplere sine retningslinjer for hva som er korrekt bruk av registeret. Det er bra! Vi mener det også er behov for at offentlig sektor effektiviserer og samordner sitt informasjonsbehov mot brukerne – hvis alle kun forholder seg til sin egen strategi kan det fort bli overload. Vi har alle flere grensesnitt mot det offentlige og mange av oss har svært mange. Det er én offentlig sektor. En bærebjelke i digitaliseringstanken har lenge vært at «informasjon til forvaltningen skal kun leveres én gang». Det bør utvikles en overordnet strategi og plan for hvordan offentlig sektor skal sende ut informasjon til sine brukere. En god start vil være å kartlegge alle nedstrøms informasjonsaktiviteter. Deretter kan man se på muligheter for koordinering og planlegging. Sist, men ikke minst. Hva som oppleves som spam er individuelt. Det avhenger mye av mottaker. Noen åpner krana for en stri strøm av sms, andre vil ha minst mulig. Da må man også ha muligheten til å velge bort det man ikke trenger informasjon om. Ikke som i dag, hvor det er JA eller NEI til digital kommunikasjon med det offentlige. Det offentlige må sammen ta ansvar for å sikre at verdien av varslingene består!

Næringslivet mot skattesnyteri

Ni av ti norske næringsdrivende mener skatteunndragelser er uakseptabelt. Det viser en undersøkelse Opinion har gjort på vegne av Skatteetaten, blant daglige ledere i norske virksomheter.

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

87 prosent av de spurte lederne mener skatteunndragelser er både uakseptabelt og alvorlig, 5 prosent mener det er uakseptabelt men mindre alvorlig, mens 2 prosent av lederne i norske virksomheter mener det er akseptabelt og mindre alvorlig å unndra skatt.

– Dette er en klar forbedring sammenlignet med samme undersøkelse for to år siden. Det viser at gode holdninger er utbredt i norsk næringsliv, noe som gir et godt grunnlag for samarbeid mellom Skatteetaten og næringslivet for å begrense de useriøses handlingsrom, sier skattedirektør Hans Christian Holte. For to år siden var det åtte av ti av bedriftsledere som mente skatteunndragelser var uakseptabelt.

Holdningsendring
Skattedirektøren tror det ligger en holdningsendring bak. – Jeg tror skattemoralen har blitt bedre og at det ikke bare er økt oppdagelsesrisiko som ligger bak. Vi håper det viser en mer gjennomtenkt holdning til konsekvensene av svart økonomi.

Aksepten for skatteunndragelser er i følge undersøkelsen størst i de bransjene Skatteetaten har pekt ut som risikobransjer, for eksempel innen bilvedlikehold bygningsfagene, frisering, skjønnhet og kroppspleie.

Norske bedriftsledere er også positive til at det blir økt åpenhet rundt skattespørsmål. 62 prosent mener det er greit at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene blir offentlig tilgjengelig. 22 prosent motsetter seg dette.

Færre privatpersoner sier de kjøper svart
En annen undersøkelse gjennomført i sommer viser at bare 14 prosent av norske privatpersoner har kjøpt svart arbeid de siste to årene. I 2009 var det 23 prosent som svarte at de hadde kjøpt svart arbeid. – Undersøkelsene viser at færre sier de kjøper svart nå, sammenlignet med for ti år siden. Vi ser en nedadgående trend, det er gledelig, sier Holte.

FAKTA OM UNDERSØKELSEN:

  • 91 % av daglige ledere i norske virksomheter mener skatteunndragelse ikke kan aksepteres. Dette er en økning fra 82 % i 2014
  • En annen fersk spørreundersøkelse, foretatt blant forbrukere, viste at færre oppgir å ha betalt svart, færre sier de har vurdert å betale svart og færre kjenner noen som har betalt svart.
  • 70 % mener det er vanskelig å unndra i sin bransje (68 % i 2014)
  • Andelen som tror flertallet av virksomheter i Norge rapporterer korrekt, har økt fra 62 % i 2014 til 68 % i 2016
  • Bransjene med størst aksept for skatteunndragelse er bilverksteder, snekkerarbeid, og malerbransjen. Der svarer rundt 15 % at bevisste skatteunndragelser kan aksepteres i enkelte tilfeller.
  • 28 % av virksomhetene opplever de må konkurrere med useriøse virksomheter i sin bransje (29 prosent i 2014)
  • Det er i bransjene maler (74 %), taxi og turbil (73 %), og snekkerarbeid (62 %) hvor flest virksomheter svarer at de ofte må konkurrere med virksomheter som driver svart. Så det er store variasjoner mellom bransjer siden andre bransjer har lave tall.
  • 62 % synes det er greit at informasjon om en virksomhet har overholdt forpliktelsene sine blir gjort offentlig tilgjengelig. Dette indikerer at majoriteten er positiv til tiltak som gir økt tilgang på skatteinformasjon slik at forbrukere og innkjøpere kan ha et bedre beslutningsgrunnlag når de vurderer om virksomheten de skal handle med er seriøs eller ikke.
  • Utvalget består av totalt 2 004 virksomheter, 1 324 er trukket representativt 680 er trukket ut for å sikre representasjon fra utvalgte næringer.

Fortsatt ikke lett å gjøre rett – trenger åpenhet for å unngå svart arbeid

Åtte av ti nordmenn kan ikke tenke seg å kjøpe svart arbeid. Ni av ti næringsdrivende aksepterer ikke skatteunndragelser og seks av ti bedriftsledere ønsker at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene må bli offentlig tilgjengelig. Dette kommer frem i nye undersøkelser gjort for Skatteetaten og viser at borgerne, næringsdrivende og Skatteetaten alle har samme interesse i kampen mot svart arbeid. Allikevel kan det være vanskelig for deg som forbruker å vite om du kjøper svarte eller hvite tjenester. Dette ønsker Skatteetaten å gjøre noe med.

Av skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

En av de store utfordringene samfunnet sliter med, er at milliarder av kroner som skulle vært med på å finansiere sykehjemsplasser, barnehager, skoler og annen infrastruktur, går rett i lomma på kyniske bakmenn og delvis brukes til å finansiere annen kriminell virksomhet. Regjeringen har rettet forsterket innsats mot denne type økonomisk kriminalitet, blant annet ved å tilrettelegge for et økt samarbeid mellom politiet, Arbeidstilsynet, NAV, Toll- og Skatteetaten.

Strenge taushetsbestemmelser
Når Forbrukerrådet har fått i oppdrag å lansere en forbrukerportal til neste år, hvor forbrukere skal kunne sjekke håndverkeres seriøsitet, kan de per i dag ikke fortelle videre det Skatteetaten vet om skatte- og avgiftsforhold. Vi er nemlig underlagt en streng taushetsplikt i forhold til det vi vet om økonomien til skattytere, enten de er private eller foretak. Dette reguleres av ligningsloven og merverdiavgiftsloven hvor det i § 3-13 og § 13-2 heter «Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til Ligningsforvaltningen/avgiftsforvaltningen, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det hun eller han i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.»
Finansdepartementet har bedt oss om å se nærmere på om det bør gjøres lovendringer som gir oss lov til å utveksle taushetsbelagte opplysninger om for eksempel oppgaveinnlevering og skatte- og avgiftsinnbetalinger til private aktører. Vi skal også vurdere hvordan åpne næringslivsdata kan gjøres tilgjengelig, for eksempel på nettportalen handlehvitt.no.

Risikerer å handle med konkurstruede bedrifter
Det ville være en stor fordel om forbrukere som er i markedet for å kjøpe håndverkertjenester kunne få mest mulig oppdatert informasjon om skatte- og avgiftsmessige forhold knyttet til firmaene de vurderer å engasjere. Det ville være en sikkerhet mot å handle med bedrifter som er på randen av konkurs på grunn av uoppgjorte skatte- og avgiftskrav. På den måten vil forbrukeren også kunne unngå utilsiktet å bidra til den svarte økonomien.
Vår ferskeste undersøkelse av folks holdninger til svart arbeid viser at de aller fleste (78 prosent) oppgir at de ikke har kjøpt, eller har vurdert, å kjøpe svart arbeid. Men hvordan kan man egentlig vite om det arbeidet som utføres i hjemmet er svart eller hvitt? For den vanlige forbruker er dette svært vanskelig. Det forbrukeren kan gjøre er å sjekke at firmaet han eller hun handler hos står i MVA-registret, man kan tegne kontrakt og er pliktig til å betale oppdrag som koster mer enn 10 000 kroner via bank. Man må selvsagt også be om kvittering og påse at den kommer fra korrekt firma og viser hvor mye MVA som er trukket. En bør også sjekke at de ansatte kan identifisere seg med HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet dersom det er snakk om bygg og anlegg eller rengjøringsfirma.
Men her stopper privatpersoners muligheter til å kontrollere at det går rett for seg. De kan ikke bli varslet av oss eller andre offentlige myndigheter om at firmaet de handler med har millionkrav mot seg i skatte- og avgiftsrestanser.

Bedriftene er stort sett positive
Vi har også i en undersøkelse spurt daglige ledere i norske bedrifter hva de synes om åpne næringslivsdata. Hele 62 prosent er positive til at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene blir offentlig tilgjengelig. 22 prosent av de daglige lederne er imot dette. Bransjer som frisering, servering, primærnæringer og byggefagene er de som er minst positive.
Men, selv om vi i Skatteetaten ønsker mer åpenhet, er det avgjørende for oss som myndighetsutøver å jobbe kontinuerlig med å opprettholde tilliten til skattyterne fordi vi er avhengig av deres tillit. Hensynet til denne må avveies mot mer åpenhet om skattemessige forhold. Gjennom selvangivelser og næringsoppgaver får vi stor innsikt i folks og foretaks økonomiske forhold. Det norske skattesystemet er basert på gjensidig tillit, som vi ikke skal rokke ved. Derfor bruker vi nå tid på å vurdere hvilke lovendringer vi eventuelt skal foreslå og hvordan vi gi forbrukerne informasjonen de trenger slik at de kan handle hvitt og å gjøre rett.