Tag : skatteetaten-2

Kampen mot arbeidslivskriminalitet: Sterkere sammen

Skatteetaten og andre kontrolletater har økt innsatsen mot arbeidslivskriminalitet både gjennom økt samarbeid i sju dedikerte a-krimsentre landet rundt, og gjennom økt antall årsverk i etatenes linjeorganisasjoner. Erfaringene så langt er gode. Vi begynner å få inn resultater som viser at samarbeidet har effekt, samtidig som vi også opplever noen utfordringer.

Av Hans Christian Holte, skattedirektør

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skatteetaten bekjemper arbeidslivskriminalitet og svart omsetning gjennom forebygging og kontroll, ved å mobilisere de som ønsker å gjøre rett og ved å krympe handlingsrommet til dem som velger å ikke bidra til finansieringen av velferden. De siste årene har vi styrket innsatsen, både på egenhånd og sammen med andre, blant annet gjennom det som nå er sju sentre hvor vi er samlokalisert med Arbeidstilsynet, NAV, kemner og politi. Vi gjennomfører flere og mer effektive kontroller der etatenes samlede virkemidler kan brukes til å sette kriminelle ut av spill.
Mobilisering handler blant annet om å få de som ønsker rettferdig konkurranse og skikkelige vilkår for arbeidsstokken til å bidra til å gjøre det vanskelig for uredelige aktører å få oppdrag. Spesielt innenfor bygg og anlegg har det vært store utfordringer knyttet til skatte- og avgiftsunndragelser. Vi har derfor invitert de største seriøse aktørene og store utbyggere til å inngå avtaler som sikrer at bestillere kan avvise useriøse tilbydere.

Å måle resultatet av innsatsen er utfordrende, fordi det som er svart er skjult. Dermed er det vanskelig å beregne størrelsen på omsetningen innen svart arbeid. Men vi har nylig gjort to beregninger av hvor mye samfunnet går glipp av som følge av skatte- og avgiftsrelatert a-krim.
Den ene beregningen har analysemiljøet i Skatteetaten gjort, basert på vel 23.000 kontroller over to perioder på 2010-tallet. Den viser at skatte- og avgiftsunndragelser skjer i et omfang som kan koste samfunnet vel 40 milliarder kroner årlig. Samfunnsøkonomisk analyse har ved hjelp av andre metoder kommet fram til at a-krim kan koste samfunnet ett sted mellom 12 og 60 milliarder kroner årlig. Uansett hvilket tall som er fasit, kan vi med sikkerhet fastslå at problemet er enormt. 40 milliarder kroner er nok et abstrakt beløp for mange, men det er mer enn vi til sammen bruker på universiteter og høgskoler her i landet årlig, eller mer enn det dobbelte av det det koster å ha et politi og rettsvesen i Norge.
Men analysene våre viser samtidig at det går rette veien. Arbeidslivskriminaliteten øker ikke lenger samlet sett, og innenfor de delene av arbeidslivet som vi har hatt særlig fokus på, så tyder alt på at omfanget reduseres. Det gjelder for eksempel ferdiggjøring av bygg, hvor målt risiko for a-krim er redusert fra 23,6 prosent i 2011 til 15,6 prosent i 2015. Vi har også spørreundersøkelser som bekrefter denne utviklingen. Samtidig forteller spørreundersøkelsen at aksepten for å unndra skatter og avgifter fremdeles er foruroligende høy i enkeltbransjer, som for eksempel renholdsbransjen.

Kunnskapen fra disse undersøkelsene bruker vi til å målrette innsatsen vår ytterligere. Selv om det går bedre innen deler av bygg og anlegg, må vi ikke glemme at det er en bransje som omsetter for mer enn 400 milliarder kroner årlig, og at bransjen fremdeles er rangert høyt når det gjelder risiko for a-krim. Rengjøringsbransjen omsatte til sammenligning ifølge SSB for vel 16 milliarder kroner i 2015.

For at bedrifter skal kunne avvise useriøse tilbydere, må vi ha lov til å fortelle dem hvem vi mener er useriøse. Det kan vi for eksempel gjøre ved å fortelle hvem som ikke overholder sine forpliktelser i form av skatte- og avgiftsinnbetalinger. I samarbeidsavtalene med store utbyggere og andre seriøse aktører legger vi derfor til rette for at bestiller og leverandør kan avtale at vi fritas fra taushetsplikten og kan informere om skatte- og avgiftsmessige forhold. Uten slik avtale har vi ikke lov til å si om en bedrift er på konkursens rand på grunn av manglende skatte- og avgiftsinnbetalinger.

Et eksempel: Siden avtalen med Oslo kommune trådte i kraft i januar 2016, har kommunen avvist 39 aktører som ikke hadde papirene sine i orden. I tillegg hadde 88 leverandører som ønsket å inngå kontrakt med kommunen, restanser til Skatteetaten som de betalte for å få mulighet til å inngå avtale. Det viser at slike avtaler sikrer et bedre beslutningsgrunnlag når innkjøpere skal godkjenne nye leverandører.

For privatpersoner er det i dag vanskelig å forsikre seg om at man handler hvitt fra seriøse aktører. Her har vi på oppdrag fra Finansdepartementet spilt inn forslag til konkrete muligheter for å dele skatte- og avgiftsinformasjon med offentligheten. Jeg ser frem til avklaringer på dette og har tro på at der er mulig å finne en god balanse mellom å dele mer informasjon og personvernhensyn.
Også når det gjelder det tverretatlige samarbeidet har vi hatt skranker i form av taushetsbestemmelser. Her har imidlertid mye rettet seg etter at etatene gikk opp regelverkene sine og laget en veileder. I tillegg foregår det et lovutredningsarbeid som jeg har store forhåpninger til skal gjøre oss mer effektive i samarbeidet.
For det er ikke tvil om at det er samarbeid som nytter, både samarbeid etater imellom og samarbeid med de seriøse delene av næringslivet. Når flere enn noen gang, tre av fire næringslivsledere, sier at de anser det som sannsynlig at skatte- og avgiftsunndragelser blir oppdaget, så er det et signal om at samarbeidet nytter. Vi er ikke i mål, men lysning i noen bransjer gir inspirasjon til å fortsette arbeidet. Sammen er vi sterke, i hvert fall betydelig sterkere enn vi ville vært hver for oss.

Høyere oppdagelsesrisiko, men ikke helt i mål med forenklinger og likere vilkår for næringslivet

Av: Anders Berset og Veronica Fagerland Kroknes

Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) gjennomføres årlig. SERO er rettet mot norske virksomheter og kartlegger deres oppfatning av skattemyndighetene og etterlevelsen i næringslivet. SERO ble gjennomført for første gang i 2014 og fulgt opp i 2016 og 2017. Undersøkelsen gir Skatteetaten nyttige tilbakemeldinger på virkemiddelbruk og kunnskap om områder som har betydning for etterlevelse. Å følge gjeldende lover og regler blir kalt å etterleve. Skatteetaten skal legge til rette for at det er enkelt å følge regelverket. En viktig del av jobben for å få flest mulig til å etterleve er å avdekke og forebygge unndragelser. SERO 2017 gir et inntrykk av hvilke holdninger norsk næringsliv har til å følge skatteregler, hvilke oppfatninger de har om skattemyndighetene og hvordan de opplever risikoen for å bli oppdaget ved skatteunndragelser. Spørsmålene i SERO er blitt stilt som påstander hvor respondentene har tatt stilling til i hvor stor grad de er enige, uenige eller eventuelt ikke vet/vil ikke svare.

To viktige ambisjoner i Skatteetatens fremtidsbilde er å gjøre det enklere for næringslivet ved å redusere byrden knyttet til rapportering og bidra til mer like konkurransevilkår. SERO-undersøkelsen måler om vi beveger oss i riktig retning for disse ambisjonene. I 2017 mener 41 prosent at det er enkelt å orientere seg om sine forpliktelser, mens hver tredje virksomhet mener det er unødvendig ressurskrevende å rapportere til skattemyndighetene. 28 prosent opplever også at de må konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter. Alle disse tre andelene er stabile fra 2016 til 2017.

Forenklinger for næringslivet og bekjempelse av svart økonomi er blant Skatteetatens hovedsatsingsområder frem mot 2025. Ambisjonene er at næringslivet i fremtiden skal oppleve betydelig redusert byrde knyttet til å forstå og følge regelverket, og at de ikke taper konkurransen i markedet mot aktører som ikke følger spillereglene.

Siden 2014 har det kommet på plass nye løsninger som skal forenkle rapporteringen for næringslivet, deriblant A-ordningen som er en felles ordning for innrapportering av ansettelses- og inntektsopplysninger som flere offentlige etater samarbeider om, og Næringsrapport skatt som er en ny innrapporteringsløsning for næringsdrivende med enkle forhold. I tillegg kom regjeringens strategi for å styrke innsatsen mot arbeidsmarkedskriminalitet i 2015, og det har siden blitt opprettet en rekke tverretatlige og samlokaliserte enheter hvor Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet gjennomfører felles tilsyn, veiledning og kontroll mot utvalgte bransjer.

Enklere å følge regelverket?
Å gjøre rapporteringen enklest mulig, og sørge for god og riktig informasjon, er virkemidler som er regnet for å være effektive for å øke etterlevelsen av regelverket. Dette er støttet opp av funn blant annet hos Park og Huyn (2003). Kopczuk (2006) argumenterer for at komplekse systemer og manglende kunnskap om regelverk kan øke risikoen for unndragelser, både fordi det er lettere å gjøre feil ubevisst, og fordi noen kan forsøke å utnytte kompleksiteten i regelverket. I tillegg blir forenklinger sett på som et mindre ressurskrevende virkemiddel for å øke regeletterlevelsen, sammenliknet med å øke risikoen for å bli oppdaget.

For å fange opp virksomhetenes inntrykk av kompleksiteten i regelverket som angår dem, spurte vi i 2017 om virksomhetene mener regelverket er lett å forstå. 38 prosent var helt eller delvis enige i dette, og 28 prosent var helt eller delvis uenige. Disse andelene er uendret fra 2016 og, viser at mange av de næringsdrivende mener regelverket er krevende. Spørsmål om hvor enkelt det er å orientere seg om forpliktelsene sine, og om rapporteringen fremstår unødvendig ressurskrevende, ble også stilt i 2016. Disse spørsmålene, som er vist i figur 1, kan gi oss en tidlig indikasjon på om virksomhetene opplever forenkling og redusert byrde.

Figur 1. Svarfordeling i 2016 for påstander om regelverket, rapportering og inntrykk av skattemyndighetene. Representativt utvalg (N = 1 339)

Figur 1.

Ingen endring – orientere seg om forpliktelsene og om regelverket er lett å forstå
I 2017 var 41 prosent enige i at det er enkelt å orientere seg om forpliktelsene som gjelder virksomheten, og 38 prosent enige i at skatte- og avgiftsreglene som angår virksomheten er lett å forstå. Begge disse andelene er lik resultatene i SERO 2016.

… og fortsatt ressurskrevende for virksomhetene å rapportere inn
I likhet med i 2014, og 2016 mener en av tre virksomheter i 2017 at det er unødvendig ressurskrevende å rapportere inn til skattemyndighetene. Selv om nye løsninger som A-ordningen og Næringsrapport skatt har kommet på plass siden 2014, ser vi altså totalt sett foreløpig ingen utvikling i næringslivet opplevelse av byrden knyttet til rapportering.

… men flere får tilstrekkelig informasjon fra Skatteetaten om forpliktelsene sine
Flere sier de får tilstrekkelig info fra skattemyndighetene om forpliktelsene. Denne andelen er på 52 prosent og har økt med fem prosentpoeng siden 2016.

Konkurransevilkår og unndragelser i bransjene
Like vilkår og opplevd rettferdighet blir ofte vektlagt som viktige forutsetninger for frivillig etterlevelse av skatte- og avgiftsregelverket. For eksempel finner Torgler og Frey (2007) empirisk støtte for at viljen til å følge reglene øker når man antar at andre også er ærlige, og tilsvarende at viljen til å følge reglene avtar dersom man tror at andre ikke holder sin del av avtalen. Sandmo (2004) vektlegger også at unndragelser må sees på som et sosialt fenomen, og at jo mer utbredt unndragelser er, jo mer sosialt akseptabelt vil det fremstå. Hva andre gjør, og hva som blir sett på som vanlig, kan med andre ord ha sterk innflytelse på egne valg. Hvilke oppfatninger de næringsdrivende har av regeletterlevelsen til de andre i sin bransje, forteller oss derfor noe om hva som kan bli sett på som normalt innen bransjen, og hvor akseptabelt unndragelser fremstår.

Figur 2, og 3 viser de næringsdrivendes oppfatninger av regeletterlevelsen hos andre virksomheter, og hvordan de vurderer mulighetene for å unndra i bransjen.

Figur 2. I Norge rapporterer det store flertallet av virksomheter korrekt og fullstendig til skattemyndighetene. Representative utvalg (2014,2016 og 2017)

Figur 2. I Norge rapporterer det store flertallet av virksomheter korrekt og fullstendig til skattemyndighetene. Representative utvalg (2014,2016 og 2017)

Generelt høy tillit til at andre virksomheter rapporterer det de skal
Andelen som har tillit til at flertallet av virksomheter i Norge rapporterer det de skal, er på 64 prosent. Sistnevnte andel er redusert signifikant med fire prosentpoeng fra 2016 og er to prosentpoeng høyere enn i 2014. Dersom vi som Torgler og Frey (2007) går ut i fra at tillit til at andre virksomheter gjør det de skal kan påvirke etterlevelsen, er det positivt at denne andelen er høy selv om den er noe redusert fra 2016. Andelen som ikke har tillit til at andre rapporterer det de skal er også relativt lav, på kun åtte prosent. Hvilke oppfatninger de næringsdrivende har av regeletterlevelsen til andre i sin bransje, forteller oss noe om hva som kan bli sett på som normalt i bransjen, og hvor akseptabelt unndragelser fremstår.

Figur 3. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Representative utvalg (2017)

Figur 3. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Representative utvalg (2017)

 

28 prosent opplever å konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatt og avgift
Påstanden om virksomheten ofte må konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatt og avgift, kan gi oss en pekepinn på om vi beveger oss i riktig retning for ambisjonen om likere konkurransevilkår. I 2017 var 28 prosent enig i denne påstanden, og vi ser foreløpig ingen utvikling for dette målet, ettersom resultatet er tilsvarende som i 2016 og 2014.

Bransjene oppfatter konkurransevilkårene ulikt
Fordi vi i undersøkelsen har et ekstra utvalg på 662 virksomheter som sikrer god representasjon i enkeltnæringer (se faktaboks om datagrunnlaget), har vi mulighet til å sammenlikne resultatene og følge utviklingen for påstandene på bransjenivå.

Figur 4 viser andelen i hver bransje som var helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot noen som unndrar. Det store forskjeller på hvordan de ulike bransjene vurderer denne påstanden. Det er maler, taxi og turbil, vedlikehold- og reparasjon av motorvogner, snekker og renholderne som i størst grad opplever at de må konkurrere mot virksomheter som unndrar i sin bransje.

Figur 4. Andelen i 2017 som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot virksomheter som unndrar, etter bransje. Alle (N = 2 001)

Figur 4. Andelen i 2017 som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot virksomheter som unndrar, etter bransje. Alle (N = 2 001)

 

Bygg- og anleggsbransjen er pekt ut som en særlig viktig målgruppe for Skatteetatens innsats for å redusere arbeidslivskriminalitet. Figur 5 viser at det er næringene innen bygg og anlegg som i størst grad er uenige i at det er vanskelig å unndra i sin bransje. Andelene hos disse bransjene med unntak av spesialisert bygg har imidlertid gått ned siden 2016. Dette er bransjer som Skatteetaten og de andre kontrolletatene sammen med politiet har fokus på både alene og gjennom blant annet de sju arbeidslivskriminalitetssentrene som er opprettet. Hele 34 prosent innenfor snekkerarbeid er uenig i at det er vanskelig å unndra skatt og avgift i bransjen deres. Denne høye andelen kan være bekymringsfullt.

Figur 5. Andelen i 2017 som er helt eller delvis uenig i at det er vanskelig å unndra, etter bransje. Alle (N = 2 001)

Figur 5. Andelen i 2017 som er helt eller delvis uenig i at det er vanskelig å unndra, etter bransje. Alle (N = 2 001)

 

Vi finner at virksomheter med privatpersoner, eller både privatpersoner og virksomheter som kunder, i større grad oppgir at de ofte må konkurrere med virksomheter som unndrar sammenlignet med de som i hovedsak har virksomheter som kunder. Vi finner også at de to førstnevnte i mindre grad er enige i at det er vanskelig å unndra i bransjen.

Figur 6.1. Andelen som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot bedrifter som har et lavere kostnadsnivå fordi de driver svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter. Fordelt etter hvilke typer kunder virksomheten har. 2017. (N=1339) Figur 6.2. Andelen som er helt eller delvis enig i at det er vanskelig å unndra i bransjen fordelt etter hvilke typer kunder virksomheten har. 2017. (N=1339)

 

Ni av ti mener unndragelser ikke kan aksepteres
Ni av ti virksomheter mener det ikke kan aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift, dette er på samme nivå som i 2014. Når vi ser på næringsfordelte tall kan ca. 20 prosent innenfor rengjøring akseptere unndragelser i enkeltsituasjoner. Vi ser at de som i stor grad kan akseptere unndragelse er virksomheter i næringer som Skatteetaten har hatt mye fokus på som rengjøring, servering, oppføring av bygninger og taxi topper. Et annet interessant funn er at virksomheter som i hovedsak har private som kunder i større grad kan akseptere unndragelser.

Figur 7. Andel som er helt eller delvis enig i at i enkelte tilfeller kan det aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift fordelt på næring, 2017

Figur 7. Andel som er helt eller delvis enig i at i enkelte tilfeller kan det aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift fordelt på næring, 2017

 

Opplevd oppdagelsesrisiko
Arbeidet med å redusere omfanget av skatteunndragelser er ett av Skatteetatens viktigste innsatsområder. Allingham og Sandmo lanserte i 1972 en modell som tilsier at skattytere vil velge å unndra dersom den forventede gevinsten er større enn sannsynligheten for å bli oppdaget og straffen de da kan forvente. I ettertid har skattyters opplevde oppdagelsesrisiko fra Allingham og Sandmos modell blitt sett på som betydningsfull for å forklare etterlevelse. Sandmo (2004) finner at jo mer utbredt unndragelser er, jo mer sosialt akseptert fremstår det, jo lavere blir oppdagelsesrisikoen. For Skatteetaten er det viktig å øke opplevd oppdagelsesrisiko i næringslivet, fordi det kan innebære at flere etterlever. Opplevd oppdagelsesrisiko er derfor også ett viktig tema for SERO.

Den risikoen virksomhetene forbinder med å bli oppdaget ved skatteunndragelser, er gjerne knyttet til virksomhetenes kjennskap til skattemyndighetenes kontrollvirksomhet, og hvor effektiv de oppfatter at denne er. Oppdagelsesrisiko er over en lengere periode både i SERO og i Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen (KRISINO) målt ved å stille virksomhetene følgende spørsmål «Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten». KRISINO går tilbake til 2006, utvalget består av virksomheter med ansatte. SERO er gjennomført 2012, 2014, 2016 og 2017. I figur 8 er resultatene fra SERO justert ved at de bare inkluderer virksomheter med ansatte og vektet slik at de skal være sammenlignbare med KRISINO.

Figur 8. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten

Figur 8. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten

 

Vi ser i figur 9 en nedgang i andelen som oppgir lav oppdagelsessannsynlighet i nesten alle næringer.
Størst nedgang i næringene vedlikehold og reparasjon av motorvogner, industri, frisering og skjønnhetspleie. Vi finner en nedgang i bygg og anlegg med unntak av spesialisert bygg hvor det ikke har vært noen endring fra 2016.

Figur 9. Endring fra 2016 i prosentpoeng. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten fordelt på næring.

Figur 9. Endring fra 2016 i prosentpoeng. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten fordelt på næring.

 

SERO-undersøkelsen
Målgruppen for undersøkelsen er alle virksomheter som er registrert som aktive i Merverdiavgiftsregisteret. Utvalget består av 2 001 virksomheter, hvor 1 339 er trukket ut for å gi et representativt bilde av næringslivet, og 662 er trukket ut for å sikre god representasjon i enkeltnæringer.

For at det representative utvalget skal speile næringslivet når det gjelder ulike virksomhetsstørrelser, er utvalget gruppert etter antall ansatte. Virksomhetene har deretter blitt trukket tilfeldig innenfor hver gruppe. Resultatene som er gjengitt i denne artikkelen er vektet med utgangspunkt i de riktige populasjonsstørrelsene, både når det gjelder næring og antall ansatte.

Spørsmålene som er stilt har fem svaralternativ svært enig, enig, verken eller, uenig og svært uenig. For å forenkle har vi slått sammen svært enig med enig, og uenig med svært uenig.

Det er Opinion som står for datainnsamlingen på vegne av Skatteetaten, noe som sikrer at alle som deltar i undersøkelsen er anonyme overfor Skatteetaten. Intervjuene blir gjennomført over telefon. Det er i hovedsak daglig leder i virksomhetene som har blitt intervjuet, eller alternativt den som har ansvar for virksomhetens økonomi. Vi antar at dette er personene som best kjenner til virksomhetens drift og skattemessige forhold.

Referanser

Kopczuk, W. (2006). «Tax Simplification and Tax Compliance: An Economic Perspective», i M. Sawicky (red.). Bridging the Tax Gap. Addressing the Crisis in Tax Administration. USA: Economic Policy Institute.

Park C. og J. K. Huyn (2003). “Examining the determinants of tax compliance by experimental data: a case of Korea”, Journal of Policy Modeling, Vol. 25, Issue 8: 673-684.

Sandmo, A. (2004). » The theory of tax evasion: A retrospective view”, NHH Discussion Paper 31/04, Nordic Workshop on Tax Policy and Public Economics in Helsinki 2004.

Torgler, B og B. S. Frey (2007). «Tax morale and conditional cooperation», Journal of Comparative Economics, 35 (1): 136–159.

Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk

Av Terje Dalen, Skatteetaten

Denne artikkelen er et utdrag fra Analysenytt, du kan lese hele teksten på skatteetaten.no.
Den årlige likningsbehandlingen av personlige skattytere er Skatteetatens største produksjonsoppgave, og en svært viktig del av samfunnsoppdraget. For å sikre Norges skatteinntekter og riktig skatt for den enkelte, stilles det høye krav til den forhåndsutfylte selvangivelsen og den etterfølgende likningsbehandlingen. Denne artikkelen viser resultatene fra en analyse av utviklingstrekk i selvangivelsen, og hvordan den kan benyttes som grunnlag for forebyggende tiltak og forbedre innretningen på den årlige likningsbehandlingen.
I over hundre år har selvangivelsen vært et redskap for å kartlegge årets inntekt og den skattemessige evnen til den enkelte. For inntektsåret 2013 bidro personlige skattytere med 429,2 milliarder kroner til fellesskapet.

selvangivelsen

Bruk av leveringsfritak
Grunnlagsdataene til den forhåndsutfylte selvangivelsen består av opplysninger fra tredjeparter som banker, forsikringsselskaper, arbeidsgivere og andre, og etatens egne registerdata. Før innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse, måtte skattyterne fylle ut disse opplysningene selv. Skatteetaten mottok da opplysninger fra tredjeparter som selvangivelsene manuelt ble sjekket mot. Grunnlagsdataene til den forhåndsutfylte selvangivelsen har blitt stadig mer omfattende, og har gitt grunnlag for en mer automatisert fastsetting av skatten. Fra og med inntektsåret 2007 har skattytere som ikke har endringer eller tilføyelser på selvangivelsen, kunnet benytte seg av leveringsfritak.

Hva kan selvangivelsen fortelle oss?
Selvangivelsen består av poster som representerer ulike skattemessige forhold med tilhørende regelverk. Det betyr at hver enkelt post i selvangivelsen er unik, som innebærer ulike utfordringer for skattyternes utfylling og etatens oppfølging og kontroll. Under likningsbehandlingen er det likevel viktig ikke bare å fokusere på enkeltposter, men å sørge for en helhetlig behandling av selvangivelsen til den enkelte skattyter.
Tallene fra selvangivelsen gir kunnskap om:
• antall brukere per post
• beløpenes betydning for skatten
• kvaliteten på data fra tredjepartene
• hvor mange av skattyterne som godtar det forhåndsutfylte beløpet
• hvor store avvik det er mellom de forhåndsutfylte beløpene og det skattyterne oppgir selv
• hva skattyterne fører på poster som ikke er forhåndsutfylt
• hva som endelig blir fastsatt på de ulike postene

De fleste benytter færre enn 16 poster
For å ta hensyn til alle individuelle skattemessige forhold som kan oppstå blant skattyterne, kreves et stort antall poster i selvangivelsen. I 2013 gjennomførte vi en nærmere analyse av bruk av postene i selvangivelsen, med utgangspunkt i inntektsåret 2010. Antall brukere varierte fra et titalls brukere på de minst brukte postene til over 3 millioner på de mest brukte postene. 88,5 prosent av skattyterne benyttet færre enn 16 poster, mens noen enkelte skattytere benyttet over 40 poster. Se nærmere fordeling i figur 1. Årlig bruksprosent per post har vært stabil, slik at vi med stor sannsynlighet vil finne samme fordeling idag.

Figur 1. Antall poster som er benyttet i selvangivelsen for inntektsåret 2010

Figur 1. Antall poster som er benyttet i selvangivelsen for inntektsåret 2010

De mest brukte postene
Den typiske selvangivelsen består av postene for lønn og- eller pensjon, minstefradrag, bankinnskudd, renteinntekter, gjeld og gjeldsrenter, kombinert med ulike poster som eiendom, bil, foreldrefradrag, reisefradrag, fagforeningskontingent eller pensjonspremie.

Figur 2. Bruksfrekvens for de 20 mest brukte postene i selvangivelsen for inntektsåret 2013

Figur 2. Bruksfrekvens for de 20 mest brukte postene i selvangivelsen for inntektsåret 2013

Figur 2 viser de mest brukte postene i selvangivelsen i 2013. Ser vi alle selvangivelsene under ett, dreier det seg om mange titalls millioner oppførte verdier, som gir et bilde av det omfanget som Skatteetaten må forholde seg til når det gjelder oppfølging og kontroll, men også med tanke på å sikre riktige grunnlag for produksjon av skattekort, selvangivelse og skatteoppgjør.
Foruten antall brukere per post, er det viktig å kjenne til hvor store beløp som er oppført på de enkelte postene, og hvilken skattemessig betydning de har. Ikke minst når det gjelder etatens innsats for å sikre de årlige skatteinntektene.
Det er særlig inntektsposter og fradragsposter som har størst betydning for skatteinntektene. For eksempel ble det fastsatt 1 207 milliarder kroner på posten skattepliktige lønnsinntekter for inntektsåret 2013. Bare denne posten alene dannet grunnlag for cirka 109 milliarder kroner i trygdeavgift til statskassen, i tillegg til grunnlag for toppskatt og skattbar inntekt etter fradrag. Hvis vi ser bort fra minstefradraget, var gjeldsrenter den største fradragsposten.

Ingen selvangivelser er like
Ser vi alle skattyterne under ett, viser det seg at skattemessige forhold og hendelser er relativt likt fordelt fra år til år. Utviklingen i beløp og verdier per post er også relativt stabil fra år til år.
Siden det er mange poster som viser en høy bruksfrekvens blant skattyterne, kunne en forvente å finne grupper av skattytere med relativt like kombinasjoner når det gjelder bruk av poster i selvangivelsen. Vi har imidlertid ikke funnet noen store grupper skattytere med sammenfallende postbruk. Det er mange kombinasjoner av de mest brukte postene, samtidig som mange har mindre brukte poster i tillegg. Hendelser som flytting, bytte av jobb, overgang til pensjon, endringer i sivilstand, kjøp og salg av eiendom, gevinster og tap, vil påvirke selvangivelsen for den enkelte skattyter det aktuelle året.
At selvangivelsene er så ulike når det gjelder kombinasjon av poster, belyser noe av utfordringene til Skatteetaten når det gjelder å treffe de riktige målgruppene for oppfølging og kontroll eller veiledning.

Skattyterne godtar i stor grad den forhåndsutfylte selvangivelsen
Over 70 prosent av skattyterne gjør ingen endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen og benytter seg av leveringsfritaket. Også skattytere som gjør endringer, godtar i stor grad den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette tyder på at det er stor tillit til de dataene etaten mottar fra tredjeparter og til den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Figur 3 illustrerer utviklingen i andelen skattytere som har godtatt det forhåndsutfylte beløpet på noen utvalgte poster i selvangivelsen.

Figur 3. Andel skattytere uten endringer - et utvalg poster, i2005–i2013 (merk: skala starter på 80 %)

Figur 3. Andel skattytere uten endringer – et utvalg poster, i2005–i2013 (merk: skala starter på 80 %)

Etter innføring av leveringsfritaket for selvangivelsen for inntektsåret 2007, ser vi en markant økning i andelen skattytere som ikke har gjort endringer, sammenlignet med året før. Dette har sammenheng med at andelen skattytere som gjør små beløpsmessige endringer, både i favør og disfavør for skattyter, ble redusert etter leveringsfritaket. Det kan tyde på at skattyterne i mindre grad har tatt seg bryet med å endre når det gjelder små beløp og heller benytter seg av leveringsfritaket.
Andelen som godtar det forhåndsutfylte beløpet har over år vært stabilt høy på poster som er forhåndsutfylt. For eksempel viser posten pensjon fra folketrygden at nærmest 100 prosent ikke gjør endringer, og på postene lønn og renteinntekter godtar over 95 prosent av brukerne de forhåndsutfylte beløpene.
På posten gjeldsrenter er det årlig omtrent 270 000 skattytere som gjør endringer, som i stor grad skyldes fordeling mellom ektefeller eller samboere. For eksempel kan hele beløpet være forhåndsutfylt for den ene, men de ønsker å fordele det med en halvpart på hver. I slike tilfeller oppstår et avvik fra det forhåndsutfylte beløpet for hver av dem, men sett under ett vil det være samsvar med det forhåndsutfylte beløpet.
Oppfølging og kontroll viser imidlertid at ikke alle skattyterne greier å fordele riktig. Det kan for eksempel skyldes tastefeil, eller at fordelt beløp på den ene ikke blir tilsvarende redusert hos den andre. Dette skaper et betydelig kontrollbehov og merarbeid for etaten, som kunne vært unngått hvis skattyterne selv kunne ordnet ønsket fordeling med tredjeparten som leverer de forhåndsutfylte beløpene. Langt flere skattytere kunne dessuten benyttet seg av leveringsfritak, samtidig som risiko for feil ville blitt redusert.

Analyse som støtte til oppfølging og kontroll
Den årlige kontrollen av selvangivelsene må ivareta en rekke hensyn og prioriteres blant annet ut i fra erfaringer, risiko og utviklingstrekk. Likningsbehandlingen skal blant annet sikre at skatten fastsettes riktig basert på de opplysningene som er i selvangivelsen. Dette er en stor og krevende oppgave. I tillegg til endringer og tilføyelser i selvangivelsene, mottar Skatteetaten for eksempel årlig omtrent 300 000 kommentarer og vedlegg knyttet til selvangivelsen, med behov for oppfølging. Antall endringer og tilføyelser per post er relativt stabil fra år til år.

Selvangivelser fra skattytere som har benyttet leveringsfritak
I selvangivelser som er levert ved leveringsfritak, det vil si at de forhåndsutfylte opplysningene er godtatt av skattyter, forventer vi å finne få feil. Selv om de fleste av disse selvangivelsene er riktige, vil det finnes skattytere som ikke ønsker å oppgi de faktiske forholdene, for eksempel personer som driver noen form for kriminell virksomhet, og som skjuler seg bak leveringsfritaket. Hvert år blir det avdekket skattytere med uoppgitte inntekter også blant skattytere som har benyttet leveringsfritak, men da skjer det ved hjelp av andre kontrollhandlinger enn kun å se på selvangivelsen.
Skattytere som har gjort endringer, har en høyere risiko for feil enn de som har godtatt de forhåndsutfylte beløpene (Thorsager, Olsen og Foss i Analysenytt). De fleste oppgir mindre enn det forhåndsutfylte beløpet på inntektsposter og mer på utgiftsposter, men en vesentlig andel gjør også endringer i sin disfavør. De fleste som endrer, endrer imidlertid relativt små eller moderate beløp.

Grunnlag for beslutninger og planlegging
Resultatene fra analysen av tallene i selvangivelsen inngår som en del av beslutningsgrunnlaget for årlige prioriteringer av innsatsen på likningsområdet. Sammensetningen av skattemessige forhold, omfang og beløpsmessige verdier per post har vist seg å være relativt stabile fra år til år. Det gir Skatteetaten et godt utgangspunkt for planleggingen av neste års likningsbehandling, i tillegg til at det gir mulighet for å vurdere omfang og konsekvenser ved regelendringer, nye ordninger og tjenester.

 

 

Klarspråk nytter: veiviser og kalkulator gjør det enklere for pendlerne

Pendlerveiviseren ble lansert i mars 2014 for å hjelpe skattyterne til selv å avgjøre om de har krav på et pendlerfradrag eller ikke, noe som for mange er komplisert. Resultatene etter det første året tyder på at veiviseren har truffet godt hos norske brukere, men må gjøres mer kjent blant brukere med bakgrunn fra andre land.

Av Magnus Næss Andresen, les artikkelen som pdf i Analysenytt her.

Gjennom flere år har Skatteetaten sett at det ofte blir gjort feil i forbindelse med pendlerfradrag, og at dette er et område som skattyterne er usikre på. I mars 2014 ble derfor pendlerveiviseren lansert på skatteetaten.no. Veiviseren var ment å hjelpe skattytere til å undersøke selv, på en enkel måte, om man hadde rett på pendlerfradraget. Dette er et fradrag som kan gis dersom skattytere har store kostnader forbundet med arbeidsopphold utenfor hjemmet. For eksempel utgifter til reiser til og fra hjemstedet, leie av hybel og mat.
I denne artikkelen ser vi på posten i selvangivelsen som heter «3.2.7 Merkostnader til kost og losji mv. ved opphold utenfor hjemmet», heretter kalt pendlerposten. Dette er en post i selvangivelsen som hvert år blir brukt av cirka 80–85 000 skattytere, og med en økning i antallet brukere for hvert av de fem siste inntektsårene. Skatteetaten har ikke grunnlagsdata til å forhåndsutfylle denne posten, slik at alle opplysninger i denne posten kommer fra skattyter. Tidligere undersøkelser og analyser gjort av Skatteetaten har vist at dette er en post der en forholdsvis stor andel av skattyterne gjør feil, og Skatteetaten foretar en relativ stor andel beløpsmessige endringer, sammenlignet med andre poster. For eksempel har Dalen (2012) vist at for inntektsårene 2009 og 2010 gjorde Skatteetaten endringer på 1 av 10 som brukte pendlerposten.
Dalen (2012) påpeker videre at Skatteetaten er opptatt av tiltak som kan redusere kontrollbehovet på denne, og lignende poster, på sikt. Én mulighet til å oppnå færre korrigeringer av posten, er bedre og mer målrettet veiledning. Samtidig vet vi at de fleste ikke tar kontakt med oss. Vår antagelse var at en pendlerveiviser på nett vil gjøre at andre målgrupper enn de som normalt sett ville tatt kontakt, også vil få veiledning om pendlerfradragene. Resultatene etter det første året med veiviseren tyder på at denne antagelsen til en viss grad har stemt, men at veiviseren har truffet norske skattytere bedre enn utenlandske.

Slik fungerer pendlerveiviseren
Reglene for hvem som kan få pendlerfradraget er kompliserte, og man må oppfylle et sett med ulike kriterier. Det er disse kriteriene som gjør det vanskelig for skattytere, fordi det er en rekke ulike forhold og regler som gjelder. Først må man oppfylle et kriterie som sier at man ikke skal være skattemessig bosatt i bolig i nærheten av arbeidssted. Deretter må man undersøke om man oppfyller de andre kriteriene som er nødvendige for å få innvilget fradraget. De kan være avhengig av skattyters alder, størrelse på hjem, pendlerbolig og lignende.
Pendlerveiviseren skal gjøre det enklere for skattyterne å vurdere om de har krav på fradrag, ved å gjøre kriteriene om til en rekke konkrete spørsmål. Med kun et fåtall svaralternativer, reduseres kompleksiteten i regelverket for brukeren, og skattyterne må i mindre grad forsøke å tolke regelverket selv.

Figur 1. Illustrasjon av beslutningstreet som pendlerveiviseren er basert på.

Figur 1. Illustrasjon av beslutningstreet som pendlerveiviseren er basert på.

Som eksempel på hvor mange som sliter med å bruke posten, kan det nevnes at i 2013 var det 85 000 som benyttet posten. Av disse var det 9 prosent som hadde forskjell mellom påstått fradragsbeløp, og hva som faktisk ble innvilget. Totalt var det over 6 000 skattytere som gjorde krav på fradraget, men som ikke fikk det på likningen. Disse tallene er mye høyere enn for de fleste andre postene på selvangivelsen.

Veiviseren skal dekke et stort veiledningsbehov
I tillegg var det et stort behov for veiledning blant de som brukte posten. Det var i 2013, før pendlerveiviseren ble innført, registrert 8 000 henvendelser om reise eller pendling. Av disse gikk 5 000 til Skatteetatens telefontjeneste Skatteopplysningen, og 3 000 til Skatteetatens kontorer med publikumsveiledning. Det var også 26 000 generelle henvendelser om innlevering av selvangivelsen i veiledning, og en del av disse er også spørsmål om pendling. For en stor andel av henvendelsene er det ikke registrert fødsels- eller d-nummer. I slike tilfeller er det ikke mulig for oss å si noe om postbruken til de som har henvendt seg. De som kontaktet oss med spørsmål om posten, brukte den i større grad riktig enn de som ikke gjorde det. Dersom skattyter tar kontakt med oss, og får avklart om man har krav på dette fradraget, vil det bli mer forutsigbart for skattyteren, og bidra til å unngå merarbeid for Skatteetaten i likningsbehandlingen.

Flere utenlandske enn norske statsborgere bruker pendlerposten
Inntektsåret 2013 var det første året hvor under halvparten av de som brukte posten var norske statsborgere. I løpet av de siste årene, har andelen utenlandske statsborgere som bruker posten økt, noe som kan sees i figur 2. I tillegg til norske statsborgere, er det særlig statsborgere fra Polen, Sverige og Litauen som bruker pendlerposten. Felles for disse gruppene er at de kommer fra land som ligger nære Norge geografisk, og de utgjør også de tre største gruppene med arbeidsinnvandrere.
Både andelen polske, svenske og litauiske skattytere som bruker posten har økt i denne perioden. Særlig stor er andelen polske skattytere blant brukene. I inntektsåret 2013 var nesten hver 3. bruker av pendlerposten polsk statsborger. Til sammenligning var det 14 prosent færre (over 7 000 skattytere), med norsk statsborgerskap som brukte pendlerfradraget i inntektsåret 2013, sammenlignet med 2011.

Figur 2. Andel som bruker pendlerposten, fordelt på statsborgerskap. 2011–2013.

Figur 2. Andel som bruker pendlerposten, fordelt på statsborgerskap. 2011–2013.

Brukerne er i en aldersgruppe som vi antar bruker internett
Tidligere studier har vist at det er en sammenheng mellom alder, adferdsmønster og bruk av elektroniske løsninger (Difi 2014, Andresen og Tangen 2014). Vi undersøkte derfor hvordan aldersfordelingen var blant brukerne av posten. Det er en forholdsvis jevn aldersfordeling blant brukerne av posten i 2013, men siden dette er en post i selvangivelsen som i all hovedsak benyttes av skattytere som er i arbeid, er de aller fleste i arbeidsfør alder. Den vanligste aldersgruppa totalt sett er rundt 40 år, med en tilnærmet normalfordelt spredning rundt denne alderen. Det er derfor veldig få brukere som er svært unge eller gamle. Skattytere i aldersgruppen som benytter seg av pendlerposten er det derfor rimelig å anta er brukere av internett på en eller annen måte. Dette betyr at en pendlerveiviser på internett bør være en god kanal for å nå fram til brukerne av posten.
Samtidig så vi at det er en stor forskjell i aldersfordelingen mellom de største statsborgerskapsgruppene som brukte pendlerposten. Figur 3 viser fordelingen blant norske, svenske, polske og litauiske brukere av posten, i tillegg til den totale aldersfordelingen. Det som kanskje er mest interessant er at ingen av statsborgerskapsgruppene har en fordeling som er lik den totale fordelingen. For eksempel er andelen unge brukere av posten blant svenske statsborgere mye større enn for gjennomsnittet. En konsekvens av dette, er at det i tillegg til forskjeller i statsborgerskap, var mulig at alder kunne spille en rolle for hvordan pendlerveiviseren ville treffe.

Figur 3. Aldersfordeling på brukerne. Etter statsborgerskap.

Figur 3. Aldersfordeling på brukerne. Etter statsborgerskap.

Både nye og stabile brukere
Brukerne av posten kan deles i to grupper som er forholdsvis like i størrelse. De som kun bruker posten én gang, og de som bruker den to eller flere ganger. Ser vi på bruksdata fra de fem siste årene, er disse gruppene omtrent like store. En betydelig andel, faktisk 1 av 4, har brukt posten alle de fem siste inntektsårene. Dette betyr at det i stor grad er de samme som bruker posten, slik at om vi kan få skattytere til å bruke posten riktig ett år, vil dette føre til riktig bruk av posten også i årene fremover.

Har veiviseren gjort det enklere?
Hovedmålet med pendlerveiviseren var at flere skulle bruke pendlerfradraget riktig. Med andre ord at kun de som faktisk har krav på fradraget bruker det, og at de som bruker det oppgir korrekt beløp. I tillegg ønsket vi å nå de skattyterne som ikke tok kontakt med oss gjennom andre veiledningskanaler.
Det er ikke mulig å si noe om besøk i pendlerveiviseren har ført til korrekt bruk av posten, fordi vi ikke kan vite hvem som har vært inne og brukt pendlerveiviseren. Det vi i stedet kan gjøre, er å sammenligne bruk av posten etter innføring av pendlerveiviseren med tidligere år, og diskutere om eventuelle forskjeller vi ser kan forklares med innføringen av pendlerveiviseren. Vi mener at summen av de ulike indikatorene vi ser på, viser at pendlerveiviseren har nådd godt fram hos flere av målgruppene.

Antallet som ikke har fått innvilget fradraget har gått ned…
Som figur 4 viser, var det en skarp nedgang i antallet som krevde fradraget, men som ikke fikk innvilget det fra inntektsåret 2012 til inntektsåret 2013.

Figur 4. Antall som krever pendlerfradrag, men ikke får det. Fordelt på statsborgerskap. 2011–2013.

Figur 4. Antall som krever pendlerfradrag, men ikke får det. Fordelt på statsborgerskap. 2011–2013.

…men utviklingen er ulik mellom norske og utenlandske statsborgere
Samtidig viser figur 4 at denne nedgangen kun gjelder for skattytere med norsk statsborgerskap. En mulig tolkning av dette, er at veiviseren har truffet bedre blant norske skattytere, enn blant de utenlandske. Norske brukere av pendlerposten som ikke har krav på fradraget, finner antageligvis ut av dette gjennom pendlerveiviseren, og fører det dermed ikke opp i selvangivelsen.
Det første året ble pendlerveiviseren promotert hovedsaklig i norskspråklig media. Selv om mange utenlandske arbeidstakere forstår norsk, er det også en stor andel som ikke kan språket enda (se blant annet SSB 2013). I tillegg er også medievanene til de utenlandske forskjellige fra norske arbeidstakere sine vaner (NRK 2013). Det er derfor grunn til å tro at norske skattytere ble kjent med pendlerveiviseren i større grad enn utenlandske.

Færre klager på manglende fradrag
Hvert år er det en gruppe skattytere som ikke krever fradraget på selvangivelsen, men som kommer med klagesak om krav på fradrag etter at likningen er ferdig. Selv om denne gruppen er forholdsvis liten i størrelse, er ressursbruken knyttet til denne behandlingen stor.

Figur 5. Antall skattytere som har fått innvilget fradrag etter klage. 2009–2013.

Figur 5. Antall skattytere som har fått innvilget fradrag etter klage. 2009–2013.

Som figur 5 viser, har det fra likningsåret 2012 til 2013 vært en nedgang i disse sakene på 40 prosent. Dette er saker der skattytere sender inn opplysninger om pendlervirksomhet til Skatteetaten etter 30. april, og dermed gjør krav på dette fradraget. Trenden på antall skattytere som får innvilget dette fradraget på etterskudd, har vært nedadgående i femårsperioden. Nedgangen fra 2012 til 2013 er imidlertid større enn hva man kunne forvente om man ser på den gjennomsnittlige nedgangen i løpet av perioden, og tar hensyn til den lille oppgangen som var mellom 2011 og 2012. Én mulig tolkning av denne nedgangen, er at de skattyterne som mener at de skal ha pendlerfradraget har blitt oppmerksom på det tidligere, det vil si i løpet av selvangivelseskampanjen, og dermed gjort dette ved innleveringen av sin ordinære likning. Det er vanskelig å si om dette er på grunn av pendlerveiviseren, eller andre årsaker, men det er grunn til å tro at både pendlerveiviseren og informasjonsvirksomheten rundt denne, har bidratt til en del av denne nedgangen.

Effekten av endringer året før
En annen mulighet for å undersøke eventuelle effekter av pendlerveiviseren er å se på hvilke faktorer som i størst grad kan forklare hvem som bruker posten feil, og hvem som krever større fradrag enn det de blir gitt. Dersom vi sammenligner en slik analyse etter at pendlerveiviseren ble innført, med en analyse gjort året før den ble lansert, vil det være mulig å se om det er grupper av skattytere som har endret adferd i større grad enn andre. Dette har vi i stor grad gjort gjennom regresjonsanalyser. Gjennom en slik metode er det mulig å finne ut hvilke faktorer som, under ellers like forhold, har den sterkeste sammenhengen med hvem som bruker posten feil. På den måten kan vi undersøke effekten av ulike kjennetegn blant skattyterne.
For å vurdere effekten av innføringen av pendlerveiviseren, var det særlig interessant å se på hvordan de som hadde fått endret på denne posten av Skatteetaten året før, gjorde det for likningsåret 2013, sammenlignet med årene før. Det vi fant var at sannsynligheten for å gjøre feil i år, dersom man hadde gjort feil også året før, var større for de norske statsborgerne, enn for de utenlandske. Dette betyr at for svenske, polske og litauiske som gjorde feil i 2012, er sannsynligheten for at de gjorde feil i 2013, mye lavere enn den er for norske statsborgere. Én mulig tolkning av dette er at når Skatteetaten foretar en endring av selvangivelsen året før, har det en større opplærings- og veiledningseffekt på utenlandske statsborgere enn på norske. Dersom dette stemmer, viser det at det for denne gruppen vil kunne ha en stor nytteverdi med bedre informasjon og flere veiledningstiltak.

Antallet henvendelser har gått ned
Hvilken effekt innføringen av pendlerveiviseren kunne forventes å ha på henvendelsene om denne posten til Skatteetaten, var usikker. På den ene siden ville vi kunne forvente at antallet henvendelser ville gå ned, siden behovet for veiledning kunne dekkes av veiviseren. På den andre siden, kunne det hende at innføringen av pendlerveiviseren ville medføre at antall henvendelser som gjaldt denne posten ville gå opp, siden skattytere fortsatt kunne ha ubesvarte spørsmål, eller være usikre, selv etter bruken av veiviseren.
Det vi fant, var at antallet henvendelser om pendlerposten både på Skatteetatens kontorer for publikumsveiledning, og på vår telefontjeneste, gikk ned fra året tidligere. Samtidig så vi også at det var en sterk sammenheng mellom besøk på pendlerveiviseren og henvendelser på telefon til oss. Dager med høyere besøkstall på pendlerveiviseren, var også forbundet med flere henvendelser om denne posten til Skatteetatens telefontjeneste. Denne samvariasjonen så vi i mindre grad for besøk til publikumsveiledningene. Dette kan tyde på at enkelte skattytere velger å ta kontakt med oss etter at de har brukt pendlerveiviseren, men fortsatt er usikre på enkelte områder. At denne sammenhengen er sterkest for telefon er positivt for Skatteetaten, siden dette er den kanalen vi i stor grad ønsker at skattytere med mer krevende spørsmål skal henvende seg gjennom.

De aller fleste besøkende til pendlerveiviseren kom fra norske IP-adresser
87 prosent av alle besøkende på pendlerveiviseren i selvangivelsesperioden (17. mars til 30. april 2014) kom fra besøkende med norske IP-adresser. Dette betyr likevel ikke at andelen norske statsborgere var fullt så høy. Det interessante med pendlerveiviseren er at brukerne må besvare spørsmål om hvor hjemmet deres er. Av de som har svart på dette, har 1 av 4 oppgitt at bosted er utenfor Norge. Det reelle antallet utenlandske statsborgere som har benyttet seg av pendlerveiviseren kan derfor antas å ligge rundt 25 prosent. Dette er likevel langt under de 50 prosent som utenlandske statsborgere utgjør av den potensielle målgruppen for veiviseren. Pendlerveiviseren ble laget også i en engelsk utgave, men denne var i liten grad promotert. Kun 2 prosent av alle besøkende benyttet seg av den engelske versjonen av pendlerveiviseren på Skatteetaten.no.

Mye tyder på at veiviseren har hatt den effekten vi ønsker
I sin første selvangivelseskampanje ble pendlerveiviseren godt besøkt, med over 53 000 besøk. Samtidig var andelen norske brukere av veiviseren mye større enn andelen norske brukere av pendlerposten. I 2014 så vi fortsatt en økning i antallet utenlandske statsborgere som brukte pendlerposten, og for første gang utgjorde disse mer enn halvparten av alle brukerne. Brukerne av pendlerveiviseren på skatteetaten.no hadde ikke den samme fordelingen, siden omtrent tre fjerdedeler av brukerne var norske statsborgere. Det er dermed et potensial i å gjøre veiviseren bedre kjent blant utenlandske skattytere, og èn mulighet er å vurdere informasjon på andre språk enn norsk og engelsk.
Siden pendlerveiviseren i hovedsak ble promotert i norskspråklig media, er det kanskje ikke overraskende at norske brukere utgjorde flertallet av brukerne det første året. Ettersom kjennskapen til veiviseren blir mer utbredt, er det mulig at andelen brukere med utenlandsk bakgrunn vil øke.
Siden vi ikke vet konkret hvem som har brukt pendlerveiviseren, er det utfordrende å måle konkrete effekter av innføringen. Vi har likevel sett at det blant norske statsborgere er langt færre enn året før som har brukt pendlerposten feil, og også at antallet som tar kontakt med Skatteetaten i etterkant av innleveringsfristen for selvangivelsen for pendlerfradraget, har gått ned. Dette kan tyde på at veiviseren har hatt den effekten vi ønsker, nemlig å hjelpe skattytere til å finne ut om de har krav på et komplisert fradrag. Hvor sterk denne effekten eventuelt er, og om den er sterkere for enkelte brukere av pendlerposten, vil vi kunne undersøke videre i årene fremover når pendlerveiviseren blir enda mer kjent blant skattyterne.

Kom selvangivelsen i forkjøpet

Med den nye innsynstjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» i Altinn, kan du sjekke hvilke opplysninger arbeidsgiveren din rapporterer om deg til det offentlige.

Nå gjør Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå det enklere for deg å ha oversikt over dine lønns- og ansettelsesforhold. Tjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» finner du på Altinn.no, under Skjema og tjenester.

Mine inntekter

Enklere oversikt over dine lønns- og ansettelsesforhold.

Avdekker feilrapporteringer
Med den nye tjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» i Altinn må du ikke lenger vente til selvangivelsen kommer for å avdekke eventuelle feilrapporteringer fra arbeidsgiveren din. Nå kan du sjekke at arbeidsgiveren har rapportert det trekket som skal betales for deg, slik at skatten din blir riktig.

– Dessverre er det også slik at det er en del useriøse arbeidsgivere som av ulike grunner unnlater å rapportere inn forskuddstrekket uten at ansatte er klar over det. Med denne tjenesten vil du raskt avdekke slike tilfeller og kan kontakte din arbeidsgiver, sier avdelingsdirektør Torstein Hoem i Skatteetaten.

Tjenesten gir deg oversikt over inntekter, forskuddstrekk og arbeidsforhold som arbeidsgiveren har oppført på deg hittil i år. Har du flere arbeidsgivere, får du oversikt over alle.

Hva gjør du hvis du ser feil?
Oppdager du feil, må du kontakte arbeidsgiveren din. Det er kun arbeidsgiveren eller den som har sendt inn opplysningene som kan rette dem opp. På den måten kan du hjelpe både arbeidsgiveren og deg selv med at opplysningene stemmer.

– Vi er opptatt av åpenhet i forvaltningen. Med denne tjenesten gir vi alle inntektsmottakere innsyn i hvilke opplysninger som arbeidsgiver har innrapportert, og du kan sjekke om opplysningene som er registrert på deg er riktige, sier Torstein Hoem.

Arbeidsgiverne har ikke innsyn i rapporten om deg, og det er heller ikke mulig for arbeidsgiverne å se at ansatte benytter seg av tjenesten.

Arbeidsgiver rapporterer hver måned inn opplysninger om deg til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå gjennom a-meldingen. Hver gang arbeidsgiver sender inn en melding, blir tjenesten oppdatert, og du får ferske opplysninger. Disse opplysningene kommer på selvangivelsen din.