Tag : nudge

Skatteetaten: Fra kontrolletat til serviceetat

Skatteetaten brukte tidligere mest ressurser på å kontrollere næringsdrivende. Nå bruker vi store ressurser på å yte god service. Det skal være enkelt for næringsdrivende å handle rett.

Av: Hans Christian Holte, skattedirektør, først publisert i Ukeavisen ledelse

Selvangivelsen for næringsdrivende

«Kontroll av virksomheten har tradisjonelt bestått i å avdekke og korrigere feil i oppgaver etaten mottar. Men logisk sett er det ikke effektivt å la næringslivet gjøre samme feil år etter år. Vi må få flest mulig til å levere rette oppgaver».
Godt sagt. Denne innsikten er ikke ny for Skatteetaten. Dette ble skrevet i en intern rapport i 1994, for over 20 år siden.
Denne erkjennelsen har ført til at lønnstakere og pensjonister nå får forhåndsutfylte selvangivelser. Den er basert på grunnlagsdata vi får inn fra arbeidsgivere, banker og barnehager. I tillegg gjør arbeidsgiverne en kjempejobb med å trekke forskuddsskatt for sine ansatte. Mange land misunner oss denne velfungerende ordningen. Forhåndsutfylt selvangivelse og innføring av leveringsfritaket har sørget for at ingen lønnstakere og pensjonister blir skjønnslignet fordi de ikke leverer, og sjansen for feil opplysninger i selvangivelsen er minimert. For næringsdrivende er bildet litt annerledes. Ni av ti leverer korrekt og i tide. Men det er mange som ikke leverer eller som leverer ufullstendig, og derfor ikke betaler riktig skatt.

Hvordan få næringsdrivende til å levere rett og i tide? Pisk eller gulrot?
Fristen for å levere selvangivelsen for næringsdrivende går ut ved midnatt 31. mai. I fjor var det 16 500 næringsdrivende som ikke leverte og derfor ble skjønnslignet. Dette brukte Skatteetaten 7000 dagsverk på. Av erfaring vet vi at mange av disse sakene ender med klager og blir i systemet lenge. Det beste er om næringsdrivende leverer rett og i tide. Da blir spørsmålet; hva er det som fungerer best, pisk eller gulrot? Denne versjonen av klisjeen er ganske ny, før het det at valget var mellom «pisk eller kjepp». Det er nok inntrykket mange har hatt av Skatteetaten. Skjemaene og skatten skulle trues, og ikke lokkes, inn. Lokkemiddelet, eller gulroten, er av nyere dato.

Hva skal til for å få flere til å levere?
Det har vi undersøkt. Vi har spurt nesten 1 200 personer om hvorfor de som næringsdrivende eller selskapet deres, ikke har levert selvangivelsen. En som jobbet i prosjektet forteller: «Det som gjorde mest inntrykk, var en personlig næringsdrivende som var veldig langt nede da jeg ringte, helt på gråten. Han ble så letta og glad for at vi faktisk tok kontakt, for dette hadde han grudd seg så fryktelig til. Han var skjønnslignet tidligere, men hadde regnskap for alle år. Det hadde bare stokket seg helt. Jeg satte vedkommende i kontakt med Skattehjelpen som hjalp ham med å komme ut av den onde sirkelen.»

Målrettet informasjon er bedre enn straff. Mange vet ikke alltid hva de skal gjøre, og ender opp med ikke å levere. For eksempel viste undersøkelsene våre at mange ikke skjønner at de må levere selvangivelsen for næringsdrivende når de oppretter enkeltpersonsforetak, og heller ikke at leveringsplikten gjelder året etter at de har avsluttet virksomheten (altså for det siste likningsåret). Når de ikke vet hva de skal gjøre er en trussel om straff lite virkningsfullt.

Hva gjør Skatteetaten for å gjøre det enklere for næringsdrivende?
100 000 næringsdrivende kan fra i år levere ny og forenklet næringsrapport skatt. Vi har også opprettet en egen facebookside for næringsdrivende – Skatten min bedrift. Vi håper forenkling og veiledning i flere kanaler vil hjelpe flere, og forbedre kvaliteten på de dataene som danner grunnlaget for skatteoppgjøret. Internasjonal forskning på adferd viser at det er veien å gå. Vi har også kurs for nye næringsdrivende, og vi jobber mye gjennom regnskapsførere og revisorer, da vi vet at over 80 prosent av næringsdrivende henvender seg til disse rådgiverne når de har spørsmål om skatt og avgift. Til høsten starter vi en pilot, «Næringsguide», som skal hjelpe nye næringsdrivende å handle riktig fra oppstarten. Den næringsdrivende skal da følges opp tett de første månedene etter oppstart.
Vi har også testet ut mange tiltak selv og har god kunnskap om hva som fungerer. Vi har erfaring med at de som leverte sent året før, har en tendens til å levere sent året etter. Denne gruppen mottar derfor en ekstra påminning før fristen utløper, noe som har resultert i at flere leverer innen fristen.
Vi har tester som viser at timing på varsler er viktig. Nytt i år er derfor at de som ikke har levert innen fristen vil få en purring i midten av juni.
Når vi tester tiltak etter fristen ser vi at tiltakene har god effekt. Milde tiltak som SMS er nesten like effektive overfor personlig næringsdrivende som fysisk brev, men veldig mye billigere.
Vi har også testet telefonpurringer. Dette er et effektivt virkemiddel, selv om det koster en del å gjennomføre. Fordelen er at vi kan veilede når vi er i kontakt med dem det gjelder. Mange opplever det som veldig positivt å bli tilbudt hjelp. Det er særlig personlig næringsdrivende som reagerer positivt på å bli oppringt.

Vi ser vi at de næringsdrivende må forholde seg til frister fra flere offentlige aktører. Her kan koordineringen på tvers av aktørene bli bedre. I noen av disse tilfellene kan høyere dagbøter gjøre at våre frister blir overholdt i større grad. I vår vedtok Stortinget en ny skatteforvaltningslov. Det betyr blant at vi får anledning til å ilegge slike dagsbøter (tvangsmulkt) til de næringsdrivende som ikke leverer selvangivelsen. Likevel er tilleggsskatt og dagsbøter virkemidler vi helst vil unngå. Først og fremst fordi det er ressurskrevende, men også fordi det er belastende for forholdet mellom skattyter og etaten.
For de aller fleste som gjør feil, så handler det om at de må få rett budskap til rett tid. Vi må yte god service og hjelpe næringsdrivende, slik at de blir enkelt å handle riktig. Det er effektivt, billig og skaper tillit mellom etaten og brukerne våre. Ny og god kunnskap er bedre enn makt.

Behavioural Insight Conference: Resultat av testing fikk 13 000 flere til å levere i tide

Under årets International Behavioural Insight Conference i London forklarte Skatteetaten hvordan vi har jobbet kunnskapsbasert for å få 13 000 flere næringsdrivende til å levere selvangivelsen til rett tid i år. Dagen før ble nobelprisvinner og forfatter av boken Tenke fort og langsomt, Daniel Kahneman, intervjuet fra samme scene.

– Gjennom å måle effekten av tiltak som brev per post, via Altinn, SMS og telefon, har vi fått kunnskap om hva som fører til handling hos de næringsdrivende. Prosjektet står bak de mest omfattende effektmålingene i Skatteetatens historie og vi har jobbet kunnskapsbasert med å teste ut hva som fungerer før vi implementerer, forklarte Arne Kristian Aas fra Skatteetaten under International Behavioural Insight Conference i London.

 

Kunnskap gir resultater
Siden 2012 har Rettidig innlevering og betaling samlet inn informasjon om næringsdrivende som ikke leverer til rett tid og funnet årsakene til hvorfor.
– Enkelte av tiltakene fra rettidigprosjektet er implementert i 2015 for skatt. Det har ført til at over 13 000 flere har levert selvangivelsen til rett tid i år, samtidig som antall kandidater for skjønnslignng har gått ned, forklarer Aas og ramser opp de viktigste funnene:

  • Timing er avgjørende. Før fristen er det viktig å spisse tiltakene mot målgrupper som vi ikke tror kommer til å levere.
  • Tekstmeldinger før fristen får ikke flere til å levere.
  • Det gir best effekt å følge opp de som ikke har levert etter fristen, i stedet for å følge opp alle næringsdrivende før fristen. Det er både kostnads- og ressursbesparende.
  • Ikke alt gir de effektene vi håpet på. Det er derfor nødvendig å teste tiltak før vi implementerer dem i stor skala.

Internasjonal enighet
Erfaringene til Behavioural Insights Team – en stiftelse som bruker kunnskap om adferd for å lage gode og kostnadseffektive offentlige tjenester for engelske myndigheter – støtter hvordan Skatteetaten har testet om ulike tiltak fungerer. Deres erfaringer, som kommer både fra skatt og fra andre deler av offentlig sektor i Storbritannia, viser at ikke alt virker slik man tror.

– Det viser at det er nødvendig å teste om tiltak fungerer før de implementeres i stor skala, forteller Aas og forklarer at det er en felles erfaring fra mange land at testing er nødvendig for å finne ut hva som faktisk virker.

International Behavioural Insight Conference 2015

  • Ble i år arrangert i London 2. og 3. september.
  • Er en årlig konferanse arrangert først gang i 2014.
  • Skattesesjonen ble ledet av John Panzer fra Verdensbanken.
  • Andre deltakere var Erich Kirchler fra Universitetet i Wien, Rohan Grove fra engelske skattemyndigheter (HMRC) og Michael Hallsworth fra Behavioural Insights Team.
  • Neste års konferanse arrangeres ved Harvard University i USA 6. og 7. juni.

Behavioural insight: How can we get the self-employed to submit on time?

Self-employed people who submit documents late and make payments late create difficulties for both themselves and the Tax Administration. Which measures has effect and which does not work in order to get more of them to submit their statements on time?

Since 2012, a project entitled «Punctual submission and payment» has been gathering information about self-employed people who do not submit on time and the reasons why. By testing measures such as sending out letters by post and through Altinn, SMS and telephone, and measuring the effects of the measures, we have learned more about what will get the self-employed to take action. The project is responsible for the most comprehensive cause-and-effect measurements in the history of The Norwegian Tax Administration. They trialled 34 different measures on a sample of 61,000 self-employed taxpayers, and 8,700 people who were VAT-registered.

By Marianne Løsset and Marianne Tenden.
This is an excerpt from an article in Analysenytt (in Norwegian only).

årstermin

We have measured the effects of 34 measures
We have learned a lot about why self-employed people do not submit. By testing and measuring the effects of 34 different measures to get more people to submit punctually, we have also found out what can get the self-employed to take action. Following the trials, we called randomly selected self-employed people and asked them what they thought about the measures we had implemented and whether they would have liked us to have done anything differently. We have for example trialled reminders sent by letter, letters with sticky notelets, letters sent via Altinn, SMS and by telephone.

How did we measure the effects?
We measured the effects by splitting the target groups into two randomly selected groups, where one group receives a particular measure and the other group does not. We then compared the number of people who submitted by the relevant deadline in the two groups. The effect consists of the difference between the group which received the measure and the group which did not. As the groups were selected randomly and can otherwise be said to be identical, we can say that the differences between the groups were due to the measure.

Targeting the recipient directly has an effect
In collaboration with the NHH business school, the Tax Administration has conducted a field experiment which showed that influencing taxpayers by sending them a letter has an effect (Bott et al, 2014).  The eight different letters that were trialled all had an effect on the reporting of capital and incomes abroad. Personal information letters, letters which appealed to the recipient’s morals, and letters which stated that «The Tax Administration knows you have capital or income abroad» had more effect than a general information letter.
The findings are in line with surveys conducted in the UK, which showed that letters with a simple message and a statement that the authority is aware of the recipient’s circumstances, had considerably more effect than a general letter (The Behavioural Insights Team, 2014).
The results of the measures we trialled in this project are in line with those of these surveys. However, the measures we trialled show that not everything works and that the key is to ‘sharpen’ the message so that the recipients feel that it concerns them.  The effects of the measures we highlight below varied between 3 and 20 percent.

Letters before a deadline should be sent to selected target groups
Sending out a reminder before a deadline may not be relevant to all recipients since most self-employed people will submit before the deadline on their own initiative. It is therefore important to identify target groups where there is a certain level of risk that the recipient will not submit by the relevant deadline if they do not receive such a reminder.
The project has, for instance, tested reminder letters sent to those who were late submitting their tax return for self-employed persons the previous year. The letters were sent out ahead of the deadline and stated that the recipients received the letter because they submitted late last year. A similar letter has also been trialled for VAT-registered businesses which submitted their annual statement late the previous year. These letters all had an effect on submission.
We also trialled reminder letters sent out ahead of the deadline for both tax and VAT for new businesses. These letters also had an effect. The letters stated: «According to the Register of Legal Entities, your company was founded in 2013. We wish to remind you that…. » and «you registered in the value added tax register during 2013.»

Letters sent out after a deadline are naturally worded more strictly
Sending out a letter after a deadline enables us to directly target recipients who have not submitted a statement by using the wording «you do not appear to have submitted…».
We have sent out such reminder letters in both English and Polish to foreign self-employed people. The letters were sent out to self-employed people who had not submitted their tax return by the deadline. Those who received the letter in Polish were given more guidance concerning logging in to Altinn, as this information was not readily available in English or Norwegian. The results from the letters showed that the reminder letter in English had much less effect than the letters in Norwegian and Polish. The difference may partly be explained by the possibility that we may not have targeted the letter well enough (Nikolaisen et al, 2014).

Handwritten and personal communication
Based on experiences gained by the tax authorities in Ireland and others, we have also trialled a greeting on yellow sticky notelets, together with a reminder on the tax return for self-employed persons.  The note was handwritten and read: «Dear Sir/Madam, I assume you will be able to submit. Please do not hesitate to contact me if you have any questions. Regards, Lars». The letter itself was a reminder letter aimed at sole proprietorships which had not submitted their tax return shortly after the deadline, and was sent out both with and without a sticky notelet. Both letters had an effect, but the letter without the yellow sticky notelet had more effect on submissions than the letter which had the notelet.

madam

The wording of the letter is important
Our surveys show that a well-worded letter is simple, brief and personal. This is in line with the results of the abovementioned surveys in the UK, which highlighted the effect of using simple language, only including what is necessary and stating the most important points first.  We tested sending out reminders after the deadline for the tax return for self-employed persons in which we did not threaten sanctions, but used a friendly tone in the letter and the heading «Have you forgotten us?». This letter had a good effect. We also received positive feedback from the self-employed people who have been in contact with us after receiving this friendly letter: «I have never in my whole life experienced such a friendly letter as I found in my mailbox from you yesterday». That is the reason why I dared to call you now» (text message from a self-employed person who tried to call after receiving a letter).

Still more to do
It is important to emphasise that the effect measurements indicate the results of each individual measure and the situation there and then. The project has not measured long-term effects. It is possible that some of the measures should be measured repeatedly over time, so that we can be more certain about what has an effect with regard to getting statements submitted on time.
Based on the testing we have conducted concerning the reasons for late submission and payment, we can see that there are more possibilities to target specific groups than we have been able to trial during our project period. We can see possible benefits from sharper measures aimed at defined target groups, such as linked to the start-up and cessation of trading by self-employed people. By using information concerning the status of enterprises (newly registered, no turnover during a certain period of time or notified as having ceased trading), we can target the information measures aimed at these groups more accurately. An example is a letter in which we say: «We can see that you have recently registered as being self-employed. We would like to point out that you must submit the tax return for self-employed persons even if you do not have any turnover».

A knowledge-based approach is effective
By testing and measuring effects, we have learned that no two self-employed people are the same. We have seen that a knowledge-based approach provides us with a good basis for identifying measures which have an effect on the punctual submission of obligatory statements.  We can also see that this approach is a step in the direction of knowing, rather than constructing our tools around assumptions. We believe that there are no short-cuts when working with a knowledge-based approach and targeting the measures at specific target groups; we must to go out and ask, test, learn, evaluate, correct mistakes and start again. Our experience shows that it is important to familiarise yourself with the target group concerned, preferably through direct contact, before planning and implementing measures.

Can the Tax Administration provide better information?
A high proportion of self-employed people cite a lack of knowledge as the reason why they have not submitted their obligatory statements. There may be a number of reasons for this.  One of the reasons may be that the information that the Tax Administration provides is not adequate, clear or sufficiently accessible. If so, we should look at what we as a tax authority can do to provide better information concerning the obligations of self-employed people to submit tax returns and statements.

Vert vi som skattebetalarar påvirka av «dulting»?

Av Marta Johanne Gjengedal og Paul Gunnar Larssen, opprinnelig publisert i Skatteetatens Analysenytt.

Våren 2013 gjennomførte Skatteetaten, i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH), eit felteksperiment som såg på korleis teksten i ulike brev påvirkar skattytarar, hvor Skatteetaten har mottatt informasjon om at de har inntekter frå utlandet, til å gje opp utanlands inntektene i sine sjølvmeldingar. Vi fann at skattytarane let seg påverke. Å få brev frå oss førte til at 150 millionar kroner i inntekter og formuer blei rapportert inn. Moralske brev førte til at skattytarane oppga større summar enn ved generelle informasjonsbrev. Nye analysar skal gi enda fleire svar, mellom anna om langtidseffektar.

Vedlegg til brev.

Vedlegg til brev.

Skatteetaten ynskjer å jobbe effektivt og målretta. Vi ynskjer å bruke dei virkemiddel som fører til at skattytar sjølv etterlever reglane og betalar sin skatt til rett tid og på rett måte. Dulting, eller nudging på engelsk, handlar om korleis ein kan dulte borgarar i riktig retning i staden for  å nytte sterkare verkemiddel som kontroll og andre sanksjonar. Omgrepet har vore mykje omtala etter at Richard H. Thaler og Cass R. Sunstein ga ut si bok Nudge i 2008.  Vi ville med eit eksperiment sjå på om slik dulting, i form av eit brev, kunne stimulere personar til å rapportere inntekt og formue i utlandet korrekt og fullstendig i den norske sjølvmeldinga.

Breva har effekt
Rundt 18 000 individ fekk tilsendt brev om rapportering av inntekt og formue i utlandet. Mottakarane av breva var  skattytarar der automatiske kontrolloppgåver utland (AKU), som gir Skatteetaten informasjon om norske personer sine utenlandske inntekter og formuer, kunne tyde på manglande rapportering av inntekter i inntektsåret 2011. Mottakarane blei tilfeldig inndelt i grupper som mottok brev med litt ulikt innhald, samt ei kontrollgruppe som ikkje fikk brev. Dei som ikkje fikk brev har ikkje fått mindre informasjon enn dei ellers ville gjort og har sjølve ei plikt til å rapportere. Deira likning vert handsama på samme måte som dei som har fått ekstra informasjon.

Breva la vekt på ulike motiv for å rapportere og betale skatt. Funna viser at det å motta eit brev hadde effekt på kor mange som rapporterte og kor mykje desse rapporterte. Eit brev som spelte på risikoen for å bli oppdaga, var det som i størst grad påvirka kor mange som rapporterte utenlandske inntekter. Brev som appellerte til mottakaren sin moralske motivasjon, hadde ein stor effekt på kor mykje som vart rapportert.

Gjennom samarbeidet med NHH har vi fått høve til å dokumentere kunnskap om korleis skattytarane si åtferd vert påvirka av måten vi som etat kommuniserer med den enkelte, og korleis skattytarane si åtferd vert styrt av moralske insitament. Vi har også fått dokumentert kunnskap om skattytarar med inntekter og formue i utlandet, kombinert med kontrolloppgåver frå utanlandske styresmakter (AKU) og korleis denne ordninga fungerar.

Vi testa åtte ulike brev
På omlag 21 000 skattytarar har Skatteetaten motteke AKU-oppgåver som kunne indikere at dei hadde uoppgitte inntekter på mellom 2000 og 200 000 kroner. Dersom den uoppgitte inntekta var over 200 000 vart skattytar følgt opp med ein gong, og vart ikkje med i felteksperimentet. I utplukket kan det sjå ut til at 17 prosent av skattytarane kan ha uoppgitte lønsinntekter, 29 prosent kan ha uoppgitte  finansinntekter, og 58 prosent kan ha uoppgitte pensjonsinntekter.  Når vi skriv «kan ha» er det fordi ikkje alle utanlandske inntekter er spesifisert i eigne postar i sjølvmeldinga, og fordi skattytar kan ha oppgitt beløpa i andre postar eller i vedlegg.

Vi sendte cirka 18 000 brev til åtte grupper. Det var også ei kontrollgruppe som ikkje fekk brev. Vi sikra eit representativt utvalg ved å trekke tilfeldig ut kven  som fekk det enkelte av dei åtte breva, og kven som inngikk i kontrollgruppa.  Dei åtte breva hadde ulikt innhald der vi fokuserte på oppdagelsesrisiko, moralske argument og betre informasjon. Det vart sendt ut eit standardbrev som danna mal for dei andre breva, og ei av gruppene fekk dette standardbrevet.
Standardbrevet hadde tre avsnitt:

  1. Eit generelt avsnitt: Norsk økonomi blir stadig meir internasjonalisert, og ein aukande del av norske skattytarar  mottar inntekt frå utlandet og har formue plassert i utlandet. Dette brevet får du fordi Skatteetaten ønskjer å informere om skattlegging av denne typen inntekt og korleis den skal rapporterast.
  2. Eit kort avsnitt om reglane som gjeld for skattlegging, og eit kontakttelefonnummer.
  3. Eit kort avsnitt om rapporteringsplikta, med weblink til rettleiinga for sjølvmeldinga.

To av breva hadde i tillegg generell informasjon:

  • Personleg informasjonsbrev: Har du inntekt eller formue i eit anna nordisk land, finn du nyttig informasjon om skattespørsmål på www.nordisketax.net.
  • Upersonleg informasjonsbrev: Dette brevet sendes ut fordi (…), Dersom ein er skattemessig busett i Norge skal det betalast skatt (…).

Det var to ulike brevtekstar som spelte på skattemoral. Desse vart sendt ut i to versjonar, ein versjon med eit vedlegg som sa «Din skatt finansierer viktige samfunnstjenester» illustrert med bilete, og ein versjon utan.

  1. Det store fleirtalet rapporterer korrekt og fullstendig inntekt og formue i Norge.  For å få ei rettferdig handsaming av alle skattebetalarar, er det derfor viktig at inntekt og formue i utlandet vert rapportert på same måte.
  2. Di skattebetaling gjev grunnlaget for offentleg finansierte tjenester innan skule, helse og andre viktige samfunnsområder.

Eit brev var meint å auke opplevd sannsynligheit for å bli avslørt for unndragelse:

  • Skatteetaten har mottatt informasjon om at du tidlegare år har hatt inntekt og/eller formue i utlandet.

Ordleggjing betyr mykje
Vi ser i figur 1 at det er tydelege effektar på rapportering når skattytarane får eit brev frå Skatteetaten. Samanliknar vi med gruppa som ikkje fekk brev, ser vi at vi ved å sende ut brev i forkant av innleveringa av sjølvmeldinga kan vi få auka innrapporteringa på inntekter frå utlandet. Det viser  at vi med små grep kan oppnå ganske mykje.

Brevet som viser til at vi har informasjon om den enkelte sine inntekter, har størst verknad på talet skattytarar som melder frå om inntekter. Når det gjeld kva som har effekt på rapportert beløp, så har brev som appelerer til moral og personlege informasjonsbrev like stor effekt. Dei som fikk upersonlege informasjonsbrev og standardbrev rapporterte i gjennomsnitt lågare beløp.

Figur 1 - Andel skattytarar som melde inntekter eller formue fordelt på dei ulike breva

Figur 1 – Andel skattytarar som melde inntekter eller formue fordelt på dei ulike breva

 

Breva førte til 64 millioner kroner i auka rapporterte pensjonar
Om lag 16 000 av dei 18 000 breva gjekk til skattytarar med pensjonsinntekter frå utlandet. Breva hadde ein gjennomsnittseffekt med omtrent 4 000 kroner, og totalt 64 millioner kroner i auka rapporterte inntekter. Ei auke som vi får kun ved å sende ut eit brev i forkant av innsendingsfristen for sjølvmeldinga. Og når ein fyrst har rapportert pensjon for eit år, er det truleg at dette vil få effekt også for seinare år.

Nye analyser skal gi flere svar
I 2014, for likninga av inntektsåret 2013, jobbar vi vidare med å sjå på effektane av dei breva som vart sendt ut. Vi ser mellom anna på om dei har effekt over tid, slik at skattytarane melder inn pensjonar også for 2013.

Det er også utarbeidd analyser for å finne kjenneteikn ved skattytarane Skatteetaten får AKU-oppgåver på, og kven som utbetalar inntektane. Desse evalueringane og analysene ligg til grunn for prioritering av kva oppgåver som skal følgjast opp, og kva tiltak som er mest aktuelle.

Analysearbeidet kan mellom anna hjelpe oss med eller svare på følgjande spørsmål:

  • Kan vi ha målretta tiltak retta mot store utbetalarar eller spesifikke yrkesgrupper?
  • Oppgåver frå enkelte land har større skattemessig verdi enn andre på grunn av skatteavtalen vi har med dette landet. Kan vi prioritere ned oppgåver på bakgrunn av dette?
  • Kven har behovsprøvde ytelsar i Noreg som kan bli påverka av inntekter frå utlandet?
  • Renteinntekter og utbytte frå utlandet kan også være indikasjonar på større uoppgitte formuar. I kva grad kan vi avdekke desse ved å følgje opp AKU-oppgåvene?
  • Med omsyn til pensjonistar er det viktig å fange opp nye pensjonistar for å rettleie dei til å rapportere pensjonen riktig  frå byrjinga.

 

Want results? Change from opt-in to opt-out.

Since December 2012, the Norwegian Tax Administration has actively sought to increase the number of online users (e-users). We have learned that small nudges and incentives are fine, but if you want real change in peoples behaviour, change the default option.

We have used incentives such as earlier access to tax returns and enabling people to see their tax settlement earlier than anyone else. We have used communication such as announcements in daily evening news programmes, social media and banner advertising in order to create awareness and trigger action. We have also actively used our own interfaces, putting information on skatteetaten.no, and when people have ordered their tax card, they have been offered the chance to become an e-user. We are quite convinced that people have realised that it is an advantage to become an e-user. Yet. In April this year over three million Norwegians still swore to paper. Old habits die hard?

Digital natives

Let’s start there. If it is an old habit, there must be a generation divide, surely? The number of e-users should be high among the youngest members of the population and low among the oldest. We took Marc Prensky’s ‘digital natives’ theory and looked at whether that could provide us with an explanatory model.

Basically, digital natives are:

  • Born or brought up in the digital age
  • Familiar with computers and the internet from an early age
  • Main divide between Generation X and Y – between 1980 and 1981.

Forty, fat and digitally finished?

Digital immigrants, who were born before the digital age, can always learn the language of the natives, yet – to some extent – they still wish to always have one foot in the past. Now it must be said that Prensky first and foremost says that the way in which digital immigrants teach the natives is wrong and is quick to claim that computer games, for example, should be used more in training. Nevertheless, we think it is interesting to see whether there is an age divide. Our working hypothesis: In relative terms, there should be more e-users among digital natives.

 When we started to look at the age distribution, we divided the generations up as follows:

  • Generation Y are Digital natives
  • People born before Generation X (before 1964) are digital immigrants
  • Generation X (born from 1964-79) is called the ‘threshold generation’

What did we find?

Image 1

Alder=Age, Andel e-brukere=Share e-users

What is this? People are not forty, fat and finished at all? Surprising? Not at all. Let’s expand the graph by including more variables. Let’s see who submits their tax return on paper, who makes use of the exemption from the obligation to submit an income statement and who submits their information digitally:

bilde2

Alder=Age, lev.fritak=prefilled tax return, andel e-brukere=share e-users, papir=paper

The picture now becomes clearer. First, you have to get yourself a salary, kids and debt. You can then get your tax affairs in order online. In other words, if you don’t make any changes to your tax return, there is also no reason to receive it online only. It is just as easy to get a paper tax return in the post, check whether you get any change for your tax and not submit it.

OK. So, we cannot expect e-users to come running to us of their own volition. There are no digital natives that we can take for granted in the digitalisation process. How then can we succeed?

Digital first choice – absolutely necessary

The government has now decided that digital communication with the public sector is the general rule. In practice, this means that people are assumed to be electronic users unless they opt out. The legislative change is a good and has proved entirely necessary initiative to ensure an efficient and digital public sector.

The government has now amended the Public Administration Act so that both the government and local authorities can use the contact database of the Agency for Public Management and eGovernment (Difi). From now on digital first choice will be introduced as a general principle. Why is this both smart and necessary? Because it is the only measure that is powerful enough to actually work. Let’s look more closely at digital first choice and two other alternatives for recruiting e-users:

1. Digital first choice
People must actively choose to become paper users, and not the other way round as was the case in Norway. This means that the Tax Administration goes from having 1 million e-users to over three million. An opt-out solution has been comprehensively reviewed by Sunstein and Thaler (Nudge).  They describe this well by looking at how many people are organ donors in the USA (28 percent) and in Belgium (98 percent). The difference? In the USA, you have to actively become a donor. In Belgium, you must actively choose not to become a donor.

People will choose the easiest path unless there is sufficient incentive for them to change their behaviour. This is a strong instrument and has been proved to work. Only 43 000 people out of 3 million have opted out.

2. Stronger incentives
The alternative to digital first choice would have been to use stronger incentives. We will have to look for such incentives if we are to get the one million people who have never logged in to Altinn to become online users. Giving people access to their tax return 14 days earlier had some effect, but was no headline grabber. However, we reduced the number of tax returns submitted on paper by over 30% when we said that those who submitted their tax return on paper would not receive their tax settlement until August.

There is therefore every reason to believe that stronger incentives could make a big difference. Such incentives could include:

  • Earlier tax settlements for e-users
  • Later tax settlements for everyone who is not an e-user
  • E-users can receive their tax settlement immediately after they have submitted their tax return
  • Only e-users can access their tax return via Altinn. The rest only receive it on paper.

3. Remind everyone who uses our digital services that they can register as an e-user
One of our most successful initiatives in the winter of 2012/2013 was to encourage everyone who changed their tax card online to become an e-user by clicking on a link in Altinn. This gave us at most a couple of thousand new users every day. Here are the lessons that were learned: Offer people the chance to become an e-user when they are in ‘online mode’. Once they have logged in to Altinn, they are in the right mood and we must offer them a simple registration process.

Both incentives and reminders increase the number of e-users, but nothing have had more  impact than digital first choice. The government’s amendment of the Public Administration Act is the right step along the road towards a digital 24-hour public sector. Only 41 000 people have opted out since the digital first choice was introduced.