Tag : innovasjon

Skatteetaten: Fra kontrolletat til serviceetat

Skatteetaten brukte tidligere mest ressurser på å kontrollere næringsdrivende. Nå bruker vi store ressurser på å yte god service. Det skal være enkelt for næringsdrivende å handle rett.

Av: Hans Christian Holte, skattedirektør, først publisert i Ukeavisen ledelse

Selvangivelsen for næringsdrivende

«Kontroll av virksomheten har tradisjonelt bestått i å avdekke og korrigere feil i oppgaver etaten mottar. Men logisk sett er det ikke effektivt å la næringslivet gjøre samme feil år etter år. Vi må få flest mulig til å levere rette oppgaver».
Godt sagt. Denne innsikten er ikke ny for Skatteetaten. Dette ble skrevet i en intern rapport i 1994, for over 20 år siden.
Denne erkjennelsen har ført til at lønnstakere og pensjonister nå får forhåndsutfylte selvangivelser. Den er basert på grunnlagsdata vi får inn fra arbeidsgivere, banker og barnehager. I tillegg gjør arbeidsgiverne en kjempejobb med å trekke forskuddsskatt for sine ansatte. Mange land misunner oss denne velfungerende ordningen. Forhåndsutfylt selvangivelse og innføring av leveringsfritaket har sørget for at ingen lønnstakere og pensjonister blir skjønnslignet fordi de ikke leverer, og sjansen for feil opplysninger i selvangivelsen er minimert. For næringsdrivende er bildet litt annerledes. Ni av ti leverer korrekt og i tide. Men det er mange som ikke leverer eller som leverer ufullstendig, og derfor ikke betaler riktig skatt.

Hvordan få næringsdrivende til å levere rett og i tide? Pisk eller gulrot?
Fristen for å levere selvangivelsen for næringsdrivende går ut ved midnatt 31. mai. I fjor var det 16 500 næringsdrivende som ikke leverte og derfor ble skjønnslignet. Dette brukte Skatteetaten 7000 dagsverk på. Av erfaring vet vi at mange av disse sakene ender med klager og blir i systemet lenge. Det beste er om næringsdrivende leverer rett og i tide. Da blir spørsmålet; hva er det som fungerer best, pisk eller gulrot? Denne versjonen av klisjeen er ganske ny, før het det at valget var mellom «pisk eller kjepp». Det er nok inntrykket mange har hatt av Skatteetaten. Skjemaene og skatten skulle trues, og ikke lokkes, inn. Lokkemiddelet, eller gulroten, er av nyere dato.

Hva skal til for å få flere til å levere?
Det har vi undersøkt. Vi har spurt nesten 1 200 personer om hvorfor de som næringsdrivende eller selskapet deres, ikke har levert selvangivelsen. En som jobbet i prosjektet forteller: «Det som gjorde mest inntrykk, var en personlig næringsdrivende som var veldig langt nede da jeg ringte, helt på gråten. Han ble så letta og glad for at vi faktisk tok kontakt, for dette hadde han grudd seg så fryktelig til. Han var skjønnslignet tidligere, men hadde regnskap for alle år. Det hadde bare stokket seg helt. Jeg satte vedkommende i kontakt med Skattehjelpen som hjalp ham med å komme ut av den onde sirkelen.»

Målrettet informasjon er bedre enn straff. Mange vet ikke alltid hva de skal gjøre, og ender opp med ikke å levere. For eksempel viste undersøkelsene våre at mange ikke skjønner at de må levere selvangivelsen for næringsdrivende når de oppretter enkeltpersonsforetak, og heller ikke at leveringsplikten gjelder året etter at de har avsluttet virksomheten (altså for det siste likningsåret). Når de ikke vet hva de skal gjøre er en trussel om straff lite virkningsfullt.

Hva gjør Skatteetaten for å gjøre det enklere for næringsdrivende?
100 000 næringsdrivende kan fra i år levere ny og forenklet næringsrapport skatt. Vi har også opprettet en egen facebookside for næringsdrivende – Skatten min bedrift. Vi håper forenkling og veiledning i flere kanaler vil hjelpe flere, og forbedre kvaliteten på de dataene som danner grunnlaget for skatteoppgjøret. Internasjonal forskning på adferd viser at det er veien å gå. Vi har også kurs for nye næringsdrivende, og vi jobber mye gjennom regnskapsførere og revisorer, da vi vet at over 80 prosent av næringsdrivende henvender seg til disse rådgiverne når de har spørsmål om skatt og avgift. Til høsten starter vi en pilot, «Næringsguide», som skal hjelpe nye næringsdrivende å handle riktig fra oppstarten. Den næringsdrivende skal da følges opp tett de første månedene etter oppstart.
Vi har også testet ut mange tiltak selv og har god kunnskap om hva som fungerer. Vi har erfaring med at de som leverte sent året før, har en tendens til å levere sent året etter. Denne gruppen mottar derfor en ekstra påminning før fristen utløper, noe som har resultert i at flere leverer innen fristen.
Vi har tester som viser at timing på varsler er viktig. Nytt i år er derfor at de som ikke har levert innen fristen vil få en purring i midten av juni.
Når vi tester tiltak etter fristen ser vi at tiltakene har god effekt. Milde tiltak som SMS er nesten like effektive overfor personlig næringsdrivende som fysisk brev, men veldig mye billigere.
Vi har også testet telefonpurringer. Dette er et effektivt virkemiddel, selv om det koster en del å gjennomføre. Fordelen er at vi kan veilede når vi er i kontakt med dem det gjelder. Mange opplever det som veldig positivt å bli tilbudt hjelp. Det er særlig personlig næringsdrivende som reagerer positivt på å bli oppringt.

Vi ser vi at de næringsdrivende må forholde seg til frister fra flere offentlige aktører. Her kan koordineringen på tvers av aktørene bli bedre. I noen av disse tilfellene kan høyere dagbøter gjøre at våre frister blir overholdt i større grad. I vår vedtok Stortinget en ny skatteforvaltningslov. Det betyr blant at vi får anledning til å ilegge slike dagsbøter (tvangsmulkt) til de næringsdrivende som ikke leverer selvangivelsen. Likevel er tilleggsskatt og dagsbøter virkemidler vi helst vil unngå. Først og fremst fordi det er ressurskrevende, men også fordi det er belastende for forholdet mellom skattyter og etaten.
For de aller fleste som gjør feil, så handler det om at de må få rett budskap til rett tid. Vi må yte god service og hjelpe næringsdrivende, slik at de blir enkelt å handle riktig. Det er effektivt, billig og skaper tillit mellom etaten og brukerne våre. Ny og god kunnskap er bedre enn makt.

Internasjonal IT-pris til Skatteetaten

Skatteetaten vant denne uken en av verdens mest prestisjefulle IT-priser for arbeidet med ny virksomhetsarkitektur.

Sammen med Los Angeles World Airport vant Skatteetaten pris i kategorien beste virksomhetsarkitektur for offentlig sektor. Juryen la vekt på initiativet Skatteetaten har gjort for å forenkle for brukerne og at fra nye mål om etatens IT-løsninger ble lagt frem i 2010, er vi nå på god vei med en ny virksomhetsarkitektur som skal stå ferdig i 2025.

Prisvinnerne: Fra venstre: Tormod Varhaugvik (IT-stab), John Zachmann, (virksomhetsarkitekturens far) og Karl Olav Wroldsen (IT-direktør)

Prisvinnerne: Fra venstre: Tormod Varhaugvik (IT-stab), John Zachmann, (virksomhetsarkitekturens far) og Karl Olav Wroldsen (IT-direktør)

– Denne prisen prisen er det stor grunn til å være stolt av i Skatteetaten. Den er en bekreftelse på at vi i etaten ikke bare er utviklingsvillige, vi utvikler oss også på en godt planlagt og bærekraftig måte. Det er ingen lett øvelse å bygge en moderne virksomhetsarkitektur. Denne prisen viser at vi er blant de aller fremste virksomhetene til å lykkes med dette – ikke bare i Norge, men også internasjonalt, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Prisen ble delt ut av iCMG, et anerkjent, internasjonalt firma som leverer tjenester og rådgivning innenfor virksomhetsarkitektur til over 42 land. Juryen består av 17 medlemmer fra land i Asia, Australia, USA og Europa.

Bort fra siloløsninger
– Vi i gang med å bevege oss bort fra silobaserte IT-løsninger hvor systemer tidligere ikke ble sett i sammenheng med hverandre, til en ny arkitektur hvor målet er at brukerne skal få helhetlig informasjon som er basert på hendelser i brukernes liv, sier IT-direktør Karl Olav Wroldsen som mottok prisen i Bangalore, hovedstaden i den indiske delstaten Karnataka.

A-ordningen første skritt
I juryens begrunnelse ble a-ordningen trukket frem som et eksempel som et første ledd i den nye arkitekturen og de la vekt på at ordningen ikke ville kunnet gå på lufta allerede etter 17 måneder hvis ikke det hadde vært for virksomhetsarkitekturen som ligger i bunn.

– Løsningen som a-ordningen er bygget på er et eksempel på hvordan virksomhetsarkitekturen skal se etatens verdikjeder i sammenheng. Vi skal ikke bygge systemer som kun underbygger det særegne i de ulike skatte- og avgiftsprosessene, vi skal ha et felles kart, forteller Wroldsen.

Det ble i tillegg delt ut en egen pris til lederne på de områdene som vant og Wroldsen fikk Business CIO-prisen for området «Government, Defense and Public sector», for å ha satt i gang arbeidet med ny virksomhetsarkitektur og fulgt dette opp.

– Med dette har vi fått en bekreftelse på at vi er på rett spor i vårt moderniseringsarbeid. Dette er egentlig nokså stort. Etter ha sett de øvrige konkurrentene, er jeg blitt nokså ydmyk, avslutter han.

Digitalprisen til A-ordningen

På Digitaliseringskonferansen ble A-ordningen kåret til årets digitale suksesshistorie av deltakerne. – A-ordningen er et godt eksempel på hvordan digitalisering blir brukt for å møte brukernes behov og oppnå gevinster både for brukerne og virksomheten, sier direktør Ingelin Killengreen i Difi.

a-ordningen

Tre etater – en ordning
A-ordningen er unik fordi den samordner næringslivets rapportering til tre etater (Skatteetaten, NAV og SSB). Noen andre land har en rapporteringsordning for skatteopplysninger, men Norge er først ute med å samle rapportering til flere etater gjennom en felles kanal. Norge har et fortrinn i at vi har en opparbeidet kanal som næringslivet bruker – Altinn. Det muliggjør et slikt felles prosjekt. Få andre land har en slik felles kanal for rapportering.

Prosjektet leverer et harmonisert regelverk (a-opplysningsloven) med felles begreper for de tre etatene, teknisk løsning, kommunikasjon med ca. 200.000 opplysningspliktige (arbeidsgiverne med flere), drifts- og forvaltningsapparat i det første driftsåret (2015).
EDAG (elektronsik dialog med arbeidsgiverne)-prosjektet, inkludert mottaksprosjektene, blir levert på tid, kostnad og til avtalt omfang og kvalitet.

Dokumenterte gevinster
Det har blitt utarbeidet lønnsomhetsanalyser i løpet av prosjektperioden, som viser en årlig besparelse for arbeidsgiverne på ca. 600 mnok. Det betyr at prosjektet med stor sannsynlighet vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt etter bare ett år i drift. Innsparingen skjer årlig, slik at det vil gi svært stor gevinst over tid. Revidert lønnsomhetsanalyse vil bli gjennomført høsten
2015.

Les mer om A-ordningen og de andre kandidatene til prisen på Difis nettsider.

 

Gründer Astrid Skreosen krever endring

Gründer Astrid Skreosen forventer at Skatteetaten legger til rette for at arbeidshverdagen hennes blir bedre. Har du forslag til hvordan vi forenkle?

Tekst: Live Sandven Slettebø og Dagny Fredheim
Foto: Bård Brinchmann Løvvig

«Jeg var hjelpepleier på vei til å bli gründer og bedriftsleder – ikke revisor»
Astrid Skreosen

– Hvorfor har du tatt ut 50 000 kroner fra firmaet? Den nyetablerte bedriftslederen Astrid Skreosen blir oppringt av styrelederen sin sent på kvelden.

Året er 2008 og Skreosen vet utmerket godt at hun ikke har tatt ut penger fra det nyoppstartede firmaet sitt Asap. Likevel knyter det seg i magen på henne, hun husker de lange kveldene hun har sittet med regnskapet til bedriften. Det hun imidlertid har gjort er å  unnlate å sette skattetrekket inn på skattetrekk-kontoen. Hun betalte istedenfor skattetrekket direkte via bedriftskontoen. Hun har gjort dette fordi hun trodde det var greit, ikke for å lure unna noe.

– Heldigvis hadde jeg tatt vare på dokumentasjonen som viste hva som hadde blitt gjort. Jeg ville selvsagt aldri forsøkt å trikse med noe. Jeg kunne ikke regnskap, moms eller andre skatteregler da jeg startet opp. Jeg var hjelpepleier på vei til å bli gründer og bedriftsleder – ikke revisor, legger hun til.

Astrid_2

Lei av å vaske
Utgangspunktet for gründertilværelsen startet  klokken  05.00 i 2003, etter endt nattevakt på føden på Skien sykehus. Skreosen var lei av vaske etter utallige fødsler hvor lakenet skled rundt og ikke passet fødesengen, og resultatet ble søl og gris på gulvet.

– Jeg tenkte at dette må kunne gjøres bedre. Og jeg bestemte meg for at det skulle jeg finne ut av, forteller hun.

Nå produserer hun et veldig tynt, superabsorberende laken som passer til fødesengen, som beskytter madrassen mot fukt og som fører til mindre avfall og vasking.

– Reglene skulle vært enklere og nye næringsdrivende må få mer opplæring og bedre oppfølging. Man burde ikke trenge å være så usikker som jeg var, utdyper hun.

Forslag til tiltak?
Selv har hun flere konkrete forslag til tiltak.

– Selvangivelsen for næringsdrivende burde for eksempel vært mye mindre komplisert, og ikke minst enklere å fylle ut. Man kunne kanskje hatt en sånn løsning at du ikke kom videre i selvangivelsen hvis det du  fylte ut virket totalt ulogisk. Et annet forslag er obligatoriske kurs for nye næringsdrivende. Det kunne vært sånn at hvis ikke du består kurset kan du heller ikke starte opp, foreslår hun.

Skreosen legger til at det er bedriftseierens ansvar å sette seg inn i regelverket, men at det er Skatteetatens ansvar å legge til rette for at det ikke blir en nærmest umulig oppgave.

– Hvor mange elever på yrkeslinja på videregående skole vet hva moms er for eksempel? Og når den trer i kraft? Eller forskjell på enkeltmannsforetak og AS? Start der, oppfordrer hun.

Har du forslag til hvordan Skatteetaten kan forenkle for næringslivet? Skriv gjerne en kommentar under saken.

Og vinner av nettleserkrigen er? Brukeren!

Nettleserpreferansene har endret seg mye siden skatteetaten.no ble lansert i ny drakt i november 2012.

Av Isabella Greffel

I første kvartal 2012 var det kun en nettleser som gjaldt: Internet Explorer (IE), med 60 prosent av alle besøk. Nå – to og et halvt år senere – er det tre. Og Explorer seiler akterut.
I forkant av at nye skatteetaten.no ble lansert 28. november 2012 var det mange valg som skulle tas. Noen av beslutningene gjaldt hvilke nettlesere vi skulle prioritere, og andre hvilket språk som skulle brukes. Statistikken for første kvartal 2012 viste at én prosent av brukerne fremdeles benyttet Internet Explorer 6 (IE 6), og at 13 prosent brukte IE 7. Estimater anslo at å tilpasse skatteetaten.no til disse nettleserne ville dratt opp utviklingskostnadene med rundt 40 prosent.

Endrede preferanser
Nå, to år etter, ser vi at nettleserpreferansene er snudd på hodet. Bruken av Internet Explorer taper stadig mer terreng, mens Chrome og Safari tar innpå. Disse tre har nå nære en tredjedel av markedsandelene hver.

Chrome og Safari tar innpå IE. I løpet av de siste tolv månedene har Chrome økt markedsandelen med seks prosentpoeng, Safari med tre, mens IE har gått ned fem.

Chrome og Safari tar innpå IE. I løpet av de siste tolv månedene har Chrome økt markedsandelen med seks prosentpoeng, Safari med tre, mens IE har gått ned fem.

Det er blant annet gode nyheter for brukerne mener underdirektør i Portalløsninger i Skatteetaten, André Kristianslund:
− Dette er bra, Chrome og Firefox har blant annet automatiske oppdateringer. Når du åpner nettleseren vil den automatisk være oppdatert. Det er langt mer brukervennlig enn forrige versjoner av Internet Explorer, hvor man aktivt må velge å oppdatere. Det, sammen med en stor utbredelse i bedrifter, har nok bidratt til at IE 6 hang igjen så lenge, forklarer han.

Uventet hjelp
Men at bildet skulle være så annerledes bare et par år etter lansering, visste vi ikke tilbake i 2012 forteller Kristianslund. Han forklarer at Skatteetaten måtte prioritere, og valgte å satse på at en antakelse om at IE 6 og IE 7 allerede da var såpass utdatert at brukergruppen ville fortsette å gå drastisk ned. Derfor bestemte vi oss for å utvikle for IE 8 og oppover, og legge listen ved hvilke nettlesere vi supporterer til IE 7. I tillegg fikk vi noe uventet drahjelp.
− Vi lå noen måneder etter i løypa. Før vi lanserte var allerede nettavisene Aftenposten, Dagbladet og VG i gang med å informere leserne om at de kom til å slutte med support for IE 6 og ba dem oppgradere. Dette har sannsynligvis vært med på å lette arbeidet for oss, forklarer Kristianslund. − Vi registrerte i hvert fall aldri noen klager knyttet til manglende støtte for IE 6.

Spesialtillatelse
Men det var uansett ikke fritt frem for HTML 5. Skatteetaten måtte hente inn aksept fra Difi for å kunne gjennomføre prosjektet slik vi ville, med HTML 5 og responsivt design.
− Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning sa – og sier fortsatt – at sidene må utformes med HTML 4.01 og XHTML 1.0. Vi tok derfor kontakt med Difi, som var positive til at vi tok i bruk HTML 5 under forutsetning av at dette ikke ekskluderte brukere med eldre lesere fra innhold, informasjonen eller funksjonalitet på nettsiden, forklarer Kristianslund.

Billigere og mer sømløst
Det er en av grunnene til at vi fremdeles har support for IE 7. Nettleseren i seg selv er ikke i stand til å lese HTML 5, og skatteetaten.no vil derfor nødvendigvis ikke se pen ut i IE 7. Men den ekstrainnsatsen IE 7 krever, hentes inn igjen og vel så det på andre områder. HTML 5 sammen med CSS3 utgjør et responsivt design, og møter målsetningen vår om «Mobile First» uten ekstrainnsats. I tillegg gjør den hverdagen enklere både for oss og brukerne.

− HTML 5 har langt flere muligheter enn HTML 4.01 eller XHTML 1.0. For det første gir det oss en bedre anledning til å beskrive semantikken til nettsidene. Det kan gjøre det enklere for personer med nedsatt funksjonsevne å bruke nettsidene, samtidig som søkemotorene kan gi brukerne mer relevante søk. Med HTML 5 kan vi fortelle søkemotoren at «dette er en artikkel» eller «dette er en håndbok», forklarer Kristianslund.
Han forteller også at du i HTML 5 kan slippe ekstraprogrammer som for eksempel Java eller Flash. Det betyr mindre å tenke på for brukeren, samtidig som det går raskere å laste ned videoer enn det ville gjort med XHTML, som krever ekstraprogram. Samtidig er HTML 5 billigere å forvalte.
−Vi vil følge med i tiden. Og med HTML 5 er det muligheter for å putte på mer funksjonalitet fremover uten at det krever spesialtilpassing og utviklingskapasitet som XHTML ville hatt behov for, forklarer Kristianslund og slår fast at det i praksis betyr mindre bruk av skattepenger.