Tag : statistikk

Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk

Av Terje Dalen, Skatteetaten

Denne artikkelen er et utdrag fra Analysenytt, du kan lese hele teksten på skatteetaten.no.
Den årlige likningsbehandlingen av personlige skattytere er Skatteetatens største produksjonsoppgave, og en svært viktig del av samfunnsoppdraget. For å sikre Norges skatteinntekter og riktig skatt for den enkelte, stilles det høye krav til den forhåndsutfylte selvangivelsen og den etterfølgende likningsbehandlingen. Denne artikkelen viser resultatene fra en analyse av utviklingstrekk i selvangivelsen, og hvordan den kan benyttes som grunnlag for forebyggende tiltak og forbedre innretningen på den årlige likningsbehandlingen.
I over hundre år har selvangivelsen vært et redskap for å kartlegge årets inntekt og den skattemessige evnen til den enkelte. For inntektsåret 2013 bidro personlige skattytere med 429,2 milliarder kroner til fellesskapet.

selvangivelsen

Bruk av leveringsfritak
Grunnlagsdataene til den forhåndsutfylte selvangivelsen består av opplysninger fra tredjeparter som banker, forsikringsselskaper, arbeidsgivere og andre, og etatens egne registerdata. Før innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse, måtte skattyterne fylle ut disse opplysningene selv. Skatteetaten mottok da opplysninger fra tredjeparter som selvangivelsene manuelt ble sjekket mot. Grunnlagsdataene til den forhåndsutfylte selvangivelsen har blitt stadig mer omfattende, og har gitt grunnlag for en mer automatisert fastsetting av skatten. Fra og med inntektsåret 2007 har skattytere som ikke har endringer eller tilføyelser på selvangivelsen, kunnet benytte seg av leveringsfritak.

Hva kan selvangivelsen fortelle oss?
Selvangivelsen består av poster som representerer ulike skattemessige forhold med tilhørende regelverk. Det betyr at hver enkelt post i selvangivelsen er unik, som innebærer ulike utfordringer for skattyternes utfylling og etatens oppfølging og kontroll. Under likningsbehandlingen er det likevel viktig ikke bare å fokusere på enkeltposter, men å sørge for en helhetlig behandling av selvangivelsen til den enkelte skattyter.
Tallene fra selvangivelsen gir kunnskap om:
• antall brukere per post
• beløpenes betydning for skatten
• kvaliteten på data fra tredjepartene
• hvor mange av skattyterne som godtar det forhåndsutfylte beløpet
• hvor store avvik det er mellom de forhåndsutfylte beløpene og det skattyterne oppgir selv
• hva skattyterne fører på poster som ikke er forhåndsutfylt
• hva som endelig blir fastsatt på de ulike postene

De fleste benytter færre enn 16 poster
For å ta hensyn til alle individuelle skattemessige forhold som kan oppstå blant skattyterne, kreves et stort antall poster i selvangivelsen. I 2013 gjennomførte vi en nærmere analyse av bruk av postene i selvangivelsen, med utgangspunkt i inntektsåret 2010. Antall brukere varierte fra et titalls brukere på de minst brukte postene til over 3 millioner på de mest brukte postene. 88,5 prosent av skattyterne benyttet færre enn 16 poster, mens noen enkelte skattytere benyttet over 40 poster. Se nærmere fordeling i figur 1. Årlig bruksprosent per post har vært stabil, slik at vi med stor sannsynlighet vil finne samme fordeling idag.

Figur 1. Antall poster som er benyttet i selvangivelsen for inntektsåret 2010

Figur 1. Antall poster som er benyttet i selvangivelsen for inntektsåret 2010

De mest brukte postene
Den typiske selvangivelsen består av postene for lønn og- eller pensjon, minstefradrag, bankinnskudd, renteinntekter, gjeld og gjeldsrenter, kombinert med ulike poster som eiendom, bil, foreldrefradrag, reisefradrag, fagforeningskontingent eller pensjonspremie.

Figur 2. Bruksfrekvens for de 20 mest brukte postene i selvangivelsen for inntektsåret 2013

Figur 2. Bruksfrekvens for de 20 mest brukte postene i selvangivelsen for inntektsåret 2013

Figur 2 viser de mest brukte postene i selvangivelsen i 2013. Ser vi alle selvangivelsene under ett, dreier det seg om mange titalls millioner oppførte verdier, som gir et bilde av det omfanget som Skatteetaten må forholde seg til når det gjelder oppfølging og kontroll, men også med tanke på å sikre riktige grunnlag for produksjon av skattekort, selvangivelse og skatteoppgjør.
Foruten antall brukere per post, er det viktig å kjenne til hvor store beløp som er oppført på de enkelte postene, og hvilken skattemessig betydning de har. Ikke minst når det gjelder etatens innsats for å sikre de årlige skatteinntektene.
Det er særlig inntektsposter og fradragsposter som har størst betydning for skatteinntektene. For eksempel ble det fastsatt 1 207 milliarder kroner på posten skattepliktige lønnsinntekter for inntektsåret 2013. Bare denne posten alene dannet grunnlag for cirka 109 milliarder kroner i trygdeavgift til statskassen, i tillegg til grunnlag for toppskatt og skattbar inntekt etter fradrag. Hvis vi ser bort fra minstefradraget, var gjeldsrenter den største fradragsposten.

Ingen selvangivelser er like
Ser vi alle skattyterne under ett, viser det seg at skattemessige forhold og hendelser er relativt likt fordelt fra år til år. Utviklingen i beløp og verdier per post er også relativt stabil fra år til år.
Siden det er mange poster som viser en høy bruksfrekvens blant skattyterne, kunne en forvente å finne grupper av skattytere med relativt like kombinasjoner når det gjelder bruk av poster i selvangivelsen. Vi har imidlertid ikke funnet noen store grupper skattytere med sammenfallende postbruk. Det er mange kombinasjoner av de mest brukte postene, samtidig som mange har mindre brukte poster i tillegg. Hendelser som flytting, bytte av jobb, overgang til pensjon, endringer i sivilstand, kjøp og salg av eiendom, gevinster og tap, vil påvirke selvangivelsen for den enkelte skattyter det aktuelle året.
At selvangivelsene er så ulike når det gjelder kombinasjon av poster, belyser noe av utfordringene til Skatteetaten når det gjelder å treffe de riktige målgruppene for oppfølging og kontroll eller veiledning.

Skattyterne godtar i stor grad den forhåndsutfylte selvangivelsen
Over 70 prosent av skattyterne gjør ingen endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen og benytter seg av leveringsfritaket. Også skattytere som gjør endringer, godtar i stor grad den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette tyder på at det er stor tillit til de dataene etaten mottar fra tredjeparter og til den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Figur 3 illustrerer utviklingen i andelen skattytere som har godtatt det forhåndsutfylte beløpet på noen utvalgte poster i selvangivelsen.

Figur 3. Andel skattytere uten endringer - et utvalg poster, i2005–i2013 (merk: skala starter på 80 %)

Figur 3. Andel skattytere uten endringer – et utvalg poster, i2005–i2013 (merk: skala starter på 80 %)

Etter innføring av leveringsfritaket for selvangivelsen for inntektsåret 2007, ser vi en markant økning i andelen skattytere som ikke har gjort endringer, sammenlignet med året før. Dette har sammenheng med at andelen skattytere som gjør små beløpsmessige endringer, både i favør og disfavør for skattyter, ble redusert etter leveringsfritaket. Det kan tyde på at skattyterne i mindre grad har tatt seg bryet med å endre når det gjelder små beløp og heller benytter seg av leveringsfritaket.
Andelen som godtar det forhåndsutfylte beløpet har over år vært stabilt høy på poster som er forhåndsutfylt. For eksempel viser posten pensjon fra folketrygden at nærmest 100 prosent ikke gjør endringer, og på postene lønn og renteinntekter godtar over 95 prosent av brukerne de forhåndsutfylte beløpene.
På posten gjeldsrenter er det årlig omtrent 270 000 skattytere som gjør endringer, som i stor grad skyldes fordeling mellom ektefeller eller samboere. For eksempel kan hele beløpet være forhåndsutfylt for den ene, men de ønsker å fordele det med en halvpart på hver. I slike tilfeller oppstår et avvik fra det forhåndsutfylte beløpet for hver av dem, men sett under ett vil det være samsvar med det forhåndsutfylte beløpet.
Oppfølging og kontroll viser imidlertid at ikke alle skattyterne greier å fordele riktig. Det kan for eksempel skyldes tastefeil, eller at fordelt beløp på den ene ikke blir tilsvarende redusert hos den andre. Dette skaper et betydelig kontrollbehov og merarbeid for etaten, som kunne vært unngått hvis skattyterne selv kunne ordnet ønsket fordeling med tredjeparten som leverer de forhåndsutfylte beløpene. Langt flere skattytere kunne dessuten benyttet seg av leveringsfritak, samtidig som risiko for feil ville blitt redusert.

Analyse som støtte til oppfølging og kontroll
Den årlige kontrollen av selvangivelsene må ivareta en rekke hensyn og prioriteres blant annet ut i fra erfaringer, risiko og utviklingstrekk. Likningsbehandlingen skal blant annet sikre at skatten fastsettes riktig basert på de opplysningene som er i selvangivelsen. Dette er en stor og krevende oppgave. I tillegg til endringer og tilføyelser i selvangivelsene, mottar Skatteetaten for eksempel årlig omtrent 300 000 kommentarer og vedlegg knyttet til selvangivelsen, med behov for oppfølging. Antall endringer og tilføyelser per post er relativt stabil fra år til år.

Selvangivelser fra skattytere som har benyttet leveringsfritak
I selvangivelser som er levert ved leveringsfritak, det vil si at de forhåndsutfylte opplysningene er godtatt av skattyter, forventer vi å finne få feil. Selv om de fleste av disse selvangivelsene er riktige, vil det finnes skattytere som ikke ønsker å oppgi de faktiske forholdene, for eksempel personer som driver noen form for kriminell virksomhet, og som skjuler seg bak leveringsfritaket. Hvert år blir det avdekket skattytere med uoppgitte inntekter også blant skattytere som har benyttet leveringsfritak, men da skjer det ved hjelp av andre kontrollhandlinger enn kun å se på selvangivelsen.
Skattytere som har gjort endringer, har en høyere risiko for feil enn de som har godtatt de forhåndsutfylte beløpene (Thorsager, Olsen og Foss i Analysenytt). De fleste oppgir mindre enn det forhåndsutfylte beløpet på inntektsposter og mer på utgiftsposter, men en vesentlig andel gjør også endringer i sin disfavør. De fleste som endrer, endrer imidlertid relativt små eller moderate beløp.

Grunnlag for beslutninger og planlegging
Resultatene fra analysen av tallene i selvangivelsen inngår som en del av beslutningsgrunnlaget for årlige prioriteringer av innsatsen på likningsområdet. Sammensetningen av skattemessige forhold, omfang og beløpsmessige verdier per post har vist seg å være relativt stabile fra år til år. Det gir Skatteetaten et godt utgangspunkt for planleggingen av neste års likningsbehandling, i tillegg til at det gir mulighet for å vurdere omfang og konsekvenser ved regelendringer, nye ordninger og tjenester.

 

 

Fra forenklet til for enkelt?

Når over 400 000 nordmenn ikke engang kaster et blikk på selvangivelsen, så må vi spørre om forenkling har gjort det for enkelt?

Av skattedirektør Hans Christian Holte

Publisert i Dagens næringsliv 23.juni 2015: Norge ligger i front når det gjelder bruk av digitale løsninger i sin kommunikasjon mellom brukere og det offentlige. Skatteetaten ligger i front i det offentlige Norge. Det er et resultat av en felles målsetting om enkle, brukervennlige og kostnadseffektive løsninger. Digital kommunikasjon er nå hovedregelen i dialogen mellom staten og innbyggerne. Årets selvangivelse var den 102. i rekken, men den første i et nytt, heldigitalt format der 3,4 millioner brukere fikk kun en elektronisk selvangivelse. Det er 2,5 millioner flere enn i fjor. Det er ikke vanskelig å argumentere for at omleggingen har vært vellykket: 30 prosent flere leverte selvangivelsen elektronisk i forhold til i fjor, papirinnleveringer ble redusert med 44 prosent, etaten sparte 6 millioner i porto, papir og trykking og flere enn før får skatteoppgjøret sitt tidlig.

skas-140

Risikerer tilleggsskatt
Men med digitalisering får Skatteetaten også økt kunnskap om hvordan skattytere forholder seg til sin egen selvangivelse. Vi gikk fra tro til viten når det gjelder antallet som faktisk ikke åpner – og ergo ikke sjekker – de forhåndsutfylte opplysningene. Ved fristens utløp 30. april i år gjaldt dette 426 000 lønnstakere og pensjonister. De kan ha gått glipp av fradrag de har krav på, kan risikere å bli overrasket med restskatt og sist, men ikke minst: De kan bli gjort ansvarlig for mangler og feil som banker og arbeidsgivere har forårsaket. Selv om mye er blitt enkelt gjennom forhåndsutfylling og leveringsfritak, er det skattyter som kjenner sine egne forhold best. Skatteetaten legger til rette for at det er enkelt å oppfylle sine plikter og ivareta sine rettigheter. Men loven er klar på at det er den enkelte som er ansvarlig for sin egen selvangivelse.
Vi har liten grunn til å tro at grunnlagsdataene er en stor feilkilde. Men det er betimelig å spørre seg om man i jakten på enkle løsninger har gjort det for enkelt? Er de uåpnede selvangivelsene et uttrykk for manglende kunnskap om eget ansvar? Eller er det bevisste, rasjonelle valg fra folk med enkle økonomiske forhold, som med stor sannsynlighet har fått tilsendt en korrekt selvangivelse?

Hva kjennetegner dem som ikke åpner selvangivelsen?
Er det felles kjennetegn innenfor denne gruppen som gjør det mulig å jobbe mer målrettet mot dem? Nå vet vi hvor mange. Vi analyserer i disse dager hvem de er og hvorfor de ikke sjekker. Arbeidet er ikke sluttført, men noe vet vi:

  • De tjener mindre enn de som leser selvangivelsen og mange av dem tjener under frikortgrensen
  • De yngste er overrepresentert
  • De fikk lite penger igjen eller måtte betale lite restskatt året før (+/- 1000 kroner)
  • De ser ut til å ha enklere selvangivelser med færre behov for endringer

Har du hatt enkle selvangivelser tidligere, har lite grunnlagsdata eller har rett på få fradrag, så øker sannsynligheten for at du ikke leser selvangivelsen. Kanskje ikke smart, men rasjonelt kan det forklares. Vi ser også at sannsynligheten for at du leser selvangivelsen øker med kompleksiteten i privatøkonomien din og ikke med alder. Det ser ikke ut til å være en sammenheng mellom den generasjonen som har vokst opp med manuell og den som har vokst opp med automatisk utfylling av selvangivelsen. De som har noe å vinne, eller mye å tape, sjekker selvangivelsen.

Trenger insentiver
I dag er det få insentiver for å sjekke selvangivelsen hvis du ikke har krav på fradrag eller har feil som må rettes. Vi jobber med ny selvangivelse for lønnstakere og pensjonister. En av mulighetene vi ser på der, er at hvis du er aktiv og godkjenner grunnlagsdataene, så kan du få skatteoppgjøret med det samme. Hvis du er passiv, må du vente. Dette ligger noen år frem i tid. Hva gjør vi i mellomtiden?

  • Vi ser på om informasjonen kan utvikles fra massekommunikasjon til skreddersøm. Kan vi gi andre budskap til de som ikke leser?
  • Vi ser på om vi kan styrke arbeidet med skatt i skolen. Kan det hjelpe å undervise om privatøkonomi og skatt?
  • Vi ser at folk sjekker skatten når privatøkonomien endrer seg. Da må vi ha skreddersydd informasjon og være tilgjengelige når hendelser oppstår i folks liv.

Vi sitter nå på ny kunnskap om folks skatteadferd. Den tar vi på alvor og vil bruke i det videre arbeidet. Vi ser ingenting så langt som tyder på at forenkling har gjort det så enkelt at forhåndsutfylling og leveringsfritak av selvangivelsen fører til en svekkelse av skattyters rettigheter. Snarere tvert imot har gode grunnlagsdata og god informasjon heller styrket rettighetene til skattyterne.

Til Stuttgart med selvangivelsen

I dag starter utsendelsen av selvangivelsen på papir. Før kunne du komme deg helt til Roma hvis du startet på Helsfyr og la selvangivelsene etter hverandre. I år kommer du ikke engang til Paris.

Fra Oslo til Roma er det 2000 kilometer i luftlinje. Årets papirproduksjon av selvangivelsen utgjør en papirlengde på 1233 kilometer. Det rekker ikke lenger enn til Stuttgart (eller nesten til Bodø nordover), så i stedet for prosecco og antipasta i fjor, blir det i år weissbier og bratwurst.

Av Helge Wekre, SITS

209 000 nye  elektroniske brukere
Selv om vi fremdeles har et stykke igjen å gå før selvangivelsen er fullstendig digital, så går det rett vei. Fra vi vi gjorde selvangivelsen tilgjengelig den 19. mars så har vi fått 209 000 nye elektroniske brukere. Hvis du vil ha varsel når skatteoppgjøret ditt er klart og spare miljøet, bli e-bruker ved å trykke på denne lenken.

 

Skulle du finne på å stable selvangivelsene oppå hverandre vil de nå 809 meter opp i været. Det tilsvarer høyden til Oslo Plaza syv ganger (117 meter) og Eiffeltårnet (324 meter) 2,5 ganger.

Skulle du finne på å stable selvangivelsene oppå hverandre vil de nå 809 meter opp i været. Det tilsvarer høyden til Oslo Plaza syv ganger (117 meter) og Eiffeltårnet (324 meter) 2,5 ganger.

 

Tre fjerdedeler digitalt
Årsaken til at papirmengden raser nedover er at stadig flere bare mottar selvangivelsen digitalt. 3 432 177 skattebetalere får selvangivelsen kun digitalt, 63 941 får den bare på papir og en gruppe på 1 196 200 får selvangivelsen både digitalt og på papir. Totalt er det produsert 4 692 318 selvangivelser i år.

Selv om antallet trykte selvangivelser går kraftig nedover, er det fremdeles betydelige tall vi snakker om:
• Det går med 60 ruller papir, som til sammen veier over 31 tonn.
• Seksjon produksjon på Helsfyr printer 127 meter selvangivelse per minutt og konvolutterer 15 000 per time.
• Skulle du finne på å stable selvangivelsene oppå hverandre vil de nå 809 meter opp i været. Det tilsvarer høyden til Oslo Plaza syv ganger (117 meter) og Eiffeltårnet (324 meter) 2,5 ganger.
• Totalt antall hentes det inn 52 millioner grunnlagsdata
• Andelen selvangivelser på papir er nå 24,6 prosent.

Hva får næringsdrivende til å levere tide?

Næringsdrivende som er sent ute med levering og betaling av oppgaver skaper vanskeligheter både for seg selv og for Skatteetaten. Hva hjelper og hva hjelper ikke for å få flere til å levere oppgavene sine i tide?

Prosjektet Rettidig innlevering og betaling har siden 2012 samlet inn informasjon om næringsdrivende som ikke leverer til rett tid, og hva som er årsakene til dette. Gjennom å teste tiltak som brev per post, via Altinn, SMS og telefon og måle effekter av dem, har vi også fått kunnskap om hva som fører til handling hos de næringsdrivende. Prosjektet står bak de mest omfattende effektmålingene i Skatteetatens historie, hvor vi har testet 34 ulike tiltak på et utvalg av 61 000 skattepliktige og 8 700 avgiftspliktige næringsdrivende.

Av Marianne Løsset og Marianne Tenden

Dette er et utdrag fra artikkelen Hvordan får vi næringsdrivende til å levere til rett tid i Analysenytt 1/15.

årstermin

Vi har målt effekter av 34 tiltak
Vi har lært mye om årsaker til hvorfor næringsdrivende ikke leverer. Gjennom å teste og måle effekter av 34 ulike tiltak for å få flere til å levere til rett tid, har vi også funnet ut hva som fører til handling hos de næringsdrivende. I etterkant av testing av tiltak, har vi ringt opp tilfeldig utvalgte næringsdrivende og spurt dem hvordan de opplevde tiltaket fra oss, og om de ønsket at vi skulle ha utført tiltaket på en annen måte. Vi har testet påminnelser i blant annet brev, brev med gule lapper, brev i Altinn, SMS, og på telefon.

Hvordan har vi målt effekter?
Vi har målt effekter gjennom å dele målgruppene vi ser på i to tilfeldig utvalgte grupper, hvor den ene gruppen mottar tiltak, og den andre gruppen ikke gjør det. Deretter har vi sammenlignet hvor mange som leverer innen fristen i de to gruppene. Effekten utgjør forskjellen mellom gruppen som har mottatt tiltak, og gruppen som ikke har mottatt tiltak. Siden gruppene er tilfeldig utvalgt, og ellers kan sies å være like, kan vi si at forskjellene mellom gruppene skyldes tiltaket.

Å rette seg direkte til mottakeren gir effekt
Skatteetaten har, i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH), gjort et felteksperiment som viste at å påvirke skattyterne med brev gir effekt (Bott  m.fl.  2014).  De åtte ulike brevtekstene som ble testet, ga alle effekt på innrapporteringen av formuer og inntekter i utlandet. Personlig informasjonsbrev, brev som appellerte til moral, og brev hvor det sto at ”Skatteetaten vet at du har hatt formuer eller inntekter i utlandet”, ga bedre effekt enn et generelt informasjonsbrev.
Funnene er i tråd med undersøkelser utført i Storbritannia, hvor man så at brev med et enkelt budskap og opplysninger om at man kjenner mottakerens forhold, ga betydelig bedre effekt enn et generelt brev (The Behavioural Insights Team 2014).
Resultatene fra tiltak vi har testet i dette prosjektet er i tråd med resultatene fra disse undersøkelsene. Tiltakene vi har testet viser imidlertid at alt ikke virker, men det som er viktigst er å spisse budskapet slik at mottakerne føler at det treffer dem. Effekten på tiltakene vi trekker fram nedenfor har variert mellom 3–20 prosent.

Brev før frist bør rettes mot utvalgte målgrupper
Å sende påminnelse før frist innebærer en risiko for at brevet ikke er relevant for alle mottakere, ved at de fleste næringsdrivende vil levere innen fristen av seg selv. Det er derfor viktig å finne målgrupper hvor det er en viss risiko for at mottakeren ikke ville levert innen fristen, uten en slik påminnelse.
Prosjektet har blant annet testet påminnelsesbrev til de som var sene med selvangivelsen for næringsdrivende året før. Brev ble sendt ut i forkant av frist, og i brevteksten oppga vi at de fikk brevet fordi de leverte for sent i fjor. Tilsvarende brev har også vært testet på merverdiavgiftpliktige virksomheter som leverte årsterminoppgaven for sent året før. Disse brevene har alle gitt effekt på innleveringen.
Vi har også testet påminnelsesbrev i forkant av frist på både skatte- og merverdiavgiftsområdet til nye virksomheter, disse har også gitt effekt. I brevteksten sto det blant annet at: ”Ifølge Enhetsregisteret ble selskapet stiftet i 2013. Vi minner om at…. ” og ”du registrerte deg i Merverdiavgiftsregisteret i løpet av 2013.”

Brev etter frist innebærer en naturlig spissing
Å sende brev etter frist innebærer at vi kan rette oss direkte mot mottakeren som ikke har levert oppgave gjennom å bruke ordlyden ”vi kan ikke se at du har levert…”.
Vi har blant annet testet slike purrebrev på engelsk og polsk til utenlandske næringsdrivende. Brevet ble sendt til næringsdrivende som ikke hadde levert selvangivelsen innen fristen. De som mottok brev på polsk fikk noe mer veiledning i å logge seg på Altinn, ettersom denne informasjonen ikke var lett tilgjengelig på engelsk eller norsk. Resultatene etter denne brevutsendelsen viste at purrebrev på engelsk hadde en vesentlig lavere effekt enn tilsvarende brev på norsk og polsk. Forskjellen kan blant annet skyldes at vi ikke målrettet brevet godt nok (Nikolaisen m.fl. 2014).

Håndskrevet og personlig melding
Basert på erfaringer hos blant annet skattemyndighetene i Irland, har vi også testet en hilsen på gule klistrelapper sammen med purring på selvangivelsen for næringsdrivende.  Lappen var håndskrevet og lød: ”Hei! Regner med at du får levert, ta kontakt ved spørsmål. Hilsen Lars”. Selve brevet var et purrebrev rettet til enkeltpersonforetak som ikke hadde levert selvangivelsen kort tid etter frist, og ble sendt ut både med og uten lapp klistret på. Begge brev ga effekt, men brevet uten lapp ga bedre effekt på innleveringen enn brevet med den gule lappen klistret på seg.

Utformingen av brevet har betydning
Undersøkelsene våre viser at et godt utformet brevtiltak er enkelt, kortfattet og personlig. Det samme viser tidligere nevnte undersøkelser i Storbritannia, som fremhever effekten av å bruke enkelt språk, kun ta med det mest nødvendige og skrive det viktigste først.  Vi har testet purring etter fristen for selvangivelsen for næringsdrivende, hvor vi ikke har truet med sanksjoner, men har hatt en vennlig tone i brevet og med overskriften ”har du glemt oss?”. Dette brevet har gitt god effekt. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra de næringsdrivende som har vært i kontakt med oss etter å ha mottatt det vennlige brevet: ”Jeg har aldri i mitt liv opplevd et så vennlig brev som d jeg fant i postkassen fra deg i går. Derfor turte jeg å ringe deg nå” (SMS fra næringsdrivende som forsøkte å ringe etter å ha mottatt brev).

Det er mer å gå på
Det er viktig å understreke at effektmålingene gir resultatet av det enkelte tiltak og situasjonen der og da, og at vi i prosjektet ikke har målt langtidseffekter. Det kan tenkes at enkelte av tiltakene bør måles gjentatte ganger over tid, for å få mer sikker kunnskap om hva som virker med tanke på å få inn oppgavene innen fristene.
Basert på undersøkelsene vi har gjort av årsakene til for sen levering og betaling, ser vi at det finnes flere muligheter for å rette tiltak mot målgrupper enn det vi har fått testet i vår prosjektperiode. Vi ser at det ligger mulige gevinster i å spisse tiltak mot definerte målgrupper, for eksempel knyttet til oppstart og opphør for næringsdrivende. Ved å bruke opplysninger om virksomhetens status (nyregistrert, ingen omsetning i en viss periode eller meldt opphørt), har vi mulighet til å spisse informasjonstiltak mot disse gruppene. Som eksempel kan vi nevne brev hvor vi sier: ”Vi ser at du nylig har registrert deg som næringsdrivende. Vi vil gjøre deg oppmerksom på at du må levere selvangivelsen for næringsdrivende selv om du ikke har omsetning”.

Det gir gevinst å jobbe kunnskapsbasert
Gjennom å gjennomføre undersøkelser og måle effekter har vi lært at en næringsdrivende ikke er lik en annen. Vi har sett at det å jobbe kunnskapsbasert gir oss et godt grunnlag for å finne tiltak som gir effekt på levering av pliktige oppgaver til rett tid. Vi ser også at denne arbeidsmåten gir et skritt i retning av å vite, framfor å bygge opp virkemidlene våre rundt antakelser. Slik vi ser det, finnes det ingen snarveier når man skal jobbe kunnskapsbasert og  rette  tiltakene mot spesifikke målgrupper; vi må ut å spørre, teste, lære, evaluere, rette feil og begynne på nytt. Vår erfaring forteller at det er viktig å sette seg inn i den aktuelle målgruppa, helst ved direkte kontakt, før man planlegger og gjennomfører tiltak.

Kan Skatteetaten informere bedre?
En betydelig andel næringsdrivende oppgir manglende kunnskap som årsak til at pliktig oppgave ikke er levert. Det kan skyldes flere forhold.  En av årsakene kan tenkes å være at den informasjonen Skatteetaten gir ikke er tilstrekkelig, tydelig eller tilgjengelig nok. I så fall bør vi se på hva vi som skatteetat kan gjøre for å informere bedre om innleveringsplikten til næringsdrivende.

Flere referanser:

Evensen, Heidimarie, Marianne Løsset (2014) ”Hvorfor leverer skattytere med regnskapsfører oppgavene sine for sent?”, Skatteetatens Analysenytt, 2/2014: 16–21.

Nikolaisen, Kathinka V., Arne Kristian Aas, Tor Arne Pladsen (2014) ”Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?”, Skatteetatens Analysenytt, 1/2014: 26–30.

Selsjord, Dag N., Inger Guro Bendiksen (2014) ”Utfordringer for utenlandske næringsdrivende – om forholdet til plikter og rettigheter” Skatteetatens Analysenytt, 1/2014: 20–24.

 

 

Og vinner av nettleserkrigen er? Brukeren!

Nettleserpreferansene har endret seg mye siden skatteetaten.no ble lansert i ny drakt i november 2012.

Av Isabella Greffel

I første kvartal 2012 var det kun en nettleser som gjaldt: Internet Explorer (IE), med 60 prosent av alle besøk. Nå – to og et halvt år senere – er det tre. Og Explorer seiler akterut.
I forkant av at nye skatteetaten.no ble lansert 28. november 2012 var det mange valg som skulle tas. Noen av beslutningene gjaldt hvilke nettlesere vi skulle prioritere, og andre hvilket språk som skulle brukes. Statistikken for første kvartal 2012 viste at én prosent av brukerne fremdeles benyttet Internet Explorer 6 (IE 6), og at 13 prosent brukte IE 7. Estimater anslo at å tilpasse skatteetaten.no til disse nettleserne ville dratt opp utviklingskostnadene med rundt 40 prosent.

Endrede preferanser
Nå, to år etter, ser vi at nettleserpreferansene er snudd på hodet. Bruken av Internet Explorer taper stadig mer terreng, mens Chrome og Safari tar innpå. Disse tre har nå nære en tredjedel av markedsandelene hver.

Chrome og Safari tar innpå IE. I løpet av de siste tolv månedene har Chrome økt markedsandelen med seks prosentpoeng, Safari med tre, mens IE har gått ned fem.

Chrome og Safari tar innpå IE. I løpet av de siste tolv månedene har Chrome økt markedsandelen med seks prosentpoeng, Safari med tre, mens IE har gått ned fem.

Det er blant annet gode nyheter for brukerne mener underdirektør i Portalløsninger i Skatteetaten, André Kristianslund:
− Dette er bra, Chrome og Firefox har blant annet automatiske oppdateringer. Når du åpner nettleseren vil den automatisk være oppdatert. Det er langt mer brukervennlig enn forrige versjoner av Internet Explorer, hvor man aktivt må velge å oppdatere. Det, sammen med en stor utbredelse i bedrifter, har nok bidratt til at IE 6 hang igjen så lenge, forklarer han.

Uventet hjelp
Men at bildet skulle være så annerledes bare et par år etter lansering, visste vi ikke tilbake i 2012 forteller Kristianslund. Han forklarer at Skatteetaten måtte prioritere, og valgte å satse på at en antakelse om at IE 6 og IE 7 allerede da var såpass utdatert at brukergruppen ville fortsette å gå drastisk ned. Derfor bestemte vi oss for å utvikle for IE 8 og oppover, og legge listen ved hvilke nettlesere vi supporterer til IE 7. I tillegg fikk vi noe uventet drahjelp.
− Vi lå noen måneder etter i løypa. Før vi lanserte var allerede nettavisene Aftenposten, Dagbladet og VG i gang med å informere leserne om at de kom til å slutte med support for IE 6 og ba dem oppgradere. Dette har sannsynligvis vært med på å lette arbeidet for oss, forklarer Kristianslund. − Vi registrerte i hvert fall aldri noen klager knyttet til manglende støtte for IE 6.

Spesialtillatelse
Men det var uansett ikke fritt frem for HTML 5. Skatteetaten måtte hente inn aksept fra Difi for å kunne gjennomføre prosjektet slik vi ville, med HTML 5 og responsivt design.
− Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning sa – og sier fortsatt – at sidene må utformes med HTML 4.01 og XHTML 1.0. Vi tok derfor kontakt med Difi, som var positive til at vi tok i bruk HTML 5 under forutsetning av at dette ikke ekskluderte brukere med eldre lesere fra innhold, informasjonen eller funksjonalitet på nettsiden, forklarer Kristianslund.

Billigere og mer sømløst
Det er en av grunnene til at vi fremdeles har support for IE 7. Nettleseren i seg selv er ikke i stand til å lese HTML 5, og skatteetaten.no vil derfor nødvendigvis ikke se pen ut i IE 7. Men den ekstrainnsatsen IE 7 krever, hentes inn igjen og vel så det på andre områder. HTML 5 sammen med CSS3 utgjør et responsivt design, og møter målsetningen vår om «Mobile First» uten ekstrainnsats. I tillegg gjør den hverdagen enklere både for oss og brukerne.

− HTML 5 har langt flere muligheter enn HTML 4.01 eller XHTML 1.0. For det første gir det oss en bedre anledning til å beskrive semantikken til nettsidene. Det kan gjøre det enklere for personer med nedsatt funksjonsevne å bruke nettsidene, samtidig som søkemotorene kan gi brukerne mer relevante søk. Med HTML 5 kan vi fortelle søkemotoren at «dette er en artikkel» eller «dette er en håndbok», forklarer Kristianslund.
Han forteller også at du i HTML 5 kan slippe ekstraprogrammer som for eksempel Java eller Flash. Det betyr mindre å tenke på for brukeren, samtidig som det går raskere å laste ned videoer enn det ville gjort med XHTML, som krever ekstraprogram. Samtidig er HTML 5 billigere å forvalte.
−Vi vil følge med i tiden. Og med HTML 5 er det muligheter for å putte på mer funksjonalitet fremover uten at det krever spesialtilpassing og utviklingskapasitet som XHTML ville hatt behov for, forklarer Kristianslund og slår fast at det i praksis betyr mindre bruk av skattepenger.