Tag : naeringsdrivende

Enklere rapportering for næringsdrivende – test nå om du kan bruke den

Er du en  av dem som river deg i håret når du skal levere selvangivelsen for næringsdrivende? Lanseringen av Næringsrapport skatt, en ny og forenklet leveringsform for næringsdrivende som skal rapportere til Skatteetaten, er rett rundt hjørnet. Skatteetaten og alle som har jobbet i prosjektet er selvfølgelig spente på mottakelsen.

Drive bedrift og betale skatt
De fleste som driver egen bedrift gjør det fordi de ønsker å skape noe selv, og er brennende opptatt av akkurat sin virksomhet. Rapportering til Skatteetaten er en plikt alle næringsdrivende har. Vi vet at mange har strevd med å finne frem i jungelen av skjemaer. Mange synes skatt er vanskelig. I 2015 har vi jobbet mye med å lage en enklere løsning som gir en forenkling for næringslivet.

Litt enklere i år, enda enklere til neste år
Selv om selve løsningen er forenklet, er regelverket som ligger i bunn det samme. Derfor er det begrenset hvor mye vi klarer å forenkle. Men vi kan love at hvis du tar i bruk løsningen i år, vil du få en enklere jobb til neste år, fordi de inngående verdiene vil være forhåndsutfylt. Du slipper altså å fylle inn den samme informasjonen i flere ulike skjemaer år etter år.

Vi anbefaler at du bruker denne løsningen hvis den passer for din bedrift. Sjekk om du kan bruke Næringsrapport skatt ved hjelp av vår test deg selv-løsning.

Små marginer
I mange små bedrifter er marginene små og mange velger å rapportere til Skatteetaten selv. I de enkleste regnskapssystemene finnes det ikke en knapp som gjør at det er mulig å overføre informasjonen direkte til Skatteetaten. Det er dette Næringsrapport skatt skal hjelpe med.

Tilbakemeldinger og forbedringsforslag
Vi håper og tror at Næringsrapport skatt vil være til nytt og hjelp for alle som tidligere har strevd med rapporteringen. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger, og mange forbedringforslag fra våre pilotbrukere og deltakere på brukertestene underveis i prosjektet. Er det noe du lurer på eller en tilbakemelding du vil gi oss? Skriv gjerne en kommentar under saken eller send en e-post til prosjektet.

Internasjonal interesse for norsk forenklingsordning

Flere land skal lære av Norge hvordan man forenkler for næringslivet. A-ordningen er tidenes største forenkling i hvordan arbeidsgivere rapporterer til det offentlige.

Skatteetaten presenterer i vår og sommer sine erfaringer på IOTA-konferansen (en samling av europeiske skattedirektører), på en nordisk skattesamling og en internasjonal digitaliseringskonferanse.

– Vi er invitert for å fortelle om selve rapporteringsordningen og gjennomføringen av prosjektet. De er blant annet interessert i å høre hvordan man har innført en så stor endring som har vært så vellykket allerede fra starten, sier prosjekteier Jan Christian Sandberg.

EDAG_NDD_2015_speak_160392c

Talere på Nordic Digital Day, med Viveca Liodden og Jan Christian Sandberg fra Skatteetaten.

Sterk interesse i Estland og Finland
Sandberg og prosjektleder Viveca Liodden var forrige uke i Tallinn på Nordic Digital Day, hvor ca 350 deltakere fra 25 forskjellige land deltok.

De nordiske landene holdt hver sin presentasjon. Både Sverige og Danmark snakket om digital post, Estland presenterte en ny løsning for merverdiavgift, Finland snakket om eHelse og Island om hvordan de bygget elektroniske løsninger for innbyggerne når de hadde utfordringer etter bank-krisen i 2008/2009. Norge var representert med Sandbergs og Lioddens presentasjon av EDAG og a-ordningen.

– Vi opplevde estlenderne som svært opptatte av digitalisering. Direktøren i Eesti Statistika, det estiske statistikkbyrået, var misunnelig på det vi har fått til, forteller Viveca Liodden.

– De har et litt annet utgangspunkt enn oss, da de har mulighet til å bygge sine løsninger uten å måtte ta hensyn til mye gammelt regelverk.

Det finske Finansdepartementet og den finske skatteadministrasjonen ønsker også å lage en lignende ordning, og har arrangert et møte for informasjon og erfaringsutveksling.

Unik norsk samordning
A-ordningen er unik fordi den samordner rapportering til tre etater. Noen andre land har en rapporteringsordning for skatteopplysninger, men Norge er først ute med å samle rapportering til flere etater gjennom en felles kanal. Norge har et fortrinn i at vi har en opparbeidet kanal som næringslivet bruker – Altinn. Det muliggjør et slikt felles prosjekt. Få andre land har en slik felles kanal for rapportering.

Nesten 200 000 sender a-melding
Siden den første rapporteringsfristen i februar har 190 000 arbeidsgivere sendt inn meldinger om sine ansatte og lønnsutbetalinger.
– Alt har gått veldig bra. Dataene vi får inn har god kvalitet og arbeidsgiverne sier at rapporteringen går greit. De som skal levere leverer; de leverer innen fristene og de leverer a-meldinger som har få feil. Brukerstøtteapparatet har fått færre henvendelser enn vi var forberedt på, og de har derfor hatt tid til å ringe opp en del av arbeidsgiverne som vi ser har gjort feil for å hjelpe dem videre, sier Sandberg.

Hva får næringsdrivende til å levere tide?

Næringsdrivende som er sent ute med levering og betaling av oppgaver skaper vanskeligheter både for seg selv og for Skatteetaten. Hva hjelper og hva hjelper ikke for å få flere til å levere oppgavene sine i tide?

Prosjektet Rettidig innlevering og betaling har siden 2012 samlet inn informasjon om næringsdrivende som ikke leverer til rett tid, og hva som er årsakene til dette. Gjennom å teste tiltak som brev per post, via Altinn, SMS og telefon og måle effekter av dem, har vi også fått kunnskap om hva som fører til handling hos de næringsdrivende. Prosjektet står bak de mest omfattende effektmålingene i Skatteetatens historie, hvor vi har testet 34 ulike tiltak på et utvalg av 61 000 skattepliktige og 8 700 avgiftspliktige næringsdrivende.

Av Marianne Løsset og Marianne Tenden

Dette er et utdrag fra artikkelen Hvordan får vi næringsdrivende til å levere til rett tid i Analysenytt 1/15.

årstermin

Vi har målt effekter av 34 tiltak
Vi har lært mye om årsaker til hvorfor næringsdrivende ikke leverer. Gjennom å teste og måle effekter av 34 ulike tiltak for å få flere til å levere til rett tid, har vi også funnet ut hva som fører til handling hos de næringsdrivende. I etterkant av testing av tiltak, har vi ringt opp tilfeldig utvalgte næringsdrivende og spurt dem hvordan de opplevde tiltaket fra oss, og om de ønsket at vi skulle ha utført tiltaket på en annen måte. Vi har testet påminnelser i blant annet brev, brev med gule lapper, brev i Altinn, SMS, og på telefon.

Hvordan har vi målt effekter?
Vi har målt effekter gjennom å dele målgruppene vi ser på i to tilfeldig utvalgte grupper, hvor den ene gruppen mottar tiltak, og den andre gruppen ikke gjør det. Deretter har vi sammenlignet hvor mange som leverer innen fristen i de to gruppene. Effekten utgjør forskjellen mellom gruppen som har mottatt tiltak, og gruppen som ikke har mottatt tiltak. Siden gruppene er tilfeldig utvalgt, og ellers kan sies å være like, kan vi si at forskjellene mellom gruppene skyldes tiltaket.

Å rette seg direkte til mottakeren gir effekt
Skatteetaten har, i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH), gjort et felteksperiment som viste at å påvirke skattyterne med brev gir effekt (Bott  m.fl.  2014).  De åtte ulike brevtekstene som ble testet, ga alle effekt på innrapporteringen av formuer og inntekter i utlandet. Personlig informasjonsbrev, brev som appellerte til moral, og brev hvor det sto at ”Skatteetaten vet at du har hatt formuer eller inntekter i utlandet”, ga bedre effekt enn et generelt informasjonsbrev.
Funnene er i tråd med undersøkelser utført i Storbritannia, hvor man så at brev med et enkelt budskap og opplysninger om at man kjenner mottakerens forhold, ga betydelig bedre effekt enn et generelt brev (The Behavioural Insights Team 2014).
Resultatene fra tiltak vi har testet i dette prosjektet er i tråd med resultatene fra disse undersøkelsene. Tiltakene vi har testet viser imidlertid at alt ikke virker, men det som er viktigst er å spisse budskapet slik at mottakerne føler at det treffer dem. Effekten på tiltakene vi trekker fram nedenfor har variert mellom 3–20 prosent.

Brev før frist bør rettes mot utvalgte målgrupper
Å sende påminnelse før frist innebærer en risiko for at brevet ikke er relevant for alle mottakere, ved at de fleste næringsdrivende vil levere innen fristen av seg selv. Det er derfor viktig å finne målgrupper hvor det er en viss risiko for at mottakeren ikke ville levert innen fristen, uten en slik påminnelse.
Prosjektet har blant annet testet påminnelsesbrev til de som var sene med selvangivelsen for næringsdrivende året før. Brev ble sendt ut i forkant av frist, og i brevteksten oppga vi at de fikk brevet fordi de leverte for sent i fjor. Tilsvarende brev har også vært testet på merverdiavgiftpliktige virksomheter som leverte årsterminoppgaven for sent året før. Disse brevene har alle gitt effekt på innleveringen.
Vi har også testet påminnelsesbrev i forkant av frist på både skatte- og merverdiavgiftsområdet til nye virksomheter, disse har også gitt effekt. I brevteksten sto det blant annet at: ”Ifølge Enhetsregisteret ble selskapet stiftet i 2013. Vi minner om at…. ” og ”du registrerte deg i Merverdiavgiftsregisteret i løpet av 2013.”

Brev etter frist innebærer en naturlig spissing
Å sende brev etter frist innebærer at vi kan rette oss direkte mot mottakeren som ikke har levert oppgave gjennom å bruke ordlyden ”vi kan ikke se at du har levert…”.
Vi har blant annet testet slike purrebrev på engelsk og polsk til utenlandske næringsdrivende. Brevet ble sendt til næringsdrivende som ikke hadde levert selvangivelsen innen fristen. De som mottok brev på polsk fikk noe mer veiledning i å logge seg på Altinn, ettersom denne informasjonen ikke var lett tilgjengelig på engelsk eller norsk. Resultatene etter denne brevutsendelsen viste at purrebrev på engelsk hadde en vesentlig lavere effekt enn tilsvarende brev på norsk og polsk. Forskjellen kan blant annet skyldes at vi ikke målrettet brevet godt nok (Nikolaisen m.fl. 2014).

Håndskrevet og personlig melding
Basert på erfaringer hos blant annet skattemyndighetene i Irland, har vi også testet en hilsen på gule klistrelapper sammen med purring på selvangivelsen for næringsdrivende.  Lappen var håndskrevet og lød: ”Hei! Regner med at du får levert, ta kontakt ved spørsmål. Hilsen Lars”. Selve brevet var et purrebrev rettet til enkeltpersonforetak som ikke hadde levert selvangivelsen kort tid etter frist, og ble sendt ut både med og uten lapp klistret på. Begge brev ga effekt, men brevet uten lapp ga bedre effekt på innleveringen enn brevet med den gule lappen klistret på seg.

Utformingen av brevet har betydning
Undersøkelsene våre viser at et godt utformet brevtiltak er enkelt, kortfattet og personlig. Det samme viser tidligere nevnte undersøkelser i Storbritannia, som fremhever effekten av å bruke enkelt språk, kun ta med det mest nødvendige og skrive det viktigste først.  Vi har testet purring etter fristen for selvangivelsen for næringsdrivende, hvor vi ikke har truet med sanksjoner, men har hatt en vennlig tone i brevet og med overskriften ”har du glemt oss?”. Dette brevet har gitt god effekt. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra de næringsdrivende som har vært i kontakt med oss etter å ha mottatt det vennlige brevet: ”Jeg har aldri i mitt liv opplevd et så vennlig brev som d jeg fant i postkassen fra deg i går. Derfor turte jeg å ringe deg nå” (SMS fra næringsdrivende som forsøkte å ringe etter å ha mottatt brev).

Det er mer å gå på
Det er viktig å understreke at effektmålingene gir resultatet av det enkelte tiltak og situasjonen der og da, og at vi i prosjektet ikke har målt langtidseffekter. Det kan tenkes at enkelte av tiltakene bør måles gjentatte ganger over tid, for å få mer sikker kunnskap om hva som virker med tanke på å få inn oppgavene innen fristene.
Basert på undersøkelsene vi har gjort av årsakene til for sen levering og betaling, ser vi at det finnes flere muligheter for å rette tiltak mot målgrupper enn det vi har fått testet i vår prosjektperiode. Vi ser at det ligger mulige gevinster i å spisse tiltak mot definerte målgrupper, for eksempel knyttet til oppstart og opphør for næringsdrivende. Ved å bruke opplysninger om virksomhetens status (nyregistrert, ingen omsetning i en viss periode eller meldt opphørt), har vi mulighet til å spisse informasjonstiltak mot disse gruppene. Som eksempel kan vi nevne brev hvor vi sier: ”Vi ser at du nylig har registrert deg som næringsdrivende. Vi vil gjøre deg oppmerksom på at du må levere selvangivelsen for næringsdrivende selv om du ikke har omsetning”.

Det gir gevinst å jobbe kunnskapsbasert
Gjennom å gjennomføre undersøkelser og måle effekter har vi lært at en næringsdrivende ikke er lik en annen. Vi har sett at det å jobbe kunnskapsbasert gir oss et godt grunnlag for å finne tiltak som gir effekt på levering av pliktige oppgaver til rett tid. Vi ser også at denne arbeidsmåten gir et skritt i retning av å vite, framfor å bygge opp virkemidlene våre rundt antakelser. Slik vi ser det, finnes det ingen snarveier når man skal jobbe kunnskapsbasert og  rette  tiltakene mot spesifikke målgrupper; vi må ut å spørre, teste, lære, evaluere, rette feil og begynne på nytt. Vår erfaring forteller at det er viktig å sette seg inn i den aktuelle målgruppa, helst ved direkte kontakt, før man planlegger og gjennomfører tiltak.

Kan Skatteetaten informere bedre?
En betydelig andel næringsdrivende oppgir manglende kunnskap som årsak til at pliktig oppgave ikke er levert. Det kan skyldes flere forhold.  En av årsakene kan tenkes å være at den informasjonen Skatteetaten gir ikke er tilstrekkelig, tydelig eller tilgjengelig nok. I så fall bør vi se på hva vi som skatteetat kan gjøre for å informere bedre om innleveringsplikten til næringsdrivende.

Flere referanser:

Evensen, Heidimarie, Marianne Løsset (2014) ”Hvorfor leverer skattytere med regnskapsfører oppgavene sine for sent?”, Skatteetatens Analysenytt, 2/2014: 16–21.

Nikolaisen, Kathinka V., Arne Kristian Aas, Tor Arne Pladsen (2014) ”Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?”, Skatteetatens Analysenytt, 1/2014: 26–30.

Selsjord, Dag N., Inger Guro Bendiksen (2014) ”Utfordringer for utenlandske næringsdrivende – om forholdet til plikter og rettigheter” Skatteetatens Analysenytt, 1/2014: 20–24.