Tag : kommunikasjon

Nesten alle e-brukere åpner selvangivelsen i Altinn

Da fristen for å levere selvangivelsen gikk ut 30. april hadde 582 000 elektroniske brukere (e-brukere) ikke åpnet selvangivelsen i Altinn. En nærmere analyse viser at store grupper ikke har sterke insentiver for å sjekke selvangivelsen i Altinn, og at så mye som 94-96 prosent av alle lønnstakere med «normal» inntekt åpnet selvangivelsen i Altinn.

Av Arne Kristian Aas og Magnus Næss Andresen

I denne artikkelen skal vi gå gjennom hvem som ikke åpner selvangivelsen i Altinn, og vise hvorfor dette i de fleste tilfellene er mindre problematisk. Figuren nedenfor gir en enkel oversikt over hvem dette gjelder.

Figur 1 – Hvem er e-brukerne som ikke har åpnet selvangivelsen i Altinn.

Figur 1 – Hvem er e-brukerne som ikke har åpnet selvangivelsen i Altinn.

Nesten halvparten av de som ikke åpnet selvangivelsen i Altinn er unge uten skattepliktig inntekt
For å registrere seg som søker til videregående skole må man registrere seg som bruker av MinID. Unge som søker seg inn på videregående blir dermed e-brukere. E-brukere mottar all kommunikasjon fra Skatteetaten elektronisk, inkludert selvangivelsen. Unge e-brukere mottar en selvangivelse uavhengig av om de har inntekt og uavhengig av om inntekten overstiger frikortgrensen. De aller fleste unge tjener ikke over frikort-grensen og har dermed ikke krav på fradrag. De fleste har heller ikke behov for å gjøre andre endringer i selvangivelsen. Fra Skatteetatens perspektiv er det selvsagt en fordel om de åpner selvangivelsen og sjekker at innberettet inntekt er korrekt, men så lenge innberettet inntekt er korrekt har den enkelte antakeligvis lite å tjene på å åpne selvangivelsen i Altinn. Om lag 60 prosent av de som tjener under frikortgrensen åpner selvangivelsen i Altinn.
I og med at yngre ikke åpner selvangivelsen i like stor grad som andre har vi undersøkt hva unge gjør når de 1) får sin første jobb hvor de tjener over frikortgrensa og 2) får sin første jobb hvor de tjener over 200 000 i løpet av året. Resultatet er tydelig – unge bryr seg om selvangivelsen når de får skattepliktig inntekt. I den første gruppen åpner ni av ti selvangivelsen i Altinn, mens i den andre gruppen åpner hele 95,5 prosent selvangivelsen innen leveringsfristen. Det er med andre ord lite som tyder på at Skatteetaten trenger å iverksette særskilte tiltak for å få flere unge til å åpne selvangivelsen i Altinn.

Næringsdrivende åpner selvangivelsen via regnskapssystem, ikke i Altinn
22 prosent av de som ikke hadde åpnet .pdf-filen med selvangivelsen i Altinn var selvstendig næringsdrivende. I utgangspunktet trodde vi at dette skyldtes at fristen for innlevering er 31. mai kombinert med at næringsdrivende ikke får foreløpig skatteberegning på selvangivelsen i og med at næringsinntekt ikke er preutfyllt. Begge disse faktorene har nok noe å si, men den viktigste årsaken viser seg å være at næringsdrivende kan få tilgang til grunnlagsdataene i selvangivelsen via regnskapssystemet sitt, som henter disse tallene direkte fra Altinn. Kun halvparten av næringsdrivende som leverer selvangivelsen elektronisk via et fagsystem åpner selvangivelsen i Altinn. Det viser at det ikke nødvendigvis er et problem at næringsdrivende ikke åpner selvangivelsen i Altinn. Vi har dessverre ikke mulighet til å måle direkte hvor mange som laster ned grunnlagsdata via fagsystemet sitt.
Imidlertid har kun 4 av ti som ble skjønnsliknet åpnet selvangivelsen i Altinn. Vi vet fra andre undersøkelser at mange næringsdrivende ikke vet at vi anser dem som næringsdrivende – de tror de kan benytte seg av leveringsfritak. Vi tror derfor at skreddersydde meldinger til næringsdrivende kan redusere antall skjønnskandidater neste år. Det er imidlertid ikke realistisk å forvente at alle som ble skjønnsliknet plutselig vil levere som følge av en slik melding. Det er sannsynligvis «noe» ved de næringsdrivende som blir skjønnsliknet som også gjør at de lar være å åpne selvangivelsen i Altinn. For eksempel kan sykdom, vanskelig økonomisk situasjon og så videre gjøre at man i mindre grad forholder seg til skatt i det hele tatt.

Eldre e-brukere åpner i mindre grad selvangivelsen i Altinn
Av de som gjenstår når man ser bort fra næringsdrivende og personer uten skattepliktig inntekt er det særlig de eldre e-brukerne som i liten grad åpner selvangivelsen i Altinn. For alle aldersgrupper som er yngre enn 67 år åpner minst ni av ti e-brukere selvangivelsen. For de som er eldre enn 67 år synker andelen kraftig med alderen – blant de eldste e-brukerne åpner under 40 prosent selvangivelsen i Altinn.
De aller fleste eldre har stabil pensjonsinntekt og få forhold i løpet av året som påvirker skatt og fradrag. De fleste har dermed lite å tape på å ikke åpne selvangivelsen sin og vi anbefaler ikke å rette særskilte tiltak mot eldre for å få flere til å åpne selvangivelsen i Altinn.

Figur 2 - Andel e-brukere som har lest selvangivelsen i Altinn fordelt på alder. Verdien 1 tilsvarer 100 %. Næringsdrivende og personer uten skattbar inntekt er utelatt.

Figur 2 – Andel e-brukere som har lest selvangivelsen i Altinn fordelt på alder. Verdien 1 tilsvarer 100 %. Næringsdrivende og personer uten skattbar inntekt er utelatt.

Oppsummering
Etter å ha sett nærmere på e-brukere som ikke åpner selvangivelsen ser vi at det totalt sett er liten grunn til bekymring. Samtidig er Skatteetaten opptatt av at så mange som mulig åpner, og kontrollerer innholdet i, selvangivelsen sin. Vi planlegger derfor å målrette tiltak mot noen grupper som ikke åpnet selvangivelsen i år. Blant annet vil næringsdrivende motta et eget varsel neste år der vi minner dem på at de må levere selvangivelsen elektronisk neste år.

Skatteetaten tildelt omdømmeprisen

Skatteetaten ble i dag tildelt Ipsos MMIs omdømmepris for 2015. Etaten har over lang tid styrket sitt omdømme gjennom langsiktig kommunikasjon og er en av etatene og bedriftene som har hatt den mest positive utviklingen over de siste ti årene, heter det i juryens begrunnelse.

Av Tiril Rake Helgesen

Ipsos MMI gjennomfører årlige profilundersøkelser av offentlige virksomheter, næringsliv og organisasjoner som viser hvordan virksomhetene oppfattes av omverden. Omdømmeprisen deles ut til en norsk bedrift, etat eller organisasjon som nordmenn over lang tid har hatt et godt totalinntrykk av.

– Det er ingen selvfølge at Skatteetaten skal motta årets omdømmepris, og derfor er jeg svært stolt og ydmyk over å motta en pris som denne på vegne av våre over 6000 ansatte. Aldri før har nordmenn vært så fornøyd med Skatteetaten eller vist så mye tillit til den jobben vi er satt til å gjøre; å sikre finansieringen av fellesskapet gjennom rett skatt til rett tid. At folk har tillit til skattesystemet er helt avgjørende for at vi skal lykkes med samfunnsoppdraget vårt. En slik pris motiverer og inspirerer oss til å jobbe enda hardere, sa skattedirektør Hans Christian Holte da han mottok prisen på vegne av Skatteetaten.

Hjelper brukerne med å finne, forstå og få til det de har behov for.

Lang tids fremgang
Skatteetaten har gjennom de siste ti årene opplevd en gradvis økning i andel godt inntrykk i befolkningen, som nesten uten unntak har gått i en retning. Siden 2004 har andel godt inntrykk av etaten økt fra 37 prosent til 65 prosent, og andel dårlig inntrykk har sunket fra 21 prosent til 12 prosent. Sterkt medvirkende til at Skatteetaten får prisen, er i følge juryens begrunnelse at Skatteetaten går frem på samtlige faktorer i 2015, og befester lang tids fremgang på alle områdene som måles. Resultatene viser at praktisk talt alle nordmenn kjenner Skatteetaten, og at etaten har evnet å formidle sitt samfunnsoppdrag ved at Samfunnsansvar og moral er den faktoren etaten scorer aller best på.

– Det er ekstra hyggelig å kunne tildele prisen til en aktør som har jobbet systematisk med å utvikle seg gjennom faglig god kommunikasjon, og hvor resultatene viser at dette gjenspeiles i befolkningens inntrykk, sa avdelingsleder Kristin Rogge Plan i Ipsos MMI, da hun overrakte prisen.

Stemmer med egne undersøkelser
Skatteetaten gjennomfører hvert år egne undersøkelser blant befolkningen og næringslivet for å vite mer om hvordan de oppfatter etaten og tjenestene våre. Resultatene fra brukerundersøkelsen viser også at befolkningen har et positivt inntrykk av etaten og opplever servicen og tjenestene som gode.

– Det skal være enkelt å betale riktig skatt. Derfor må vi fortsette å jobbe med å tilpasse våre tjenester til brukernes behov og å være der de er. Samfunnet utvikler seg hele tiden, og det må vi som skatteetat også gjøre. Vi har utrettet mye for lønnstakere og pensjonister ved å forenkle selvangivelsen og gjøre all informasjon så tilgjengelig som mulig. Vi lytter til det våre brukere forteller at de gjør, men vi baserer våre tjenester og budskap også på det vi vet at de faktisk gjør. Nå er vi i gang med å gjøre den samme jobben for næringslivet, slik at også denne sektoren får gode tjenester. Det skal være enkelt for alle å betale riktig skatt, sier skattedirektøren.

I morgen kommer selvangivelsen

For første gang får de fleste lønnstakere og pensjonister selvangivelsen sin kun elektronisk. For de fleste av oss er det dermed slutt for selvangivelsen på papir.

Årets selvangivelse er historisk når 3,4 millioner nordmenn i morgen får selvangivelsen kun på nett. Skatteetaten er den første etaten som har tatt i bruk elektronisk kommunikasjon som hovedregel.

 Dette er en milepæl i selvangivelsens historie. Digitaliseringen har ført til at det aldri har vært enklere å motta og sjekke selvangivelsen. Vi ønsker i løpet av få år å gjøre selvangivelsen enda enklere ved å være i forkant og ha en mer løpende kontakt med brukerne, slik at skatteopplysningene hele tiden er oppdaterte. Det betyr at du får enda bedre kontroll på økonomien, og at du unngår eventuelle ubehagelige overraskelser, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Hjelper brukerne med å finne, forstå og få til det de har behov for.

Hjelper brukerne med å finne, forstå og få til det de har behov for.

Ikke betal for mye skatt
Skatteetaten mottar mer enn 50 millioner opplysninger (grunnlagsdata) fra blant annet arbeidsgivere, banker og barnehager for å kunne forhåndsutfylle selvangivelsen. I år er også for første gang skattepliktig salg av eiendom forhåndsutfylt for om lag 22 000 nordmenn.
Selv om selvangivelsen blir stadig enklere, er det like viktig som før å sjekke at de
forhåndsutfylte opplysningene stemmer. Skatteetaten har utviklet en rekke digitale verktøy og kalkulatorer som ligger på skatteetaten.no, og som hjelper folk å finne de fradragene de har rett på. Nytt i år er en veiviser som hjelper deg å sjekke selve selvangivelsen.

 Digitaliseringen gjør også veiledningsarbeidet enklere. Verktøyene på Skatteetatens hjemmesider skal hjelpe brukerne med å finne, forstå og få til det de har behov for, slik at man ikke betaler for mye skatt, sier Holte.

Frist for å levere er 30. april
For 3,4 millioner elektroniske brukere vil selvangivelsen være tilgjengelig natt til torsdag via skatteetaten.no. Disse vil bli varslet på epost eller sms om at selvangivelsen er tilgjengelig. Fra 23. mars vil selvangivelsen også være tilgjengelig elektronisk for de 1,2 millioner personene som ikke tidligere har kommunisert elektronisk med myndighetene, og som ikke har reservert seg mot elektronisk kommunikasjon. 64 000 personer har bedt om å få selvangivelsen kun på papir.
Frist for å levere selvangivelsen er 30. april.

For mer informasjon, kontakt Skatteetatens pressetelefon: 945 01 000

Hva påvirker folks skattemoral?

Den mest matnyttige forskningen for skatteadministrasjoner er forskningen om etterlevelse. To amerikanske forskere har sett på litteraturen om skattemoral og etterlevelse, og framhever forskingen på effekter av ulike typer brev som spesielt lovende.

Av Audun Solli

Erzo Luttmer og Monica Singhal ved Dartmouth College og Harvard University har gjennomgått forskningen om skattemoral. De skriver om sammenhengen mellom det de kaller moral og etterlevelse, og er spesielt interessert i de underliggende mekanismene som gjør at folk betaler skatten sin frivillig. De framhever behovet for forskning om forskjellige typer brev og legitimiteten til skattesystemet som spesielt viktig. Samtidig understreker de hvor utfordrende det er metodologisk sett å utføre gode studier, og at det er generelt sett er vanskelig for myndigheter å påvirke folks moral.

evasion

Hvorfor er moral viktig for etterlevelse?
Standardmodellen for kunnskap om etterlevelse ble utviklet av Agnar Sandmo fra Norges Handelshøyskole sammen med Michael Allingham. De lagde en enkel, intuitiv modell som har hatt stor betydning for kontrollregimene til skattemyndigheter verden over. Modellen tar utgangspunkt i et rasjonalt individ i det øyeblikket han eller hun fyller ut sin selvangivelse, og spør seg selv hva han eller hun skal rapportere inn til skattemyndighetene. Risikoen for å bli oppdaget, mulig straff og skattesatsen er i følge Allingham og Sandmo de viktigste faktorene som påvirker etterlevelse. Disse faktorene veies opp mot mulig gevinst. Forskerne anerkjente selv at modellen var blind for ikke-økonomiske faktorer som skaper etterlevelse, frivillig og uten tanke på en mulig straff. Forskningen om skattemoral handler nettopp om denne
frivilligheten. Luttmer og Singhal bruker moral som en svært bred sekkebetegnelse for frivillig motivert etterlevelse som ikke er relatert til økonomisk gevinst. Slik definert favner moral om alt fra kultur til egen motivasjon, hver enkeltes oppfatning av staten og legitimiteten til skattesystemet, påvirkning fra venner og bekjente, og tilgjengelig informasjon som opplevd oppdagelsesrisiko.

Blant annet OECD har argumentert for at skattemoral burde være et hovedanliggende for skattemyndigheter siden frivillighet er billigere enn kontroll. Utgangspunktet for forskningen er at etterlevelse selv for inntekt som ligger utenfor tredje parts innrapportering er høyere enn det man skulle forvente. Spørsmålet er altså hvilke mekanismer som ligger under frivillig etterlevelse, og hvilke av disse mekanismene det er mulig å påvirke.

Skattesystemets legitimitet
Sammenhengen mellom etterlevelse og legitimiteten til skattesystemet blir også framhevet av Luttmer og Singhal. Engelske forskere har nylig sett på endringer i skatteregimet under Margaret Thatcher i 1989 – 1990 hvor skattlegging av eiendomsverdier ble erstattet med en såkalt flat hodeskatt som ikke har fordelingseffekt. Endringen førte til at folk endret syn på legitimtiten til selve utformingen av skattesystemet, og så på den nye skatten som urettferdig. Dermed gikk unndragelsesraten opp.

Brev og randomiserte felteksperimenter
Det er metodologisk svært utfordrende å forske på frivilligheten som underligger skattemoral. Luttmer og Singhal framhever her forskingen på effekter av ulike typer brev som spesielt lovende, og viser blant annet til forskningen til Kristina Bott med kollegaer på Norsk senter for skatteforskning. De bruker et randomisert felteksperiment for å få kunnskap om ulike type tiltak. Forskere i samarbeid med skattemyndighetene sender ut ulike brev til en lik gruppe med mennesker, og har samtidig en kontrollgruppe som ikke mottar noe brev. Slik kan de teste ulike effekter av forskjellige brev opp mot hverandre, og sammenligne de med kontrollgruppen. Dette gir kunnskap om hvorvidt skattemyndigheter faktisk har en mulighet til å påvirke sosiale normer.