Tag : skatteoppgjor

Nå blir det lettere å endre skatten – takket være deg

I dag, 21. september, får nesten hele landet ny tjeneste for endring av skattekort. Da har en betaversjon av løsningen allerede vært i bruk lenge av innbyggerne i enkelte kommuner. Ved inngangen til det nye året kan alle landets skattebetalere kan ta i bruk tjenesten både når det gjelder å endre skattekort, søke om frikort og å motta skattetrekksmelding.

Hva er nytt?
Det meste er nytt med den nye skattekortløsningen. Vi har blant annet endret på inndelingen av poster. Tidligere var postene delt inn i inntekter, fradrag, formue og gjeld. Vi så at det var vanskelig for brukeren å vite om noe var inntekt eller formue. Mange forventet blant annet å finne renter på bankinnskudd under formue. Dette har ført til at vi har delt inn postene i andre temaer slik at du for eksempel finner alt om lån, formue og aksjer på samme sted.

Skattekort - gammel og ny løsning

Skattekort – gammel og ny løsning

Lytter til brukerne
Ved å invitere brukerne til å melde tilbake om bruken av betaløsningen, har vi høstet mange nyttige erfaringer. I overkant av 11 000 personer har svart, og vi er takknemlig for at så mange har tatt seg tid til å komme med konstruktive tilbakemeldinger og innspill. Nærmere ni av ti brukere oppgir at de klarer å endre skattekort uten problemer. I underkant av 3000 har lagt inn kommentarer. De kommenterer på alt fra at løsningen ikke fungerer like godt på mobil, men er enkel å bruke på pc til at de lurer på hvor vi får tallene fra. De fleste tilbakemeldingene på løsningen er entydig positive, det er spørsmål om skatteområdet folk er usikre på. Og det er hyggelig å få ros underveis:

«Strålende løsning! Endelig kan jeg forstå skatten min på en enkel måte :-)»

Så enkelt at alle skal forstå
Vi har jobbet mye med hjelpetekster og begreper slik at brukeren bedre forstår hvordan postene skal fylles ut. Vi har også jobbet mye med hvor mye informasjon brukeren bør få på en gang. Hvor lang kan en tekst være før brukeren dropper å lese den? Det er utfordrende å skulle nå alle brukere som har arbeid eller andre skatteforpliktelser til Norge. Også de med språklige utfordringer og lite kjennskap til webtjenester skal kunne bruke løsningen.

Fleksibelt og lett å endre
Løsningen har endret seg mange ganger underveis, og vil nok endre seg noe fremover også. Det er fordi vi jevnlig inviterer brukere til brukervennlighetstest. Da kommer «folk fra gata» inn til Skatteetaten og løser oppgaver vi gir dem i den nye løsningen. De som lager løsningen sitter i et annet rom observerer hvordan oppgavene løses. På den måten ser de hva som fungerer og hva som bør endres for at brukeren bedre skal forstå og få til endringen.

Vi jobber smidig
Vanligvis arbeider et prosjekt frem en løsning som lanseres når alt er ferdigutviklet. I prosjektet som utvikler etatens nye skattekortløsning, utvikles og lanseres deler underveis. Vi jobber med andre ord smidig, det vil si at vi er fleksible. Hva innebærer det å jobbe smidig i utviklingen av nye tekniske løsninger? På DIFIs nettsider det defineres slik, «Smidige metodar tar som utgangspunkt at systemutvikling er uføreseieleg, og at prioriteringa av funksjonelle krav vil kunne endre seg etter kvart som systemet tar form. Smidige metodar avgrensar denne risikoen ved å utvikle systemet stegvis og med hyppige leveransar, styre etter verdi og fokusere på kontinuerleg læring».

– Det at vi hele tiden har fått på nye brukere, samtidig som vi utvikler videre, og fortløpende tilbyr ny funksjonalitet, har vist seg å være en vellykket prosess. Ved å jobbe smidig, kan vi legge ut små forbedringer og litt ny funksjonalitet hele tiden i piloten. Dette gjør at vi sakte men sikkert bygger ut løsningen, og samler erfaring på både drift, produksjon og funksjonalitet. Vi får hele tiden tilbakemelding på om det vi gjør er riktig. Dette er også et viktig verktøy for gevinstrealisering, brukskvalitet og test, sier prosjektleder Anne Berit Namork.

Smidig og ny skattekortløsning?
Fra desember 2015 har den nye løsningen blitt tilbudt utvalgte kommuner i landet. Vi startet med én og har utvidet med nye kommuner underveis. Frem til lansering har 87 kommuner med 1,2 millioner borgere brukt og testet den nye tjenesten.

Årsaken til at løsningen ble tilbudt en mindre gruppe skattytere først er at vi ønsket å være sikre på at hele løsningen fungerer etter hensikten både ut mot borgerne og internt i Skatteetaten før den lanseres for hele landet.

Trenger vi en ny løsning for å endre skattekort, går ikke dette automatisk?
Arbeidsgiver henter ut skattekortet automatisk, men hvis noe har endret seg i din privatøkonomi, som for eksempel nytt lån eller overgang fra lønn til pensjon, bør fortsatt skattekortet endres slik at du får riktig skattetrekk. Den nye tjenesten viser kun de postene som er relevant for deg. Altså de postene Skatteetaten har registrert at du har beløp i. Du kan selvfølgelig legge til andre poster ved behov.

Skattekort, selvangivelse og skatteoppgjør
Disse tre henger sammen, men det er ikke alltid så lett å forstå. I den gamle løsningen er det et eget sett med poster som er ulike de i selvangivelsen. Det har derfor vært et mål å få dette til å henge sammen og fremstå likt for skattyter i den nye løsningen. Nå har det blitt enklere å sammenligne skattekort og selvangivelse. Ofte ser vi jo at det er når selvangivelsen kommer, at brukeren innser at årets skattekort bør endres. Da er det fint at postene er like på tvers av disse tjenestene.

Skattepengene dine er her… eller er de det?

Gjesteinnlegg av Roar Thon, Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Dette blir et kort blogginnlegg til meg å være. Men jeg tenkte jeg skulle dele siste døgns private fangst av e-poster som er eksempler på nettfiske og et forsøk på å infisere min datamaskin.

Vi har skrevet en del om nettfiske og annet tidligere – ikke minst om trusselaktørenes angrepsvåpen nr 1 – E-post!

E-post fra Skatteetaten
Skattepengene dine er her, eller er de det? Jeg tror de fleste av oss rolig skal vente på at pengene kommer på konto – dersom vi har penger tilgode. Første e-post har mange nordmenn mottatt de siste dagene. Denne har kommet i flere utgaver, men her er siste døgns variant. Jeg har markert noen elementer i e-posten som bør kunne være til hjelp for å identifisere slike e-poster, dersom du er i tvil.

Skatteetaten-Med-forklaring

Dette er ikke en e-post fra Skatteetaten

Hensikten med en slik e-post er å få deg til å trykke på linken. De fleste av disse linkene tar deg et sted som utgir seg for å representere avsender og vil så spørre deg om diverse personsensitiv informasjon som personnummer, kontornummer, passord m.m. Men linken kan også ta deg til et nettsted som aktivt forsøker å angripe din datamaskin. Det beste rådet er å ikke trykke på linken i det hele tatt!

Slike e-poster kaller vi for nettfiske og Skatteetaten har gitt ut egen informasjon om e-postene.

Takk for at du handlet hos oss
Dagens andre e-post er en annerledes variant som spiller på din reaksjon på informasjonen om at du har bestilt noe som du selvsagt ikke har bestilt. Mye penger skal være belastet ditt kredittkort også! I dette tilfellet over 20.000 kroner. Er det rart at vi reagerer?

Nettfiske-m-forklaring

DU HAR AKKURAT HANDLET FOR OVER 20.000 KRONER!

Her er hovedhensikten å få deg til å åpne filvedleggene som er vedlagt denne e-posten. Åpning av vedlegget starter et digitalt angrep i form av at vedlegget er infisert med “ondsinnet kode”, skadevare eller virus om du vil. Her blir det en test på hvor gode sikkerhetsmekanismer du har på din enhet. Første forsvarstiltak når du først har fått en slik e-post i innboksen er å ikke åpne vedlegget. Er du så uheldig å åpne vedlegget til tross for advarsler som dere kan lese i eksemplet over, er neste forsvarstiltak at du har oppdatert operativsystem og sikkerhetsprogramvare. Det kan stanse det digitale forsøket på å infisere din enhet. Men som i livet forøvrig er det ingen garantier.

Et råd i slike situasjoner er å ikke la seg rive med av de følelsene som trusselaktørene spiller på når de sender slike e-poster. Pust gjennom nesen, ta det med ro og les litt nærmere på e-posten som du har mottatt. Det er stor sjans for at du vil finne en rekke uregelmessigheter som avslører e-posten for det den er…

Et forsøk på å lure deg!

Ha en lurefri sommer!

Informasjon fra Skatteetaten

Skatteetaten vil aldri be om kredittkortinformasjon, sikkerhetskoder, kopi av pass, førerkort eller kontonummer via e-post. All vår elektroniske kommunikasjon med skattytere skjer innlogget.

Hvis man har gitt kort- og kodeopplysninger som ble etterspurt fra en svindel-e-post, sperr kort og konti så raskt som mulig. Ikke oppgi noe av informasjonen de ber om, eller svar på e-posten. Trykk ikke på noen lenker eller vedlegg.

Hvordan en liten test hjelper mange

Se tekstene fra Skatteetaten før og etter 15 brukere sa sin mening.

Skatteetaten tester ny informasjon for å kvalitetssikre at folk forstår hva vi prater om. Denne gangen gjaldt det ny informasjon om skatteoppgjøret. Der mer tradisjonell testing, som i lab eller fokusgrupper, tar tid og koster mye penger, brukte jeg en dag på å mikroteste tre tekster.

Se også: Slik identifiserer vi brukerbehov: Jakten på gullet

Dette er mikrotesting
Mikrotesting er en enkel, effektiv og lite ressurskrevende måte å teste budskap og kortere tekster på. Det er viktig å presisere at det ikke er brukeren man tester, men om teksten er god nok.

I dette tilfellet testet jeg tekstene, som har overlevd mange år i etaten,  på to måter:

  1. Geriljatesting
    Jeg oppsøkte tilfeldige folk på farten for å teste to tekster som skal sendes ut via SMS og e-post. På en t-bane stasjon stoppet jeg syv personer, og spurte om jeg kunne få vise dem en tekst, for så å stille noen spørsmål til denne. Når vi sender ut tekstene en gang i juni, vil vi antakeligvis treffe brukerne i denne settingen. NetLife Research har skrevet mer om denne metoden her: http://iallenkelhet.no/2014/01/10/geriljatesting-en-feltmanual/
  2. Telefon-testing
    Jeg etterlyste testbrukere til telefon-testing her på bloggen og på Twitter. Teksten jeg testet med denne metoden vil ligge i Altinn.
    Åtte personer meldte seg, og vi avtalte et tidspunkt for når jeg kunne ringe dem opp for å utføre testingen. Først sendte jeg brukeren teksten på e-post, og så spurte jeg noen spørsmål til teksten. Det eneste kriteriet var at de ikke jobber i Skatteetaten, og at de hadde tilgang på telefon og e-post samtidig.

I forkant av begge testene skrev jeg et manus og kjørte en prøverunde på en kollega for å eventuelt kunne luke bort eller legge til spørsmål eller formuleringer. Jeg vurderte også alder og bakgrunn for å få litt variasjon i testbrukerne.
Hensikten med tekstene er både å varsle om at skatteoppgjøret er klart, men også å informere brukerne våre om en ny ordning der kommunikasjon på nett mellom oss og brukerne er hovedregelen. Derfor bør alle sjekke kontaktopplysningene sine for at informasjon fra oss skal komme riktig frem på mail eller SMS. Alternativt kan man reservere seg mot ordningen, og få den samme informasjonen på papir.

I tillegg til brukernes umiddelbare reaksjoner på tekstene, ville jeg også prøve to hypoteser:

  1. Opplever brukerne informasjon om den nye regelen som irrelevant?
  2. Oppfatter brukerne at de bør sjekke kontaktopplysningene sine?


Se forskjellen – før og etter testing
De største behovene for endring fant jeg i teksten jeg testet per telefon. Derfor skal jeg vise dere den. Den er lenger enn tekstene via SMS og e-post, og mer utfordrende å få spiss nok.

Før:

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2013
Skatteoppgjøret ditt er nå tilgjengelig.

Kommunikasjon på nett som hovedregel er innført for stat og kommune. Det gjelder også Skatteetaten.

Vi varsler deg via SMS og/eller e-post når vi har informasjon til deg.

Til høyre i skjermbildet ser du din kontaktinformasjon. Du kan oppdatere denne her (lenke).

Her (lenke) kan du også reservere deg mot kommunikasjon på nett.

Mer informasjon om utbetaling, restskatt og klagefrister finner du på skatteetaten.no/skatteoppgjor (lenke)

Etter:

Skatteoppgjøret for inntektsåret 2013
Skatteoppgjøret ditt er nå tilgjengelig. Du kan se det ved å åpne PDF’en under denne teksten.

Mer informasjon om utbetaling, restskatt og klagefrister finner du på skatteetaten.no/skatteoppgjor (lenke)

Elektronisk kommunikasjon
Det er nå innført en hovedregel om at kommunikasjonen mellom deg og stat skal foregå på nett. Vi varsler deg derfor via SMS og/eller e-post når vi har informasjon til deg, og du vil finne informasjonen her i meldingsboksen din.

Til høyre i skjermbildet ser du kontaktinformasjonen vi bruker for å varsle deg. Du kan oppdatere denne her (lenke)

Vil du reservere deg?
Du kan reservere deg mot at vi bruker kontaktinformasjonen din til å sende deg informasjon elektronisk. Da vil du i stedet motta den samme informasjonen på papir, i posten. Her (lenke) kan du reservere deg mot kommunikasjon på nett.

Ser du forskjellen?
Jeg fant at begge hypotesene mine stemte i større eller mindre grad hos alle testbrukerne. Alle så lenkene (til en handling), men da jeg spurte nærmere, oppfattet ikke alle at det var noe spesielt de burde gjøre med denne informasjonen. Vi hadde jo ikke gitt dem noen grunn til å agere! Flertallet kommenterte også at det ikke sto noe om hva det å reservere seg mot kommunikasjon på nett innebar. Teksten samlet sett, rådet testbrukerne meg om å prioritere rekkefølgen på budskapene, med det som er viktigst for dem først: nemlig at skatteoppgjøret er klart, og hvor de finner det. På den måten vil også innholdet passe til overskriften.
Forventningsstyring, rett og slett. Jeg er ikke uenig i tilbakemeldingene jeg fikk.

En mikrotest vil aldri kunne gi et kvantitativt sikkert svar på noe, men kan peke på hva i teksten som kan være vanskelig for flere.  Derfor; å teste en tekst er bedre enn å la være.

Hva synes du om mikrotesting som metode?