Tag : skatteunndragelse

House of Commons vil høre om åpenhet i Norge

Skattedirektør Hans Christian Holte holder i dag, fredag 9. desember, et innlegg for House of Commons i London. Formålet er å informere de folkevalgte om skatteåpenhet og bekjempelse av skatteunndragelse.

Skattedirektør Hans Christian Holte er invitert av House of Commons Public Account Committee, som 9. desember arrangerer Global Tax Transparency Summit. På møtet deltar parlamentarikere fra hele verden.

Edward Troup, Executive chair and permanent Secretary of HMRC og Hans Christian Holte, skattedirektør

Edward Troup, Executive chair and permanent Secretary of HMRC og Hans Christian Holte, skattedirektør

Utenlandsk interesse for åpne skattelister
Utenlandske presse og politikere har vist interesse for norsk praksis med åpne skattelister, spesielt etter Panama Papers. Norge er invitert for å fortelle om norsk åpenhet på skatteområdet og hvordan vi i Skatteetaten bruker åpenhet som et verktøy mot skatteunndragelse.

– Mange sider ved det norske systemet gjør oss mer åpne enn andre land. Vi ser for eksempel at flere britiske politikere er svært skeptiske til å eksponere egne økonomiske forhold, forklarer Holte.

– Jeg ser frem til å fortelle hvordan vi i Norge mener at åpenheten styrker tilliten til systemet vårt, og dermed ønsket om å følge reglene. I tillegg øker mulighetene for å avdekke unndragelser, sier Holte.

Paneldebatt om skatteplanlegging og globalisering
Skattedirektøren deltar i en paneldebatt med den britiske skattedirektøren Edward Troup, Colin Powell som representerer myndighetene i Jersey, og Alex Cobham fra Tax Justice Network.

Hovedtemaer for konferansen er skatteplanleggingsstrategiene til multinasjonale selskaper, teknologiendringer og myndighetenes skattemessige utfordringer.

Signere avtale om å holde vakt over skatteåpenhet
Arrangøren ønsker å sette fokus på hvordan parlamenter i forskjellige land kan forplikte seg til å kontrollere at skatteregler overholdes og støtte skatteadministrasjoner i en effektiv og rettferdig praksis av reglene. De skal blant annet signere en avtale om parlamentarikerenes rolle i å påse at regjeringer opprettholder internasjonale standarder på skatteåpenhet.

Blant landene som deltar er Australia, Bangladesh, Belgia, Bermuda, Bulgaria, Canada, Tsjekkia, Frankrike, India, Italia, Isle of Man, Jersey, Kenya, Marokko, Sør Afrika og Sveits.

Hva påvirker folks skattemoral?

Den mest matnyttige forskningen for skatteadministrasjoner er forskningen om etterlevelse. To amerikanske forskere har sett på litteraturen om skattemoral og etterlevelse, og framhever forskingen på effekter av ulike typer brev som spesielt lovende.

Av Audun Solli

Erzo Luttmer og Monica Singhal ved Dartmouth College og Harvard University har gjennomgått forskningen om skattemoral. De skriver om sammenhengen mellom det de kaller moral og etterlevelse, og er spesielt interessert i de underliggende mekanismene som gjør at folk betaler skatten sin frivillig. De framhever behovet for forskning om forskjellige typer brev og legitimiteten til skattesystemet som spesielt viktig. Samtidig understreker de hvor utfordrende det er metodologisk sett å utføre gode studier, og at det er generelt sett er vanskelig for myndigheter å påvirke folks moral.

evasion

Hvorfor er moral viktig for etterlevelse?
Standardmodellen for kunnskap om etterlevelse ble utviklet av Agnar Sandmo fra Norges Handelshøyskole sammen med Michael Allingham. De lagde en enkel, intuitiv modell som har hatt stor betydning for kontrollregimene til skattemyndigheter verden over. Modellen tar utgangspunkt i et rasjonalt individ i det øyeblikket han eller hun fyller ut sin selvangivelse, og spør seg selv hva han eller hun skal rapportere inn til skattemyndighetene. Risikoen for å bli oppdaget, mulig straff og skattesatsen er i følge Allingham og Sandmo de viktigste faktorene som påvirker etterlevelse. Disse faktorene veies opp mot mulig gevinst. Forskerne anerkjente selv at modellen var blind for ikke-økonomiske faktorer som skaper etterlevelse, frivillig og uten tanke på en mulig straff. Forskningen om skattemoral handler nettopp om denne
frivilligheten. Luttmer og Singhal bruker moral som en svært bred sekkebetegnelse for frivillig motivert etterlevelse som ikke er relatert til økonomisk gevinst. Slik definert favner moral om alt fra kultur til egen motivasjon, hver enkeltes oppfatning av staten og legitimiteten til skattesystemet, påvirkning fra venner og bekjente, og tilgjengelig informasjon som opplevd oppdagelsesrisiko.

Blant annet OECD har argumentert for at skattemoral burde være et hovedanliggende for skattemyndigheter siden frivillighet er billigere enn kontroll. Utgangspunktet for forskningen er at etterlevelse selv for inntekt som ligger utenfor tredje parts innrapportering er høyere enn det man skulle forvente. Spørsmålet er altså hvilke mekanismer som ligger under frivillig etterlevelse, og hvilke av disse mekanismene det er mulig å påvirke.

Skattesystemets legitimitet
Sammenhengen mellom etterlevelse og legitimiteten til skattesystemet blir også framhevet av Luttmer og Singhal. Engelske forskere har nylig sett på endringer i skatteregimet under Margaret Thatcher i 1989 – 1990 hvor skattlegging av eiendomsverdier ble erstattet med en såkalt flat hodeskatt som ikke har fordelingseffekt. Endringen førte til at folk endret syn på legitimtiten til selve utformingen av skattesystemet, og så på den nye skatten som urettferdig. Dermed gikk unndragelsesraten opp.

Brev og randomiserte felteksperimenter
Det er metodologisk svært utfordrende å forske på frivilligheten som underligger skattemoral. Luttmer og Singhal framhever her forskingen på effekter av ulike typer brev som spesielt lovende, og viser blant annet til forskningen til Kristina Bott med kollegaer på Norsk senter for skatteforskning. De bruker et randomisert felteksperiment for å få kunnskap om ulike type tiltak. Forskere i samarbeid med skattemyndighetene sender ut ulike brev til en lik gruppe med mennesker, og har samtidig en kontrollgruppe som ikke mottar noe brev. Slik kan de teste ulike effekter av forskjellige brev opp mot hverandre, og sammenligne de med kontrollgruppen. Dette gir kunnskap om hvorvidt skattemyndigheter faktisk har en mulighet til å påvirke sosiale normer.

Virtuelle valutaer – case Bitcoin

Av: André Heggstad, Leder for e-handelsprosjektet

Økt bruk av nye elektroniske betalingsmidler utfordrer oss som skatteetat, og økt kunnskap om virtuelle valutaer som Bitcoin er nødvendig for å følge denne utviklingen.

Dette er et sammendrag av en artikkel som kommer i neste utgave av Skatteetatens Analysenytt. Skatte- og avgiftsrelaterte spørsmål om Bitcoin er adressert i denne prinsipputtalelsen.

Bitcoin utgjør foreløpig ingen stor risiko for Skatteetaten
I IOTA Tax Tribune (Heggstad et al 2012) konkluderte vi med at virtuelle valutaer som Bitcoin per høsten 2012 ikke utgjorde en stor risiko for de fleste lands skattemyndigheter. Dette på grunn av mangel på bred brukeraksept, lavt handelsvolum, et relativt lavt volum av Bitcoin i markedet med en lav vekslingskurs. Selv om kursen nå ett år etter er hundredoblet og tradingvolumet er økt betraktelig, mener vi fortsatt at det er riktig å konkludere med at Bitcoin ikke utgjør en stor risiko for Skatteetaten. Risikoen ligger etter vår mening først og fremst i faren for at [i] etaten ikke har tilstrekkelig kunnskap om nye betalingsmidler som virtuelle valuta, og [ii] at det kan utvikle seg en oppfatninger blant norske skattytere om at disse midlene er utenfor Skatteetatens kontroll, og dermed ikke oppgis til beskatning.

Kunnskap om virtuelle valutaer er viktig for etaten i flere henseender; for å kunne identifisere og avklare juridiske problemstillinger, for å kunne gi skattyterne riktig informasjon i kontakten med oss, og for å være en kompetent aktør på dette feltet. Kunnskap og metodeutvikling er viktig for å kunne spore transaksjoner og aktører. Ved å avdekke skatteunndragelser bidrar etaten til å øke den faktiske og den følte oppdagelsesrisikoen, til tross for at pressen har bidratt til å skape et inntrykk av at oppdagelsesrisikoen er lav. For å bygge mer kunnskap om feltet, har det nasjonale e-handelsprosjektet i Skatteetaten startet et delprosjekt om virtuelle valutaer.

Hvordan betaler nordmenn på nett?
Nordmenn har i de siste årene hovedsakelig benyttet kreditt- og debetkort, kombinert med sikret krypteringsteknologi, til å betale for varer og tjenester på nett. Ifølge DIBS (2013), som tilbyr betalingsløsninger på nett, foretrekker 57 prosent av nordmenn å betale netthandelen sin med kort, 13 prosent foretrekker nettbank, 13 prosent faktura og 13 prosent foretrekker mikrobetalinger som for eksempel PayPal.

Hva er penger?
Penger defineres ofte som alminnelig godtatt eller gyldig betalingsmiddel, som også skal ha funksjon som verdimåler og verdioppbevaringsmiddel. I Norge er norske kroner gjort til tvunget betalingsmiddel gjennom sentralbankloven §14. Det medfører at en kreditor ikke kan nekte å ta imot norske kroner som betaling av gjeld, også skattegjeld. Dette setter norske kroner, altså penger, i en særstilling som betalingsmiddel.

Hva er elektroniske penger?
Elektroniske penger (e–penger) er det digitale motstykket til kontanter. E-penger kan brukes til betaling uten å involvere bankkontoer i transaksjonen, og er alltid forhåndsbetalt. Ifølge EU’s Electronic Money Directive ( 2009/110/EC ) defineres e-penger slik: “Electronic money” is monetary value as represented by a claim on the issuer which is: stored electronically; issued on receipt of funds of an amount not less in value than the monetary value issued; and accepted as a means of payment by undertakings other than the issuer.» E-penger kommer i ulike former, og kan være hardware- eller softwarebasert.

  • hardwarebaserte e-penger er lagret i et forhåndsbetalt kort som for eksempel Ukash eller Paysafecard.
  • softwarebaserte e-penger lagres på en konto på Internett, som for eksempel hos PayPal og Neteller.

Virtuell valuta
Valuta er penger i et annets lands pengesystem som er tvunget betalingsmiddel sirkulerer og som vanligvis brukt og akseptert som betalingsmiddel i det utstedende land. Financial Crimes Enforcement Network (FinCen) i USA definerer virtuell valuta som et betalingsmiddel som fungerer på lignende måte som valuta i enkelte miljøer, men som ikke har alle attributtene til valuta. Hovedsakelig mangler virtuelle valutaer status som tvunget betalingsmiddel (FinCen 2013).

E-penger vs. virtuell valuta
Selv om virtuelle valutaer også møter noen av kriteriene til definisjonen av e-penger, er det én viktig forskjell. For elektroniske penger er koblingen mellom elektroniske penger og reelle penger bevart. De lagrede midlene er også uttrykt i samme enhet som reelle penger, som for eksempel amerikanske dollar, euro og liknende.

Bitcoin – historien bak
Ideen bak Bitcoin kan kobles helt tilbake til tidlig 90-tall og en mail-liste som ble kalt ”Cypherpunks mailing list”, hvor blant andre Julian Assange (Wikileaks) var aktiv. Cypherpunks var opptatt av å sikre personvernet i den digitale tidsalderen, og anså myndigheter og store multinasjonale selskaper som en trussel mot personvernet. Gruppen mente at dette kunne oppnås gjennom kryptologi. For å forstå Bitcoin, må man ha med seg at gruppen som tidlig omfavnet ideen har sin bakgrunn i et aktivistmiljø med sterk myndighetsskepsis. Dette har preget, og preger fortsatt, miljøet som utvikler programvare og tjenester rundt Bitcoin. Imidlertid har flere personer med andre motiver kommet til etter hvert, og bildet er nå langt mer nyansert. I 1998 lanserte en Cypherpunk med navn Wei Dai konseptet b-money. Dette var en anonym distribuert valuta som skulle muliggjøre: ”untraceable pseudonymous entities to cooperate with each others more efficency, by providing them with a medium of exchange” (Dai 2012).  Drøyt ti år senere fant Satoshi Nakamoto en måte å få dette til i praksis, og publiserte i november 2008 løsningen i et åtte-siders paper: ”Bitcoin: A peer to peer Electronic Cash System” (Nakamoto 2008). Han slapp også kode/programvare for å vise at ideen hans fungerte. Satoshi Nakamoto er antatt å være et pseudonym på en person eller en gruppe personer, og det er fortsatt ukjent hvem som skjuler seg bak dette pseudonymet.

Hva er Bitcoin?
Bitcoin er en virtuell valuta som ikke understøttes av: noen lands myndigheter, kommersielle selskap eller noen form for underliggende verdier som for eksempel gull eller råvarer. Det er per i dag laget cirka 12 millioner bitcoins, og verdien har i desember 2013 svingt mellom 600 og 1200 US dollar. Ut fra dette skulle den totale bitcoinøkonomien utgjøre mellom 7 og 14 milliarder USD, noe som er rent teoretisk. Det er i dag bare en liten andel av alle bitcoins som omsettes/sirkulerer. Hvis samtlige som sitter på bitcoins skulle realisere verdiene i reelle penger, er det all grunn til å tro at økt tilbud raskt ville ført til et kraftig prisfall.

Et grunnleggende problem
Elektroniske betalingsmidler er lette å kopiere/duplisere, og man trenger derfor et system, oftest en tredjepart, som sikrer at de samme midlene ikke brukes mer enn en gang (såkalt ”double spending”). For bankpenger er det bankenes betalingssystemer som sørger for å kreditere betalers konto og debitere mottakers konto. For e-penger som PayPal, er det PayPals systemer som sørger for det samme for deres kunder. Bitcoin er spesiell på den måten at transaksjonene foregår uten en mellommann/tredjepart. Det unike med Nakamotos design er at disse oppgavene blir ivaretatt av deltakerne i bitcoinnettverket. Gjennom kryptologi sikres det at ingen klarer å forfalske betalinger eller bruke sine bitcoins mer enn en gang. Kryptering er enkelt forklart prosessen for koding av informasjon på en slik måte at bare autoriserte parter kan lese den.

Bitcoin kan ikke stenges
Bitcoin benytter «peer to peer»-teknologi for å sende og verifisere transaksjonene i nettverket. Dette er den samme teknologien som ligger bak fildelingstjenester som Napster, og medfører at ingen sentral myndighet kan spore transaksjoner, eller har mulighet til å stenge selve bitcoinsystemet. Derimot har myndigheter mulighet til å stenge eller forsøke å hindre aktørene som sørger for flyt av reelle verdier inn og ut av den virtuelle valutaen.

Generere nye bitcoins
Utstedelsen av nye bitcoins er regulert i Bitcoins design, og skjer ved en prosess som kalles mining (gruvedrift). Som nevnt over ivaretas sending og verifisering av betalingene av bitcoinnettverket selv, ved at deltakere stiller egen datakraft til disposisjon for dette formålet. Som belønning deles det ut 25 bitcoins cirka hvert tiende minutt. Dette gir en forutsigbar tilførsel av nye bitcoins inn i markedet, og det totale antall bitcoins vil aldri overstige 21 millioner. Brukernes tillit til selve systemet ligger altså i den tekniske utformingen av Bitcoin. De tekniske aspektene av bitcoinsystemet er svært komplekse, og er vanskelig å forstå uten teknisk bakgrunn. For de som ønsker en bedre forståelse for de tekniske sidene, finnes det mange gode artikler på nett. www.bitcoin.org er et bra sted å starte.

Hvordan kjøpe og selge Bitcoin?
Veksling av Bitcoin til vanlig valuta kan gjøres via egne vekslingstjenester eller direkte hos enkeltpersoner. Det som er felles for de store vekslingstjenestene er at de kun støtter inn- og utbetalinger via bankoverførsel. I tillegg til selskapene som driver med veksling av Bitcoin, er det også et marked der enkeltpersoner tilbyr slike tjenester. Disse markedsfører tjenestene via diskusjonsforum, IRC chattekanaler og websider som localbitcoins.com. Her kan en avtale å kjøpe og selge med bankoverførsel, diverse ewallets eller ved å møtes i det virkelige liv for å foreta veksling.

Prisfastsettelse
Vekslingskursen til Bitcoin fastsettes som et resultat av etterspørsel og tilbud. Frem til nokså nylig har vekslingstjenesten mtGOX hatt en dominerende posisjon i markedet, og vekslingskursen til de mindre vekslerne har nok vært preget av kursen til mtGOX. Det er nå fire store veklsere, og kursen avviker noe mellom disse. Det som kjennetegner vekslingskursen til Bitcoin så langt, er at den er høyst ustabil. Se figuren under.

bitcoin

Vekslingskurs Bitcoin (mtGOX)    Kilde: Bitcoincharts.com.

Delvis anonym valuta
Bitcoin blir ofte beskrevet som et anonymt betalingsmiddel, noe som er en sannhet med modifikasjoner. Det lagres en fullstendig transaksjonshistorikk lokalt på alle datamaskiner som har installert en bitcoinklient, og alle deltakerne i nettverket har således en kopi av denne transaksjonshistorikken. Denne kan analyseres ved hjelp av en rekke verktøy, og en analyse kan gi relevant informasjon i konkrete saker. Man kan for eksempel spore alle transaksjoner som går til og fra bitcoinadresser. Dette gir et bilde av kontantstrømmen til en bitcoinadresse, og hvilke koblinger personen har med andre bitcoinbrukere og -tjenester. Bitcoin-systemet har altså ikke en iboende anonymitet, og brukere må gjøre aktive grep for å forsøke å skjule sin aktivitet og identitet.

Bitcoin har ikke vært en forbrukersuksess til nå
Bitcoin har mange egenskaper som gjør det til en ideell valuta for selgere og forbrukere på internett. Bitcoin er høyst likvid, er lett å omsette, har svært lave transaksjonskostnader og kan brukes til å sende betaling raskt over nettet. Det er nå relativt enkelt å sette opp en betalingsløsning for Bitcoin.

I den trendy baren Room 77 i Berlin, kan du kjøpe en øl med Bitcoin. Room 77 var en av de første stedene til å akseptere betaling med Bitcoin. I begynnelsen måtte kundene ta med laptop’en sin til disken, og hele betalingsprosessen var svært upraktisk. Nå er betaling med Bitcoin enklere og mer strømlinjeformet. Tilbudet av programvareløsninger for betaling og netthandel er økt betraktelig den senere tiden, og flere netthandelaktører vil tilby betaling med Bitcoin i 2014.

På tross av alle disse faktorene, er ikke Bitcoin per i dag spesielt konkurransedyktig i det tradisjonelle e-handelsmarkedet. Så langt er det for få brukersteder, og risikoen med å akseptere en slik ustabil valuta er for stor for mange selgere. Videre er mange forbrukere ikke komfortable med å handle i en uvant valuta som Bitcoin. Egenskaper som anonymitet eller mangel på sentralisering er ikke noe som opptar de store massene. En undersøkelse gjort av DIBS (2013), viser at forbrukerne mener at sikker og enkel betaling er det viktigste når de handler på nett. Bitcoin mangler i tillegg en innebygd mekanisme å håndtere svindel på, en sikkerhet som Paypal eller Mastercard kan tilby sine kunder. Et annet hinder for kommersiell suksess, er det faktum at det foreløpig er relativt upraktisk å skaffe seg Bitcoins. Det er mange usikkerheter koblet til Bitcoin. For det første er juridisk status uavklart, og for det andre kan myndigheter for eksempel prøve å stenge vekslingstjenester, på grunn av risikoen for skatteunndragelse eller annen ulovlig virksomhet.

Bitcoin blir av noen sett på som ”the next big thing”, andre mener det er bygd opp som et pyramidespill (såkalt ponzi scheme). Professor Olav Torvunn ved det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, uttalte på sin blogg den 10 april 2013 at Bitcoin ligner mer på en aksje som ikke har annet å by på enn rosenrøde drømmer om rikdom. De som blir rike er de som gikk inn tidlig, og som klarer å komme seg ut før boblen sprekker. Etter Torvunns syn er ikke Bitcoin en pyramide, men bygger heller på ”the even bigger fool principle”.

Referanseliste
Dai, W. (1998). «b-money», url:http://www.weidai.com/bmoney.txt.
Nakamoto, S (2008) Bitcoin: A Peer-to-Peer Electronic Cash System
Deutsche Bank Research (2012) E-money
European Central Bank, (ECB) (2012) Virtual Currency schemes
Heggstad, A og Norkyn, E (2012) IOTA Tax Tribune
Financial Crimes Enforcement Network (FinCen) (2013) FIN-2013-G001
DIBS (2013) Norsk e-handel 2013