Tag : innlevering

Hva får næringsdrivende til å levere tide?

Næringsdrivende som er sent ute med levering og betaling av oppgaver skaper vanskeligheter både for seg selv og for Skatteetaten. Hva hjelper og hva hjelper ikke for å få flere til å levere oppgavene sine i tide?

Prosjektet Rettidig innlevering og betaling har siden 2012 samlet inn informasjon om næringsdrivende som ikke leverer til rett tid, og hva som er årsakene til dette. Gjennom å teste tiltak som brev per post, via Altinn, SMS og telefon og måle effekter av dem, har vi også fått kunnskap om hva som fører til handling hos de næringsdrivende. Prosjektet står bak de mest omfattende effektmålingene i Skatteetatens historie, hvor vi har testet 34 ulike tiltak på et utvalg av 61 000 skattepliktige og 8 700 avgiftspliktige næringsdrivende.

Av Marianne Løsset og Marianne Tenden

Dette er et utdrag fra artikkelen Hvordan får vi næringsdrivende til å levere til rett tid i Analysenytt 1/15.

årstermin

Vi har målt effekter av 34 tiltak
Vi har lært mye om årsaker til hvorfor næringsdrivende ikke leverer. Gjennom å teste og måle effekter av 34 ulike tiltak for å få flere til å levere til rett tid, har vi også funnet ut hva som fører til handling hos de næringsdrivende. I etterkant av testing av tiltak, har vi ringt opp tilfeldig utvalgte næringsdrivende og spurt dem hvordan de opplevde tiltaket fra oss, og om de ønsket at vi skulle ha utført tiltaket på en annen måte. Vi har testet påminnelser i blant annet brev, brev med gule lapper, brev i Altinn, SMS, og på telefon.

Hvordan har vi målt effekter?
Vi har målt effekter gjennom å dele målgruppene vi ser på i to tilfeldig utvalgte grupper, hvor den ene gruppen mottar tiltak, og den andre gruppen ikke gjør det. Deretter har vi sammenlignet hvor mange som leverer innen fristen i de to gruppene. Effekten utgjør forskjellen mellom gruppen som har mottatt tiltak, og gruppen som ikke har mottatt tiltak. Siden gruppene er tilfeldig utvalgt, og ellers kan sies å være like, kan vi si at forskjellene mellom gruppene skyldes tiltaket.

Å rette seg direkte til mottakeren gir effekt
Skatteetaten har, i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH), gjort et felteksperiment som viste at å påvirke skattyterne med brev gir effekt (Bott  m.fl.  2014).  De åtte ulike brevtekstene som ble testet, ga alle effekt på innrapporteringen av formuer og inntekter i utlandet. Personlig informasjonsbrev, brev som appellerte til moral, og brev hvor det sto at ”Skatteetaten vet at du har hatt formuer eller inntekter i utlandet”, ga bedre effekt enn et generelt informasjonsbrev.
Funnene er i tråd med undersøkelser utført i Storbritannia, hvor man så at brev med et enkelt budskap og opplysninger om at man kjenner mottakerens forhold, ga betydelig bedre effekt enn et generelt brev (The Behavioural Insights Team 2014).
Resultatene fra tiltak vi har testet i dette prosjektet er i tråd med resultatene fra disse undersøkelsene. Tiltakene vi har testet viser imidlertid at alt ikke virker, men det som er viktigst er å spisse budskapet slik at mottakerne føler at det treffer dem. Effekten på tiltakene vi trekker fram nedenfor har variert mellom 3–20 prosent.

Brev før frist bør rettes mot utvalgte målgrupper
Å sende påminnelse før frist innebærer en risiko for at brevet ikke er relevant for alle mottakere, ved at de fleste næringsdrivende vil levere innen fristen av seg selv. Det er derfor viktig å finne målgrupper hvor det er en viss risiko for at mottakeren ikke ville levert innen fristen, uten en slik påminnelse.
Prosjektet har blant annet testet påminnelsesbrev til de som var sene med selvangivelsen for næringsdrivende året før. Brev ble sendt ut i forkant av frist, og i brevteksten oppga vi at de fikk brevet fordi de leverte for sent i fjor. Tilsvarende brev har også vært testet på merverdiavgiftpliktige virksomheter som leverte årsterminoppgaven for sent året før. Disse brevene har alle gitt effekt på innleveringen.
Vi har også testet påminnelsesbrev i forkant av frist på både skatte- og merverdiavgiftsområdet til nye virksomheter, disse har også gitt effekt. I brevteksten sto det blant annet at: ”Ifølge Enhetsregisteret ble selskapet stiftet i 2013. Vi minner om at…. ” og ”du registrerte deg i Merverdiavgiftsregisteret i løpet av 2013.”

Brev etter frist innebærer en naturlig spissing
Å sende brev etter frist innebærer at vi kan rette oss direkte mot mottakeren som ikke har levert oppgave gjennom å bruke ordlyden ”vi kan ikke se at du har levert…”.
Vi har blant annet testet slike purrebrev på engelsk og polsk til utenlandske næringsdrivende. Brevet ble sendt til næringsdrivende som ikke hadde levert selvangivelsen innen fristen. De som mottok brev på polsk fikk noe mer veiledning i å logge seg på Altinn, ettersom denne informasjonen ikke var lett tilgjengelig på engelsk eller norsk. Resultatene etter denne brevutsendelsen viste at purrebrev på engelsk hadde en vesentlig lavere effekt enn tilsvarende brev på norsk og polsk. Forskjellen kan blant annet skyldes at vi ikke målrettet brevet godt nok (Nikolaisen m.fl. 2014).

Håndskrevet og personlig melding
Basert på erfaringer hos blant annet skattemyndighetene i Irland, har vi også testet en hilsen på gule klistrelapper sammen med purring på selvangivelsen for næringsdrivende.  Lappen var håndskrevet og lød: ”Hei! Regner med at du får levert, ta kontakt ved spørsmål. Hilsen Lars”. Selve brevet var et purrebrev rettet til enkeltpersonforetak som ikke hadde levert selvangivelsen kort tid etter frist, og ble sendt ut både med og uten lapp klistret på. Begge brev ga effekt, men brevet uten lapp ga bedre effekt på innleveringen enn brevet med den gule lappen klistret på seg.

Utformingen av brevet har betydning
Undersøkelsene våre viser at et godt utformet brevtiltak er enkelt, kortfattet og personlig. Det samme viser tidligere nevnte undersøkelser i Storbritannia, som fremhever effekten av å bruke enkelt språk, kun ta med det mest nødvendige og skrive det viktigste først.  Vi har testet purring etter fristen for selvangivelsen for næringsdrivende, hvor vi ikke har truet med sanksjoner, men har hatt en vennlig tone i brevet og med overskriften ”har du glemt oss?”. Dette brevet har gitt god effekt. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra de næringsdrivende som har vært i kontakt med oss etter å ha mottatt det vennlige brevet: ”Jeg har aldri i mitt liv opplevd et så vennlig brev som d jeg fant i postkassen fra deg i går. Derfor turte jeg å ringe deg nå” (SMS fra næringsdrivende som forsøkte å ringe etter å ha mottatt brev).

Det er mer å gå på
Det er viktig å understreke at effektmålingene gir resultatet av det enkelte tiltak og situasjonen der og da, og at vi i prosjektet ikke har målt langtidseffekter. Det kan tenkes at enkelte av tiltakene bør måles gjentatte ganger over tid, for å få mer sikker kunnskap om hva som virker med tanke på å få inn oppgavene innen fristene.
Basert på undersøkelsene vi har gjort av årsakene til for sen levering og betaling, ser vi at det finnes flere muligheter for å rette tiltak mot målgrupper enn det vi har fått testet i vår prosjektperiode. Vi ser at det ligger mulige gevinster i å spisse tiltak mot definerte målgrupper, for eksempel knyttet til oppstart og opphør for næringsdrivende. Ved å bruke opplysninger om virksomhetens status (nyregistrert, ingen omsetning i en viss periode eller meldt opphørt), har vi mulighet til å spisse informasjonstiltak mot disse gruppene. Som eksempel kan vi nevne brev hvor vi sier: ”Vi ser at du nylig har registrert deg som næringsdrivende. Vi vil gjøre deg oppmerksom på at du må levere selvangivelsen for næringsdrivende selv om du ikke har omsetning”.

Det gir gevinst å jobbe kunnskapsbasert
Gjennom å gjennomføre undersøkelser og måle effekter har vi lært at en næringsdrivende ikke er lik en annen. Vi har sett at det å jobbe kunnskapsbasert gir oss et godt grunnlag for å finne tiltak som gir effekt på levering av pliktige oppgaver til rett tid. Vi ser også at denne arbeidsmåten gir et skritt i retning av å vite, framfor å bygge opp virkemidlene våre rundt antakelser. Slik vi ser det, finnes det ingen snarveier når man skal jobbe kunnskapsbasert og  rette  tiltakene mot spesifikke målgrupper; vi må ut å spørre, teste, lære, evaluere, rette feil og begynne på nytt. Vår erfaring forteller at det er viktig å sette seg inn i den aktuelle målgruppa, helst ved direkte kontakt, før man planlegger og gjennomfører tiltak.

Kan Skatteetaten informere bedre?
En betydelig andel næringsdrivende oppgir manglende kunnskap som årsak til at pliktig oppgave ikke er levert. Det kan skyldes flere forhold.  En av årsakene kan tenkes å være at den informasjonen Skatteetaten gir ikke er tilstrekkelig, tydelig eller tilgjengelig nok. I så fall bør vi se på hva vi som skatteetat kan gjøre for å informere bedre om innleveringsplikten til næringsdrivende.

Flere referanser:

Evensen, Heidimarie, Marianne Løsset (2014) ”Hvorfor leverer skattytere med regnskapsfører oppgavene sine for sent?”, Skatteetatens Analysenytt, 2/2014: 16–21.

Nikolaisen, Kathinka V., Arne Kristian Aas, Tor Arne Pladsen (2014) ”Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?”, Skatteetatens Analysenytt, 1/2014: 26–30.

Selsjord, Dag N., Inger Guro Bendiksen (2014) ”Utfordringer for utenlandske næringsdrivende – om forholdet til plikter og rettigheter” Skatteetatens Analysenytt, 1/2014: 20–24.