Tag : skattedirektor

Kampen mot arbeidslivskriminalitet: Sterkere sammen

Skatteetaten og andre kontrolletater har økt innsatsen mot arbeidslivskriminalitet både gjennom økt samarbeid i sju dedikerte a-krimsentre landet rundt, og gjennom økt antall årsverk i etatenes linjeorganisasjoner. Erfaringene så langt er gode. Vi begynner å få inn resultater som viser at samarbeidet har effekt, samtidig som vi også opplever noen utfordringer.

Av Hans Christian Holte, skattedirektør

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skatteetaten bekjemper arbeidslivskriminalitet og svart omsetning gjennom forebygging og kontroll, ved å mobilisere de som ønsker å gjøre rett og ved å krympe handlingsrommet til dem som velger å ikke bidra til finansieringen av velferden. De siste årene har vi styrket innsatsen, både på egenhånd og sammen med andre, blant annet gjennom det som nå er sju sentre hvor vi er samlokalisert med Arbeidstilsynet, NAV, kemner og politi. Vi gjennomfører flere og mer effektive kontroller der etatenes samlede virkemidler kan brukes til å sette kriminelle ut av spill.
Mobilisering handler blant annet om å få de som ønsker rettferdig konkurranse og skikkelige vilkår for arbeidsstokken til å bidra til å gjøre det vanskelig for uredelige aktører å få oppdrag. Spesielt innenfor bygg og anlegg har det vært store utfordringer knyttet til skatte- og avgiftsunndragelser. Vi har derfor invitert de største seriøse aktørene og store utbyggere til å inngå avtaler som sikrer at bestillere kan avvise useriøse tilbydere.

Å måle resultatet av innsatsen er utfordrende, fordi det som er svart er skjult. Dermed er det vanskelig å beregne størrelsen på omsetningen innen svart arbeid. Men vi har nylig gjort to beregninger av hvor mye samfunnet går glipp av som følge av skatte- og avgiftsrelatert a-krim.
Den ene beregningen har analysemiljøet i Skatteetaten gjort, basert på vel 23.000 kontroller over to perioder på 2010-tallet. Den viser at skatte- og avgiftsunndragelser skjer i et omfang som kan koste samfunnet vel 40 milliarder kroner årlig. Samfunnsøkonomisk analyse har ved hjelp av andre metoder kommet fram til at a-krim kan koste samfunnet ett sted mellom 12 og 60 milliarder kroner årlig. Uansett hvilket tall som er fasit, kan vi med sikkerhet fastslå at problemet er enormt. 40 milliarder kroner er nok et abstrakt beløp for mange, men det er mer enn vi til sammen bruker på universiteter og høgskoler her i landet årlig, eller mer enn det dobbelte av det det koster å ha et politi og rettsvesen i Norge.
Men analysene våre viser samtidig at det går rette veien. Arbeidslivskriminaliteten øker ikke lenger samlet sett, og innenfor de delene av arbeidslivet som vi har hatt særlig fokus på, så tyder alt på at omfanget reduseres. Det gjelder for eksempel ferdiggjøring av bygg, hvor målt risiko for a-krim er redusert fra 23,6 prosent i 2011 til 15,6 prosent i 2015. Vi har også spørreundersøkelser som bekrefter denne utviklingen. Samtidig forteller spørreundersøkelsen at aksepten for å unndra skatter og avgifter fremdeles er foruroligende høy i enkeltbransjer, som for eksempel renholdsbransjen.

Kunnskapen fra disse undersøkelsene bruker vi til å målrette innsatsen vår ytterligere. Selv om det går bedre innen deler av bygg og anlegg, må vi ikke glemme at det er en bransje som omsetter for mer enn 400 milliarder kroner årlig, og at bransjen fremdeles er rangert høyt når det gjelder risiko for a-krim. Rengjøringsbransjen omsatte til sammenligning ifølge SSB for vel 16 milliarder kroner i 2015.

For at bedrifter skal kunne avvise useriøse tilbydere, må vi ha lov til å fortelle dem hvem vi mener er useriøse. Det kan vi for eksempel gjøre ved å fortelle hvem som ikke overholder sine forpliktelser i form av skatte- og avgiftsinnbetalinger. I samarbeidsavtalene med store utbyggere og andre seriøse aktører legger vi derfor til rette for at bestiller og leverandør kan avtale at vi fritas fra taushetsplikten og kan informere om skatte- og avgiftsmessige forhold. Uten slik avtale har vi ikke lov til å si om en bedrift er på konkursens rand på grunn av manglende skatte- og avgiftsinnbetalinger.

Et eksempel: Siden avtalen med Oslo kommune trådte i kraft i januar 2016, har kommunen avvist 39 aktører som ikke hadde papirene sine i orden. I tillegg hadde 88 leverandører som ønsket å inngå kontrakt med kommunen, restanser til Skatteetaten som de betalte for å få mulighet til å inngå avtale. Det viser at slike avtaler sikrer et bedre beslutningsgrunnlag når innkjøpere skal godkjenne nye leverandører.

For privatpersoner er det i dag vanskelig å forsikre seg om at man handler hvitt fra seriøse aktører. Her har vi på oppdrag fra Finansdepartementet spilt inn forslag til konkrete muligheter for å dele skatte- og avgiftsinformasjon med offentligheten. Jeg ser frem til avklaringer på dette og har tro på at der er mulig å finne en god balanse mellom å dele mer informasjon og personvernhensyn.
Også når det gjelder det tverretatlige samarbeidet har vi hatt skranker i form av taushetsbestemmelser. Her har imidlertid mye rettet seg etter at etatene gikk opp regelverkene sine og laget en veileder. I tillegg foregår det et lovutredningsarbeid som jeg har store forhåpninger til skal gjøre oss mer effektive i samarbeidet.
For det er ikke tvil om at det er samarbeid som nytter, både samarbeid etater imellom og samarbeid med de seriøse delene av næringslivet. Når flere enn noen gang, tre av fire næringslivsledere, sier at de anser det som sannsynlig at skatte- og avgiftsunndragelser blir oppdaget, så er det et signal om at samarbeidet nytter. Vi er ikke i mål, men lysning i noen bransjer gir inspirasjon til å fortsette arbeidet. Sammen er vi sterke, i hvert fall betydelig sterkere enn vi ville vært hver for oss.

Fortsatt ikke lett å gjøre rett – trenger åpenhet for å unngå svart arbeid

Åtte av ti nordmenn kan ikke tenke seg å kjøpe svart arbeid. Ni av ti næringsdrivende aksepterer ikke skatteunndragelser og seks av ti bedriftsledere ønsker at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene må bli offentlig tilgjengelig. Dette kommer frem i nye undersøkelser gjort for Skatteetaten og viser at borgerne, næringsdrivende og Skatteetaten alle har samme interesse i kampen mot svart arbeid. Allikevel kan det være vanskelig for deg som forbruker å vite om du kjøper svarte eller hvite tjenester. Dette ønsker Skatteetaten å gjøre noe med.

Av skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

En av de store utfordringene samfunnet sliter med, er at milliarder av kroner som skulle vært med på å finansiere sykehjemsplasser, barnehager, skoler og annen infrastruktur, går rett i lomma på kyniske bakmenn og delvis brukes til å finansiere annen kriminell virksomhet. Regjeringen har rettet forsterket innsats mot denne type økonomisk kriminalitet, blant annet ved å tilrettelegge for et økt samarbeid mellom politiet, Arbeidstilsynet, NAV, Toll- og Skatteetaten.

Strenge taushetsbestemmelser
Når Forbrukerrådet har fått i oppdrag å lansere en forbrukerportal til neste år, hvor forbrukere skal kunne sjekke håndverkeres seriøsitet, kan de per i dag ikke fortelle videre det Skatteetaten vet om skatte- og avgiftsforhold. Vi er nemlig underlagt en streng taushetsplikt i forhold til det vi vet om økonomien til skattytere, enten de er private eller foretak. Dette reguleres av ligningsloven og merverdiavgiftsloven hvor det i § 3-13 og § 13-2 heter «Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til Ligningsforvaltningen/avgiftsforvaltningen, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det hun eller han i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.»
Finansdepartementet har bedt oss om å se nærmere på om det bør gjøres lovendringer som gir oss lov til å utveksle taushetsbelagte opplysninger om for eksempel oppgaveinnlevering og skatte- og avgiftsinnbetalinger til private aktører. Vi skal også vurdere hvordan åpne næringslivsdata kan gjøres tilgjengelig, for eksempel på nettportalen handlehvitt.no.

Risikerer å handle med konkurstruede bedrifter
Det ville være en stor fordel om forbrukere som er i markedet for å kjøpe håndverkertjenester kunne få mest mulig oppdatert informasjon om skatte- og avgiftsmessige forhold knyttet til firmaene de vurderer å engasjere. Det ville være en sikkerhet mot å handle med bedrifter som er på randen av konkurs på grunn av uoppgjorte skatte- og avgiftskrav. På den måten vil forbrukeren også kunne unngå utilsiktet å bidra til den svarte økonomien.
Vår ferskeste undersøkelse av folks holdninger til svart arbeid viser at de aller fleste (78 prosent) oppgir at de ikke har kjøpt, eller har vurdert, å kjøpe svart arbeid. Men hvordan kan man egentlig vite om det arbeidet som utføres i hjemmet er svart eller hvitt? For den vanlige forbruker er dette svært vanskelig. Det forbrukeren kan gjøre er å sjekke at firmaet han eller hun handler hos står i MVA-registret, man kan tegne kontrakt og er pliktig til å betale oppdrag som koster mer enn 10 000 kroner via bank. Man må selvsagt også be om kvittering og påse at den kommer fra korrekt firma og viser hvor mye MVA som er trukket. En bør også sjekke at de ansatte kan identifisere seg med HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet dersom det er snakk om bygg og anlegg eller rengjøringsfirma.
Men her stopper privatpersoners muligheter til å kontrollere at det går rett for seg. De kan ikke bli varslet av oss eller andre offentlige myndigheter om at firmaet de handler med har millionkrav mot seg i skatte- og avgiftsrestanser.

Bedriftene er stort sett positive
Vi har også i en undersøkelse spurt daglige ledere i norske bedrifter hva de synes om åpne næringslivsdata. Hele 62 prosent er positive til at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene blir offentlig tilgjengelig. 22 prosent av de daglige lederne er imot dette. Bransjer som frisering, servering, primærnæringer og byggefagene er de som er minst positive.
Men, selv om vi i Skatteetaten ønsker mer åpenhet, er det avgjørende for oss som myndighetsutøver å jobbe kontinuerlig med å opprettholde tilliten til skattyterne fordi vi er avhengig av deres tillit. Hensynet til denne må avveies mot mer åpenhet om skattemessige forhold. Gjennom selvangivelser og næringsoppgaver får vi stor innsikt i folks og foretaks økonomiske forhold. Det norske skattesystemet er basert på gjensidig tillit, som vi ikke skal rokke ved. Derfor bruker vi nå tid på å vurdere hvilke lovendringer vi eventuelt skal foreslå og hvordan vi gi forbrukerne informasjonen de trenger slik at de kan handle hvitt og å gjøre rett.

Skatteetaten: Fra kontrolletat til serviceetat

Skatteetaten brukte tidligere mest ressurser på å kontrollere næringsdrivende. Nå bruker vi store ressurser på å yte god service. Det skal være enkelt for næringsdrivende å handle rett.

Av: Hans Christian Holte, skattedirektør, først publisert i Ukeavisen ledelse

Selvangivelsen for næringsdrivende

«Kontroll av virksomheten har tradisjonelt bestått i å avdekke og korrigere feil i oppgaver etaten mottar. Men logisk sett er det ikke effektivt å la næringslivet gjøre samme feil år etter år. Vi må få flest mulig til å levere rette oppgaver».
Godt sagt. Denne innsikten er ikke ny for Skatteetaten. Dette ble skrevet i en intern rapport i 1994, for over 20 år siden.
Denne erkjennelsen har ført til at lønnstakere og pensjonister nå får forhåndsutfylte selvangivelser. Den er basert på grunnlagsdata vi får inn fra arbeidsgivere, banker og barnehager. I tillegg gjør arbeidsgiverne en kjempejobb med å trekke forskuddsskatt for sine ansatte. Mange land misunner oss denne velfungerende ordningen. Forhåndsutfylt selvangivelse og innføring av leveringsfritaket har sørget for at ingen lønnstakere og pensjonister blir skjønnslignet fordi de ikke leverer, og sjansen for feil opplysninger i selvangivelsen er minimert. For næringsdrivende er bildet litt annerledes. Ni av ti leverer korrekt og i tide. Men det er mange som ikke leverer eller som leverer ufullstendig, og derfor ikke betaler riktig skatt.

Hvordan få næringsdrivende til å levere rett og i tide? Pisk eller gulrot?
Fristen for å levere selvangivelsen for næringsdrivende går ut ved midnatt 31. mai. I fjor var det 16 500 næringsdrivende som ikke leverte og derfor ble skjønnslignet. Dette brukte Skatteetaten 7000 dagsverk på. Av erfaring vet vi at mange av disse sakene ender med klager og blir i systemet lenge. Det beste er om næringsdrivende leverer rett og i tide. Da blir spørsmålet; hva er det som fungerer best, pisk eller gulrot? Denne versjonen av klisjeen er ganske ny, før het det at valget var mellom «pisk eller kjepp». Det er nok inntrykket mange har hatt av Skatteetaten. Skjemaene og skatten skulle trues, og ikke lokkes, inn. Lokkemiddelet, eller gulroten, er av nyere dato.

Hva skal til for å få flere til å levere?
Det har vi undersøkt. Vi har spurt nesten 1 200 personer om hvorfor de som næringsdrivende eller selskapet deres, ikke har levert selvangivelsen. En som jobbet i prosjektet forteller: «Det som gjorde mest inntrykk, var en personlig næringsdrivende som var veldig langt nede da jeg ringte, helt på gråten. Han ble så letta og glad for at vi faktisk tok kontakt, for dette hadde han grudd seg så fryktelig til. Han var skjønnslignet tidligere, men hadde regnskap for alle år. Det hadde bare stokket seg helt. Jeg satte vedkommende i kontakt med Skattehjelpen som hjalp ham med å komme ut av den onde sirkelen.»

Målrettet informasjon er bedre enn straff. Mange vet ikke alltid hva de skal gjøre, og ender opp med ikke å levere. For eksempel viste undersøkelsene våre at mange ikke skjønner at de må levere selvangivelsen for næringsdrivende når de oppretter enkeltpersonsforetak, og heller ikke at leveringsplikten gjelder året etter at de har avsluttet virksomheten (altså for det siste likningsåret). Når de ikke vet hva de skal gjøre er en trussel om straff lite virkningsfullt.

Hva gjør Skatteetaten for å gjøre det enklere for næringsdrivende?
100 000 næringsdrivende kan fra i år levere ny og forenklet næringsrapport skatt. Vi har også opprettet en egen facebookside for næringsdrivende – Skatten min bedrift. Vi håper forenkling og veiledning i flere kanaler vil hjelpe flere, og forbedre kvaliteten på de dataene som danner grunnlaget for skatteoppgjøret. Internasjonal forskning på adferd viser at det er veien å gå. Vi har også kurs for nye næringsdrivende, og vi jobber mye gjennom regnskapsførere og revisorer, da vi vet at over 80 prosent av næringsdrivende henvender seg til disse rådgiverne når de har spørsmål om skatt og avgift. Til høsten starter vi en pilot, «Næringsguide», som skal hjelpe nye næringsdrivende å handle riktig fra oppstarten. Den næringsdrivende skal da følges opp tett de første månedene etter oppstart.
Vi har også testet ut mange tiltak selv og har god kunnskap om hva som fungerer. Vi har erfaring med at de som leverte sent året før, har en tendens til å levere sent året etter. Denne gruppen mottar derfor en ekstra påminning før fristen utløper, noe som har resultert i at flere leverer innen fristen.
Vi har tester som viser at timing på varsler er viktig. Nytt i år er derfor at de som ikke har levert innen fristen vil få en purring i midten av juni.
Når vi tester tiltak etter fristen ser vi at tiltakene har god effekt. Milde tiltak som SMS er nesten like effektive overfor personlig næringsdrivende som fysisk brev, men veldig mye billigere.
Vi har også testet telefonpurringer. Dette er et effektivt virkemiddel, selv om det koster en del å gjennomføre. Fordelen er at vi kan veilede når vi er i kontakt med dem det gjelder. Mange opplever det som veldig positivt å bli tilbudt hjelp. Det er særlig personlig næringsdrivende som reagerer positivt på å bli oppringt.

Vi ser vi at de næringsdrivende må forholde seg til frister fra flere offentlige aktører. Her kan koordineringen på tvers av aktørene bli bedre. I noen av disse tilfellene kan høyere dagbøter gjøre at våre frister blir overholdt i større grad. I vår vedtok Stortinget en ny skatteforvaltningslov. Det betyr blant at vi får anledning til å ilegge slike dagsbøter (tvangsmulkt) til de næringsdrivende som ikke leverer selvangivelsen. Likevel er tilleggsskatt og dagsbøter virkemidler vi helst vil unngå. Først og fremst fordi det er ressurskrevende, men også fordi det er belastende for forholdet mellom skattyter og etaten.
For de aller fleste som gjør feil, så handler det om at de må få rett budskap til rett tid. Vi må yte god service og hjelpe næringsdrivende, slik at de blir enkelt å handle riktig. Det er effektivt, billig og skaper tillit mellom etaten og brukerne våre. Ny og god kunnskap er bedre enn makt.

Lønner det seg å ta det beste tilbudet?

Alle står vi før eller siden overfor dilemmaet: Skal vi si ja til det billigste tilbudet vi får – eller skal vi grave litt i årsaken til at prisen er så lav? For ledere i offentlig sektor og de som leder større utbyggingsprosjekter, handler det om å ta etiske valg. Men også for deg og meg som privatpersoner, er det et verdivalg vi gjør. Hvis et tilbud virker for godt til å være sant, er det jo ofte ikke så godt som det kan synes.

Hans Christian Holte, skattedirektør 

Opprinnelig publisert i Ukeavisen ledelse.

hans_christian_holte_06

Omsetningen i bygge- og anleggsbransjen var 455 milliarder kroner i 2014. Av dette er rundt 150 milliarder kroner i offentlig regi, og i underkant av 100 milliarder kroner private boligbyggere og opp-pussere. Resten, vel 200 milliarder kroner, er handel mellom private, profesjonelle aktører. Disse enorme summene er som honningkrukker for useriøse aktører. I tillegg kommer offentlige og private kjøp av tjenester i andre usatte bransjer som renhold, servering og bilpleie. Mange innkjøpere ser blindt på tilbudt pris og deretter på kvalitet. Men om det er fair konkurranse ved at leverandørene svarer merverdiavgift, arbeidsgiveravgift og skatt og samtidig overholder bransjenes minstelønnsbestemmelser, har man i mindre grad vært opptatt av. Dette er heldigvis i ferd med å endres.

Kommunene går foran
Kommunenes og fylkenes interesseorganisasjon, KS har i samarbeid med de andre partnerne i Samarbeidet mot svart økonomi (SMSØ), satt i gang et arbeid for å få kommuner og fylkeskommuner til å vedta innkjøpsstrategier som gjør det betydelig vanskeligere for useriøse aktører å bli leverandører til dem. Å hindre svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet er et samfunnsansvar som særlig påligger dem som driver med innkjøp i offentlig sektor.
I Skatteetaten er vi selvsagt opptatt av å få inn skatter og avgifter for å finansiere velferdssamfunnet, men like viktig for samfunnet er det at skatteunndragelser ikke fører til konkurransevridning og at arbeidstakere ikke blir utnyttet fordi de blant annet ikke opparbeider pensjonsrettigheter.
Derfor er ønsker vi at offentlige og private innkjøpere gjør de vurderingene som SMSØ har anbefalt KS-medlemmene å gjøre:
• Vurder hvilke anskaffelser som innebærer høy risiko for å bli eksponert for svart økonomi og arbeidsmarkedskriminalitet
• Still krav til leverandører og deres underleverandører som gjør at de useriøse og kriminelle aktørene holdes vekk
• Følg opp og kontroller at lover og regler overholdes gjennom hele kontraktsperioden

Risikoen for å bli eksponert for svart økonomi er etter vår erfaring størst i bygg og anlegg, renhold og innen bilpleie. Men det må kontinuerlig gjøres konkrete risikovurderinger av andre bransjer.
Krav som kan stilles til leverandørene er; åpenhet når det gjelder lønns- og arbeidsforhold og innbetalte skatter og avgifter, at fagkunnskapen er i orden, og oversikt over hvem som til en hver tid er på jobb for å gjøre leveransen. Både Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) og SMSØ går inn for å begrense antall ledd med underleverandører i kjeden under hovedleverandøren til maksimalt to.

Hvem handler du med?
En utfordring for mange når de ber om tilbud på å få utført leveranser eller tjenester, er å vite hvem de handler med. Næringslivet i Norge er i liten grad gjennomsiktig. Det er ikke enkelt i dag å vite om «Byggefirma Luring og sønn» er en seriøs aktør eller ikke. En bedrift vil kunne sjekke via firmaer som tilbyr kredittsjekk, men vil likevel ikke få et fullstendig bilde. Blant opplysningene som ikke gis, er opplysninger om restanser på skatt og merverdiavgift og eventuelle andre saker som handler om skatte- og avgiftsunndragelser. Det er nemlig underlagt vår strenge taushetsplikt.
Dette ønsker vi skal bli enklere, og det har vi støtte for i regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet: Det må bli enklere å finne ut om en virksomhet oppfyller myndighetenes krav og er seriøse. Noen forbedringer har kommet allerede:
• Firmaer i bygge- og anleggsbransjen som får sentral godkjenning, må med virkning fra nyttår både ha betalt skatter og avgifter og opplyst hvor mange de har ansatt
• Difi og Brønnøysundregistrene har fått i oppdrag å lage en anskaffelsesdatabase hvor oppdragsgiver kan få tilgang til forskjellige registre

Vi i Skatteetaten ønsker i tillegg å tilby enkel digital utveksling av næringslivsdata via portalen Altinn for de som frivillig ønsker å dele skatte- og avgiftsinformasjon med hverandre.

Privatpersoner er mindre opplyst
Den private forbrukeren har ikke de samme mulighetene som profesjonelle aktører. Når du og jeg skal pusse opp eller bygge på huset, så kan ikke vi kjøpe kredittopplysninger for å finne ut hvem vi handler med. Forbrukerrådet har fått i oppdrag å utvikle en ny markedsportal for håndverkertjenester som skal være i drift fra og med 2017 og vi håper dette blir vellykket.
Men inntil da kan forbrukerne følge de reglene som finnes. Kundene kan sjekke på handlehvitt.no om firmaet de handler med er registrert i mva-registeret og påse at de betaler alle regninger via bank, slik at de ikke bidrar til å skjule eventuell svart omsetning.
En privatperson har ikke, og skal ikke ha, den samme «påseplikten» som en profesjonell aktør. Men de profesjonelle aktørene som hjelper privatpersonene å komme i mål med sine små og store prosjekter, kan bidra. En bank kan for eksempel gjøre en sjekk av leverandøren før de foretar utbetaling fra kundens lånekonto. Dersom denne informasjonsinnhentingen får noen alarmklokker til å ringe, er det både i kundens og bankens interesse at leverandøren blir byttet ut.

Rive ned det generasjoner har bygd opp
De fleste av oss ønsker at det norske velferdssamfunnet vi møysommelig har bygd opp, blir videreført til kommende generasjoner. For å få til det, er det viktige verdivalg som må gjøres. Vi kan ikke bare velge ut fra laveste pris, men vi må vurdere om de som kommer med tilbudet også er med på dugnaden som vår velferdssamfunn er tuftet på.
Det innebærer at innkjøpere og forbrukere må legge mer innsats enn før på å finne ut om leverandører har betalt sine skatter og avgifter, om de overholder kravene til lønns- og arbeidsvilkår og om de konkurrerer på like vilkår.
Hvis ikke, risikerer de å være med på å undergrave finansieringen av fellesgodene, hele bransjer kan blir ødelagt fordi kriminelle aktører er de eneste som vinner anbud og er dessuten i mange tilfeller med på å finansiere annen grov kriminalitet.

Skatteetaten tildelt omdømmeprisen

Skatteetaten ble i dag tildelt Ipsos MMIs omdømmepris for 2015. Etaten har over lang tid styrket sitt omdømme gjennom langsiktig kommunikasjon og er en av etatene og bedriftene som har hatt den mest positive utviklingen over de siste ti årene, heter det i juryens begrunnelse.

Av Tiril Rake Helgesen

Ipsos MMI gjennomfører årlige profilundersøkelser av offentlige virksomheter, næringsliv og organisasjoner som viser hvordan virksomhetene oppfattes av omverden. Omdømmeprisen deles ut til en norsk bedrift, etat eller organisasjon som nordmenn over lang tid har hatt et godt totalinntrykk av.

– Det er ingen selvfølge at Skatteetaten skal motta årets omdømmepris, og derfor er jeg svært stolt og ydmyk over å motta en pris som denne på vegne av våre over 6000 ansatte. Aldri før har nordmenn vært så fornøyd med Skatteetaten eller vist så mye tillit til den jobben vi er satt til å gjøre; å sikre finansieringen av fellesskapet gjennom rett skatt til rett tid. At folk har tillit til skattesystemet er helt avgjørende for at vi skal lykkes med samfunnsoppdraget vårt. En slik pris motiverer og inspirerer oss til å jobbe enda hardere, sa skattedirektør Hans Christian Holte da han mottok prisen på vegne av Skatteetaten.

Hjelper brukerne med å finne, forstå og få til det de har behov for.

Lang tids fremgang
Skatteetaten har gjennom de siste ti årene opplevd en gradvis økning i andel godt inntrykk i befolkningen, som nesten uten unntak har gått i en retning. Siden 2004 har andel godt inntrykk av etaten økt fra 37 prosent til 65 prosent, og andel dårlig inntrykk har sunket fra 21 prosent til 12 prosent. Sterkt medvirkende til at Skatteetaten får prisen, er i følge juryens begrunnelse at Skatteetaten går frem på samtlige faktorer i 2015, og befester lang tids fremgang på alle områdene som måles. Resultatene viser at praktisk talt alle nordmenn kjenner Skatteetaten, og at etaten har evnet å formidle sitt samfunnsoppdrag ved at Samfunnsansvar og moral er den faktoren etaten scorer aller best på.

– Det er ekstra hyggelig å kunne tildele prisen til en aktør som har jobbet systematisk med å utvikle seg gjennom faglig god kommunikasjon, og hvor resultatene viser at dette gjenspeiles i befolkningens inntrykk, sa avdelingsleder Kristin Rogge Plan i Ipsos MMI, da hun overrakte prisen.

Stemmer med egne undersøkelser
Skatteetaten gjennomfører hvert år egne undersøkelser blant befolkningen og næringslivet for å vite mer om hvordan de oppfatter etaten og tjenestene våre. Resultatene fra brukerundersøkelsen viser også at befolkningen har et positivt inntrykk av etaten og opplever servicen og tjenestene som gode.

– Det skal være enkelt å betale riktig skatt. Derfor må vi fortsette å jobbe med å tilpasse våre tjenester til brukernes behov og å være der de er. Samfunnet utvikler seg hele tiden, og det må vi som skatteetat også gjøre. Vi har utrettet mye for lønnstakere og pensjonister ved å forenkle selvangivelsen og gjøre all informasjon så tilgjengelig som mulig. Vi lytter til det våre brukere forteller at de gjør, men vi baserer våre tjenester og budskap også på det vi vet at de faktisk gjør. Nå er vi i gang med å gjøre den samme jobben for næringslivet, slik at også denne sektoren får gode tjenester. Det skal være enkelt for alle å betale riktig skatt, sier skattedirektøren.