Tag : rettssikkerhet

Åpne data mot svart økonomi

Skatteetaten foreslår en felles nettløsning for samordning av offentlige data om bedrifter som selger tjenester til publikum.

Ved å samordne, tolke og presentere allerede åpne data om bedrifter, vil det gi et bedre bilde av hvilke bedrifter som er seriøse og gjøre det lettere å handle rett.

Enklere å handle hvitt
I en befolkningsundersøkelse Skatteetaten har gjort, sier åtte av ti at de vil velge den dyreste håndverkeren hvis de visste at den billigste tilbyderen var under etterforskning for skattekrim.

Undersøkelsen viser at alle typer informasjon som viser at den billigste håndverkeren ikke har oppfylt sine skattemessige forpliktelser, men der den dyrere håndverkeren har det, fører til at folk sier de vil velge den dyreste. Dette gjelder for:

  • Manglende innlevert momsoppgave de siste tre årene
  • Håndverkeren har ubetalt restskatt på mer enn 100 000 kroner
  • Informasjon om at den billigste håndverkeren i fjor ble tillagt tilleggsskatt
  • Informasjon om at den billigste tilbyderen er under etterforskning for skattekrim
  • Bruker arbeidere som får betalt mindre enn minstelønn
  • Bedriften ikke har egne ansatte

handlehvitt

Samlede og åpne data
Skatteetaten ønsker å videreutvikle firmasjekken på handlehvitt.no med opplysninger fra andre etater og organisasjoner. Eksempler på dette kan være Renholdsregisteret fra Arbeidstilsynet og Sentral godkjenning fra Direktoratet for byggkvalitet. Dette må utredes videre. Nødvendig informasjon bør være søkbar for private, næringsdrivende og offentlige innkjøpere. Den bør også være tilgjengelig for integrering i andre systemer, for eksempel anbudstjenester på nett, bransjeregistre og ratingsystemer. Allerede nå viser private aktører innenfor anbudsformidling som finn.no og mittanbud.no , interesse for å innlemme firmasjekken i sine formidlingstjenester. Ved en ytterligere spissing av innholdet vil etterspørselen trolig øke.

Taushetsplikten sikrer rettssikkerheten
Skatteetaten er underlagt en streng taushetsplikt gjennom ligningsloven og det vil alltid være slik at vi ikke kan fortelle alt vi vet. Det mener vi er nødvendig for å sikre rettsikkerheten. Likevel vil en bedre sammenstilling, kvalitetskontroll og tilgjengeliggjøring av data i eksisterende registre, være god hjelp for folk som ønsker å gjøre rett.

Konkurransefortrinn
Likevel ønsker vi at bedrifter som oppfyller alle sine forpliktelser mot storsamfunnet skal kunne nyte fordeler i markedet. Derfor foreslår Skatteetaten at det i tillegg til allerede åpne data, bør ses på hvilke ytterligere opplysninger som kan legges inn. Dette kan gjøres innenfor dagens regler for taushetsplikt ved å innhente bruk av fullmakt som i StartBank. StartBANK er et felles leverandørregister som brukes av innkjøpere innenfor bygg og anlegg, forvaltning, forsikring og fast eiendom i Norge. Registeret er til støtte for seriøse leverandører og har oppdatert og kontrollert leverandørinformasjon. Startbank inneholder 3600 leverandører som er evaluert på grunnlag av forhåndsbestemte godkjenningskriterier.

Klageordningen for skatt bør endres

Som ny skattedirektør er jeg opptatt av at innbyggerne i Norge skal ha full tillit til at alle skatteklagesaker får en betryggende og rettferdig behandling. Vi foreslår derfor å legge ned dagens åtte klagenemnder, og opprette en landsdekkende klagenemnd for skatt og merverdiavgift.

Oppdatert 8. oktober 2014. Ny klageordning er vedtatt.

Av Hans Christian Holte, Skattedirektør (innlegget stod på trykk i Aftenposten 4. september 2013)

Behandlingen av Skatteetatens klagesaker skal oppfattes som og være betryggende og rettferdig. Dette krever at vi er lydhøre overfor kritikk og har blikket rettet mot mulige forbedringstiltak. Som ledd i arbeidet med å styrke kvaliteten, rettssikkerheten og legitimiteten i klagebehandlingen, foreslår Skattedirektoratet å endre klagenemndsordningen på skatte- og merverdiavgiftsområdet.

I dag behandles klagesakene i femHans Christian 01 regionale skatteklagenemnder, skatteklagenemndene ved Sentralskattekontoret for storbedrifter og Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Klagenemnda for merverdiavgift. Dagens klageordning ble etablert i 2008, og har i hovedsak fungert godt. Enkelte sider ved ordningen har likevel blitt kritisert, blant annet at saksforberedelsen av klagesakene skjer på skattekontorene som har fattet vedtaket som skal overprøves. Kritikken går på at ordningen ikke i tilstrekkelig grad ivaretar skattyters rettssikkerhet. Det er også stilt spørsmål ved nemndenes arbeidsform og kravet til medlemmenes kompetanse. Gjennom de siste årenes kritikk oppfatter vi at tilliten til Skatteetatens saksbehandling og skatteklagenemndenes avgjørelser er svekket.

Skatteetaten ser også at det er et behov for at klageinstansen blir bedre tilpasset en stadig økende grad av spesialisering i vårt arbeid på tvers av regiongrensene. Vi ønsker også en mer samordnet klagebehandling av skatt og merverdiavgift.

En landsdekkende klagenemnd for skatt
Klagesaker på skatte- og merverdiavgiftsområdet bør etter vår oppfatning fortsatt avgjøres av en uavhengig nemnd. Styrken ved en nemndsordning er at et organ som er faglig uavhengig av forvaltningen, treffer avgjørelsene basert på en objektiv og selvstendig vurdering av klagene.

Vi foreslår at det opprettes en landsdekkende klagenemnd for skatt og merverdiavgift og et landsdekkende saksforberedende organ. Dette vil sikre lik behandling av klagesaker. En sentralisering vil i tillegg åpne for spesialisering på en annen måte enn i dag ved at flere kompliserte saker innenfor samme saksområder kan behandles i en avdeling.

I dag er det totalt 107 nemndsmedlemmer. Vi ser som et utgangspunkt for oss at den landsdekkende nemnda kan bestå av 13 avdelinger med til sammen 65 nemndsmedlemmer, men dette må vi se nærmere på.

Landsdekkende saksforberedende organ
Vi har vurdert ulike løsninger og mener at det beste vil være å opprette en egen landsdekkende sekretariatsfunksjon underlagt Skattedirektoratet. Sekretariatet forbereder alle saker til behandling i nemda, og gir oss en tydelig distansert og objektiv forberedelse av sakene samt økt effektivitet da saksbehandlerne utelukkende skal drive med klagebehandling.

Sekretariatet skal etter forslaget bemannes med egne saksbehandlere som fremmer innstillingene til nemnda. Sett i sammenheng med de øvrige forslagene mener vi at saksforberedelsen og nemndsbehandlingen vil bli styrket og skattyters rettssikkerhet godt ivaretatt.

Styrke den faglige kompetansen
Opprinnelig skulle nemndsmedlemmene på ligningsforvaltningsområdet ha lokalkunnskap og kunnskap om lokale næringsgrener som er nyttig i ligningsarbeidet. Utviklingen har gått i retning av et mer komplisert og spesialisert samfunn, og Skattedirektoratet foreslår derfor høyere krav til nemndsmedlemmenes faglige kompetanse. Vi foreslår at kravene til leder og nestleder videreføres, dvs. at de må ha fylt 25 år og ha juridisk embetseksamen eller mastergrad i rettsvitenskap. Lederen bør fortsatt ha yrkeserfaring fra skatterett/avgiftsrett. I tillegg foreslår vi at de øvrige medlemmene av nemnda har utdannelse og yrkeserfaring som jurister og advokater med skattefaglig bakgrunn, dommere, økonomer eller revisorer. Mange klage- og endringssaker har et svært komplisert faktum med vanskelige juridiske problemstillinger som krever god fagkunnskap.

Organisasjoner som Advokatforeningen, Revisorforeningen, NARF, Skattebetalerforeningen og NHO kan være med å foreslå kandidater til nemndene. Medlemmene i klagenemnda bør oppnevnes av Finansdepartementet. Flere saker bør også behandles i møter. I sum vil dette styrke kvaliteten, rettssikkerheten og tilliten til ordningen.