Tag : naeringslivet

Ny kunnskap om arbeidsmarkedskriminalitet

Gjennom omfattende analysevirksomhet, har Skatteetaten i løpet av 2016 fått betydelig mer innsikt i hva som rører seg under overflaten i det norske arbeidsmarkedet og hva som kjennetegner kriminalitet i denne delen av samfunnet.

Den konkrete størrelsen på omfanget av arbeidsmarkedskriminaliteten er imidlertid vanskelig å anslå. Denne kriminaliteten er svært sammensatt og viser seg på mange ulike måter. For Skatteetaten og for samfunnet er det viktig å forhindre at kriminaliteten i arbeidsmarkedet øker og å bidra til å stoppe de kriminelle. Derfor jobber Skatteetaten både forebyggende og med å sanksjonere denne type kriminalitet. Gjennom undersøkelser som er gjort i forbrukermarkedet ser vi holdningen til kjøp av svarte tjenester går i riktig retning. Dette er viktig for å redusere markedet for de kriminelle aktørene.

Innsatsen virker
Skatteetaten har og har hatt et hovedfokus på bygg- og anleggsbransjen når det gjelder arbeidsmarkedskriminalitet. Vi ser gjennom våre undersøkelser i 2016 at innsatsen virker. Innen ferdiggjøring av bygninger ser det ut til at omfanget av uteholdt omsetning. Sannsynligheten for svart arbeid er redusert fra 23,6 til 15,6 prosent, altså 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Sannsynligheten for svart arbeid i byggebransjen er redusert med 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Sannsynligheten for svart arbeid i byggebransjen er redusert med 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Vi finner blant annet at byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Skatteetaten har hatt en tredobling av ressursinnsatsen rettet inn mot utenlandske arbeidstakere i samme periode.

Byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016.

Byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016.

Næringslivet aksepterer ikke skattefusk
En viktig forutsetning for å redusere arbeidsmarkedskriminalitet er å bygge opp under det seriøse arbeidslivet og sikre like konkurranseforhold. Gjennom Skatteetatens undersøkelser ser vi at holdningene i norsk næringsliv viser en positiv utvikling: Om lag 70 prosent mener at det store flertallet av virksomheter rapporterer inn opplysninger korrekt og fullstendig til Skatteetaten. Det er en økning med 6 prosentpoeng siden 2014. Undersøkelser viser også at 91 prosent av norsk næringsliv ikke aksepterer at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift.

Til tross for at vi ser noen positive utviklingstrekk er det fortsatt utfordringer på området. Derfor forbedrer og forsterker Skatteetaten innsatsen ytterligere i 2017, og vi fortsetter samarbeidet med andre etater. Det tette samarbeidet med arbeids- og næringslivet som ivaretar arbeidstakernes rettigheter er også viktig å ivareta og styrke ytterligere fremover.

Skatteetaten er med i et operativt samarbeid med NAV, Politiet og Arbeidstilsynet i de største byene. Det er også i år etablert et nasjonalt tverretatlig senter for analyse og etterretning som understøtter den tverretatlige innsatsen mot arbeidsmarkedskriminalitet.

 

Fakta om analysene

Arbeidslivskriminalitet – kjennetegn, omfang, utvikling
Analyseteamet i Skatteetaten har, i samarbeid med Metodeutvikling i etaten, gjennomført et prosjekt som benytter informasjon fra Skatteetatens kontroller for å undersøke hva som kan kjennetegne virksomheter som utfører arbeidsmarkedskriminalitet, og for å gi estimater over sannsynligheten for slik kriminalitet i ulike bransjer. Datagrunnlaget er på 22 959 unike virksomheter hvor det i løpet av tiltaksårene 2011-2015 er registrert en fullført avdekkingskontroll på innkjøps-, lønns-, eller salgsområdet, men hvor kontroller registrert med detaljerte kontrollarter definert til ikke å være arbeidsmarkedskriminalitet-relatert er ekskludert. Prosjektet bruker anerkjente statistiske metoder som forsøker å korrigere for det skjeve utvalget som oppstår når kontrollene utføres etter forhåndsdefinerte kriterier.

Spørreundersøkelse
Som et ledd i resultatmålingen av arbeidsmarkedskriminalitetssatsningen ble det i 2015 gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot aktører i bygge- og anleggsbransjen som hovedsakelig utfører tjenester mot proffmarkedet. Denne undersøkelsen ble gjentatt i slutten av september 2016, med den hensikt å kartlegge endringer i bransjens egen oppfatning av kriminalitet i bransjen. Totalt 1000 respondenter fra hele landet har deltatt i undersøkelsen

Spørreundersøkelse, Næringslivets holdninger (SERO)
Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) måler virksomheters holdninger til etterlevelse og oppfatninger av Skatteetatens innsats blant daglige ledere i norsk næringsliv. Undersøkelsen er ikke begrenset til bygge- og anleggsbransjen. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2016 er en oppfølging av tilsvarende undersøkelse i 2014, og omfatter 2004 virksomheter, hvorav 1324 er et representativt utvalg fra alle hovednæringene, mens de øvrige er et representativt utvalg fra enkelte undernæringer.

Skatteetaten: Fra kontrolletat til serviceetat

Skatteetaten brukte tidligere mest ressurser på å kontrollere næringsdrivende. Nå bruker vi store ressurser på å yte god service. Det skal være enkelt for næringsdrivende å handle rett.

Av: Hans Christian Holte, skattedirektør, først publisert i Ukeavisen ledelse

Selvangivelsen for næringsdrivende

«Kontroll av virksomheten har tradisjonelt bestått i å avdekke og korrigere feil i oppgaver etaten mottar. Men logisk sett er det ikke effektivt å la næringslivet gjøre samme feil år etter år. Vi må få flest mulig til å levere rette oppgaver».
Godt sagt. Denne innsikten er ikke ny for Skatteetaten. Dette ble skrevet i en intern rapport i 1994, for over 20 år siden.
Denne erkjennelsen har ført til at lønnstakere og pensjonister nå får forhåndsutfylte selvangivelser. Den er basert på grunnlagsdata vi får inn fra arbeidsgivere, banker og barnehager. I tillegg gjør arbeidsgiverne en kjempejobb med å trekke forskuddsskatt for sine ansatte. Mange land misunner oss denne velfungerende ordningen. Forhåndsutfylt selvangivelse og innføring av leveringsfritaket har sørget for at ingen lønnstakere og pensjonister blir skjønnslignet fordi de ikke leverer, og sjansen for feil opplysninger i selvangivelsen er minimert. For næringsdrivende er bildet litt annerledes. Ni av ti leverer korrekt og i tide. Men det er mange som ikke leverer eller som leverer ufullstendig, og derfor ikke betaler riktig skatt.

Hvordan få næringsdrivende til å levere rett og i tide? Pisk eller gulrot?
Fristen for å levere selvangivelsen for næringsdrivende går ut ved midnatt 31. mai. I fjor var det 16 500 næringsdrivende som ikke leverte og derfor ble skjønnslignet. Dette brukte Skatteetaten 7000 dagsverk på. Av erfaring vet vi at mange av disse sakene ender med klager og blir i systemet lenge. Det beste er om næringsdrivende leverer rett og i tide. Da blir spørsmålet; hva er det som fungerer best, pisk eller gulrot? Denne versjonen av klisjeen er ganske ny, før het det at valget var mellom «pisk eller kjepp». Det er nok inntrykket mange har hatt av Skatteetaten. Skjemaene og skatten skulle trues, og ikke lokkes, inn. Lokkemiddelet, eller gulroten, er av nyere dato.

Hva skal til for å få flere til å levere?
Det har vi undersøkt. Vi har spurt nesten 1 200 personer om hvorfor de som næringsdrivende eller selskapet deres, ikke har levert selvangivelsen. En som jobbet i prosjektet forteller: «Det som gjorde mest inntrykk, var en personlig næringsdrivende som var veldig langt nede da jeg ringte, helt på gråten. Han ble så letta og glad for at vi faktisk tok kontakt, for dette hadde han grudd seg så fryktelig til. Han var skjønnslignet tidligere, men hadde regnskap for alle år. Det hadde bare stokket seg helt. Jeg satte vedkommende i kontakt med Skattehjelpen som hjalp ham med å komme ut av den onde sirkelen.»

Målrettet informasjon er bedre enn straff. Mange vet ikke alltid hva de skal gjøre, og ender opp med ikke å levere. For eksempel viste undersøkelsene våre at mange ikke skjønner at de må levere selvangivelsen for næringsdrivende når de oppretter enkeltpersonsforetak, og heller ikke at leveringsplikten gjelder året etter at de har avsluttet virksomheten (altså for det siste likningsåret). Når de ikke vet hva de skal gjøre er en trussel om straff lite virkningsfullt.

Hva gjør Skatteetaten for å gjøre det enklere for næringsdrivende?
100 000 næringsdrivende kan fra i år levere ny og forenklet næringsrapport skatt. Vi har også opprettet en egen facebookside for næringsdrivende – Skatten min bedrift. Vi håper forenkling og veiledning i flere kanaler vil hjelpe flere, og forbedre kvaliteten på de dataene som danner grunnlaget for skatteoppgjøret. Internasjonal forskning på adferd viser at det er veien å gå. Vi har også kurs for nye næringsdrivende, og vi jobber mye gjennom regnskapsførere og revisorer, da vi vet at over 80 prosent av næringsdrivende henvender seg til disse rådgiverne når de har spørsmål om skatt og avgift. Til høsten starter vi en pilot, «Næringsguide», som skal hjelpe nye næringsdrivende å handle riktig fra oppstarten. Den næringsdrivende skal da følges opp tett de første månedene etter oppstart.
Vi har også testet ut mange tiltak selv og har god kunnskap om hva som fungerer. Vi har erfaring med at de som leverte sent året før, har en tendens til å levere sent året etter. Denne gruppen mottar derfor en ekstra påminning før fristen utløper, noe som har resultert i at flere leverer innen fristen.
Vi har tester som viser at timing på varsler er viktig. Nytt i år er derfor at de som ikke har levert innen fristen vil få en purring i midten av juni.
Når vi tester tiltak etter fristen ser vi at tiltakene har god effekt. Milde tiltak som SMS er nesten like effektive overfor personlig næringsdrivende som fysisk brev, men veldig mye billigere.
Vi har også testet telefonpurringer. Dette er et effektivt virkemiddel, selv om det koster en del å gjennomføre. Fordelen er at vi kan veilede når vi er i kontakt med dem det gjelder. Mange opplever det som veldig positivt å bli tilbudt hjelp. Det er særlig personlig næringsdrivende som reagerer positivt på å bli oppringt.

Vi ser vi at de næringsdrivende må forholde seg til frister fra flere offentlige aktører. Her kan koordineringen på tvers av aktørene bli bedre. I noen av disse tilfellene kan høyere dagbøter gjøre at våre frister blir overholdt i større grad. I vår vedtok Stortinget en ny skatteforvaltningslov. Det betyr blant at vi får anledning til å ilegge slike dagsbøter (tvangsmulkt) til de næringsdrivende som ikke leverer selvangivelsen. Likevel er tilleggsskatt og dagsbøter virkemidler vi helst vil unngå. Først og fremst fordi det er ressurskrevende, men også fordi det er belastende for forholdet mellom skattyter og etaten.
For de aller fleste som gjør feil, så handler det om at de må få rett budskap til rett tid. Vi må yte god service og hjelpe næringsdrivende, slik at de blir enkelt å handle riktig. Det er effektivt, billig og skaper tillit mellom etaten og brukerne våre. Ny og god kunnskap er bedre enn makt.

Facebook: Skatten min – bedrift

I snart fem år har vi veiledet lønnstakere og pensjonister på Facebook. Nå er tilbudet utvidet med en egen side for enkeltpersonforetak.

Skatteetatens Facebookside for lønnstakere og pensjonister, Skatten min, blitt en populær kanal for veiledning siden lanseringen i  2011. Bedrifter har tidligere vært henvist til andre kanaler for veiledning, men nå tilbyr Skatteetaten også enkel veiledning for bedrifter på Facebook.

Finn Fradrag

Skatten min – bedrift
Den nye siden, som har fått navnet Skatten min bedrift, er i første omgang en side for enkeltpersonforetak. Med Skatten min bedrift får de et veiledningstilbud i en kanal mange allerede bruker, og som det er lav terskel for å benytte. Det gir Skatteetaten en god mulighet til å nå gruppen med ekstra informasjon og veiledning for riktig skatt.

– En av fordelene med veiledning på Facebook er at alle spørsmål og svar kan leses og deles av mange, forklarer Morten Sjåfjell, som leder Facebookteamet hos Skatteopplysningen i Bodø. – Vi kan også benytte Facebook til målrettede budskap mot prioriterte målgrupper, noe vi har god erfaring med fra Skatten min.

Facebookteamet bor i Bodø
Facebookteamet har ansvaret for å svare på spørsmål på både Skatten min og Skatten min bedrift. Teamet svarer på spørsmål om skatt, selvangivelse og næringsrapport skatt.

– Veilederne som utgjør teamet til Skatten min har fått god opplæring og er klare til å ta fatt på oppgaven med å veilede enkeltpersonforetak allerede i innspurten med selvangivelsen, forteller Sjåfjell. Han legger til at de også skal svare på andre spørsmål om skatt, men at veiledning i spørsmål om merverdiavgift og regnskap ikke inngår i tilbudet.

Det er etablert egne kjøreregler for bruk av siden, tilsvarende som for lønnstakere og pensjonister, for å unngå at det deles sensitiv informasjon eller at siden benyttes til spam av useriøse aktører.

Er du nysgjerrig?
Gå inn på Skatten min bedrift og ta en titt. Hjelp oss gjerne med å gjøre siden kjent ved å selv «like» siden og fortelle om den til andre.

Mindre bedrifter sparer tid med Næringsrapport skatt

Skatteetaten har lansert en ny, bedre og enklere løsning for de som driver egen bedrift og gjør rapporteringen selv. Næringsrapport skatt er åpen for små aksjeselskaper og enkeltpersonforetak fra 31. mars, med leveringsfrist 31. mai.

Næringsrapport skatt er en ny leveringsløsning som gjør det enklere for foretak å rapportere skatteforhold, øker kvaliteten på innleveringen og reduserer tiden bedrifter bruker på rapporteringen. De som driver egen bedrift og til nå har brukt de ni mest vanlige skjemaene for rapportering kan mest sannsynlig bruke løsningen.

– Tidkrevende rapportering til det offentlige gir kostnader for næringslivet. Regjeringen vil at gründere, bedriftseiere og ansatte skal bruke tiden på verdiskapning, og mindre tid på utfylling av skjemaer. Det skal være enkelt å starte og drive bedrifter som kan gi lønnsomme arbeidsplasser. Vi vil at dialogen med det offentlige skal være enkel. Næringsrapport skatt er et glimrende eksempel på dette i praksis, sier finansminister Siv Jensen.

 

Kan brukes av over 100 000

Skatteetaten anslår at Næringsrapport skatt kan brukes av over 100 000 næringsdrivende, som frisører, konsulenter, håndverkere, fotografer, musikere, fysioterapeuter, bilmekanikere og mange andre som har eget firma og rapporterer selv. En Test-deg-selv løsning, på skatteetaten.no, vil hjelpe deg å finne ut om ditt foretak kan bruke rapporten.
– Næringsrapport skatt kommer til å spare tid og bry for mange tusen i Norge som driver for seg selv. Dette er et av Skatteetatens prosjekter med forenkling for næringslivet. Vi skal lage nye, bedre og enklere løsninger for bedrifter som reduserer tidsbruk og administrative kostnader. Fra i år er det et krav at næringsdrivende rapporterer sine skatteforhold elektronisk, og vi skal gjøre det enkelt for dem å gjøre det rett, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

 

Rapport tilpasset din bedrift

Ved å svare på noen spørsmål får du en rapport som er tilpasset bedriftens forhold. For eksempel vil feltene som gjelder bil kun bli synlig hvis du har krysset av for at du bruker bil i din virksomhet. Opplysningene lagres underveis og enkelte tall vil være forhåndsutfylt til neste år. Det er enklere å rapportere korrekt da løsningen gir deg hjelp gjennom veiledningstekster, hint, eksempler og kalkulator. Du kan velge bokmål, nynorsk eller engelsk.
I pilotgruppen som testet Næringsrapport skatt opplevde de fleste som tidligere har levert i Altinn, at de brukte mindre tid med den nye løsningen. Løsningen er enkel å bruke i følge 88% av pilotbrukerne, og 95% sa de likte å bruke den.
Skatteetaten har forberedt ekstra veiledning for å hjelpe næringsdrivende med den nye løsningen. Om du starter innleveringen i god tid, har du bedre mulighet til å finne opplysninger og å spørre om det er noe du lurer på.

 

Næringsdrivende må levere og leveringen må gjøres elektronisk

Fra i år må alle næringsdrivende rapportere elektronisk til Skatteetaten. Dette gjelder også selvangivelsen. Det er ikke mulig å levere på papir og næringsdrivende kan ikke la være å levere, slik som lønnstakere og pensjonister. Enkeltpersonforetak må fortsette til selvangivelsen etter at Næringsrapport skatt er fylt ut for å korrigere personlige tall og sende inn. Aksjeselskap er ferdige med innsendingen når de har send inn.

For mer informasjon, sjekk skatteetaten.no/naeringsrapportskatt.

Lønner det seg å ta det beste tilbudet?

Alle står vi før eller siden overfor dilemmaet: Skal vi si ja til det billigste tilbudet vi får – eller skal vi grave litt i årsaken til at prisen er så lav? For ledere i offentlig sektor og de som leder større utbyggingsprosjekter, handler det om å ta etiske valg. Men også for deg og meg som privatpersoner, er det et verdivalg vi gjør. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det jo ofte ikke så godt som det kan synes.

Hans Christian Holte, skattedirektør 

Opprinnelig publisert i Ukeavisen ledelse.

hans_christian_holte_06

Omsetningen i bygge- og anleggsbransjen var 455 milliarder kroner i 2014. Av dette er rundt 150 milliarder kroner i offentlig regi, og i underkant av 100 milliarder kroner private boligbyggere og opp-pussere. Resten, vel 200 milliarder kroner, er handel mellom private, profesjonelle aktører. Disse enorme summene er som honningkrukker for useriøse aktører. I tillegg kommer offentlige og private kjøp av tjenester i andre usatte bransjer som renhold, servering og bilpleie. Mange innkjøpere ser blindt på tilbudt pris og deretter på kvalitet. Men om det er fair konkurranse ved at leverandørene svarer merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skatt og samtidig overholder bransjenes minstelønnsbestemmelser, har man i mindre grad vært opptatt av. Dette er heldigvis i ferd med å endres.

Kommunene går foran
Kommunenes og fylkenes interesseorganisasjon, KS har i samarbeid med de andre partnerne i Samarbeidet mot svart økonomi (SMSØ), satt i gang et arbeid for å få kommuner og fylkeskommuner til å vedta innkjøpsstrategier som gjør det betydelig vanskeligere for useriøse aktører å bli leverandører til dem. Å hindre svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet er et samfunnsansvar som særlig påligger dem som driver med innkjøp i offentlig sektor.
I Skatteetaten er vi selvsagt opptatt av å få inn skatter og avgifter for å finansiere velferdssamfunnet, men like viktig for samfunnet er det at skatteunndragelser ikke fører til konkurransevridning og at arbeidstakere ikke blir utnyttet fordi de blant annet ikke opparbeider pensjonsrettigheter.
Derfor er ønsker vi at offentlige og private innkjøpere gjør de vurderingene som SMSØ har anbefalt KS-medlemmene å gjøre:
• Vurder hvilke anskaffelser som innebærer høy risiko for å bli eksponert for svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet
• Still krav til leverandører og deres underleverandører som gjør at de useriøse og kriminelle aktørene holdes vekk
• Følg opp og kontroller at lover og regler overholdes gjennom hele kontraktsperioden

Risikoen for å bli eksponert for svart økonomi er etter vår erfaring størst i bygg og anlegg, renhold og innen bilpleie. Men det må kontinuerlig gjøres konkrete risikovurderinger av andre bransjer.
Krav som kan stilles til leverandørene er; åpenhet når det gjelder lønns- og arbeidsforhold og innbetalte skatter og avgifter, at fagkunnskapen er i orden, og oversikt over hvem som til en hver tid er på jobb for å gjøre leveransen. Både Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og SMSØ går inn for å begrense antall ledd med underleverandører i kjeden under hovedleverandøren til maksimalt to.

Hvem handler du med?
En utfordring for mange når de ber om tilbud på å få utført leveranser eller tjenester, er å vite hvem de handler med. Næringslivet i Norge er i liten grad gjennomsiktig. Det er ikke enkelt i dag å vite om «Byggefirma Luring og sønn» er en seriøs aktør eller ikke. En bedrift vil kunne sjekke via firmaer som tilbyr kredittsjekk, men vil likevel ikke få et fullstendig bilde. Blant opplysningene som ikke gis, er opplysninger om restanser på skatt og merverdiavgift og eventuelle andre saker som handler om skatte- og avgiftsunndragelser. Det er nemlig underlagt vår strenge taushetsplikt.
Dette ønsker vi skal bli enklere, og det har vi støtte for i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet: Det må bli enklere å finne ut om en virksomhet oppfyller myndighetenes krav og er seriøse. Noen forbedringer har kommet allerede:
• Firmaer i bygge- og anleggsbransjen som får sentral godkjenning, må med virkning fra nyttår både ha betalt skatter og avgifter og opplyst hvor mange de har ansatt
• Difi og Brønnøysundregistrene har fått i oppdrag å lage en anskaffelsesdatabase hvor oppdragsgiver kan få tilgang til forskjellige registre

Vi i Skatteetaten ønsker i tillegg å tilby enkel digital utveksling av næringslivsdata via portalen Altinn for de som frivillig ønsker å dele skatte- og avgiftsinformasjon med hverandre.

Privatpersoner er mindre opplyst
Den private forbrukeren har ikke de samme mulighetene som profesjonelle aktører. Når du og jeg skal pusse opp eller bygge på huset, så kan ikke vi kjøpe kredittopplysninger for å finne ut hvem vi handler med. Forbrukerrådet har fått i oppdrag å utvikle en ny markedsportal for håndverkertjenester som skal være i drift fra og med 2017 og vi håper dette blir vellykket.
Men inntil da kan forbrukerne følge de reglene som finnes. Kundene kan sjekke på handlehvitt.no om firmaet de handler med er registrert i mva-registeret og påse at de betaler alle regninger via bank, slik at de ikke bidrar til å skjule eventuell svart omsetning.
En privatperson har ikke, og skal ikke ha, den samme «påseplikten» som en profesjonell aktør. Men de profesjonelle aktørene som hjelper privatpersonene å komme i mål med sine små og store prosjekter, kan bidra. En bank kan for eksempel gjøre en sjekk av leverandøren før de foretar utbetaling fra kundens lånekonto. Dersom denne informasjonsinnhentingen får noen alarmklokker til å ringe, er det både i kundens og bankens interesse at leverandøren blir byttet ut.

Rive ned det generasjoner har bygd opp
De fleste av oss ønsker at det norske velferdssamfunnet vi møysommelig har bygd opp, blir videreført til kommende generasjoner. For å få til det, er det viktige verdivalg som må gjøres. Vi kan ikke bare velge ut fra laveste pris, men vi må vurdere om de som kommer med tilbudet også er med på dugnaden som vår velferdssamfunn er tuftet på.
Det innebærer at innkjøpere og forbrukere må legge mer innsats enn før på å finne ut om leverandører har betalt sine skatter og avgifter, om de overholder kravene til lønns- og arbeidsvilkår og om de konkurrerer på like vilkår.
Hvis ikke, risikerer de å være med på å undergrave finansieringen av fellesgodene, hele bransjer kan blir ødelagt fordi kriminelle aktører er de eneste som vinner anbud og er dessuten i mange tilfeller med på å finansiere annen grov kriminalitet.