Tag : norges-handelshoyskole

Hvordan får du data til forskning på skatt?

Stadig flere forskere søker Skatteetaten om datautlevering til forskning. Systemjurist Christopher Mittet Korsell har siden august behandlet brorparten av søknadene.

Av Audun Solli

mittet_korsell

Systemjurist Christopher Mittet Korsell behandler de fleste søknader om datautlevering til forskning.

Hvorfor skal Skatteetaten prioritere forskningssamarbeid?
Skatteetaten forvalter et omfattende regelverk som har stor betydning for velferdssamfunnet. Det er derfor nødvendig og viktig med kunnskap om regelverket fungerer etter formålet.

Mange vil kanskje tenke at det er problematisk at Skatteetaten gir ut data til forskningsformål ut i fra et personvernhensyn. Hvilke fullmakter gir lovverket Skatteetaten?
Anonyme opplysninger er i utgangspunktet ikke underlagt taushetsplikt, og kan utleveres hvis Skattedirektoratet samtykker til det. Hvis det er søkt om utlevering av taushetsbelagte opplysninger må det vurderes om det foreligger hjemmel for dette. For eksempel inneholder forvaltningsloven, ligningsloven, merverdiavgiftsloven og folkeregisterloven regler om utlevering av taushetsbelagte opplysninger til forskningsformål. For å ivareta personvernet kan det fastsettes vilkår forskeren må overholde. Forskeren har også taushetsplikt.

Skatteetaten sitter også på data vi ikke kan levere ut. Hva kan føre til at en søknad avslås?
Det kan være flere grunner for avslag. En søknad kan for eksempel avslås hvis de etterspurte opplysningstypene ikke finnes, hvis data ikke kan sammenstilles på en hensiktsmessig måte, hvis det ikke foreligger hjemmel for utlevering av etterspurt data og hvis prosjektet søkeren viser til ikke anses som et forskningsprosjekt.

Hva er sensitive data?
Sensitive personopplysninger er definert i personopplysningsloven § 2 nr. 8. Dette kan være opplysninger om rasemessig eller etnisk bakgrunn, eller politisk, filosofisk eller religiøs oppfatning, at en person har vært mistenkt, siktet, tiltalt eller dømt for en straffbar handling, helseforhold, seksuelle forhold eller medlemskap i fagforeninger. Taushetsbelagte opplysninger kan ikke utleveres uten at det foreligger hjemmel. Noen opplysningstyper er sensitive personopplysninger og underlagt taushetsplikt. Andre opplysninger er underlagt taushetsplikt, men anses ikke som sensitive personopplysninger. Forskere som søker om utlevering av data må presisere om de etterspurte opplysningstypene skal være anonymiserte eller avidentifiserte. Hva slags data som etterspørres har betydning for den juridiske vurderingen av om de etterspurte opplysningene skal utleveres, og hvilke vilkår som skal fastsettes hvis søknaden innvilges.

Hvilke krav stiller Skatteetaten til oppbevaring av data som ikke har blitt anonymisert? Er det forskjell på informasjon om bedrifter og om privatpersoner?
Det kan fastsettes vilkår for å ivareta konfidensialitet. Eksempler på dette er krav til datautstyr som brukes til lagring av utlevert informasjon, vilkår om tilgangsstyring, krav om sletting av data og makulering av utskrifter og påminnelse om forskers taushetsplikt. Hvilke vilkår et vedtak bør inneholde må vurderes konkret i den enkelte sak, og om opplysningene gjelder privatpersoner eller virksomheter kan være relevant i en skjønnsmessig helhetsvurdering.

Hvilke type søknader er det mest krevende å behandle?
Når det er uklart om prosjektet kan anses som et forskningsprosjekt. Hvis for eksempel en masterstudent
skal skrive en masteroppgave i løpet av ett semester kan det være begrenset hvor relevant oppgaven er for forskning, og dette kan føre til at vilkår for utlevering av opplysninger ikke er oppfylt.

Forske på skatt? Les mer og søk på denne siden.

Hva påvirker folks skattemoral?

Den mest matnyttige forskningen for skatteadministrasjoner er forskningen om etterlevelse. To amerikanske forskere har sett på litteraturen om skattemoral og etterlevelse, og framhever forskingen på effekter av ulike typer brev som spesielt lovende.

Av Audun Solli

Erzo Luttmer og Monica Singhal ved Dartmouth College og Harvard University har gjennomgått forskningen om skattemoral. De skriver om sammenhengen mellom det de kaller moral og etterlevelse, og er spesielt interessert i de underliggende mekanismene som gjør at folk betaler skatten sin frivillig. De framhever behovet for forskning om forskjellige typer brev og legitimiteten til skattesystemet som spesielt viktig. Samtidig understreker de hvor utfordrende det er metodologisk sett å utføre gode studier, og at det er generelt sett er vanskelig for myndigheter å påvirke folks moral.

evasion

Hvorfor er moral viktig for etterlevelse?
Standardmodellen for kunnskap om etterlevelse ble utviklet av Agnar Sandmo fra Norges Handelshøyskole sammen med Michael Allingham. De lagde en enkel, intuitiv modell som har hatt stor betydning for kontrollregimene til skattemyndigheter verden over. Modellen tar utgangspunkt i et rasjonalt individ i det øyeblikket han eller hun fyller ut sin selvangivelse, og spør seg selv hva han eller hun skal rapportere inn til skattemyndighetene. Risikoen for å bli oppdaget, mulig straff og skattesatsen er i følge Allingham og Sandmo de viktigste faktorene som påvirker etterlevelse. Disse faktorene veies opp mot mulig gevinst. Forskerne anerkjente selv at modellen var blind for ikke-økonomiske faktorer som skaper etterlevelse, frivillig og uten tanke på en mulig straff. Forskningen om skattemoral handler nettopp om denne
frivilligheten. Luttmer og Singhal bruker moral som en svært bred sekkebetegnelse for frivillig motivert etterlevelse som ikke er relatert til økonomisk gevinst. Slik definert favner moral om alt fra kultur til egen motivasjon, hver enkeltes oppfatning av staten og legitimiteten til skattesystemet, påvirkning fra venner og bekjente, og tilgjengelig informasjon som opplevd oppdagelsesrisiko.

Blant annet OECD har argumentert for at skattemoral burde være et hovedanliggende for skattemyndigheter siden frivillighet er billigere enn kontroll. Utgangspunktet for forskningen er at etterlevelse selv for inntekt som ligger utenfor tredje parts innrapportering er høyere enn det man skulle forvente. Spørsmålet er altså hvilke mekanismer som ligger under frivillig etterlevelse, og hvilke av disse mekanismene det er mulig å påvirke.

Skattesystemets legitimitet
Sammenhengen mellom etterlevelse og legitimiteten til skattesystemet blir også framhevet av Luttmer og Singhal. Engelske forskere har nylig sett på endringer i skatteregimet under Margaret Thatcher i 1989 – 1990 hvor skattlegging av eiendomsverdier ble erstattet med en såkalt flat hodeskatt som ikke har fordelingseffekt. Endringen førte til at folk endret syn på legitimtiten til selve utformingen av skattesystemet, og så på den nye skatten som urettferdig. Dermed gikk unndragelsesraten opp.

Brev og randomiserte felteksperimenter
Det er metodologisk svært utfordrende å forske på frivilligheten som underligger skattemoral. Luttmer og Singhal framhever her forskingen på effekter av ulike typer brev som spesielt lovende, og viser blant annet til forskningen til Kristina Bott med kollegaer på Norsk senter for skatteforskning. De bruker et randomisert felteksperiment for å få kunnskap om ulike type tiltak. Forskere i samarbeid med skattemyndighetene sender ut ulike brev til en lik gruppe med mennesker, og har samtidig en kontrollgruppe som ikke mottar noe brev. Slik kan de teste ulike effekter av forskjellige brev opp mot hverandre, og sammenligne de med kontrollgruppen. Dette gir kunnskap om hvorvidt skattemyndigheter faktisk har en mulighet til å påvirke sosiale normer.

Vert vi som skattebetalarar påvirka av «dulting»?

Av Marta Johanne Gjengedal og Paul Gunnar Larssen, opprinnelig publisert i Skatteetatens Analysenytt.

Våren 2013 gjennomførte Skatteetaten, i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH), eit felteksperiment som såg på korleis teksten i ulike brev påvirkar skattytarar, hvor Skatteetaten har mottatt informasjon om at de har inntekter frå utlandet, til å gje opp utanlands inntektene i sine sjølvmeldingar. Vi fann at skattytarane let seg påverke. Å få brev frå oss førte til at 150 millionar kroner i inntekter og formuer blei rapportert inn. Moralske brev førte til at skattytarane oppga større summar enn ved generelle informasjonsbrev. Nye analysar skal gi enda fleire svar, mellom anna om langtidseffektar.

Vedlegg til brev.

Vedlegg til brev.

Skatteetaten ynskjer å jobbe effektivt og målretta. Vi ynskjer å bruke dei virkemiddel som fører til at skattytar sjølv etterlever reglane og betalar sin skatt til rett tid og på rett måte. Dulting, eller nudging på engelsk, handlar om korleis ein kan dulte borgarar i riktig retning i staden for  å nytte sterkare verkemiddel som kontroll og andre sanksjonar. Omgrepet har vore mykje omtala etter at Richard H. Thaler og Cass R. Sunstein ga ut si bok Nudge i 2008.  Vi ville med eit eksperiment sjå på om slik dulting, i form av eit brev, kunne stimulere personar til å rapportere inntekt og formue i utlandet korrekt og fullstendig i den norske sjølvmeldinga.

Breva har effekt
Rundt 18 000 individ fekk tilsendt brev om rapportering av inntekt og formue i utlandet. Mottakarane av breva var  skattytarar der automatiske kontrolloppgåver utland (AKU), som gir Skatteetaten informasjon om norske personer sine utenlandske inntekter og formuer, kunne tyde på manglande rapportering av inntekter i inntektsåret 2011. Mottakarane blei tilfeldig inndelt i grupper som mottok brev med litt ulikt innhald, samt ei kontrollgruppe som ikkje fikk brev. Dei som ikkje fikk brev har ikkje fått mindre informasjon enn dei ellers ville gjort og har sjølve ei plikt til å rapportere. Deira likning vert handsama på samme måte som dei som har fått ekstra informasjon.

Breva la vekt på ulike motiv for å rapportere og betale skatt. Funna viser at det å motta eit brev hadde effekt på kor mange som rapporterte og kor mykje desse rapporterte. Eit brev som spelte på risikoen for å bli oppdaga, var det som i størst grad påvirka kor mange som rapporterte utenlandske inntekter. Brev som appellerte til mottakaren sin moralske motivasjon, hadde ein stor effekt på kor mykje som vart rapportert.

Gjennom samarbeidet med NHH har vi fått høve til å dokumentere kunnskap om korleis skattytarane si åtferd vert påvirka av måten vi som etat kommuniserer med den enkelte, og korleis skattytarane si åtferd vert styrt av moralske insitament. Vi har også fått dokumentert kunnskap om skattytarar med inntekter og formue i utlandet, kombinert med kontrolloppgåver frå utanlandske styresmakter (AKU) og korleis denne ordninga fungerar.

Vi testa åtte ulike brev
På omlag 21 000 skattytarar har Skatteetaten motteke AKU-oppgåver som kunne indikere at dei hadde uoppgitte inntekter på mellom 2000 og 200 000 kroner. Dersom den uoppgitte inntekta var over 200 000 vart skattytar følgt opp med ein gong, og vart ikkje med i felteksperimentet. I utplukket kan det sjå ut til at 17 prosent av skattytarane kan ha uoppgitte lønsinntekter, 29 prosent kan ha uoppgitte  finansinntekter, og 58 prosent kan ha uoppgitte pensjonsinntekter.  Når vi skriv «kan ha» er det fordi ikkje alle utanlandske inntekter er spesifisert i eigne postar i sjølvmeldinga, og fordi skattytar kan ha oppgitt beløpa i andre postar eller i vedlegg.

Vi sendte cirka 18 000 brev til åtte grupper. Det var også ei kontrollgruppe som ikkje fekk brev. Vi sikra eit representativt utvalg ved å trekke tilfeldig ut kven  som fekk det enkelte av dei åtte breva, og kven som inngikk i kontrollgruppa.  Dei åtte breva hadde ulikt innhald der vi fokuserte på oppdagelsesrisiko, moralske argument og betre informasjon. Det vart sendt ut eit standardbrev som danna mal for dei andre breva, og ei av gruppene fekk dette standardbrevet.
Standardbrevet hadde tre avsnitt:

  1. Eit generelt avsnitt: Norsk økonomi blir stadig meir internasjonalisert, og ein aukande del av norske skattytarar  mottar inntekt frå utlandet og har formue plassert i utlandet. Dette brevet får du fordi Skatteetaten ønskjer å informere om skattlegging av denne typen inntekt og korleis den skal rapporterast.
  2. Eit kort avsnitt om reglane som gjeld for skattlegging, og eit kontakttelefonnummer.
  3. Eit kort avsnitt om rapporteringsplikta, med weblink til rettleiinga for sjølvmeldinga.

To av breva hadde i tillegg generell informasjon:

  • Personleg informasjonsbrev: Har du inntekt eller formue i eit anna nordisk land, finn du nyttig informasjon om skattespørsmål på www.nordisketax.net.
  • Upersonleg informasjonsbrev: Dette brevet sendes ut fordi (…), Dersom ein er skattemessig busett i Norge skal det betalast skatt (…).

Det var to ulike brevtekstar som spelte på skattemoral. Desse vart sendt ut i to versjonar, ein versjon med eit vedlegg som sa «Din skatt finansierer viktige samfunnstjenester» illustrert med bilete, og ein versjon utan.

  1. Det store fleirtalet rapporterer korrekt og fullstendig inntekt og formue i Norge.  For å få ei rettferdig handsaming av alle skattebetalarar, er det derfor viktig at inntekt og formue i utlandet vert rapportert på same måte.
  2. Di skattebetaling gjev grunnlaget for offentleg finansierte tjenester innan skule, helse og andre viktige samfunnsområder.

Eit brev var meint å auke opplevd sannsynligheit for å bli avslørt for unndragelse:

  • Skatteetaten har mottatt informasjon om at du tidlegare år har hatt inntekt og/eller formue i utlandet.

Ordleggjing betyr mykje
Vi ser i figur 1 at det er tydelege effektar på rapportering når skattytarane får eit brev frå Skatteetaten. Samanliknar vi med gruppa som ikkje fekk brev, ser vi at vi ved å sende ut brev i forkant av innleveringa av sjølvmeldinga kan vi få auka innrapporteringa på inntekter frå utlandet. Det viser  at vi med små grep kan oppnå ganske mykje.

Brevet som viser til at vi har informasjon om den enkelte sine inntekter, har størst verknad på talet skattytarar som melder frå om inntekter. Når det gjeld kva som har effekt på rapportert beløp, så har brev som appelerer til moral og personlege informasjonsbrev like stor effekt. Dei som fikk upersonlege informasjonsbrev og standardbrev rapporterte i gjennomsnitt lågare beløp.

Figur 1 - Andel skattytarar som melde inntekter eller formue fordelt på dei ulike breva

Figur 1 – Andel skattytarar som melde inntekter eller formue fordelt på dei ulike breva

 

Breva førte til 64 millioner kroner i auka rapporterte pensjonar
Om lag 16 000 av dei 18 000 breva gjekk til skattytarar med pensjonsinntekter frå utlandet. Breva hadde ein gjennomsnittseffekt med omtrent 4 000 kroner, og totalt 64 millioner kroner i auka rapporterte inntekter. Ei auke som vi får kun ved å sende ut eit brev i forkant av innsendingsfristen for sjølvmeldinga. Og når ein fyrst har rapportert pensjon for eit år, er det truleg at dette vil få effekt også for seinare år.

Nye analyser skal gi flere svar
I 2014, for likninga av inntektsåret 2013, jobbar vi vidare med å sjå på effektane av dei breva som vart sendt ut. Vi ser mellom anna på om dei har effekt over tid, slik at skattytarane melder inn pensjonar også for 2013.

Det er også utarbeidd analyser for å finne kjenneteikn ved skattytarane Skatteetaten får AKU-oppgåver på, og kven som utbetalar inntektane. Desse evalueringane og analysene ligg til grunn for prioritering av kva oppgåver som skal følgjast opp, og kva tiltak som er mest aktuelle.

Analysearbeidet kan mellom anna hjelpe oss med eller svare på følgjande spørsmål:

  • Kan vi ha målretta tiltak retta mot store utbetalarar eller spesifikke yrkesgrupper?
  • Oppgåver frå enkelte land har større skattemessig verdi enn andre på grunn av skatteavtalen vi har med dette landet. Kan vi prioritere ned oppgåver på bakgrunn av dette?
  • Kven har behovsprøvde ytelsar i Noreg som kan bli påverka av inntekter frå utlandet?
  • Renteinntekter og utbytte frå utlandet kan også være indikasjonar på større uoppgitte formuar. I kva grad kan vi avdekke desse ved å følgje opp AKU-oppgåvene?
  • Med omsyn til pensjonistar er det viktig å fange opp nye pensjonistar for å rettleie dei til å rapportere pensjonen riktig  frå byrjinga.

 

Forskning på skatt

Skatteforskning har fått et løft det siste året med etableringen av to sentere ved Norges Handelshøyskole (NHH) og Universitet i Oslo (UiO), og flere påbegynte forskningsprosjekter.

Norge hadde et verdensledende forskningsmiljø innenfor skatteunndragelser og etterlevelse på 1970-tallet, men dette forskningsfeltet har gradvis vært i ferd med å forvitre. Skatteetaten begynte kartlegging av skatteforskning i 2010 og har etter det bestemt å satse på området.

Forskningsnytt– En erkjennelse vi og forskningsmiljøet deler, er at det er altfor få forskere som ser på skatt. Før disse sentrene ble opprettet fantes det heller ingen hjem for slik forskning i Norge, slik det finnes i Sverige og Danmark, sier Marcus Zackrisson som er kontaktperson for forskning i Skatteetaten. Norwegian Center for Taxation er etablert ved NHH i samarbeid med Samfunn- og næringsforskning (SNF) med midler fra Norges forskningsråd, Skattedirektoratet og egeninnsats fra NHH. Senteret ledes av professor Guttorm Schjelderup. Oslo Fiscal Studies ved UiO er finansiert med midler fra Norges Forskningsråd og egeninnsats fra UiO, i samarbeid med Frischsenteret og Statistisk sentralbyrå. Professor Vidar Christensen leder senteret. De to skatteforskningssentrene er en del av en ny og langsiktig satsing på å bygge opp sterke fagmiljøer innen norsk og internasjonal skatteforskning. Totalt skal det brukes 104 millioner kroner over fem år på sentrene og Skattedirektoratet bidrar med 15 millioner kroner av dette.

Fra økonomi til adferd
Før var skatteforskning preget av økonomiske konsekvenser av skatt, mens nå er det et bredere fokus med for eksempel økt interesse for hvorfor noen unndrar skatt mens andre ikke. Skatt og etterlevelse har generelt fått økt interesse, spesielt i Europa, de siste årene. Den vanskelige økonomiske situasjonen til mange land har tydeliggjort behovet for et fungerende skattesystem med høy etterlevelse. Disse aspektene har særlig påvirket skatteforskningen:

  • Den internasjonale handelen har økt og finansmarkedene har blitt mer internasjonalisert, dermed har kunnskap om dette har blitt viktigere. Det er blitt enklere og vanligere for selskap å skatteplanlegge med hjelp av forskjeller i ulike lands skattesystem
  • Adferdsforskning har blitt viktigere og mer brukt, både adferdsøkonomi og psykologi. Adferdsforskning har lært oss at trussel er ikke den eneste vei for å endre adferd. Det finns andre måter å gjøre det på som kan være mer effektive
  • Mengden data og kapasiteten til å bearbeide den har blitt større
  • Det har blitt en større bevissthet om kostnader i skatteadministrasjonene, hvilket gjør at de er interessert i ny kunnskap for å øke etterlevelsen.

I Forskningsnytt kan du lese om forskning på blant annet disse temaene:

  • Skatteforskning ekstra viktig i Norge
  • Hvorfor betaler (ikke) bedrifter skatt i Norge?
  • Hva har internasjonal skatteforskning funnet?
  • Formuesskattens virkninger på små og mellomstore bedrifter
  • Forhåndsutfylling ga kraftig økning i riktig beskattede aksjesalg
  • Hvordan kommunisere med skattytere som har inntekter i utlandet?