Tag : svart-arbeid

Kontanter driver den svarte økonomien

Skatteetaten ønsker at økonomiske transaksjoner skal være sporbare, og støtter derfor forslaget om å la virksomheter nekte å ta i mot betaling i kontanter. Heller enn å la kontanter være tvunget betalingsmiddel i Norge, ønsker skattedirektør Hans Christian Holte å speilvende sentralbankloven, slik at alle virksomheter blir påbudt å akseptere elektronisk betaling.

– Vi ser på kontanter som drivstoffet i den svarte økonomien. Uten kontanter vil en stor del av svart økonomi slik vi kjenner den i dag være død og begravet. Kontanter gjemmes unna beskatning, de brukes til å betale for svart arbeid, til hvitvasking og annen kriminell virksomhet. Årsaken er at kontanter ikke setter spor, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Tre mulige grep
– Skal vi bekjempe den svarte økonomien, må vi bruke de mest effektive virkemidlene vi har, inkludert å redusere kontantbruken. Jeg ser tre aktuelle tiltak som kan ha god effekt på kontanthandels rolle i illegal virksomhet og skatteunndragelser, samtidig som folks valgfrihet opprettholdes:

  • For det første, å endre sentralbankloven slik at mulighet for elektronisk betaling blir påbudt, ikke et påbud om mulig kontantbehandling som i dag. Men å stille krav til at alle skal godta elektronisk betaling betyr ikke at det samtidig blir forbudt å ta imot kontanter.
  • For det andre, å sette en grense for hvor store beløp som er lovlig i kontanthandel med varer og tjenester. Jeg ser ikke tungtveiende grunner til å handle kontant med beløp som eksempelvis er over 10 000,- kroner.
  • For det tredje, å vurdere å fjerne de største sedlene i kontantbeholdningen. Dette vil rent praktisk gjøre det mer tungvint å benytte kontanter i stort omfang innen svart økonomi.

Fortsatt valgfrihet
Unger med lommepenger på jakt etter godteri og eldre som ikke ønsker å bruke kort, vil kunne bruke kontanter så lenge det finnes tilbydere som ønsker å ha dem som kunder. Et iskremutsalg vil vel neppe slutte å ta i mot kontanter dersom mesteparten av kundene er barn med en tjuekrone i hånda. Men de skal ikke kunne avvise noen som velger ikke å bruke kontanter – det er det som er hovedpoenget, mener Holte.

Personvernhensyn og samfunnssikkerhet kan og må ivaretas
Fordi forslagene over ikke innebærer et totalforbud mot kontanter, vil det være mulig å ivareta hensynet til personvern og samfunnssikkerhet; de to hyppigste innvendingene mot å redusere kontantbruken.
– Digitalisering innebærer sporbarhet. Det er på mange måter et gode, som når helseinformasjon i en elektronisk kjernejournal kan deles mellom helsepersonell, eller elektronisk betaling bidrar til å redusere muligheter for skatteunndragelser. Samtidig må personvern sikres på nye måter når digitale løsninger utvikles. Løsningen er verken å bruke papirjournaler eller tviholde på papirpengene, men å bygge personvern inn i de nye it-løsningene, sier Holte.
Den svarte økonomien har vokst seg så stor og omfangsrik at den truer seriøse aktører ut av hele bransjer. Det er etter hvert blitt et så stort samfunnsproblem, både i form av tapt finansiering av velferdssamfunnet og for de som rammes av useriøs konkurranse, at vi må bruke et bredt spekter av virkemidler for å bekjempe den svarte økonomien.

Nærmere 50 milliarder kroner i kontanter er i følge Norges Bank i omløp i Norge i dag. Det er nå bare ca. 2,7 prosent av betalinger som skjer med kontanter.

Tiltak mot kontanter i dag
Det er i dag allerede innført tiltak som begrenser bruken av kontanter:

  • Hvis en privatperson betaler et beløp på 10.000 kroner eller mer med kontanter for en tjeneste, er vedkommende medansvarlig dersom selgeren unnlater å betale skatter og avgifter
  • Hvis en næringsdrivende betaler varer eller tjenester for 10.000 kroner eller mer, mister vedkommende retten til å trekke fra kostnaden og også retten til å trekke fra inngående mva.
  • Banker, regnskapsførere, revisorer, og andre skal rapportere mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM
  • Kontantbeløp på mer enn 25.000 kroner må deklareres før de tas ut av landet
  • Nye kassasystemer må fra i år være sikret mot manipulasjon og fra 2019 må alle kassasystemer som er i bruk ha slik sikring.

Verdien av kontanter er en KPMG-rapport bestilt av NHO som ikke akkurat er optimistisk med tanke på effekten av å fjerne kontanter.

Ny kunnskap om arbeidsmarkedskriminalitet

Gjennom omfattende analysevirksomhet, har Skatteetaten i løpet av 2016 fått betydelig mer innsikt i hva som rører seg under overflaten i det norske arbeidsmarkedet og hva som kjennetegner kriminalitet i denne delen av samfunnet.

Den konkrete størrelsen på omfanget av arbeidsmarkedskriminaliteten er imidlertid vanskelig å anslå. Denne kriminaliteten er svært sammensatt og viser seg på mange ulike måter. For Skatteetaten og for samfunnet er det viktig å forhindre at kriminaliteten i arbeidsmarkedet øker og å bidra til å stoppe de kriminelle. Derfor jobber Skatteetaten både forebyggende og med å sanksjonere denne type kriminalitet. Gjennom undersøkelser som er gjort i forbrukermarkedet ser vi holdningen til kjøp av svarte tjenester går i riktig retning. Dette er viktig for å redusere markedet for de kriminelle aktørene.

Innsatsen virker
Skatteetaten har og har hatt et hovedfokus på bygg- og anleggsbransjen når det gjelder arbeidsmarkedskriminalitet. Vi ser gjennom våre undersøkelser i 2016 at innsatsen virker. Innen ferdiggjøring av bygninger ser det ut til at omfanget av uteholdt omsetning. Sannsynligheten for svart arbeid er redusert fra 23,6 til 15,6 prosent, altså 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Sannsynligheten for svart arbeid i byggebransjen er redusert med 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Sannsynligheten for svart arbeid i byggebransjen er redusert med 8 prosentpoeng fra perioden 2011-2012 til perioden 2013-2015.

Vi finner blant annet at byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016. Skatteetaten har hatt en tredobling av ressursinnsatsen rettet inn mot utenlandske arbeidstakere i samme periode.

Byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016.

Byggebransjens oppfatning av bruken av arbeidere uten lovlig oppholds- eller arbeidstillatelse er redusert med om lag 5 prosentpoeng fra 2015 til 2016.

Næringslivet aksepterer ikke skattefusk
En viktig forutsetning for å redusere arbeidsmarkedskriminalitet er å bygge opp under det seriøse arbeidslivet og sikre like konkurranseforhold. Gjennom Skatteetatens undersøkelser ser vi at holdningene i norsk næringsliv viser en positiv utvikling: Om lag 70 prosent mener at det store flertallet av virksomheter rapporterer inn opplysninger korrekt og fullstendig til Skatteetaten. Det er en økning med 6 prosentpoeng siden 2014. Undersøkelser viser også at 91 prosent av norsk næringsliv ikke aksepterer at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift.

Til tross for at vi ser noen positive utviklingstrekk er det fortsatt utfordringer på området. Derfor forbedrer og forsterker Skatteetaten innsatsen ytterligere i 2017, og vi fortsetter samarbeidet med andre etater. Det tette samarbeidet med arbeids- og næringslivet som ivaretar arbeidstakernes rettigheter er også viktig å ivareta og styrke ytterligere fremover.

Skatteetaten er med i et operativt samarbeid med NAV, Politiet og Arbeidstilsynet i de største byene. Det er også i år etablert et nasjonalt tverretatlig senter for analyse og etterretning som understøtter den tverretatlige innsatsen mot arbeidsmarkedskriminalitet.

 

Fakta om analysene

Arbeidslivskriminalitet – kjennetegn, omfang, utvikling
Analyseteamet i Skatteetaten har, i samarbeid med Metodeutvikling i etaten, gjennomført et prosjekt som benytter informasjon fra Skatteetatens kontroller for å undersøke hva som kan kjennetegne virksomheter som utfører arbeidsmarkedskriminalitet, og for å gi estimater over sannsynligheten for slik kriminalitet i ulike bransjer. Datagrunnlaget er på 22 959 unike virksomheter hvor det i løpet av tiltaksårene 2011-2015 er registrert en fullført avdekkingskontroll på innkjøps-, lønns-, eller salgsområdet, men hvor kontroller registrert med detaljerte kontrollarter definert til ikke å være arbeidsmarkedskriminalitet-relatert er ekskludert. Prosjektet bruker anerkjente statistiske metoder som forsøker å korrigere for det skjeve utvalget som oppstår når kontrollene utføres etter forhåndsdefinerte kriterier.

Spørreundersøkelse
Som et ledd i resultatmålingen av arbeidsmarkedskriminalitetssatsningen ble det i 2015 gjennomført en spørreundersøkelse rettet mot aktører i bygge- og anleggsbransjen som hovedsakelig utfører tjenester mot proffmarkedet. Denne undersøkelsen ble gjentatt i slutten av september 2016, med den hensikt å kartlegge endringer i bransjens egen oppfatning av kriminalitet i bransjen. Totalt 1000 respondenter fra hele landet har deltatt i undersøkelsen

Spørreundersøkelse, Næringslivets holdninger (SERO)
Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) måler virksomheters holdninger til etterlevelse og oppfatninger av Skatteetatens innsats blant daglige ledere i norsk næringsliv. Undersøkelsen er ikke begrenset til bygge- og anleggsbransjen. Undersøkelsen som ble gjennomført i 2016 er en oppfølging av tilsvarende undersøkelse i 2014, og omfatter 2004 virksomheter, hvorav 1324 er et representativt utvalg fra alle hovednæringene, mens de øvrige er et representativt utvalg fra enkelte undernæringer.