Tag : skattedirektoren

Henrik var skattedirektør for en dag

Nyttig og lærerikt. Slik oppsummerte Henrik Holmen dagen med og som skattedirektør Hans Christian Holte.
Til daglig går Henrik Holmen på byggtekniske fag på Eilert Sundt videregående studiested i Farsund. Det var prestasjonene som daglig leder i ungdomsbedriften Bèton UB som sikret Farsundgutten plass på «Leder for en dag» som arrangeres av Ungt Entreprenørskap.

– En markering som er så viktig at det krever to skattedirektører, sa Holte da han introduserte paneldiskusjonen med direktører fra politiet, Arbeidstilsynet og UDI, i tillegg til Skatteetaten. Henrik fikk rollen med å intervjue paneldeltakerne.

– En markering som er så viktig at det krever to skattedirektører, sa Holte da han introduserte paneldiskusjonen med direktører fra politiet, Arbeidstilsynet og UDI, i tillegg til Skatteetaten. Henrik fikk rollen med å intervjue paneldeltakerne. Foto: Tiril Rake Helgesen

Intervjuet paneldeltakere
Den 19. oktober fulgte han Hans Christian Holte gjennom en hel dag på jobben, fra skattedirektørens ledergruppemøte (SLG) til tiårsjubileet for Servicesenter for utenlandske arbeidstakere (SUA) i Skattekvartalet.
– En markering som er så viktig at det krever to skattedirektører, sa Holte da han introduserte paneldiskusjonen med direktører fra politiet, Arbeidstilsynet og UDI, i tillegg til Skatteetaten. Henrik fikk rollen med å intervjue paneldeltakerne.
– Hvilke erfaringer har Arbeidstilsynet gjort seg, spurte han direktør Trude Vollheim. Fagdirektør i politiet, Atle Roll-Matthiesen, fikk spørsmål om hvordan SUA har vært nyttig for politiet og hva som eventuelt kan bli bedre.
– Det var litt skummelt, men gikk veldig bra, sa «skattedirektør» Holmen i etterkant av paneldebatten.

Henrik Holmen var spesielt fornøyd med å delta i skattedirektørens ledergruppemøte. Et møte han trodde skulle bli nokså kjedelig.
– Jeg ble overrasket over hvor gode diskusjonene var, og hvor flinke de andre lederne var. I møtet diskutere vi for eksempel en ny timebestillingsløsning på skattekontorene. Det var nytt for meg at Skatteetaten er så opptatt av kundeservice. Det synes jeg er veldig bra. Skatt er ikke så enkelt, sier Henrik.

– Nyttig med et friskt blikk på etaten
Skatteetaten har over flere år tatt imot nysgjerrig og lærevillige ungdom som er med i «Leder for en dag».
­– Det gjør vi fordi vi trenger arenaer hvor norsk skoleungdom får innblikk i arbeidslivet. Gjennom Ungt entreprenørskap får ungdommer som Henrik mulighet til å utfordre seg selv, se muligheter og oppleve mestring. Erfaringen og kompetansen de får med seg kommer dem og samfunnet til gode. Selv er jeg veldig glad for at Henrik kan se på meg og etaten med et friskt blikk. Det er nyttig, sier Hans Christian Holte.

Leder for en dag er et årlig arrangement i regi av Ungt Entreprenørskap og ManpowerGroup. I går skygget tretti unge talenter hver sin toppleder i arbeids- og næringsliv. Foruten skattedirektør Hans Christian Holte, var kommunalminister Jan Tore Sanner, NHO-president Arvid Moss og ballettdirektør Ingrid Lorentzen blant lederne som hadde med seg ungdom på jobb denne dagen.

192 005 elever i videregående skole har fått erfaring med Ungdomsbedrift siden Ungt Entreprenørskap ble stiftet i 1997. Forskning viser at elever som har drevet Ungdomsbedrift skårer bedre på ferdigheter knyttet til for eksempel å ta beslutninger og vise initiativ.

Vi må unngå «offentlig spam»

Offentlige virksomheter bør begrense bruken av varslinger på sms og e-post, og la innbyggerne velge hva de ikke vil motta meldinger om.

Av skattedirektør Hans Christian Holte (opprinnelig publisert i Ukeavisen ledelse)

Meldingene tikker inn. Om legetimer og luftkvalitet. Om skattemelding og skoleplaner. På e-post og sms. Beskjeder og påminnelser rett i lomma har stor verdi, både for avsender og mottaker. Hvordan kan vi bevare verdien av varslinger når det blir stadig flere av dem?

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Muligheten til å varsle innbyggere med en e-post og sms, er et fantastisk fremskritt. For det offentlige og for brukerne. Det kan bidra til økt rettssikkerhet og bedre service. Ikke minst er det en forutsetning for å lykkes med digitalisering av offentlig sektor. Samtidig vet vi at strømmen av meldinger til mobilen er sterkt økende. Så langt er denne muligheten til å prikke innbyggerne på skulderen i all hovedsak blitt positivt mottatt. Men vi bør sette søkelyset på slagsiden denne muligheten gir. Det offentlige kan i sin iver etter å være i direkte kontakt med sine brukere komme til å overforbruke varslinger. Resultatet kan bli en flom av varslinger fra det offentlige. Brukerne må stå i sentrum, men ikke som en blink for alle som ønsker å treffe dem. Vi må sikre at offentlig virksomheters bruk av sms og e-post oppleves som et gode. Hvis misnøyen blir stor og det er umulig å velge bort digitale meldinger, kan veien til å reservere seg mot digital informasjon være kort.

Som den første av alle offentlige aktører, tok Skatteetaten i bruk digitalt førstevalg og Difis kontaktregister i forbindelse med skattemeldingen i 2015. I registeret er kontaktdetaljer på nesten alle landets innbyggere. For første gang fikk de aller fleste innbyggerne tilsendt skattemeldingen kun digitalt. Innføringen av digitalt førstevalg, hvor innbyggerne aktivt må reservere seg mot digital post, har vært svært vellykket; Kostnadseffektivt for det offentlige og med en dialog som etterlater digitale spor og muliggjør effektiv revarsling og kunnskap om hvordan folk forholder seg til den informasjonen de mottar.

Både for Skatteetaten og andre forvaltningsorganer, er det aller meste lovpålagte varslinger.
eForvaltningsforskriften pålegger oss å varsle om vedtak og andre meldinger av særlig betydning for skattyter. Både forskriften og Difis kontakt- og reservasjonsregister forutsetter bruk av usikrede kanaler som epost/sms til varsling. Det legger begrensninger på hvor spesifikke vi kan være i varslene uten å komme i konflikt med taushetsplikten. Vi må finne ordlyd som er tydelig om hva det gjelder, men uten å røpe taushetsbelagt informasjon. Vi har erfart at det er vanskelig og at meldinger kan misforstås.

God kommunikasjon er ikke statisk. Den må utvikles i takt med at brukerne eksponeres for nye kanaler, nye formater og nye flater i sitt møte med det offentliges digitalisering. Etter hvert som kontaktflaten mellom offentlig sektor og brukere digitaliseres og tjenester av ulik art tilbys over nett, vil også generell informasjon knyttet til disse tjenestene kunne følge samme spor; alt spres digitalt gjennom de samme kanaler og lander i brukerens e-postkonto(er), dens mobile enheter eller digitale postkasse.

Med «Digital Agenda for Norge» (Meld.St.27), har regjeringen ambisjoner om fornying, forenkling og forbedring av offentlig forvaltning. Målet er at brukeren skal oppleve sammenhengende og helhetlige tjenester, uavhengig av hvilken offentlig virksomhet som tilbyr dem.

Som etat må vi rette innsatsen mot volum, målgruppe og meldingstekster. Difi har også tatt fatt i utfordringen som uhensiktsmessig bruk av kontaktregisteret kan gi, og vil supplere sine retningslinjer for hva som er korrekt bruk av registeret. Det er bra! Vi mener det også er behov for at offentlig sektor effektiviserer og samordner sitt informasjonsbehov mot brukerne – hvis alle kun forholder seg til sin egen strategi kan det fort bli overload. Vi har alle flere grensesnitt mot det offentlige og mange av oss har svært mange. Det er én offentlig sektor. En bærebjelke i digitaliseringstanken har lenge vært at «informasjon til forvaltningen skal kun leveres én gang». Det bør utvikles en overordnet strategi og plan for hvordan offentlig sektor skal sende ut informasjon til sine brukere. En god start vil være å kartlegge alle nedstrøms informasjonsaktiviteter. Deretter kan man se på muligheter for koordinering og planlegging. Sist, men ikke minst. Hva som oppleves som spam er individuelt. Det avhenger mye av mottaker. Noen åpner krana for en stri strøm av sms, andre vil ha minst mulig. Da må man også ha muligheten til å velge bort det man ikke trenger informasjon om. Ikke som i dag, hvor det er JA eller NEI til digital kommunikasjon med det offentlige. Det offentlige må sammen ta ansvar for å sikre at verdien av varslingene består!