Tag : skatteetaten-2

Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk

Av Terje Dalen, Skatteetaten

Denne artikkelen er et utdrag fra Analysenytt, du kan lese hele teksten på skatteetaten.no.
Den årlige likningsbehandlingen av personlige skattytere er Skatteetatens største produksjonsoppgave, og en svært viktig del av samfunnsoppdraget. For å sikre Norges skatteinntekter og riktig skatt for den enkelte, stilles det høye krav til den forhåndsutfylte selvangivelsen og den etterfølgende likningsbehandlingen. Denne artikkelen viser resultatene fra en analyse av utviklingstrekk i selvangivelsen, og hvordan den kan benyttes som grunnlag for forebyggende tiltak og forbedre innretningen på den årlige likningsbehandlingen.
I over hundre år har selvangivelsen vært et redskap for å kartlegge årets inntekt og den skattemessige evnen til den enkelte. For inntektsåret 2013 bidro personlige skattytere med 429,2 milliarder kroner til fellesskapet.

selvangivelsen

Bruk av leveringsfritak
Grunnlagsdataene til den forhåndsutfylte selvangivelsen består av opplysninger fra tredjeparter som banker, forsikringsselskaper, arbeidsgivere og andre, og etatens egne registerdata. Før innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse, måtte skattyterne fylle ut disse opplysningene selv. Skatteetaten mottok da opplysninger fra tredjeparter som selvangivelsene manuelt ble sjekket mot. Grunnlagsdataene til den forhåndsutfylte selvangivelsen har blitt stadig mer omfattende, og har gitt grunnlag for en mer automatisert fastsetting av skatten. Fra og med inntektsåret 2007 har skattytere som ikke har endringer eller tilføyelser på selvangivelsen, kunnet benytte seg av leveringsfritak.

Hva kan selvangivelsen fortelle oss?
Selvangivelsen består av poster som representerer ulike skattemessige forhold med tilhørende regelverk. Det betyr at hver enkelt post i selvangivelsen er unik, som innebærer ulike utfordringer for skattyternes utfylling og etatens oppfølging og kontroll. Under likningsbehandlingen er det likevel viktig ikke bare å fokusere på enkeltposter, men å sørge for en helhetlig behandling av selvangivelsen til den enkelte skattyter.
Tallene fra selvangivelsen gir kunnskap om:
• antall brukere per post
• beløpenes betydning for skatten
• kvaliteten på data fra tredjepartene
• hvor mange av skattyterne som godtar det forhåndsutfylte beløpet
• hvor store avvik det er mellom de forhåndsutfylte beløpene og det skattyterne oppgir selv
• hva skattyterne fører på poster som ikke er forhåndsutfylt
• hva som endelig blir fastsatt på de ulike postene

De fleste benytter færre enn 16 poster
For å ta hensyn til alle individuelle skattemessige forhold som kan oppstå blant skattyterne, kreves et stort antall poster i selvangivelsen. I 2013 gjennomførte vi en nærmere analyse av bruk av postene i selvangivelsen, med utgangspunkt i inntektsåret 2010. Antall brukere varierte fra et titalls brukere på de minst brukte postene til over 3 millioner på de mest brukte postene. 88,5 prosent av skattyterne benyttet færre enn 16 poster, mens noen enkelte skattytere benyttet over 40 poster. Se nærmere fordeling i figur 1. Årlig bruksprosent per post har vært stabil, slik at vi med stor sannsynlighet vil finne samme fordeling idag.

Figur 1. Antall poster som er benyttet i selvangivelsen for inntektsåret 2010

Figur 1. Antall poster som er benyttet i selvangivelsen for inntektsåret 2010

De mest brukte postene
Den typiske selvangivelsen består av postene for lønn og- eller pensjon, minstefradrag, bankinnskudd, renteinntekter, gjeld og gjeldsrenter, kombinert med ulike poster som eiendom, bil, foreldrefradrag, reisefradrag, fagforeningskontingent eller pensjonspremie.

Figur 2. Bruksfrekvens for de 20 mest brukte postene i selvangivelsen for inntektsåret 2013

Figur 2. Bruksfrekvens for de 20 mest brukte postene i selvangivelsen for inntektsåret 2013

Figur 2 viser de mest brukte postene i selvangivelsen i 2013. Ser vi alle selvangivelsene under ett, dreier det seg om mange titalls millioner oppførte verdier, som gir et bilde av det omfanget som Skatteetaten må forholde seg til når det gjelder oppfølging og kontroll, men også med tanke på å sikre riktige grunnlag for produksjon av skattekort, selvangivelse og skatteoppgjør.
Foruten antall brukere per post, er det viktig å kjenne til hvor store beløp som er oppført på de enkelte postene, og hvilken skattemessig betydning de har. Ikke minst når det gjelder etatens innsats for å sikre de årlige skatteinntektene.
Det er særlig inntektsposter og fradragsposter som har størst betydning for skatteinntektene. For eksempel ble det fastsatt 1 207 milliarder kroner på posten skattepliktige lønnsinntekter for inntektsåret 2013. Bare denne posten alene dannet grunnlag for cirka 109 milliarder kroner i trygdeavgift til statskassen, i tillegg til grunnlag for toppskatt og skattbar inntekt etter fradrag. Hvis vi ser bort fra minstefradraget, var gjeldsrenter den største fradragsposten.

Ingen selvangivelser er like
Ser vi alle skattyterne under ett, viser det seg at skattemessige forhold og hendelser er relativt likt fordelt fra år til år. Utviklingen i beløp og verdier per post er også relativt stabil fra år til år.
Siden det er mange poster som viser en høy bruksfrekvens blant skattyterne, kunne en forvente å finne grupper av skattytere med relativt like kombinasjoner når det gjelder bruk av poster i selvangivelsen. Vi har imidlertid ikke funnet noen store grupper skattytere med sammenfallende postbruk. Det er mange kombinasjoner av de mest brukte postene, samtidig som mange har mindre brukte poster i tillegg. Hendelser som flytting, bytte av jobb, overgang til pensjon, endringer i sivilstand, kjøp og salg av eiendom, gevinster og tap, vil påvirke selvangivelsen for den enkelte skattyter det aktuelle året.
At selvangivelsene er så ulike når det gjelder kombinasjon av poster, belyser noe av utfordringene til Skatteetaten når det gjelder å treffe de riktige målgruppene for oppfølging og kontroll eller veiledning.

Skattyterne godtar i stor grad den forhåndsutfylte selvangivelsen
Over 70 prosent av skattyterne gjør ingen endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen og benytter seg av leveringsfritaket. Også skattytere som gjør endringer, godtar i stor grad den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette tyder på at det er stor tillit til de dataene etaten mottar fra tredjeparter og til den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Figur 3 illustrerer utviklingen i andelen skattytere som har godtatt det forhåndsutfylte beløpet på noen utvalgte poster i selvangivelsen.

Figur 3. Andel skattytere uten endringer - et utvalg poster, i2005–i2013 (merk: skala starter på 80 %)

Figur 3. Andel skattytere uten endringer – et utvalg poster, i2005–i2013 (merk: skala starter på 80 %)

Etter innføring av leveringsfritaket for selvangivelsen for inntektsåret 2007, ser vi en markant økning i andelen skattytere som ikke har gjort endringer, sammenlignet med året før. Dette har sammenheng med at andelen skattytere som gjør små beløpsmessige endringer, både i favør og disfavør for skattyter, ble redusert etter leveringsfritaket. Det kan tyde på at skattyterne i mindre grad har tatt seg bryet med å endre når det gjelder små beløp og heller benytter seg av leveringsfritaket.
Andelen som godtar det forhåndsutfylte beløpet har over år vært stabilt høy på poster som er forhåndsutfylt. For eksempel viser posten pensjon fra folketrygden at nærmest 100 prosent ikke gjør endringer, og på postene lønn og renteinntekter godtar over 95 prosent av brukerne de forhåndsutfylte beløpene.
På posten gjeldsrenter er det årlig omtrent 270 000 skattytere som gjør endringer, som i stor grad skyldes fordeling mellom ektefeller eller samboere. For eksempel kan hele beløpet være forhåndsutfylt for den ene, men de ønsker å fordele det med en halvpart på hver. I slike tilfeller oppstår et avvik fra det forhåndsutfylte beløpet for hver av dem, men sett under ett vil det være samsvar med det forhåndsutfylte beløpet.
Oppfølging og kontroll viser imidlertid at ikke alle skattyterne greier å fordele riktig. Det kan for eksempel skyldes tastefeil, eller at fordelt beløp på den ene ikke blir tilsvarende redusert hos den andre. Dette skaper et betydelig kontrollbehov og merarbeid for etaten, som kunne vært unngått hvis skattyterne selv kunne ordnet ønsket fordeling med tredjeparten som leverer de forhåndsutfylte beløpene. Langt flere skattytere kunne dessuten benyttet seg av leveringsfritak, samtidig som risiko for feil ville blitt redusert.

Analyse som støtte til oppfølging og kontroll
Den årlige kontrollen av selvangivelsene må ivareta en rekke hensyn og prioriteres blant annet ut i fra erfaringer, risiko og utviklingstrekk. Likningsbehandlingen skal blant annet sikre at skatten fastsettes riktig basert på de opplysningene som er i selvangivelsen. Dette er en stor og krevende oppgave. I tillegg til endringer og tilføyelser i selvangivelsene, mottar Skatteetaten for eksempel årlig omtrent 300 000 kommentarer og vedlegg knyttet til selvangivelsen, med behov for oppfølging. Antall endringer og tilføyelser per post er relativt stabil fra år til år.

Selvangivelser fra skattytere som har benyttet leveringsfritak
I selvangivelser som er levert ved leveringsfritak, det vil si at de forhåndsutfylte opplysningene er godtatt av skattyter, forventer vi å finne få feil. Selv om de fleste av disse selvangivelsene er riktige, vil det finnes skattytere som ikke ønsker å oppgi de faktiske forholdene, for eksempel personer som driver noen form for kriminell virksomhet, og som skjuler seg bak leveringsfritaket. Hvert år blir det avdekket skattytere med uoppgitte inntekter også blant skattytere som har benyttet leveringsfritak, men da skjer det ved hjelp av andre kontrollhandlinger enn kun å se på selvangivelsen.
Skattytere som har gjort endringer, har en høyere risiko for feil enn de som har godtatt de forhåndsutfylte beløpene (Thorsager, Olsen og Foss i Analysenytt). De fleste oppgir mindre enn det forhåndsutfylte beløpet på inntektsposter og mer på utgiftsposter, men en vesentlig andel gjør også endringer i sin disfavør. De fleste som endrer, endrer imidlertid relativt små eller moderate beløp.

Grunnlag for beslutninger og planlegging
Resultatene fra analysen av tallene i selvangivelsen inngår som en del av beslutningsgrunnlaget for årlige prioriteringer av innsatsen på likningsområdet. Sammensetningen av skattemessige forhold, omfang og beløpsmessige verdier per post har vist seg å være relativt stabile fra år til år. Det gir Skatteetaten et godt utgangspunkt for planleggingen av neste års likningsbehandling, i tillegg til at det gir mulighet for å vurdere omfang og konsekvenser ved regelendringer, nye ordninger og tjenester.

 

 

Klarspråk nytter: veiviser og kalkulator gjør det enklere for pendlerne

Pendlerveiviseren ble lansert i mars 2014 for å hjelpe skattyterne til selv å avgjøre om de har krav på et pendlerfradrag eller ikke, noe som for mange er komplisert. Resultatene etter det første året tyder på at veiviseren har truffet godt hos norske brukere, men må gjøres mer kjent blant brukere med bakgrunn fra andre land.

Av Magnus Næss Andresen, les artikkelen som pdf i Analysenytt her.

Gjennom flere år har Skatteetaten sett at det ofte blir gjort feil i forbindelse med pendlerfradrag, og at dette er et område som skattyterne er usikre på. I mars 2014 ble derfor pendlerveiviseren lansert på skatteetaten.no. Veiviseren var ment å hjelpe skattytere til å undersøke selv, på en enkel måte, om man hadde rett på pendlerfradraget. Dette er et fradrag som kan gis dersom skattytere har store kostnader forbundet med arbeidsopphold utenfor hjemmet. For eksempel utgifter til reiser til og fra hjemstedet, leie av hybel og mat.
I denne artikkelen ser vi på posten i selvangivelsen som heter «3.2.7 Merkostnader til kost og losji mv. ved opphold utenfor hjemmet», heretter kalt pendlerposten. Dette er en post i selvangivelsen som hvert år blir brukt av cirka 80–85 000 skattytere, og med en økning i antallet brukere for hvert av de fem siste inntektsårene. Skatteetaten har ikke grunnlagsdata til å forhåndsutfylle denne posten, slik at alle opplysninger i denne posten kommer fra skattyter. Tidligere undersøkelser og analyser gjort av Skatteetaten har vist at dette er en post der en forholdsvis stor andel av skattyterne gjør feil, og Skatteetaten foretar en relativ stor andel beløpsmessige endringer, sammenlignet med andre poster. For eksempel har Dalen (2012) vist at for inntektsårene 2009 og 2010 gjorde Skatteetaten endringer på 1 av 10 som brukte pendlerposten.
Dalen (2012) påpeker videre at Skatteetaten er opptatt av tiltak som kan redusere kontrollbehovet på denne, og lignende poster, på sikt. Én mulighet til å oppnå færre korrigeringer av posten, er bedre og mer målrettet veiledning. Samtidig vet vi at de fleste ikke tar kontakt med oss. Vår antagelse var at en pendlerveiviser på nett vil gjøre at andre målgrupper enn de som normalt sett ville tatt kontakt, også vil få veiledning om pendlerfradragene. Resultatene etter det første året med veiviseren tyder på at denne antagelsen til en viss grad har stemt, men at veiviseren har truffet norske skattytere bedre enn utenlandske.

Slik fungerer pendlerveiviseren
Reglene for hvem som kan få pendlerfradraget er kompliserte, og man må oppfylle et sett med ulike kriterier. Det er disse kriteriene som gjør det vanskelig for skattytere, fordi det er en rekke ulike forhold og regler som gjelder. Først må man oppfylle et kriterie som sier at man ikke skal være skattemessig bosatt i bolig i nærheten av arbeidssted. Deretter må man undersøke om man oppfyller de andre kriteriene som er nødvendige for å få innvilget fradraget. De kan være avhengig av skattyters alder, størrelse på hjem, pendlerbolig og lignende.
Pendlerveiviseren skal gjøre det enklere for skattyterne å vurdere om de har krav på fradrag, ved å gjøre kriteriene om til en rekke konkrete spørsmål. Med kun et fåtall svaralternativer, reduseres kompleksiteten i regelverket for brukeren, og skattyterne må i mindre grad forsøke å tolke regelverket selv.

Figur 1. Illustrasjon av beslutningstreet som pendlerveiviseren er basert på.

Figur 1. Illustrasjon av beslutningstreet som pendlerveiviseren er basert på.

Som eksempel på hvor mange som sliter med å bruke posten, kan det nevnes at i 2013 var det 85 000 som benyttet posten. Av disse var det 9 prosent som hadde forskjell mellom påstått fradragsbeløp, og hva som faktisk ble innvilget. Totalt var det over 6 000 skattytere som gjorde krav på fradraget, men som ikke fikk det på likningen. Disse tallene er mye høyere enn for de fleste andre postene på selvangivelsen.

Veiviseren skal dekke et stort veiledningsbehov
I tillegg var det et stort behov for veiledning blant de som brukte posten. Det var i 2013, før pendlerveiviseren ble innført, registrert 8 000 henvendelser om reise eller pendling. Av disse gikk 5 000 til Skatteetatens telefontjeneste Skatteopplysningen, og 3 000 til Skatteetatens kontorer med publikumsveiledning. Det var også 26 000 generelle henvendelser om innlevering av selvangivelsen i veiledning, og en del av disse er også spørsmål om pendling. For en stor andel av henvendelsene er det ikke registrert fødsels- eller d-nummer. I slike tilfeller er det ikke mulig for oss å si noe om postbruken til de som har henvendt seg. De som kontaktet oss med spørsmål om posten, brukte den i større grad riktig enn de som ikke gjorde det. Dersom skattyter tar kontakt med oss, og får avklart om man har krav på dette fradraget, vil det bli mer forutsigbart for skattyteren, og bidra til å unngå merarbeid for Skatteetaten i likningsbehandlingen.

Flere utenlandske enn norske statsborgere bruker pendlerposten
Inntektsåret 2013 var det første året hvor under halvparten av de som brukte posten var norske statsborgere. I løpet av de siste årene, har andelen utenlandske statsborgere som bruker posten økt, noe som kan sees i figur 2. I tillegg til norske statsborgere, er det særlig statsborgere fra Polen, Sverige og Litauen som bruker pendlerposten. Felles for disse gruppene er at de kommer fra land som ligger nære Norge geografisk, og de utgjør også de tre største gruppene med arbeidsinnvandrere.
Både andelen polske, svenske og litauiske skattytere som bruker posten har økt i denne perioden. Særlig stor er andelen polske skattytere blant brukene. I inntektsåret 2013 var nesten hver 3. bruker av pendlerposten polsk statsborger. Til sammenligning var det 14 prosent færre (over 7 000 skattytere), med norsk statsborgerskap som brukte pendlerfradraget i inntektsåret 2013, sammenlignet med 2011.

Figur 2. Andel som bruker pendlerposten, fordelt på statsborgerskap. 2011–2013.

Figur 2. Andel som bruker pendlerposten, fordelt på statsborgerskap. 2011–2013.

Brukerne er i en aldersgruppe som vi antar bruker internett
Tidligere studier har vist at det er en sammenheng mellom alder, adferdsmønster og bruk av elektroniske løsninger (Difi 2014, Andresen og Tangen 2014). Vi undersøkte derfor hvordan aldersfordelingen var blant brukerne av posten. Det er en forholdsvis jevn aldersfordeling blant brukerne av posten i 2013, men siden dette er en post i selvangivelsen som i all hovedsak benyttes av skattytere som er i arbeid, er de aller fleste i arbeidsfør alder. Den vanligste aldersgruppa totalt sett er rundt 40 år, med en tilnærmet normalfordelt spredning rundt denne alderen. Det er derfor veldig få brukere som er svært unge eller gamle. Skattytere i aldersgruppen som benytter seg av pendlerposten er det derfor rimelig å anta er brukere av internett på en eller annen måte. Dette betyr at en pendlerveiviser på internett bør være en god kanal for å nå fram til brukerne av posten.
Samtidig så vi at det er en stor forskjell i aldersfordelingen mellom de største statsborgerskapsgruppene som brukte pendlerposten. Figur 3 viser fordelingen blant norske, svenske, polske og litauiske brukere av posten, i tillegg til den totale aldersfordelingen. Det som kanskje er mest interessant er at ingen av statsborgerskapsgruppene har en fordeling som er lik den totale fordelingen. For eksempel er andelen unge brukere av posten blant svenske statsborgere mye større enn for gjennomsnittet. En konsekvens av dette, er at det i tillegg til forskjeller i statsborgerskap, var mulig at alder kunne spille en rolle for hvordan pendlerveiviseren ville treffe.

Figur 3. Aldersfordeling på brukerne. Etter statsborgerskap.

Figur 3. Aldersfordeling på brukerne. Etter statsborgerskap.

Både nye og stabile brukere
Brukerne av posten kan deles i to grupper som er forholdsvis like i størrelse. De som kun bruker posten én gang, og de som bruker den to eller flere ganger. Ser vi på bruksdata fra de fem siste årene, er disse gruppene omtrent like store. En betydelig andel, faktisk 1 av 4, har brukt posten alle de fem siste inntektsårene. Dette betyr at det i stor grad er de samme som bruker posten, slik at om vi kan få skattytere til å bruke posten riktig ett år, vil dette føre til riktig bruk av posten også i årene fremover.

Har veiviseren gjort det enklere?
Hovedmålet med pendlerveiviseren var at flere skulle bruke pendlerfradraget riktig. Med andre ord at kun de som faktisk har krav på fradraget bruker det, og at de som bruker det oppgir korrekt beløp. I tillegg ønsket vi å nå de skattyterne som ikke tok kontakt med oss gjennom andre veiledningskanaler.
Det er ikke mulig å si noe om besøk i pendlerveiviseren har ført til korrekt bruk av posten, fordi vi ikke kan vite hvem som har vært inne og brukt pendlerveiviseren. Det vi i stedet kan gjøre, er å sammenligne bruk av posten etter innføring av pendlerveiviseren med tidligere år, og diskutere om eventuelle forskjeller vi ser kan forklares med innføringen av pendlerveiviseren. Vi mener at summen av de ulike indikatorene vi ser på, viser at pendlerveiviseren har nådd godt fram hos flere av målgruppene.

Antallet som ikke har fått innvilget fradraget har gått ned…
Som figur 4 viser, var det en skarp nedgang i antallet som krevde fradraget, men som ikke fikk innvilget det fra inntektsåret 2012 til inntektsåret 2013.

Figur 4. Antall som krever pendlerfradrag, men ikke får det. Fordelt på statsborgerskap. 2011–2013.

Figur 4. Antall som krever pendlerfradrag, men ikke får det. Fordelt på statsborgerskap. 2011–2013.

…men utviklingen er ulik mellom norske og utenlandske statsborgere
Samtidig viser figur 4 at denne nedgangen kun gjelder for skattytere med norsk statsborgerskap. En mulig tolkning av dette, er at veiviseren har truffet bedre blant norske skattytere, enn blant de utenlandske. Norske brukere av pendlerposten som ikke har krav på fradraget, finner antageligvis ut av dette gjennom pendlerveiviseren, og fører det dermed ikke opp i selvangivelsen.
Det første året ble pendlerveiviseren promotert hovedsaklig i norskspråklig media. Selv om mange utenlandske arbeidstakere forstår norsk, er det også en stor andel som ikke kan språket enda (se blant annet SSB 2013). I tillegg er også medievanene til de utenlandske forskjellige fra norske arbeidstakere sine vaner (NRK 2013). Det er derfor grunn til å tro at norske skattytere ble kjent med pendlerveiviseren i større grad enn utenlandske.

Færre klager på manglende fradrag
Hvert år er det en gruppe skattytere som ikke krever fradraget på selvangivelsen, men som kommer med klagesak om krav på fradrag etter at likningen er ferdig. Selv om denne gruppen er forholdsvis liten i størrelse, er ressursbruken knyttet til denne behandlingen stor.

Figur 5. Antall skattytere som har fått innvilget fradrag etter klage. 2009–2013.

Figur 5. Antall skattytere som har fått innvilget fradrag etter klage. 2009–2013.

Som figur 5 viser, har det fra likningsåret 2012 til 2013 vært en nedgang i disse sakene på 40 prosent. Dette er saker der skattytere sender inn opplysninger om pendlervirksomhet til Skatteetaten etter 30. april, og dermed gjør krav på dette fradraget. Trenden på antall skattytere som får innvilget dette fradraget på etterskudd, har vært nedadgående i femårsperioden. Nedgangen fra 2012 til 2013 er imidlertid større enn hva man kunne forvente om man ser på den gjennomsnittlige nedgangen i løpet av perioden, og tar hensyn til den lille oppgangen som var mellom 2011 og 2012. Én mulig tolkning av denne nedgangen, er at de skattyterne som mener at de skal ha pendlerfradraget har blitt oppmerksom på det tidligere, det vil si i løpet av selvangivelseskampanjen, og dermed gjort dette ved innleveringen av sin ordinære likning. Det er vanskelig å si om dette er på grunn av pendlerveiviseren, eller andre årsaker, men det er grunn til å tro at både pendlerveiviseren og informasjonsvirksomheten rundt denne, har bidratt til en del av denne nedgangen.

Effekten av endringer året før
En annen mulighet for å undersøke eventuelle effekter av pendlerveiviseren er å se på hvilke faktorer som i størst grad kan forklare hvem som bruker posten feil, og hvem som krever større fradrag enn det de blir gitt. Dersom vi sammenligner en slik analyse etter at pendlerveiviseren ble innført, med en analyse gjort året før den ble lansert, vil det være mulig å se om det er grupper av skattytere som har endret adferd i større grad enn andre. Dette har vi i stor grad gjort gjennom regresjonsanalyser. Gjennom en slik metode er det mulig å finne ut hvilke faktorer som, under ellers like forhold, har den sterkeste sammenhengen med hvem som bruker posten feil. På den måten kan vi undersøke effekten av ulike kjennetegn blant skattyterne.
For å vurdere effekten av innføringen av pendlerveiviseren, var det særlig interessant å se på hvordan de som hadde fått endret på denne posten av Skatteetaten året før, gjorde det for likningsåret 2013, sammenlignet med årene før. Det vi fant var at sannsynligheten for å gjøre feil i år, dersom man hadde gjort feil også året før, var større for de norske statsborgerne, enn for de utenlandske. Dette betyr at for svenske, polske og litauiske som gjorde feil i 2012, er sannsynligheten for at de gjorde feil i 2013, mye lavere enn den er for norske statsborgere. Én mulig tolkning av dette er at når Skatteetaten foretar en endring av selvangivelsen året før, har det en større opplærings- og veiledningseffekt på utenlandske statsborgere enn på norske. Dersom dette stemmer, viser det at det for denne gruppen vil kunne ha en stor nytteverdi med bedre informasjon og flere veiledningstiltak.

Antallet henvendelser har gått ned
Hvilken effekt innføringen av pendlerveiviseren kunne forventes å ha på henvendelsene om denne posten til Skatteetaten, var usikker. På den ene siden ville vi kunne forvente at antallet henvendelser ville gå ned, siden behovet for veiledning kunne dekkes av veiviseren. På den andre siden, kunne det hende at innføringen av pendlerveiviseren ville medføre at antall henvendelser som gjaldt denne posten ville gå opp, siden skattytere fortsatt kunne ha ubesvarte spørsmål, eller være usikre, selv etter bruken av veiviseren.
Det vi fant, var at antallet henvendelser om pendlerposten både på Skatteetatens kontorer for publikumsveiledning, og på vår telefontjeneste, gikk ned fra året tidligere. Samtidig så vi også at det var en sterk sammenheng mellom besøk på pendlerveiviseren og henvendelser på telefon til oss. Dager med høyere besøkstall på pendlerveiviseren, var også forbundet med flere henvendelser om denne posten til Skatteetatens telefontjeneste. Denne samvariasjonen så vi i mindre grad for besøk til publikumsveiledningene. Dette kan tyde på at enkelte skattytere velger å ta kontakt med oss etter at de har brukt pendlerveiviseren, men fortsatt er usikre på enkelte områder. At denne sammenhengen er sterkest for telefon er positivt for Skatteetaten, siden dette er den kanalen vi i stor grad ønsker at skattytere med mer krevende spørsmål skal henvende seg gjennom.

De aller fleste besøkende til pendlerveiviseren kom fra norske IP-adresser
87 prosent av alle besøkende på pendlerveiviseren i selvangivelsesperioden (17. mars til 30. april 2014) kom fra besøkende med norske IP-adresser. Dette betyr likevel ikke at andelen norske statsborgere var fullt så høy. Det interessante med pendlerveiviseren er at brukerne må besvare spørsmål om hvor hjemmet deres er. Av de som har svart på dette, har 1 av 4 oppgitt at bosted er utenfor Norge. Det reelle antallet utenlandske statsborgere som har benyttet seg av pendlerveiviseren kan derfor antas å ligge rundt 25 prosent. Dette er likevel langt under de 50 prosent som utenlandske statsborgere utgjør av den potensielle målgruppen for veiviseren. Pendlerveiviseren ble laget også i en engelsk utgave, men denne var i liten grad promotert. Kun 2 prosent av alle besøkende benyttet seg av den engelske versjonen av pendlerveiviseren på Skatteetaten.no.

Mye tyder på at veiviseren har hatt den effekten vi ønsker
I sin første selvangivelseskampanje ble pendlerveiviseren godt besøkt, med over 53 000 besøk. Samtidig var andelen norske brukere av veiviseren mye større enn andelen norske brukere av pendlerposten. I 2014 så vi fortsatt en økning i antallet utenlandske statsborgere som brukte pendlerposten, og for første gang utgjorde disse mer enn halvparten av alle brukerne. Brukerne av pendlerveiviseren på skatteetaten.no hadde ikke den samme fordelingen, siden omtrent tre fjerdedeler av brukerne var norske statsborgere. Det er dermed et potensial i å gjøre veiviseren bedre kjent blant utenlandske skattytere, og èn mulighet er å vurdere informasjon på andre språk enn norsk og engelsk.
Siden pendlerveiviseren i hovedsak ble promotert i norskspråklig media, er det kanskje ikke overraskende at norske brukere utgjorde flertallet av brukerne det første året. Ettersom kjennskapen til veiviseren blir mer utbredt, er det mulig at andelen brukere med utenlandsk bakgrunn vil øke.
Siden vi ikke vet konkret hvem som har brukt pendlerveiviseren, er det utfordrende å måle konkrete effekter av innføringen. Vi har likevel sett at det blant norske statsborgere er langt færre enn året før som har brukt pendlerposten feil, og også at antallet som tar kontakt med Skatteetaten i etterkant av innleveringsfristen for selvangivelsen for pendlerfradraget, har gått ned. Dette kan tyde på at veiviseren har hatt den effekten vi ønsker, nemlig å hjelpe skattytere til å finne ut om de har krav på et komplisert fradrag. Hvor sterk denne effekten eventuelt er, og om den er sterkere for enkelte brukere av pendlerposten, vil vi kunne undersøke videre i årene fremover når pendlerveiviseren blir enda mer kjent blant skattyterne.

Kom selvangivelsen i forkjøpet

Med den nye innsynstjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» i Altinn, kan du sjekke hvilke opplysninger arbeidsgiveren din rapporterer om deg til det offentlige.

Nå gjør Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå det enklere for deg å ha oversikt over dine lønns- og ansettelsesforhold. Tjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» finner du på Altinn.no, under Skjema og tjenester.

Mine inntekter

Enklere oversikt over dine lønns- og ansettelsesforhold.

Avdekker feilrapporteringer
Med den nye tjenesten «Mine inntekter og arbeidsforhold» i Altinn må du ikke lenger vente til selvangivelsen kommer for å avdekke eventuelle feilrapporteringer fra arbeidsgiveren din. Nå kan du sjekke at arbeidsgiveren har rapportert det trekket som skal betales for deg, slik at skatten din blir riktig.

– Dessverre er det også slik at det er en del useriøse arbeidsgivere som av ulike grunner unnlater å rapportere inn forskuddstrekket uten at ansatte er klar over det. Med denne tjenesten vil du raskt avdekke slike tilfeller og kan kontakte din arbeidsgiver, sier avdelingsdirektør Torstein Hoem i Skatteetaten.

Tjenesten gir deg oversikt over inntekter, forskuddstrekk og arbeidsforhold som arbeidsgiveren har oppført på deg hittil i år. Har du flere arbeidsgivere, får du oversikt over alle.

Hva gjør du hvis du ser feil?
Oppdager du feil, må du kontakte arbeidsgiveren din. Det er kun arbeidsgiveren eller den som har sendt inn opplysningene som kan rette dem opp. På den måten kan du hjelpe både arbeidsgiveren og deg selv med at opplysningene stemmer.

– Vi er opptatt av åpenhet i forvaltningen. Med denne tjenesten gir vi alle inntektsmottakere innsyn i hvilke opplysninger som arbeidsgiver har innrapportert, og du kan sjekke om opplysningene som er registrert på deg er riktige, sier Torstein Hoem.

Arbeidsgiverne har ikke innsyn i rapporten om deg, og det er heller ikke mulig for arbeidsgiverne å se at ansatte benytter seg av tjenesten.

Arbeidsgiver rapporterer hver måned inn opplysninger om deg til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå gjennom a-meldingen. Hver gang arbeidsgiver sender inn en melding, blir tjenesten oppdatert, og du får ferske opplysninger. Disse opplysningene kommer på selvangivelsen din.

Skatteetaten tildelt omdømmeprisen

Skatteetaten ble i dag tildelt Ipsos MMIs omdømmepris for 2015. Etaten har over lang tid styrket sitt omdømme gjennom langsiktig kommunikasjon og er en av etatene og bedriftene som har hatt den mest positive utviklingen over de siste ti årene, heter det i juryens begrunnelse.

Av Tiril Rake Helgesen

Ipsos MMI gjennomfører årlige profilundersøkelser av offentlige virksomheter, næringsliv og organisasjoner som viser hvordan virksomhetene oppfattes av omverden. Omdømmeprisen deles ut til en norsk bedrift, etat eller organisasjon som nordmenn over lang tid har hatt et godt totalinntrykk av.

– Det er ingen selvfølge at Skatteetaten skal motta årets omdømmepris, og derfor er jeg svært stolt og ydmyk over å motta en pris som denne på vegne av våre over 6000 ansatte. Aldri før har nordmenn vært så fornøyd med Skatteetaten eller vist så mye tillit til den jobben vi er satt til å gjøre; å sikre finansieringen av fellesskapet gjennom rett skatt til rett tid. At folk har tillit til skattesystemet er helt avgjørende for at vi skal lykkes med samfunnsoppdraget vårt. En slik pris motiverer og inspirerer oss til å jobbe enda hardere, sa skattedirektør Hans Christian Holte da han mottok prisen på vegne av Skatteetaten.

Hjelper brukerne med å finne, forstå og få til det de har behov for.

Lang tids fremgang
Skatteetaten har gjennom de siste ti årene opplevd en gradvis økning i andel godt inntrykk i befolkningen, som nesten uten unntak har gått i en retning. Siden 2004 har andel godt inntrykk av etaten økt fra 37 prosent til 65 prosent, og andel dårlig inntrykk har sunket fra 21 prosent til 12 prosent. Sterkt medvirkende til at Skatteetaten får prisen, er i følge juryens begrunnelse at Skatteetaten går frem på samtlige faktorer i 2015, og befester lang tids fremgang på alle områdene som måles. Resultatene viser at praktisk talt alle nordmenn kjenner Skatteetaten, og at etaten har evnet å formidle sitt samfunnsoppdrag ved at Samfunnsansvar og moral er den faktoren etaten scorer aller best på.

– Det er ekstra hyggelig å kunne tildele prisen til en aktør som har jobbet systematisk med å utvikle seg gjennom faglig god kommunikasjon, og hvor resultatene viser at dette gjenspeiles i befolkningens inntrykk, sa avdelingsleder Kristin Rogge Plan i Ipsos MMI, da hun overrakte prisen.

Stemmer med egne undersøkelser
Skatteetaten gjennomfører hvert år egne undersøkelser blant befolkningen og næringslivet for å vite mer om hvordan de oppfatter etaten og tjenestene våre. Resultatene fra brukerundersøkelsen viser også at befolkningen har et positivt inntrykk av etaten og opplever servicen og tjenestene som gode.

– Det skal være enkelt å betale riktig skatt. Derfor må vi fortsette å jobbe med å tilpasse våre tjenester til brukernes behov og å være der de er. Samfunnet utvikler seg hele tiden, og det må vi som skatteetat også gjøre. Vi har utrettet mye for lønnstakere og pensjonister ved å forenkle selvangivelsen og gjøre all informasjon så tilgjengelig som mulig. Vi lytter til det våre brukere forteller at de gjør, men vi baserer våre tjenester og budskap også på det vi vet at de faktisk gjør. Nå er vi i gang med å gjøre den samme jobben for næringslivet, slik at også denne sektoren får gode tjenester. Det skal være enkelt for alle å betale riktig skatt, sier skattedirektøren.

Fra forenklet til for enkelt?

Når over 400 000 nordmenn ikke engang kaster et blikk på selvangivelsen, så må vi spørre om forenkling har gjort det for enkelt?

Av skattedirektør Hans Christian Holte

Publisert i Dagens næringsliv 23.juni 2015: Norge ligger i front når det gjelder bruk av digitale løsninger i sin kommunikasjon mellom brukere og det offentlige. Skatteetaten ligger i front i det offentlige Norge. Det er et resultat av en felles målsetting om enkle, brukervennlige og kostnadseffektive løsninger. Digital kommunikasjon er nå hovedregelen i dialogen mellom staten og innbyggerne. Årets selvangivelse var den 102. i rekken, men den første i et nytt, heldigitalt format der 3,4 millioner brukere fikk kun en elektronisk selvangivelse. Det er 2,5 millioner flere enn i fjor. Det er ikke vanskelig å argumentere for at omleggingen har vært vellykket: 30 prosent flere leverte selvangivelsen elektronisk i forhold til i fjor, papirinnleveringer ble redusert med 44 prosent, etaten sparte 6 millioner i porto, papir og trykking og flere enn før får skatteoppgjøret sitt tidlig.

skas-140

Risikerer tilleggsskatt
Men med digitalisering får Skatteetaten også økt kunnskap om hvordan skattytere forholder seg til sin egen selvangivelse. Vi gikk fra tro til viten når det gjelder antallet som faktisk ikke åpner – og ergo ikke sjekker – de forhåndsutfylte opplysningene. Ved fristens utløp 30. april i år gjaldt dette 426 000 lønnstakere og pensjonister. De kan ha gått glipp av fradrag de har krav på, kan risikere å bli overrasket med restskatt og sist, men ikke minst: De kan bli gjort ansvarlig for mangler og feil som banker og arbeidsgivere har forårsaket. Selv om mye er blitt enkelt gjennom forhåndsutfylling og leveringsfritak, er det skattyter som kjenner sine egne forhold best. Skatteetaten legger til rette for at det er enkelt å oppfylle sine plikter og ivareta sine rettigheter. Men loven er klar på at det er den enkelte som er ansvarlig for sin egen selvangivelse.
Vi har liten grunn til å tro at grunnlagsdataene er en stor feilkilde. Men det er betimelig å spørre seg om man i jakten på enkle løsninger har gjort det for enkelt? Er de uåpnede selvangivelsene et uttrykk for manglende kunnskap om eget ansvar? Eller er det bevisste, rasjonelle valg fra folk med enkle økonomiske forhold, som med stor sannsynlighet har fått tilsendt en korrekt selvangivelse?

Hva kjennetegner dem som ikke åpner selvangivelsen?
Er det felles kjennetegn innenfor denne gruppen som gjør det mulig å jobbe mer målrettet mot dem? Nå vet vi hvor mange. Vi analyserer i disse dager hvem de er og hvorfor de ikke sjekker. Arbeidet er ikke sluttført, men noe vet vi:

  • De tjener mindre enn de som leser selvangivelsen og mange av dem tjener under frikortgrensen
  • De yngste er overrepresentert
  • De fikk lite penger igjen eller måtte betale lite restskatt året før (+/- 1000 kroner)
  • De ser ut til å ha enklere selvangivelser med færre behov for endringer

Har du hatt enkle selvangivelser tidligere, har lite grunnlagsdata eller har rett på få fradrag, så øker sannsynligheten for at du ikke leser selvangivelsen. Kanskje ikke smart, men rasjonelt kan det forklares. Vi ser også at sannsynligheten for at du leser selvangivelsen øker med kompleksiteten i privatøkonomien din og ikke med alder. Det ser ikke ut til å være en sammenheng mellom den generasjonen som har vokst opp med manuell og den som har vokst opp med automatisk utfylling av selvangivelsen. De som har noe å vinne, eller mye å tape, sjekker selvangivelsen.

Trenger insentiver
I dag er det få insentiver for å sjekke selvangivelsen hvis du ikke har krav på fradrag eller har feil som må rettes. Vi jobber med ny selvangivelse for lønnstakere og pensjonister. En av mulighetene vi ser på der, er at hvis du er aktiv og godkjenner grunnlagsdataene, så kan du få skatteoppgjøret med det samme. Hvis du er passiv, må du vente. Dette ligger noen år frem i tid. Hva gjør vi i mellomtiden?

  • Vi ser på om informasjonen kan utvikles fra massekommunikasjon til skreddersøm. Kan vi gi andre budskap til de som ikke leser?
  • Vi ser på om vi kan styrke arbeidet med skatt i skolen. Kan det hjelpe å undervise om privatøkonomi og skatt?
  • Vi ser at folk sjekker skatten når privatøkonomien endrer seg. Da må vi ha skreddersydd informasjon og være tilgjengelige når hendelser oppstår i folks liv.

Vi sitter nå på ny kunnskap om folks skatteadferd. Den tar vi på alvor og vil bruke i det videre arbeidet. Vi ser ingenting så langt som tyder på at forenkling har gjort det så enkelt at forhåndsutfylling og leveringsfritak av selvangivelsen fører til en svekkelse av skattyters rettigheter. Snarere tvert imot har gode grunnlagsdata og god informasjon heller styrket rettighetene til skattyterne.