Tag : skattemelding

Får skatten frem over hele verden

Utenlandske arbeidstakere kan nå bli elektroniske brukere og få opprettet MinID-bruker når de møter opp i skranken for å bestille skattekort. Slik kan bunkene med returpost reduseres og skatten nå frem over hele verden.

Returpost er en utfordring. Mange utenlandske arbeidstakere har skiftende bostedsadresser, og det å varsle om skattemelding, skattekort og skatteoppgjør, og nå dem med brevsendinger er en utfordring.
– Å sikre at de kan bli elektronisk brukere når de likevel må på skattekontoret for å søke om skattekort, er tidsbesparende og effektivt både for brukerne og etaten, oppsummerer Torild Eliassen. Hun har ansvaret for skattekort i Skatteetaten.
Skatteetatens skattekortprosjekt har sammen med Difi utviklet en løsning hvor utenlandske arbeidstakere kan bli elektroniske brukere (MinID) når de møter opp i skranke for å bestille skattekort. Dette gjelder både førstegangssøkere og dem som allerede har et aktivt D-nummer. Til nå har over 2350 blitt elektroniske brukere i denne løsningen, målet er at det skal bli enda flere.
– Vi har digital dialog og effektive tjenester til brukerne, og en stadig større del av våre tjenester og informasjon er digitale. Også når det gjelder utenlandske arbeidstakere som oppholder seg i kortere perioder i landet, er det praktisk å kunne samhandle med dem elektronisk, sier Eliassen.

Det lille ekstra er en god investering
8. juni var alle ID-kontor på løsningen, og kunne begynne å opprette MinID i skranke. Et av kontorene som raskt tok løsningen i bruk, var skattekontoret på Leknes. De opplever at det er mange ting utenlandske arbeidstakere må forholde seg til når de kommer som nye til Norge.
– At vi kan hjelpe utenlandske arbeidstakere til å etablere MinID mens arbeidstaker fortsatt er her på kontoret, gjør at vi sikrer at de faktisk blir elektroniske brukere. Det er enklere for arbeidstaker at vi ordner dette, og det er en god investering for Skatteetaten. Jeg har stor tro på å investere det lille ekstra i denne brukergruppen, hvis målet er å få disse til å bli mer selvhjulpne i våre løsninger. Så langt det er mulig tidsmessig, forsøker vi å vise skattepliktige mulighetene på publikums-PCen, forteller veileder Jack Tore Rondung ved Leknes-kontoret i Skatt nord.

Vellykket pilot i Tønsberg
I februar ble det kjørt en pilot ved Tønsbergkontoret, hvor hensikten var å høste erfaringer og kurere barnesykdommer før løsningen skulle tas i bruk i hele landet. På tross av noen små utfordringer var erfaringene positive, forteller Eliassen.
– Brukerne var veldig fornøyde og tjenesten opplevdes som en ekstra service. Tønsbergkontoret opplevde til og med at det dukket opp brukere som kun ønsket å bli e-brukere, sier hun.
Forutsetninger og krav i forbindelse med opprettelse
Den utenlandske arbeidstakeren må være til stede under opprettelsen, og ha med originalt legitimasjonsdokument som er gyldig for ID-kontroll. Det skal alltid gjennomføres en ID-kontroll. Arbeidstakeren skal selv velge hvilket telefonnummer som skal registreres. Dette kan være både norsk eller utenlandsk.

Hjelp oss med å gjøre skatteoppgjøret enklere

Må jeg betale eller får jeg ekstra penger til sommerferien? Og hva betyr egentlig alle tallene i skatteoppgjøret? Det vil Skatteetaten gjøre det enklere å forstå. Da trenger vi din hjelp. Hvis du har et par minutter å avse til den korte spørreundersøkelsen under, vil det hjelpe deg og andre til å få et skatteoppgjør som er lettere å forstå.

Takk for hjelpen.

Analyser: Hvordan gjør vi skattemeldingen enklest mulig?

Analyser av skattemeldinger har gitt Skatteetaten mye ny kunnskap. Denne artikkelen sammenfatter hva vi vet og hvordan vi kan bruke kunnskapen til å gjøre det enkelt for skattebetalerne å fastsette riktig skatt.

Av Øystein Olsen, (artikkelen er opprinnelig publisert i Analysenytt 2/17)

Bilde av forsiden på Analysenytt 2/12

Analysenytt 2/12

Fastsetting av personskatt er Skatteetatens største produksjonsoppgave. Litt under 5 millioner skattepliktige bidrar hvert år med rundt 500 milliarder kroner til fellesskapet. Arbeidsoppgavene knyttet til fastsettingen er i Norge delt i tre deler:

  • Utskriving av skattekort, som anslår hvor mye den enkelte skal betale i skatt i løpet av året.
  • En skattemelding, som sier hvor mye skatt den enkelte skal betale.
  • Utbetaling av skatt til gode eller innkreving av restskatt.

Norge har et svært velfungerende system for personskatt. Befolkningen har tillit til at det offentliges inntekter benyttes til å finansiere fellesgoder. Skatteetaten har et godt omdømme og skattepliktige har et bevisst forhold til skatt og skattemeldingen.

Skatteetatens Analyseteam har jobbet med personskatt siden 2010. Det startet med en årlig analyse av poster på skattemeldingen (Dalen, 2016). De siste årene har vi gjennomført en rekke risikovurderinger, effektmålinger og andre typer analyser på området. Denne artikkelen forsøker å gi en oversikt over kunnskap vi har fått gjennom analysearbeidet og hvordan Skatteetaten kan bruke denne kunnskapen til å øke etterlevelsen, effektivisere og sikre skatteinntektene til felleskapet.

Skattekort er viktig for kvaliteten på fastsettingen
Det er et mål for Skatteetaten at skatten den enkelte innbetaler i løpet av året i størst mulig grad skal være lik fastsatt skatt på skattemeldingen. På den måten unngår vi at den skattepliktige betaler inn for mye skatt, eller at den skattepliktige får stor restskatt og mulige betalingsproblemer.
Våre analyser av skattekort viser at nesten halvparten får skatt til gode eller restskatt som er mindre enn 5000 kroner. Det er et tegn på at skattesatsen på skattekortene treffer godt for de fleste skattepliktige (Aas og Knutsen, 2017). Men skattekortene treffer ikke like godt for grupper som har opplevd noe av stor økonomisk betydning i løpet av året. Det er særlig noen livsendringer som skiller seg ut. For eksempel får de som blir enslige forsørgere ofte høye tilgodebeløp. Det samme er tilfellet for de som blir uføre- eller alderspensjonister. Pensjonister får ofte lavere inntekt og lavere trygdeavgift. Begge delene bidrar til at de skal betale mindre skatt. Men skattesatsen reduseres ikke før den skattepliktige selv tar initiativ til det, eller ved automatisk justering to år etter livsendringen. Dette er et område hvor Skatteetaten har muligheten til å bli bedre.
Skatteetaten har utviklet en elektronisk løsning som skal gjøre det enklere for den skattepliktig å endre skattekortet sitt selv. Før den nye løsningen var det om lag 650 000 skattepliktige som endret skattekortet. Analysene av hvem som endret skattekort viste at mange av de som burde endret skattekortet ikke gjorde det. Vi så også at blant de som endret, ble skattekortet ofte feil. Vi har ikke undersøkt om dette er blitt bedre med den nye selvbetjeningsløsningen for endring av skattetrekk.
Som følge av analysene om endring av skattekort har Skatteetaten i større grad forsøkt å tilpasse etatens veiledning til de skattepliktiges livssituasjon. Det er blant annet gjort med nye veiledningssider på skatteetaten.no og lenker fra sidene om Folkeregisteret til artikler om de skattemessige konsekvensene av livsendringer.

Kommunikasjon med skattepliktige gir riktig skatt
Den viktigste informasjonskanalen er skatteetaten.no, som ble besøkt nesten 25 millioner ganger i løpet av 2016. Det gjør nettsiden til en av Norges mest besøkte nettsider. To andre viktige kanaler er Skatteopplysningen, som svarer på spørsmål over telefon, og publikumsveiledning hvor skattepliktige møter personlig, som til sammen mottok nesten 1,6 millioner henvendelser i 2015.

Figur 1 - Antall henvendelser fra lønnstakere og pensjonister i 2015 fordelt etter tema

Figur 1 – Antall henvendelser fra lønnstakere og pensjonister i 2015 fordelt etter tema

Av figuren går det frem at spørsmål om skattekort og skattemelding står for litt under halvparten av henvendelsene til publikumsveiledningen og litt mer enn halvparten av telefonhenvendelsene. Også på dette området ser vi at endringer fra en livssituasjon til en annen fører til at skattepliktige har ekstra behov for veiledning og informasjon. Endringer i sivilstand, å bli enslig forsørger eller å gå av med pensjon er eksempler på livsendringer som gjør at skattepliktige tar kontakt med Skatteetaten i større grad.

Forhåndsutfylling er avgjørende for kvaliteten på fastsettingen
De fleste opplysningene på skattemeldingen er forhåndsutfylte. Skatteetaten har i mange år arbeidet for å hente inn så mange opplysninger som mulig fra tredjepart slik at de kan forhåndsutfylles. Resultatet av dette er at rundt 70 prosent av alle skattepliktige får en skattemelding hvor de ikke gjør endringer. Vi ser at forhåndsutfylling øker etterlevelsen ved at vi gjør det enkelt å handle riktig. I forbindelse med forhåndsutfylling av tap og gevinst ved salg av aksjer analyserte vi etterlevelsen blant en gruppe skattepliktige som vi kan karakteriserer som småsparere (Olsen 2013).

Figur 2: Etterlevelse ved gevinst på aksjer før og etter forhåndsutfylling i 2011

Figur 2: Etterlevelse ved gevinst på aksjer før og etter forhåndsutfylling i 2011

Tap og gevinst ble forhåndsutfylt for første gang i 2011. Resultatene i figur 2 tyder på at dette førte til at andelen som gjør ting riktig økte svært mye. Fra denne analysen er det også verdt å merke seg at andelen som leverte en skattemelding med riktig beløp var omtrent like høy blant skattepliktige med tap og skattepliktige med gevinst. Skattepliktige med tap skal ha fradrag for tapet og har derfor insentiver til å oppgi tap på skattemeldingen. Skattepliktige med gevinst skal betale skatt av gevinsten og har derfor ikke de samme insentiver til å oppgi gevinst på skattemeldingen. Når begge grupper i like stor grad oppgir riktig beløp, kan det tyde på at det ikke var bevisste feil som førte til lav etterlevelse før forhåndsutfylling.
Resultatene over viser at kvaliteten på forhåndsutfylte opplysninger er svært viktig for skattemeldingen. Derfor har Analyseteamet startet et prosjekt for å få mer kunnskap om kvaliteten og finne tiltak for forbedringer. Analysene vil fokusere på oppgavegivers innsending av opplysninger, og på skattepliktige sin behandling av disse. I hvor stor grad er opplysningspliktige korrekte, og til rett tid?

Skattepliktige må selv kontrollere skattemeldingen sin
Selv om de fleste kan levere en skattemelding uten endringer, er det viktig at alle skattepliktige passer på at opplysningene er riktige og at alle opplysninger er kommet med. I 2015 gikk Skatteetaten ut med at svært mange hadde latt være å åpne den tilsendte skattemeldingen. En analyse i ettertid viste at de som ikke hadde åpnet skattemeldingen for det meste var ungdom og studenter med lav eller ingen inntekt, næringsdrivende med en senere frist og pensjonister, som stort sett har stabil økonomi. De fleste lønnsmottakere åpnet den tilsendte skattemeldingen (Aas og Andresen, 2015). Analysen sier ingenting om hvor mange som kontrollerte om opplysningene i skattemeldingen var korrekte, bare at de fleste åpnet skattemeldingen.
Skatteetaten vil at alle skal levere elektronisk
Skattepliktige som har behov for å gjøre endringer på den forhåndsutfylte skattemeldingen, må levere skattemeldingen elektronisk eller på papir. Skatteetaten ønsker at endringer leveres elektronisk fordi det sparer mye ressurser hos oss. Våre analyser viser at selv om andelen som leverer på papir er gått kraftig ned de siste årene, er det fortsatt mange som leverer på papir som kunne brukt leveringsfritak (Andresen og Tangen, 2015).

Fradragspostene er den største feilkilden på skattemeldinger
Gjennom utvalg av tilfeldige skattepliktige til kontroll har vi lært mye om omfanget av feil på skattemeldinger (Thorsager, Olsen og Foss, 2016). Dette gjelder kun feil som oppstår som følge av endringer gjort av skattepliktige, ikke feil i forhåndsutfylte opplysninger. Resultatene viser at omtrent 5 prosent av alle skattemeldinger inneholder en eller flere feil. Den store majoriteten av feil er innenfor fradragspostene. Det er feil på omtrent 18 prosent av alle fradrag hvor en skattepliktig har endret det forhåndutfylte fradraget eller ber om et fradrag som ikke er forhåndsutfylt. Ved hjelp av en prediktiv modell velger vi ut skattepliktige med størst sannsynlighet for feil til kontroll. Dette har økt effektiviteten i kontrollarbeidet og økt avdekket beløp (Thorsager, Olsen og Foss 2016). Det totale antallet feil er større enn det Skatteetaten kan kontrollere. Skatteetaten jobber derfor kontinuerlig med å utvikle virkemidler for å redusere omfanget av feil.
På bakgrunn av dette har Skatteetaten startet et prosjekt som ser nærmerer på de forskjellige fradragene i skattemeldingen og som blant annet vurderer:
• Hva er formålet med fradragene?
• Hvem treffer regelverket, og hvem har rett til å kreve fradragene?
• Fungerer fradragene etter intensjonen?
• Hvordan er etterlevelsen på fradragene?
Prosjektet har som mål å gi Finansdepartementet et bedre beslutningsgrunnlag for forslag til regelendringer i skatteforvaltningen.

Hvilke tiltak er effektive for å øke etterlevelsen?
Effekten av informasjonstiltak
Analyseteamet har gjennomført en rekke effektmålinger av tiltak for å øke etterlevelsen, både for skattemeldinger og på andre områder. Vi har blant annet målt effekten av informasjonsbrev vedrørende utleieforhold. Informasjonsbrevet førte til en økning på mellom 10 og 15 prosentpoeng i andelen skattepliktige som innrapporterte inntekter ved utleie (Melsom, Pladsen og Thorsager 2014).
Vi har i flere sammenhenger eksperimentert med forskjellige brevtekster for å se på hvilke typer brev som gjør at flest skattepliktige leverer en riktig skattemelding. I samarbeid med Norges Handelshøyskole undersøkte vi effekten av et brev til skattepliktige hvor vi har mottatt indikasjoner på at de har inntekter eller formue i utlandet (Gjengedal og Larssen 2014).

Figur 3: Andel skattepliktige, i prosent, som innrapporterte inntekt eller formue fordelt på ulike brev

Figur 3: Andel skattepliktige, i prosent, som innrapporterte inntekt eller formue fordelt på ulike brev

Brev som fokuserte på at Skatteetaten har informasjon om skattepliktiges inntekt ga størst økning i andelen som innrapporterte inntekt fra utlandet. Men også brev som appellerte til moral og rettferdighet ga høyere andel enn et mer nøytralt informasjonsbrev.

Effekten av kontroll
Hvilken effekt har en kontroll av skattemeldinger på skattepliktiges etterlevelse? Svaret på det spørsmålet er viktig for å vite hvor høyt vi bør prioritere kontrollarbeidet og hvordan kontrollarbeid bør innrettes. Analyseteamet har undersøkt effekten av likningskontroller blant arbeidsinnvandrere som har kommet til Norge på D-nummer (Løyland og Øvrum 2016). Skal du jobbe og oppholde deg i Norge i mindre enn 6 måneder, må du ha et D-nummer for å bli registrert i Folkeregisteret.
Analysen finner at etterlevelsen på individnivå, målt i skattepliktiges alminnelige inntekt, øker i tre år etter kontrollen ble gjennomført og at effekten er mindre det fjerde året. De finner også at etterlevelseseffekten er betinget av landbakgrunn. Skattepliktige med bakgrunn fra land som scorer høyt på Transparency Internationals korrupsjonsindeks (høy korrupsjonsgrad) har gjennomgående dårligere etterlevelseseffekter av kontroll enn skattepliktige fra land med lav korrupsjonsgrad. Videre analyser vil vise om kontroller har en langvarig effekt på individnivå også for andre grupper av skattepliktige. Langsiktige effekter av kontroll kan blant annet brukes i planleggingen av hvordan vi innretter kontrollarbeidet.

Innkreving av skatt
Skattepliktige som har betalt inn for lite skatt i løpet av året får restskatt. Totalt innbetales 94 prosent av all restskatt. Det er et svært godt resultat som viser at ordningen med forskuddsinnbetaling er til gode både for samfunnet og de skattepliktige. Rundt 85 prosent av all restskatt blir betalt til forfall. Krav som ikke er betalt til forfall må Skatteetaten kreve inn. For disse kravene har Analyseteamet utarbeidet en modell som vurderer sannsynligheten for at skattepliktige vil betale restskatten sin. Hvilke innkrevingstiltak som blir satt i gang mot den skattepliktige avhenger av sannsynligheten for at vedkommende betaler. På den måten sikrer vi effektiv innkreving og likebehandling av skattepliktige.

Fremtidens fastsetting – mer dialog og mindre kontroll
Skatteetaten har gjennom sitt analysearbeid opparbeidet seg mye kunnskap om forskuddssystemet og skattepliktiges etterlevelse. Denne kunnskapen har vi brukt til forbedring av forskuddssystemet og utvikling av måten Skatteetaten jobber på.
I årene som kommer forventer vi store endringer i forskuddssystemet. I takt med at samfunnet digitaliseres, vil Skatteetaten få mer informasjon om skattepliktige og informasjonen vil komme fortløpende. Det kan vi bruke til kontinuerlig dialog med skattepliktige slik at vi i samarbeid kan sikre at hver enkelt skattepliktig har riktig skattekort og betaler riktig skatt. Analyser av hvilke typer kommunikasjon som er effektive ovenfor ulike grupper av skattepliktige er ett eksempel på analyser som vil avgjøre om Skatteetaten lykkes med dette.

En effektivisering du vil elske!

Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen lovet i VG for ett år siden å samarbeide om at informasjonen skulle bli enklere for deg å få tak i når du trenger tjenester fra én av oss. Nå innfrir vi løftet.

Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og finansnæringen leverer mange tjenester til det norske folk som ofte er avhengig av informasjon fra de to andre. Nå fyrer vi av startskuddet for en effektivisering av Norge du kommer til å merke. I disse dager lanserer vi det første av tre besluttede prosjekter, nemlig «Samtykkebasert lånesøknad». Det høres kjedelig og byråkratisk ut og kan umulig gjelde meg, tenker du kanskje? Feil, du kommer til å elske «Samtykkebasert lånesøknad».

Samtykkebasert lånesøknad from Skatteetatens innovasjonsblogg on Vimeo.

Når du søker et lån, vil banken ha oppdatert økonomisk informasjon om deg. Derfor må du finne frem både siste års Skattemelding, som det nå heter, og de nyeste lønnsslippene. Det betyr en del arbeid, og arbeidsmengden øker om du har flere arbeidsgivere, er syk, delvis ufør eller får pensjon fra ulike kilder.
Dette er bortkastet arbeid. Denne informasjonen ligger nemlig i én datamaskin ett sted. Derfor «Samtykkebasert lånesøknad». Du vil nå kunne gi banken samtykke i lånesøknaden til at banken kan hente informasjonen den trenger. Finansnæringen, Skatteetaten og Brønnøysundregistrene har lært våre datamaskiner å snakke sammen. Brønnøysundregistrene, som er ansvarlig for Altinn, tilrettelegger for at en lånesøker skal kunne bestemme over sine data og gi banken tilgang til dataene på en kontrollert måte og bare én gang. Deretter henter banken bare den nødvendige informasjonen fra siste tilgjengelig Skattemelding hos Skatteetaten og de tre siste måneders lønnsslipper. Det skjer hos Etatenes Fellesforvaltning som styrer A-ordningen der alle arbeidsgivere, pensjonsutbetalere og NAV registrerer alle utbetalinger til deg.
Du vil spare tid, vi vil spare tid og samfunnet får en stor gevinst. Det er om lag 744 000 lånesøknader i Norge hvert eneste år. Det blir i sum mange søk, pålogginger, scanning og telefonsamtaler som nå blir unødvendig.
For å være sikre på at dette virker som det skal, vil bankene kobles på etter tur.

Det første av tre prosjekter
«Samtykkebasert lånesøknad» er det første av tre prosjekter vi nå lanserer. De to neste vil være «Konkursbehandling» og «Kontrollinformasjon». Det høres kjedelig og byråkratisk ut det også, men kommer til å gi store økonomiske gevinster for samfunnet, og raskere tilgang til riktigere informasjon for den som trenger det.
Konkursprosjektet skal forenkle jobben for bobestyrer etter en konkurs. Han eller hun må i dag ringe rundt til i prinsippet alle bankene for å finne ut hvor bedriften hadde verdier eller kontoforhold. Det blir noen timer eller uker med telefonmenyer, ventemusikk og «du er nå nummer seks i køen» av slikt. Ved i stedet å åpne datamaskinene i finansnæringen for søk fra bobestyrer, kan han eller hun raskt finne akkurat de bankene der konkursbedriften hadde kundeforhold og kun kontakte disse. Det som før tok mange uker, kan snart ta fem minutter.
Når Skatteetaten gjennomfører kontroller for å sjekke om virksomheter eller personer har betalt riktig skatt, trenger de blant annet informasjon om bankkontorer og pengetransaksjoner. I dag må de kontakte banker individuelt for å få oppdatert informasjon om skattyter har et kundeforhold og om det finnes relevant informasjon. Prosjektet Kontrollinformasjon skal lage en løsning hvor Skatteetaten henvender seg til alle banker digitalt og automatisk får all relevant og oppdatert informasjon som alle banker har om skattyteren.Dette prosjektet har et stort potensial for gjenbruk av andre offentlige etater med samme lovhjemmel for kontroll, for eksempel NAV og Politiet.

Gjensidig tillit
Skatteetaten, Brønnøysundregistrene og Finansnæringen ved Finans Norge har utviklet et samarbeid som bygger på gjensidig tillit. Alle prosjektene vi er i gang med eller har på blokken, er lønnsomme selv om ikke alle tre tjener på hvert enkelt og vi bytter på å ta investeringskostnadene.
Samarbeidet er vårt svar på regjeringens utfordring om å øke farten i digitaliseringen og effektiviteten i samfunnet. Vi har funnet en samarbeidsform og knekket en kode vi tror mange andre institusjoner i samfunnet kan kopiere. Innenfor det offentlige og i det private investeres det i digitalisering og mer effektivitet. Men vi, det vil si datamaskinene, er ikke like flinke til å snakke sammen på tvers av sektorene. Der ligger det et stort potensial for Norge som nasjon. Hvis det er spiker på den ene siden, må vi sørge for at det er en hammer på den andre. Da sparer vi tid og penger som kan brukes på viktigere ting enn å vente i telefonen eller scanne papirer.

Heile etaten i arbeid med å informere om skattemeldinga

Skatteetaten er tilstades over heile landet, i utkantkommunar og sentrale strøk. Fleire hundre tilsette har sidan skattemeldinga vart tilgjengeleg 4. april jobba intenst med å få flest mogleg til å levere ei korrekt skattemelding.

Over heile landet får også dei som sit i fengsel hjelp frå erfarne rettleiarar. Dei siste ti åra har Per Brunborg og Steinar Olsen frå skattekontoret i Bergen rettleia innsette i skattemeldingsperioden, i tillegg til ein gong kvar månad heile året gjennom. Dei er også på besøk i Bjørgvin fengsel og Bergen fengsel avdeling Osterøy.
– Sjølv om kva dei innsette er i fengsel for ikkje er tema for samtalane, er det mange som opnar seg når dei møter eit vennleg ansikt, sier dei to rettleiarane.
I Bergen fengsel er det ni personar som har skrive seg på lista for å få hjelp. Per og Steinar har med seg papirutgåver av skattemeldinga til dei som har meldt seg på.
– Her ser du at du har skatt til gode, seier Per og viser ein innsett.

I Trondheim fengsel er Bjørn Naustan og Trond Tidslevold på plass for å hjelpe rundt 20 innsette.

– Dette er nyttig for dei innsette og ei meiningsfull oppgåve for oss, seier Bjørn Naustan.
Og i Verdal fengsel var NRK med.

Også i Skatt sør og Skatt aust er rettleiing i fengsel eitt av fleire tiltak i perioden.

 

Vil nå utanlandske på nett
Informasjon til utanlandske arbeidstakarar har lenge vore eit satsingsområde i Skatteetaten, også i skattemeldingsperioden. No er informasjonsvideoar om skatt og skattemeldinga tilgjengeleg på fem ulike språk.

Videoane på russisk, engelsk, polsk, litauisk og rumensk er tilgjengelege for publikum på Taxnorway. Alt frå faglig innhald til sluttresultatet er laga av tilsette i etaten, og avdeling for kommunikasjonstenester i SITS har produsert videoane.

Tidlegare har det blitt gjennomført informasjonsmøter på video frå Skatt vest til alle regionar, samt fysiske møter i fleire regionar. Desse videomøtene blei svært populære. I fjor vart dei overført til 17 skattekontor over heile landet, og nådde over tusen utanlandske personar. Til no har over 8000 personer sett på videoane.

Lars Settemdal på NTNU: For åttande året på rad arrangerer Skatt Midt-Norge foredrag og individuell rettleiing på NTNU i Trondheim. Lars Settemsdal frå Skatt utland Stjørdal held her foredrag på engelsk til ei lydhør forsamling med utanlandske arbeidstakarar.

Lars Settemdal på NTNU: For åttande året på rad arrangerer Skatt Midt-Norge foredrag og individuell rettleiing på NTNU i Trondheim. Lars Settemsdal frå Skatt utland Stjørdal held her foredrag på engelsk til ei lydhør forsamling med utanlandske arbeidstakarar.

 

Også mange fysiske møte
Sjølv om informasjonsvideoane erstattar mange av dei fysiske møtene for utanlandske skattytarar, er det framleis fleire andre tiltak retta mot denne gruppa.
– I Skatt øst har vi fortsatt informasjonsmøte for innvandrarar og flyktningar. Vi besøker også vaksenopplæringa i fleire kommunar og møter svenskar i Margaretakirken, fortel Marianne Løsset frå retteliing i Skatt øst.

I Skatt vest er rettleiarar på besøk både på Universitet i Bergen og Norges handelshøyskole for å informere og hjelpe utanlandske forelesarar og studentar. I Skatt nord er også fokuset på utanlandske arbeidstakarar stort.

– Vi ser at denne gruppa tydeleg har behov for oss. Difor rettar mange av våre tiltak seg mot denne gruppa for å sikre at dei leverer ei fullstendig og korrekt skattemelding, seier Esben Helmersen, leiar av skattemeldingskampanjen i Skatt nord.

I Skatt Midt-Norge er rettleiarar innom vaksenopplæringa i fleire kommunar, flyktningetenesta, NAV-integrering og NTNU.

Så langt i år er 19 asylmottak i Agder, Telemark, Vestfold og Buskerud med til saman over 1000 asylsøkarar besøkt, og fleire står for tur.

 

Vi må ikkje gløyme det viktigaste
Det er naturlegvis ekstra trøkk i publikumsmottaket, og særleg mot slutten av perioden.

– Førstelinje gjer ein formidabel jobb. Og ikkje minst har dei eit viktig arbeid med å profilere dei digitale tenestene. Alle som jobbar i Skatteetaten må vere gode digitale ambassadørar. Sørg for at du veit nok om skattemeldinga til at du kan hjelpe naboar, venner og familie, oppfordrar Hildegunn Abbedissen, ansvarleg for skattemeldingsperioden i Skatt vest.

 

Facebook live
I år vil vi også prøve Facebook live for første gong: