Tag : naeringslivet

Kampen mot arbeidslivskriminalitet: Sterkere sammen

Skatteetaten og andre kontrolletater har økt innsatsen mot arbeidslivskriminalitet både gjennom økt samarbeid i sju dedikerte a-krimsentre landet rundt, og gjennom økt antall årsverk i etatenes linjeorganisasjoner. Erfaringene så langt er gode. Vi begynner å få inn resultater som viser at samarbeidet har effekt, samtidig som vi også opplever noen utfordringer.

Av Hans Christian Holte, skattedirektør

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skatteetaten bekjemper arbeidslivskriminalitet og svart omsetning gjennom forebygging og kontroll, ved å mobilisere de som ønsker å gjøre rett og ved å krympe handlingsrommet til dem som velger å ikke bidra til finansieringen av velferden. De siste årene har vi styrket innsatsen, både på egenhånd og sammen med andre, blant annet gjennom det som nå er sju sentre hvor vi er samlokalisert med Arbeidstilsynet, NAV, kemner og politi. Vi gjennomfører flere og mer effektive kontroller der etatenes samlede virkemidler kan brukes til å sette kriminelle ut av spill.
Mobilisering handler blant annet om å få de som ønsker rettferdig konkurranse og skikkelige vilkår for arbeidsstokken til å bidra til å gjøre det vanskelig for uredelige aktører å få oppdrag. Spesielt innenfor bygg og anlegg har det vært store utfordringer knyttet til skatte- og avgiftsunndragelser. Vi har derfor invitert de største seriøse aktørene og store utbyggere til å inngå avtaler som sikrer at bestillere kan avvise useriøse tilbydere.

Å måle resultatet av innsatsen er utfordrende, fordi det som er svart er skjult. Dermed er det vanskelig å beregne størrelsen på omsetningen innen svart arbeid. Men vi har nylig gjort to beregninger av hvor mye samfunnet går glipp av som følge av skatte- og avgiftsrelatert a-krim.
Den ene beregningen har analysemiljøet i Skatteetaten gjort, basert på vel 23.000 kontroller over to perioder på 2010-tallet. Den viser at skatte- og avgiftsunndragelser skjer i et omfang som kan koste samfunnet vel 40 milliarder kroner årlig. Samfunnsøkonomisk analyse har ved hjelp av andre metoder kommet fram til at a-krim kan koste samfunnet ett sted mellom 12 og 60 milliarder kroner årlig. Uansett hvilket tall som er fasit, kan vi med sikkerhet fastslå at problemet er enormt. 40 milliarder kroner er nok et abstrakt beløp for mange, men det er mer enn vi til sammen bruker på universiteter og høgskoler her i landet årlig, eller mer enn det dobbelte av det det koster å ha et politi og rettsvesen i Norge.
Men analysene våre viser samtidig at det går rette veien. Arbeidslivskriminaliteten øker ikke lenger samlet sett, og innenfor de delene av arbeidslivet som vi har hatt særlig fokus på, så tyder alt på at omfanget reduseres. Det gjelder for eksempel ferdiggjøring av bygg, hvor målt risiko for a-krim er redusert fra 23,6 prosent i 2011 til 15,6 prosent i 2015. Vi har også spørreundersøkelser som bekrefter denne utviklingen. Samtidig forteller spørreundersøkelsen at aksepten for å unndra skatter og avgifter fremdeles er foruroligende høy i enkeltbransjer, som for eksempel renholdsbransjen.

Kunnskapen fra disse undersøkelsene bruker vi til å målrette innsatsen vår ytterligere. Selv om det går bedre innen deler av bygg og anlegg, må vi ikke glemme at det er en bransje som omsetter for mer enn 400 milliarder kroner årlig, og at bransjen fremdeles er rangert høyt når det gjelder risiko for a-krim. Rengjøringsbransjen omsatte til sammenligning ifølge SSB for vel 16 milliarder kroner i 2015.

For at bedrifter skal kunne avvise useriøse tilbydere, må vi ha lov til å fortelle dem hvem vi mener er useriøse. Det kan vi for eksempel gjøre ved å fortelle hvem som ikke overholder sine forpliktelser i form av skatte- og avgiftsinnbetalinger. I samarbeidsavtalene med store utbyggere og andre seriøse aktører legger vi derfor til rette for at bestiller og leverandør kan avtale at vi fritas fra taushetsplikten og kan informere om skatte- og avgiftsmessige forhold. Uten slik avtale har vi ikke lov til å si om en bedrift er på konkursens rand på grunn av manglende skatte- og avgiftsinnbetalinger.

Et eksempel: Siden avtalen med Oslo kommune trådte i kraft i januar 2016, har kommunen avvist 39 aktører som ikke hadde papirene sine i orden. I tillegg hadde 88 leverandører som ønsket å inngå kontrakt med kommunen, restanser til Skatteetaten som de betalte for å få mulighet til å inngå avtale. Det viser at slike avtaler sikrer et bedre beslutningsgrunnlag når innkjøpere skal godkjenne nye leverandører.

For privatpersoner er det i dag vanskelig å forsikre seg om at man handler hvitt fra seriøse aktører. Her har vi på oppdrag fra Finansdepartementet spilt inn forslag til konkrete muligheter for å dele skatte- og avgiftsinformasjon med offentligheten. Jeg ser frem til avklaringer på dette og har tro på at der er mulig å finne en god balanse mellom å dele mer informasjon og personvernhensyn.
Også når det gjelder det tverretatlige samarbeidet har vi hatt skranker i form av taushetsbestemmelser. Her har imidlertid mye rettet seg etter at etatene gikk opp regelverkene sine og laget en veileder. I tillegg foregår det et lovutredningsarbeid som jeg har store forhåpninger til skal gjøre oss mer effektive i samarbeidet.
For det er ikke tvil om at det er samarbeid som nytter, både samarbeid etater imellom og samarbeid med de seriøse delene av næringslivet. Når flere enn noen gang, tre av fire næringslivsledere, sier at de anser det som sannsynlig at skatte- og avgiftsunndragelser blir oppdaget, så er det et signal om at samarbeidet nytter. Vi er ikke i mål, men lysning i noen bransjer gir inspirasjon til å fortsette arbeidet. Sammen er vi sterke, i hvert fall betydelig sterkere enn vi ville vært hver for oss.

Høyere oppdagelsesrisiko, men ikke helt i mål med forenklinger og likere vilkår for næringslivet

Av: Anders Berset og Veronica Fagerland Kroknes

Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) gjennomføres årlig. SERO er rettet mot norske virksomheter og kartlegger deres oppfatning av skattemyndighetene og etterlevelsen i næringslivet. SERO ble gjennomført for første gang i 2014 og fulgt opp i 2016 og 2017. Undersøkelsen gir Skatteetaten nyttige tilbakemeldinger på virkemiddelbruk og kunnskap om områder som har betydning for etterlevelse. Å følge gjeldende lover og regler blir kalt å etterleve. Skatteetaten skal legge til rette for at det er enkelt å følge regelverket. En viktig del av jobben for å få flest mulig til å etterleve er å avdekke og forebygge unndragelser. SERO 2017 gir et inntrykk av hvilke holdninger norsk næringsliv har til å følge skatteregler, hvilke oppfatninger de har om skattemyndighetene og hvordan de opplever risikoen for å bli oppdaget ved skatteunndragelser. Spørsmålene i SERO er blitt stilt som påstander hvor respondentene har tatt stilling til i hvor stor grad de er enige, uenige eller eventuelt ikke vet/vil ikke svare.

To viktige ambisjoner i Skatteetatens fremtidsbilde er å gjøre det enklere for næringslivet ved å redusere byrden knyttet til rapportering og bidra til mer like konkurransevilkår. SERO-undersøkelsen måler om vi beveger oss i riktig retning for disse ambisjonene. I 2017 mener 41 prosent at det er enkelt å orientere seg om sine forpliktelser, mens hver tredje virksomhet mener det er unødvendig ressurskrevende å rapportere til skattemyndighetene. 28 prosent opplever også at de må konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter. Alle disse tre andelene er stabile fra 2016 til 2017.

Forenklinger for næringslivet og bekjempelse av svart økonomi er blant Skatteetatens hovedsatsingsområder frem mot 2025. Ambisjonene er at næringslivet i fremtiden skal oppleve betydelig redusert byrde knyttet til å forstå og følge regelverket, og at de ikke taper konkurransen i markedet mot aktører som ikke følger spillereglene.

Siden 2014 har det kommet på plass nye løsninger som skal forenkle rapporteringen for næringslivet, deriblant A-ordningen som er en felles ordning for innrapportering av ansettelses- og inntektsopplysninger som flere offentlige etater samarbeider om, og Næringsrapport skatt som er en ny innrapporteringsløsning for næringsdrivende med enkle forhold. I tillegg kom regjeringens strategi for å styrke innsatsen mot arbeidsmarkedskriminalitet i 2015, og det har siden blitt opprettet en rekke tverretatlige og samlokaliserte enheter hvor Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet gjennomfører felles tilsyn, veiledning og kontroll mot utvalgte bransjer.

Enklere å følge regelverket?
Å gjøre rapporteringen enklest mulig, og sørge for god og riktig informasjon, er virkemidler som er regnet for å være effektive for å øke etterlevelsen av regelverket. Dette er støttet opp av funn blant annet hos Park og Huyn (2003). Kopczuk (2006) argumenterer for at komplekse systemer og manglende kunnskap om regelverk kan øke risikoen for unndragelser, både fordi det er lettere å gjøre feil ubevisst, og fordi noen kan forsøke å utnytte kompleksiteten i regelverket. I tillegg blir forenklinger sett på som et mindre ressurskrevende virkemiddel for å øke regeletterlevelsen, sammenliknet med å øke risikoen for å bli oppdaget.

For å fange opp virksomhetenes inntrykk av kompleksiteten i regelverket som angår dem, spurte vi i 2017 om virksomhetene mener regelverket er lett å forstå. 38 prosent var helt eller delvis enige i dette, og 28 prosent var helt eller delvis uenige. Disse andelene er uendret fra 2016 og, viser at mange av de næringsdrivende mener regelverket er krevende. Spørsmål om hvor enkelt det er å orientere seg om forpliktelsene sine, og om rapporteringen fremstår unødvendig ressurskrevende, ble også stilt i 2016. Disse spørsmålene, som er vist i figur 1, kan gi oss en tidlig indikasjon på om virksomhetene opplever forenkling og redusert byrde.

Figur 1. Svarfordeling i 2016 for påstander om regelverket, rapportering og inntrykk av skattemyndighetene. Representativt utvalg (N = 1 339)

Figur 1.

Ingen endring – orientere seg om forpliktelsene og om regelverket er lett å forstå
I 2017 var 41 prosent enige i at det er enkelt å orientere seg om forpliktelsene som gjelder virksomheten, og 38 prosent enige i at skatte- og avgiftsreglene som angår virksomheten er lett å forstå. Begge disse andelene er lik resultatene i SERO 2016.

… og fortsatt ressurskrevende for virksomhetene å rapportere inn
I likhet med i 2014, og 2016 mener en av tre virksomheter i 2017 at det er unødvendig ressurskrevende å rapportere inn til skattemyndighetene. Selv om nye løsninger som A-ordningen og Næringsrapport skatt har kommet på plass siden 2014, ser vi altså totalt sett foreløpig ingen utvikling i næringslivet opplevelse av byrden knyttet til rapportering.

… men flere får tilstrekkelig informasjon fra Skatteetaten om forpliktelsene sine
Flere sier de får tilstrekkelig info fra skattemyndighetene om forpliktelsene. Denne andelen er på 52 prosent og har økt med fem prosentpoeng siden 2016.

Konkurransevilkår og unndragelser i bransjene
Like vilkår og opplevd rettferdighet blir ofte vektlagt som viktige forutsetninger for frivillig etterlevelse av skatte- og avgiftsregelverket. For eksempel finner Torgler og Frey (2007) empirisk støtte for at viljen til å følge reglene øker når man antar at andre også er ærlige, og tilsvarende at viljen til å følge reglene avtar dersom man tror at andre ikke holder sin del av avtalen. Sandmo (2004) vektlegger også at unndragelser må sees på som et sosialt fenomen, og at jo mer utbredt unndragelser er, jo mer sosialt akseptabelt vil det fremstå. Hva andre gjør, og hva som blir sett på som vanlig, kan med andre ord ha sterk innflytelse på egne valg. Hvilke oppfatninger de næringsdrivende har av regeletterlevelsen til de andre i sin bransje, forteller oss derfor noe om hva som kan bli sett på som normalt innen bransjen, og hvor akseptabelt unndragelser fremstår.

Figur 2, og 3 viser de næringsdrivendes oppfatninger av regeletterlevelsen hos andre virksomheter, og hvordan de vurderer mulighetene for å unndra i bransjen.

Figur 2. I Norge rapporterer det store flertallet av virksomheter korrekt og fullstendig til skattemyndighetene. Representative utvalg (2014,2016 og 2017)

Figur 2. I Norge rapporterer det store flertallet av virksomheter korrekt og fullstendig til skattemyndighetene. Representative utvalg (2014,2016 og 2017)

Generelt høy tillit til at andre virksomheter rapporterer det de skal
Andelen som har tillit til at flertallet av virksomheter i Norge rapporterer det de skal, er på 64 prosent. Sistnevnte andel er redusert signifikant med fire prosentpoeng fra 2016 og er to prosentpoeng høyere enn i 2014. Dersom vi som Torgler og Frey (2007) går ut i fra at tillit til at andre virksomheter gjør det de skal kan påvirke etterlevelsen, er det positivt at denne andelen er høy selv om den er noe redusert fra 2016. Andelen som ikke har tillit til at andre rapporterer det de skal er også relativt lav, på kun åtte prosent. Hvilke oppfatninger de næringsdrivende har av regeletterlevelsen til andre i sin bransje, forteller oss noe om hva som kan bli sett på som normalt i bransjen, og hvor akseptabelt unndragelser fremstår.

Figur 3. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Representative utvalg (2017)

Figur 3. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Representative utvalg (2017)

 

28 prosent opplever å konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatt og avgift
Påstanden om virksomheten ofte må konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatt og avgift, kan gi oss en pekepinn på om vi beveger oss i riktig retning for ambisjonen om likere konkurransevilkår. I 2017 var 28 prosent enig i denne påstanden, og vi ser foreløpig ingen utvikling for dette målet, ettersom resultatet er tilsvarende som i 2016 og 2014.

Bransjene oppfatter konkurransevilkårene ulikt
Fordi vi i undersøkelsen har et ekstra utvalg på 662 virksomheter som sikrer god representasjon i enkeltnæringer (se faktaboks om datagrunnlaget), har vi mulighet til å sammenlikne resultatene og følge utviklingen for påstandene på bransjenivå.

Figur 4 viser andelen i hver bransje som var helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot noen som unndrar. Det store forskjeller på hvordan de ulike bransjene vurderer denne påstanden. Det er maler, taxi og turbil, vedlikehold- og reparasjon av motorvogner, snekker og renholderne som i størst grad opplever at de må konkurrere mot virksomheter som unndrar i sin bransje.

Figur 4. Andelen i 2017 som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot virksomheter som unndrar, etter bransje. Alle (N = 2 001)

Figur 4. Andelen i 2017 som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot virksomheter som unndrar, etter bransje. Alle (N = 2 001)

 

Bygg- og anleggsbransjen er pekt ut som en særlig viktig målgruppe for Skatteetatens innsats for å redusere arbeidslivskriminalitet. Figur 5 viser at det er næringene innen bygg og anlegg som i størst grad er uenige i at det er vanskelig å unndra i sin bransje. Andelene hos disse bransjene med unntak av spesialisert bygg har imidlertid gått ned siden 2016. Dette er bransjer som Skatteetaten og de andre kontrolletatene sammen med politiet har fokus på både alene og gjennom blant annet de sju arbeidslivskriminalitetssentrene som er opprettet. Hele 34 prosent innenfor snekkerarbeid er uenig i at det er vanskelig å unndra skatt og avgift i bransjen deres. Denne høye andelen kan være bekymringsfullt.

Figur 5. Andelen i 2017 som er helt eller delvis uenig i at det er vanskelig å unndra, etter bransje. Alle (N = 2 001)

Figur 5. Andelen i 2017 som er helt eller delvis uenig i at det er vanskelig å unndra, etter bransje. Alle (N = 2 001)

 

Vi finner at virksomheter med privatpersoner, eller både privatpersoner og virksomheter som kunder, i større grad oppgir at de ofte må konkurrere med virksomheter som unndrar sammenlignet med de som i hovedsak har virksomheter som kunder. Vi finner også at de to førstnevnte i mindre grad er enige i at det er vanskelig å unndra i bransjen.

Figur 6.1. Andelen som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot bedrifter som har et lavere kostnadsnivå fordi de driver svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter. Fordelt etter hvilke typer kunder virksomheten har. 2017. (N=1339) Figur 6.2. Andelen som er helt eller delvis enig i at det er vanskelig å unndra i bransjen fordelt etter hvilke typer kunder virksomheten har. 2017. (N=1339)

 

Ni av ti mener unndragelser ikke kan aksepteres
Ni av ti virksomheter mener det ikke kan aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift, dette er på samme nivå som i 2014. Når vi ser på næringsfordelte tall kan ca. 20 prosent innenfor rengjøring akseptere unndragelser i enkeltsituasjoner. Vi ser at de som i stor grad kan akseptere unndragelse er virksomheter i næringer som Skatteetaten har hatt mye fokus på som rengjøring, servering, oppføring av bygninger og taxi topper. Et annet interessant funn er at virksomheter som i hovedsak har private som kunder i større grad kan akseptere unndragelser.

Figur 7. Andel som er helt eller delvis enig i at i enkelte tilfeller kan det aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift fordelt på næring, 2017

Figur 7. Andel som er helt eller delvis enig i at i enkelte tilfeller kan det aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift fordelt på næring, 2017

 

Opplevd oppdagelsesrisiko
Arbeidet med å redusere omfanget av skatteunndragelser er ett av Skatteetatens viktigste innsatsområder. Allingham og Sandmo lanserte i 1972 en modell som tilsier at skattytere vil velge å unndra dersom den forventede gevinsten er større enn sannsynligheten for å bli oppdaget og straffen de da kan forvente. I ettertid har skattyters opplevde oppdagelsesrisiko fra Allingham og Sandmos modell blitt sett på som betydningsfull for å forklare etterlevelse. Sandmo (2004) finner at jo mer utbredt unndragelser er, jo mer sosialt akseptert fremstår det, jo lavere blir oppdagelsesrisikoen. For Skatteetaten er det viktig å øke opplevd oppdagelsesrisiko i næringslivet, fordi det kan innebære at flere etterlever. Opplevd oppdagelsesrisiko er derfor også ett viktig tema for SERO.

Den risikoen virksomhetene forbinder med å bli oppdaget ved skatteunndragelser, er gjerne knyttet til virksomhetenes kjennskap til skattemyndighetenes kontrollvirksomhet, og hvor effektiv de oppfatter at denne er. Oppdagelsesrisiko er over en lengere periode både i SERO og i Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen (KRISINO) målt ved å stille virksomhetene følgende spørsmål «Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten». KRISINO går tilbake til 2006, utvalget består av virksomheter med ansatte. SERO er gjennomført 2012, 2014, 2016 og 2017. I figur 8 er resultatene fra SERO justert ved at de bare inkluderer virksomheter med ansatte og vektet slik at de skal være sammenlignbare med KRISINO.

Figur 8. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten

Figur 8. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten

 

Vi ser i figur 9 en nedgang i andelen som oppgir lav oppdagelsessannsynlighet i nesten alle næringer.
Størst nedgang i næringene vedlikehold og reparasjon av motorvogner, industri, frisering og skjønnhetspleie. Vi finner en nedgang i bygg og anlegg med unntak av spesialisert bygg hvor det ikke har vært noen endring fra 2016.

Figur 9. Endring fra 2016 i prosentpoeng. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten fordelt på næring.

Figur 9. Endring fra 2016 i prosentpoeng. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten fordelt på næring.

 

SERO-undersøkelsen
Målgruppen for undersøkelsen er alle virksomheter som er registrert som aktive i Merverdiavgiftsregisteret. Utvalget består av 2 001 virksomheter, hvor 1 339 er trukket ut for å gi et representativt bilde av næringslivet, og 662 er trukket ut for å sikre god representasjon i enkeltnæringer.

For at det representative utvalget skal speile næringslivet når det gjelder ulike virksomhetsstørrelser, er utvalget gruppert etter antall ansatte. Virksomhetene har deretter blitt trukket tilfeldig innenfor hver gruppe. Resultatene som er gjengitt i denne artikkelen er vektet med utgangspunkt i de riktige populasjonsstørrelsene, både når det gjelder næring og antall ansatte.

Spørsmålene som er stilt har fem svaralternativ svært enig, enig, verken eller, uenig og svært uenig. For å forenkle har vi slått sammen svært enig med enig, og uenig med svært uenig.

Det er Opinion som står for datainnsamlingen på vegne av Skatteetaten, noe som sikrer at alle som deltar i undersøkelsen er anonyme overfor Skatteetaten. Intervjuene blir gjennomført over telefon. Det er i hovedsak daglig leder i virksomhetene som har blitt intervjuet, eller alternativt den som har ansvar for virksomhetens økonomi. Vi antar at dette er personene som best kjenner til virksomhetens drift og skattemessige forhold.

Referanser

Kopczuk, W. (2006). «Tax Simplification and Tax Compliance: An Economic Perspective», i M. Sawicky (red.). Bridging the Tax Gap. Addressing the Crisis in Tax Administration. USA: Economic Policy Institute.

Park C. og J. K. Huyn (2003). “Examining the determinants of tax compliance by experimental data: a case of Korea”, Journal of Policy Modeling, Vol. 25, Issue 8: 673-684.

Sandmo, A. (2004). » The theory of tax evasion: A retrospective view”, NHH Discussion Paper 31/04, Nordic Workshop on Tax Policy and Public Economics in Helsinki 2004.

Torgler, B og B. S. Frey (2007). «Tax morale and conditional cooperation», Journal of Comparative Economics, 35 (1): 136–159.

Ny kunnskap om arbeidsmarkedskriminalitet

Gjennom omfattende analysevirksomhet, har Skatteetaten i løpet av 2016 fått betydelig mer innsikt i hva som rører seg under overflaten i det norske arbeidsmarkedet og hva som kjennetegner kriminalitet i denne delen av samfunnet.

Den konkrete størrelsen på omfanget av arbeidsmarkedskriminaliteten er imidlertid vanskelig å anslå. Denne kriminaliteten er svært sammensatt og viser seg på mange ulike måter. For Skatteetaten og for samfunnet er det viktig å forhindre at kriminaliteten i arbeidsmarkedet øker og å bidra til å stoppe de kriminelle. Derfor jobber Skatteetaten både forebyggende og med å sanksjonere denne type kriminalitet. Gjennom undersøkelser som er gjort i forbrukermarkedet ser vi holdningen til kjøp av svarte tjenester går i riktig retning. Dette er viktig for å redusere markedet for de kriminelle aktørene.

Innsatsen virker
Skatteetaten har og har hatt et hovedfokus på bygg- og anleggsbransjen når det gjelder arbeidsmarkedskriminalitet. Vi ser gjennom våre undersøkelser i 2016 at innsatsen virker. Innen ferdiggjøring av bygninger ser det ut til at omfanget av uteholdt omsetning. Sannsynligheten for svart arbeid er redusert fra 23,6 til 15,6 prosent, altså 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Sannsynligheten for svart arbeid i byggebransjen er redusert med 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Sannsynligheten for svart arbeid i byggebransjen er redusert med 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Vi finner blant annet at byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Skatteetaten har hatt en tredobling av ressursinnsatsen rettet inn mot utenlandske arbeidstakere i samme periode.

Byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016.

Byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016.

Næringslivet aksepterer ikke skattefusk
En viktig forutsetning for å redusere arbeidsmarkedskriminalitet er å bygge opp under det seriøse arbeidslivet og sikre like konkurranseforhold. Gjennom Skatteetatens undersøkelser ser vi at holdningene i norsk næringsliv viser en positiv utvikling: Om lag 70 prosent mener at det store flertallet av virksomheter rapporterer inn opplysninger korrekt og fullstendig til Skatteetaten. Det er en økning med 6 prosentpoeng siden 2014. Undersøkelser viser også at 91 prosent av norsk næringsliv ikke aksepterer at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift.

Til tross for at vi ser noen positive utviklingstrekk er det fortsatt utfordringer på området. Derfor forbedrer og forsterker Skatteetaten innsatsen ytterligere i 2017, og vi fortsetter samarbeidet med andre etater. Det tette samarbeidet med arbeids- og næringslivet som ivaretar arbeidstakernes rettigheter er også viktig å ivareta og styrke ytterligere fremover.

Skatteetaten er med i et operativt samarbeid med NAV, Politiet og Arbeidstilsynet i de største byene. Det er også i år etablert et nasjonalt tverretatlig senter for analyse og etterretning som understøtter den tverretatlige innsatsen mot arbeidsmarkedskriminalitet.

 

Fakta om analysene

Arbeidslivskriminalitet – kjennetegn, omfang, utvikling
Analyseteamet i Skatteetaten har, i samarbeid med Metodeutvikling i etaten, gjennomført et prosjekt som benytter informasjon fra Skatteetatens kontroller for å undersøke hva som kan kjennetegne virksomheter som utfører arbeidsmarkedskriminalitet, og for å gi estimater over sannsynligheten for slik kriminalitet i ulike bransjer. Datagrunnlaget er på 22 959 unike virksomheter hvor det i løpet av tiltaksårene 2011-2015 er registrert en fullført avdekkingskontroll på innkjøps-, lønns-, eller salgsområdet, men hvor kontroller registrert med detaljerte kontrollarter definert til ikke å være arbeidsmarkedskriminalitet-relatert er ekskludert. Prosjektet bruker anerkjente statistiske metoder som forsøker å korrigere for det skjeve utvalget som oppstår når kontrollene utføres etter forhåndsdefinerte kriterier.

Spørreundersøkelse
Som et ledd i resultatmålingen av arbeidsmarkedskriminalitetssatsningen ble det i 2015 gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot aktører i bygge- og anleggsbransjen som hovedsakelig utfører tjenester mot proffmarkedet. Denne undersøkelsen ble gjentatt i slutten av september 2016, med den hensikt å kartlegge endringer i bransjens egen oppfatning av kriminalitet i bransjen. Totalt 1000 respondenter fra hele landet har deltatt i undersøkelsen

Spørreundersøkelse, Næringslivets holdninger (SERO)
Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) måler virksomheters holdninger til etterlevelse og oppfatninger av Skatteetatens innsats blant daglige ledere i norsk næringsliv. Undersøkelsen er ikke begrenset til bygge- og anleggsbransjen. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2016 er en oppfølging av tilsvarende undersøkelse i 2014, og omfatter 2004 virksomheter, hvorav 1324 er et representativt utvalg fra alle hovednæringene, mens de øvrige er et representativt utvalg fra enkelte undernæringer.

Skatteetaten: Fra kontrolletat til serviceetat

Skatteetaten brukte tidligere mest ressurser på å kontrollere næringsdrivende. Nå bruker vi store ressurser på å yte god service. Det skal være enkelt for næringsdrivende å handle rett.

Av: Hans Christian Holte, skattedirektør, først publisert i Ukeavisen ledelse

Selvangivelsen for næringsdrivende

«Kontroll av virksomheten har tradisjonelt bestått i å avdekke og korrigere feil i oppgaver etaten mottar. Men logisk sett er det ikke effektivt å la næringslivet gjøre samme feil år etter år. Vi må få flest mulig til å levere rette oppgaver».
Godt sagt. Denne innsikten er ikke ny for Skatteetaten. Dette ble skrevet i en intern rapport i 1994, for over 20 år siden.
Denne erkjennelsen har ført til at lønnstakere og pensjonister nå får forhåndsutfylte selvangivelser. Den er basert på grunnlagsdata vi får inn fra arbeidsgivere, banker og barnehager. I tillegg gjør arbeidsgiverne en kjempejobb med å trekke forskuddsskatt for sine ansatte. Mange land misunner oss denne velfungerende ordningen. Forhåndsutfylt selvangivelse og innføring av leveringsfritaket har sørget for at ingen lønnstakere og pensjonister blir skjønnslignet fordi de ikke leverer, og sjansen for feil opplysninger i selvangivelsen er minimert. For næringsdrivende er bildet litt annerledes. Ni av ti leverer korrekt og i tide. Men det er mange som ikke leverer eller som leverer ufullstendig, og derfor ikke betaler riktig skatt.

Hvordan få næringsdrivende til å levere rett og i tide? Pisk eller gulrot?
Fristen for å levere selvangivelsen for næringsdrivende går ut ved midnatt 31. mai. I fjor var det 16 500 næringsdrivende som ikke leverte og derfor ble skjønnslignet. Dette brukte Skatteetaten 7000 dagsverk på. Av erfaring vet vi at mange av disse sakene ender med klager og blir i systemet lenge. Det beste er om næringsdrivende leverer rett og i tide. Da blir spørsmålet; hva er det som fungerer best, pisk eller gulrot? Denne versjonen av klisjeen er ganske ny, før het det at valget var mellom «pisk eller kjepp». Det er nok inntrykket mange har hatt av Skatteetaten. Skjemaene og skatten skulle trues, og ikke lokkes, inn. Lokkemiddelet, eller gulroten, er av nyere dato.

Hva skal til for å få flere til å levere?
Det har vi undersøkt. Vi har spurt nesten 1 200 personer om hvorfor de som næringsdrivende eller selskapet deres, ikke har levert selvangivelsen. En som jobbet i prosjektet forteller: «Det som gjorde mest inntrykk, var en personlig næringsdrivende som var veldig langt nede da jeg ringte, helt på gråten. Han ble så letta og glad for at vi faktisk tok kontakt, for dette hadde han grudd seg så fryktelig til. Han var skjønnslignet tidligere, men hadde regnskap for alle år. Det hadde bare stokket seg helt. Jeg satte vedkommende i kontakt med Skattehjelpen som hjalp ham med å komme ut av den onde sirkelen.»

Målrettet informasjon er bedre enn straff. Mange vet ikke alltid hva de skal gjøre, og ender opp med ikke å levere. For eksempel viste undersøkelsene våre at mange ikke skjønner at de må levere selvangivelsen for næringsdrivende når de oppretter enkeltpersonsforetak, og heller ikke at leveringsplikten gjelder året etter at de har avsluttet virksomheten (altså for det siste likningsåret). Når de ikke vet hva de skal gjøre er en trussel om straff lite virkningsfullt.

Hva gjør Skatteetaten for å gjøre det enklere for næringsdrivende?
100 000 næringsdrivende kan fra i år levere ny og forenklet næringsrapport skatt. Vi har også opprettet en egen facebookside for næringsdrivende – Skatten min bedrift. Vi håper forenkling og veiledning i flere kanaler vil hjelpe flere, og forbedre kvaliteten på de dataene som danner grunnlaget for skatteoppgjøret. Internasjonal forskning på adferd viser at det er veien å gå. Vi har også kurs for nye næringsdrivende, og vi jobber mye gjennom regnskapsførere og revisorer, da vi vet at over 80 prosent av næringsdrivende henvender seg til disse rådgiverne når de har spørsmål om skatt og avgift. Til høsten starter vi en pilot, «Næringsguide», som skal hjelpe nye næringsdrivende å handle riktig fra oppstarten. Den næringsdrivende skal da følges opp tett de første månedene etter oppstart.
Vi har også testet ut mange tiltak selv og har god kunnskap om hva som fungerer. Vi har erfaring med at de som leverte sent året før, har en tendens til å levere sent året etter. Denne gruppen mottar derfor en ekstra påminning før fristen utløper, noe som har resultert i at flere leverer innen fristen.
Vi har tester som viser at timing på varsler er viktig. Nytt i år er derfor at de som ikke har levert innen fristen vil få en purring i midten av juni.
Når vi tester tiltak etter fristen ser vi at tiltakene har god effekt. Milde tiltak som SMS er nesten like effektive overfor personlig næringsdrivende som fysisk brev, men veldig mye billigere.
Vi har også testet telefonpurringer. Dette er et effektivt virkemiddel, selv om det koster en del å gjennomføre. Fordelen er at vi kan veilede når vi er i kontakt med dem det gjelder. Mange opplever det som veldig positivt å bli tilbudt hjelp. Det er særlig personlig næringsdrivende som reagerer positivt på å bli oppringt.

Vi ser vi at de næringsdrivende må forholde seg til frister fra flere offentlige aktører. Her kan koordineringen på tvers av aktørene bli bedre. I noen av disse tilfellene kan høyere dagbøter gjøre at våre frister blir overholdt i større grad. I vår vedtok Stortinget en ny skatteforvaltningslov. Det betyr blant at vi får anledning til å ilegge slike dagsbøter (tvangsmulkt) til de næringsdrivende som ikke leverer selvangivelsen. Likevel er tilleggsskatt og dagsbøter virkemidler vi helst vil unngå. Først og fremst fordi det er ressurskrevende, men også fordi det er belastende for forholdet mellom skattyter og etaten.
For de aller fleste som gjør feil, så handler det om at de må få rett budskap til rett tid. Vi må yte god service og hjelpe næringsdrivende, slik at de blir enkelt å handle riktig. Det er effektivt, billig og skaper tillit mellom etaten og brukerne våre. Ny og god kunnskap er bedre enn makt.

Facebook: Skatten min – bedrift

I snart fem år har vi veiledet lønnstakere og pensjonister på Facebook. Nå er tilbudet utvidet med en egen side for enkeltpersonforetak.

Skatteetatens Facebookside for lønnstakere og pensjonister, Skatten min, blitt en populær kanal for veiledning siden lanseringen i  2011. Bedrifter har tidligere vært henvist til andre kanaler for veiledning, men nå tilbyr Skatteetaten også enkel veiledning for bedrifter på Facebook.

Finn Fradrag

Skatten min – bedrift
Den nye siden, som har fått navnet Skatten min bedrift, er i første omgang en side for enkeltpersonforetak. Med Skatten min bedrift får de et veiledningstilbud i en kanal mange allerede bruker, og som det er lav terskel for å benytte. Det gir Skatteetaten en god mulighet til å nå gruppen med ekstra informasjon og veiledning for riktig skatt.

– En av fordelene med veiledning på Facebook er at alle spørsmål og svar kan leses og deles av mange, forklarer Morten Sjåfjell, som leder Facebookteamet hos Skatteopplysningen i Bodø. – Vi kan også benytte Facebook til målrettede budskap mot prioriterte målgrupper, noe vi har god erfaring med fra Skatten min.

Facebookteamet bor i Bodø
Facebookteamet har ansvaret for å svare på spørsmål på både Skatten min og Skatten min bedrift. Teamet svarer på spørsmål om skatt, selvangivelse og næringsrapport skatt.

– Veilederne som utgjør teamet til Skatten min har fått god opplæring og er klare til å ta fatt på oppgaven med å veilede enkeltpersonforetak allerede i innspurten med selvangivelsen, forteller Sjåfjell. Han legger til at de også skal svare på andre spørsmål om skatt, men at veiledning i spørsmål om merverdiavgift og regnskap ikke inngår i tilbudet.

Det er etablert egne kjøreregler for bruk av siden, tilsvarende som for lønnstakere og pensjonister, for å unngå at det deles sensitiv informasjon eller at siden benyttes til spam av useriøse aktører.

Er du nysgjerrig?
Gå inn på Skatten min bedrift og ta en titt. Hjelp oss gjerne med å gjøre siden kjent ved å selv «like» siden og fortelle om den til andre.