Tag : svart-okonomi

Kampen mot arbeidslivskriminalitet: Sterkere sammen

Skatteetaten og andre kontrolletater har økt innsatsen mot arbeidslivskriminalitet både gjennom økt samarbeid i sju dedikerte a-krimsentre landet rundt, og gjennom økt antall årsverk i etatenes linjeorganisasjoner. Erfaringene så langt er gode. Vi begynner å få inn resultater som viser at samarbeidet har effekt, samtidig som vi også opplever noen utfordringer.

Av Hans Christian Holte, skattedirektør

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skatteetaten bekjemper arbeidslivskriminalitet og svart omsetning gjennom forebygging og kontroll, ved å mobilisere de som ønsker å gjøre rett og ved å krympe handlingsrommet til dem som velger å ikke bidra til finansieringen av velferden. De siste årene har vi styrket innsatsen, både på egenhånd og sammen med andre, blant annet gjennom det som nå er sju sentre hvor vi er samlokalisert med Arbeidstilsynet, NAV, kemner og politi. Vi gjennomfører flere og mer effektive kontroller der etatenes samlede virkemidler kan brukes til å sette kriminelle ut av spill.
Mobilisering handler blant annet om å få de som ønsker rettferdig konkurranse og skikkelige vilkår for arbeidsstokken til å bidra til å gjøre det vanskelig for uredelige aktører å få oppdrag. Spesielt innenfor bygg og anlegg har det vært store utfordringer knyttet til skatte- og avgiftsunndragelser. Vi har derfor invitert de største seriøse aktørene og store utbyggere til å inngå avtaler som sikrer at bestillere kan avvise useriøse tilbydere.

Å måle resultatet av innsatsen er utfordrende, fordi det som er svart er skjult. Dermed er det vanskelig å beregne størrelsen på omsetningen innen svart arbeid. Men vi har nylig gjort to beregninger av hvor mye samfunnet går glipp av som følge av skatte- og avgiftsrelatert a-krim.
Den ene beregningen har analysemiljøet i Skatteetaten gjort, basert på vel 23.000 kontroller over to perioder på 2010-tallet. Den viser at skatte- og avgiftsunndragelser skjer i et omfang som kan koste samfunnet vel 40 milliarder kroner årlig. Samfunnsøkonomisk analyse har ved hjelp av andre metoder kommet fram til at a-krim kan koste samfunnet ett sted mellom 12 og 60 milliarder kroner årlig. Uansett hvilket tall som er fasit, kan vi med sikkerhet fastslå at problemet er enormt. 40 milliarder kroner er nok et abstrakt beløp for mange, men det er mer enn vi til sammen bruker på universiteter og høgskoler her i landet årlig, eller mer enn det dobbelte av det det koster å ha et politi og rettsvesen i Norge.
Men analysene våre viser samtidig at det går rette veien. Arbeidslivskriminaliteten øker ikke lenger samlet sett, og innenfor de delene av arbeidslivet som vi har hatt særlig fokus på, så tyder alt på at omfanget reduseres. Det gjelder for eksempel ferdiggjøring av bygg, hvor målt risiko for a-krim er redusert fra 23,6 prosent i 2011 til 15,6 prosent i 2015. Vi har også spørreundersøkelser som bekrefter denne utviklingen. Samtidig forteller spørreundersøkelsen at aksepten for å unndra skatter og avgifter fremdeles er foruroligende høy i enkeltbransjer, som for eksempel renholdsbransjen.

Kunnskapen fra disse undersøkelsene bruker vi til å målrette innsatsen vår ytterligere. Selv om det går bedre innen deler av bygg og anlegg, må vi ikke glemme at det er en bransje som omsetter for mer enn 400 milliarder kroner årlig, og at bransjen fremdeles er rangert høyt når det gjelder risiko for a-krim. Rengjøringsbransjen omsatte til sammenligning ifølge SSB for vel 16 milliarder kroner i 2015.

For at bedrifter skal kunne avvise useriøse tilbydere, må vi ha lov til å fortelle dem hvem vi mener er useriøse. Det kan vi for eksempel gjøre ved å fortelle hvem som ikke overholder sine forpliktelser i form av skatte- og avgiftsinnbetalinger. I samarbeidsavtalene med store utbyggere og andre seriøse aktører legger vi derfor til rette for at bestiller og leverandør kan avtale at vi fritas fra taushetsplikten og kan informere om skatte- og avgiftsmessige forhold. Uten slik avtale har vi ikke lov til å si om en bedrift er på konkursens rand på grunn av manglende skatte- og avgiftsinnbetalinger.

Et eksempel: Siden avtalen med Oslo kommune trådte i kraft i januar 2016, har kommunen avvist 39 aktører som ikke hadde papirene sine i orden. I tillegg hadde 88 leverandører som ønsket å inngå kontrakt med kommunen, restanser til Skatteetaten som de betalte for å få mulighet til å inngå avtale. Det viser at slike avtaler sikrer et bedre beslutningsgrunnlag når innkjøpere skal godkjenne nye leverandører.

For privatpersoner er det i dag vanskelig å forsikre seg om at man handler hvitt fra seriøse aktører. Her har vi på oppdrag fra Finansdepartementet spilt inn forslag til konkrete muligheter for å dele skatte- og avgiftsinformasjon med offentligheten. Jeg ser frem til avklaringer på dette og har tro på at der er mulig å finne en god balanse mellom å dele mer informasjon og personvernhensyn.
Også når det gjelder det tverretatlige samarbeidet har vi hatt skranker i form av taushetsbestemmelser. Her har imidlertid mye rettet seg etter at etatene gikk opp regelverkene sine og laget en veileder. I tillegg foregår det et lovutredningsarbeid som jeg har store forhåpninger til skal gjøre oss mer effektive i samarbeidet.
For det er ikke tvil om at det er samarbeid som nytter, både samarbeid etater imellom og samarbeid med de seriøse delene av næringslivet. Når flere enn noen gang, tre av fire næringslivsledere, sier at de anser det som sannsynlig at skatte- og avgiftsunndragelser blir oppdaget, så er det et signal om at samarbeidet nytter. Vi er ikke i mål, men lysning i noen bransjer gir inspirasjon til å fortsette arbeidet. Sammen er vi sterke, i hvert fall betydelig sterkere enn vi ville vært hver for oss.

Høyere oppdagelsesrisiko, men ikke helt i mål med forenklinger og likere vilkår for næringslivet

Av: Anders Berset og Veronica Fagerland Kroknes

Skatteetatens undersøkelse om etterlevelse, rapportering og oppdagelsesrisiko (SERO) gjennomføres årlig. SERO er rettet mot norske virksomheter og kartlegger deres oppfatning av skattemyndighetene og etterlevelsen i næringslivet. SERO ble gjennomført for første gang i 2014 og fulgt opp i 2016 og 2017. Undersøkelsen gir Skatteetaten nyttige tilbakemeldinger på virkemiddelbruk og kunnskap om områder som har betydning for etterlevelse. Å følge gjeldende lover og regler blir kalt å etterleve. Skatteetaten skal legge til rette for at det er enkelt å følge regelverket. En viktig del av jobben for å få flest mulig til å etterleve er å avdekke og forebygge unndragelser. SERO 2017 gir et inntrykk av hvilke holdninger norsk næringsliv har til å følge skatteregler, hvilke oppfatninger de har om skattemyndighetene og hvordan de opplever risikoen for å bli oppdaget ved skatteunndragelser. Spørsmålene i SERO er blitt stilt som påstander hvor respondentene har tatt stilling til i hvor stor grad de er enige, uenige eller eventuelt ikke vet/vil ikke svare.

To viktige ambisjoner i Skatteetatens fremtidsbilde er å gjøre det enklere for næringslivet ved å redusere byrden knyttet til rapportering og bidra til mer like konkurransevilkår. SERO-undersøkelsen måler om vi beveger oss i riktig retning for disse ambisjonene. I 2017 mener 41 prosent at det er enkelt å orientere seg om sine forpliktelser, mens hver tredje virksomhet mener det er unødvendig ressurskrevende å rapportere til skattemyndighetene. 28 prosent opplever også at de må konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter. Alle disse tre andelene er stabile fra 2016 til 2017.

Forenklinger for næringslivet og bekjempelse av svart økonomi er blant Skatteetatens hovedsatsingsområder frem mot 2025. Ambisjonene er at næringslivet i fremtiden skal oppleve betydelig redusert byrde knyttet til å forstå og følge regelverket, og at de ikke taper konkurransen i markedet mot aktører som ikke følger spillereglene.

Siden 2014 har det kommet på plass nye løsninger som skal forenkle rapporteringen for næringslivet, deriblant A-ordningen som er en felles ordning for innrapportering av ansettelses- og inntektsopplysninger som flere offentlige etater samarbeider om, og Næringsrapport skatt som er en ny innrapporteringsløsning for næringsdrivende med enkle forhold. I tillegg kom regjeringens strategi for å styrke innsatsen mot arbeidsmarkedskriminalitet i 2015, og det har siden blitt opprettet en rekke tverretatlige og samlokaliserte enheter hvor Politiet, Skatteetaten, NAV og Arbeidstilsynet gjennomfører felles tilsyn, veiledning og kontroll mot utvalgte bransjer.

Enklere å følge regelverket?
Å gjøre rapporteringen enklest mulig, og sørge for god og riktig informasjon, er virkemidler som er regnet for å være effektive for å øke etterlevelsen av regelverket. Dette er støttet opp av funn blant annet hos Park og Huyn (2003). Kopczuk (2006) argumenterer for at komplekse systemer og manglende kunnskap om regelverk kan øke risikoen for unndragelser, både fordi det er lettere å gjøre feil ubevisst, og fordi noen kan forsøke å utnytte kompleksiteten i regelverket. I tillegg blir forenklinger sett på som et mindre ressurskrevende virkemiddel for å øke regeletterlevelsen, sammenliknet med å øke risikoen for å bli oppdaget.

For å fange opp virksomhetenes inntrykk av kompleksiteten i regelverket som angår dem, spurte vi i 2017 om virksomhetene mener regelverket er lett å forstå. 38 prosent var helt eller delvis enige i dette, og 28 prosent var helt eller delvis uenige. Disse andelene er uendret fra 2016 og, viser at mange av de næringsdrivende mener regelverket er krevende. Spørsmål om hvor enkelt det er å orientere seg om forpliktelsene sine, og om rapporteringen fremstår unødvendig ressurskrevende, ble også stilt i 2016. Disse spørsmålene, som er vist i figur 1, kan gi oss en tidlig indikasjon på om virksomhetene opplever forenkling og redusert byrde.

Figur 1. Svarfordeling i 2016 for påstander om regelverket, rapportering og inntrykk av skattemyndighetene. Representativt utvalg (N = 1 339)

Figur 1.

Ingen endring – orientere seg om forpliktelsene og om regelverket er lett å forstå
I 2017 var 41 prosent enige i at det er enkelt å orientere seg om forpliktelsene som gjelder virksomheten, og 38 prosent enige i at skatte- og avgiftsreglene som angår virksomheten er lett å forstå. Begge disse andelene er lik resultatene i SERO 2016.

… og fortsatt ressurskrevende for virksomhetene å rapportere inn
I likhet med i 2014, og 2016 mener en av tre virksomheter i 2017 at det er unødvendig ressurskrevende å rapportere inn til skattemyndighetene. Selv om nye løsninger som A-ordningen og Næringsrapport skatt har kommet på plass siden 2014, ser vi altså totalt sett foreløpig ingen utvikling i næringslivet opplevelse av byrden knyttet til rapportering.

… men flere får tilstrekkelig informasjon fra Skatteetaten om forpliktelsene sine
Flere sier de får tilstrekkelig info fra skattemyndighetene om forpliktelsene. Denne andelen er på 52 prosent og har økt med fem prosentpoeng siden 2016.

Konkurransevilkår og unndragelser i bransjene
Like vilkår og opplevd rettferdighet blir ofte vektlagt som viktige forutsetninger for frivillig etterlevelse av skatte- og avgiftsregelverket. For eksempel finner Torgler og Frey (2007) empirisk støtte for at viljen til å følge reglene øker når man antar at andre også er ærlige, og tilsvarende at viljen til å følge reglene avtar dersom man tror at andre ikke holder sin del av avtalen. Sandmo (2004) vektlegger også at unndragelser må sees på som et sosialt fenomen, og at jo mer utbredt unndragelser er, jo mer sosialt akseptabelt vil det fremstå. Hva andre gjør, og hva som blir sett på som vanlig, kan med andre ord ha sterk innflytelse på egne valg. Hvilke oppfatninger de næringsdrivende har av regeletterlevelsen til de andre i sin bransje, forteller oss derfor noe om hva som kan bli sett på som normalt innen bransjen, og hvor akseptabelt unndragelser fremstår.

Figur 2, og 3 viser de næringsdrivendes oppfatninger av regeletterlevelsen hos andre virksomheter, og hvordan de vurderer mulighetene for å unndra i bransjen.

Figur 2. I Norge rapporterer det store flertallet av virksomheter korrekt og fullstendig til skattemyndighetene. Representative utvalg (2014,2016 og 2017)

Figur 2. I Norge rapporterer det store flertallet av virksomheter korrekt og fullstendig til skattemyndighetene. Representative utvalg (2014,2016 og 2017)

Generelt høy tillit til at andre virksomheter rapporterer det de skal
Andelen som har tillit til at flertallet av virksomheter i Norge rapporterer det de skal, er på 64 prosent. Sistnevnte andel er redusert signifikant med fire prosentpoeng fra 2016 og er to prosentpoeng høyere enn i 2014. Dersom vi som Torgler og Frey (2007) går ut i fra at tillit til at andre virksomheter gjør det de skal kan påvirke etterlevelsen, er det positivt at denne andelen er høy selv om den er noe redusert fra 2016. Andelen som ikke har tillit til at andre rapporterer det de skal er også relativt lav, på kun åtte prosent. Hvilke oppfatninger de næringsdrivende har av regeletterlevelsen til andre i sin bransje, forteller oss noe om hva som kan bli sett på som normalt i bransjen, og hvor akseptabelt unndragelser fremstår.

Figur 3. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Representative utvalg (2017)

Figur 3. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander? Representative utvalg (2017)

 

28 prosent opplever å konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatt og avgift
Påstanden om virksomheten ofte må konkurrere mot virksomheter som driver svart eller på annen måte unndrar skatt og avgift, kan gi oss en pekepinn på om vi beveger oss i riktig retning for ambisjonen om likere konkurransevilkår. I 2017 var 28 prosent enig i denne påstanden, og vi ser foreløpig ingen utvikling for dette målet, ettersom resultatet er tilsvarende som i 2016 og 2014.

Bransjene oppfatter konkurransevilkårene ulikt
Fordi vi i undersøkelsen har et ekstra utvalg på 662 virksomheter som sikrer god representasjon i enkeltnæringer (se faktaboks om datagrunnlaget), har vi mulighet til å sammenlikne resultatene og følge utviklingen for påstandene på bransjenivå.

Figur 4 viser andelen i hver bransje som var helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot noen som unndrar. Det store forskjeller på hvordan de ulike bransjene vurderer denne påstanden. Det er maler, taxi og turbil, vedlikehold- og reparasjon av motorvogner, snekker og renholderne som i størst grad opplever at de må konkurrere mot virksomheter som unndrar i sin bransje.

Figur 4. Andelen i 2017 som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot virksomheter som unndrar, etter bransje. Alle (N = 2 001)

Figur 4. Andelen i 2017 som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot virksomheter som unndrar, etter bransje. Alle (N = 2 001)

 

Bygg- og anleggsbransjen er pekt ut som en særlig viktig målgruppe for Skatteetatens innsats for å redusere arbeidslivskriminalitet. Figur 5 viser at det er næringene innen bygg og anlegg som i størst grad er uenige i at det er vanskelig å unndra i sin bransje. Andelene hos disse bransjene med unntak av spesialisert bygg har imidlertid gått ned siden 2016. Dette er bransjer som Skatteetaten og de andre kontrolletatene sammen med politiet har fokus på både alene og gjennom blant annet de sju arbeidslivskriminalitetssentrene som er opprettet. Hele 34 prosent innenfor snekkerarbeid er uenig i at det er vanskelig å unndra skatt og avgift i bransjen deres. Denne høye andelen kan være bekymringsfullt.

Figur 5. Andelen i 2017 som er helt eller delvis uenig i at det er vanskelig å unndra, etter bransje. Alle (N = 2 001)

Figur 5. Andelen i 2017 som er helt eller delvis uenig i at det er vanskelig å unndra, etter bransje. Alle (N = 2 001)

 

Vi finner at virksomheter med privatpersoner, eller både privatpersoner og virksomheter som kunder, i større grad oppgir at de ofte må konkurrere med virksomheter som unndrar sammenlignet med de som i hovedsak har virksomheter som kunder. Vi finner også at de to førstnevnte i mindre grad er enige i at det er vanskelig å unndra i bransjen.

Figur 6.1. Andelen som er helt eller delvis enig i at de ofte må konkurrere mot bedrifter som har et lavere kostnadsnivå fordi de driver svart eller på annen måte unndrar skatter og avgifter. Fordelt etter hvilke typer kunder virksomheten har. 2017. (N=1339) Figur 6.2. Andelen som er helt eller delvis enig i at det er vanskelig å unndra i bransjen fordelt etter hvilke typer kunder virksomheten har. 2017. (N=1339)

 

Ni av ti mener unndragelser ikke kan aksepteres
Ni av ti virksomheter mener det ikke kan aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift, dette er på samme nivå som i 2014. Når vi ser på næringsfordelte tall kan ca. 20 prosent innenfor rengjøring akseptere unndragelser i enkeltsituasjoner. Vi ser at de som i stor grad kan akseptere unndragelse er virksomheter i næringer som Skatteetaten har hatt mye fokus på som rengjøring, servering, oppføring av bygninger og taxi topper. Et annet interessant funn er at virksomheter som i hovedsak har private som kunder i større grad kan akseptere unndragelser.

Figur 7. Andel som er helt eller delvis enig i at i enkelte tilfeller kan det aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift fordelt på næring, 2017

Figur 7. Andel som er helt eller delvis enig i at i enkelte tilfeller kan det aksepteres at en virksomhet bevisst unndrar skatt og avgift fordelt på næring, 2017

 

Opplevd oppdagelsesrisiko
Arbeidet med å redusere omfanget av skatteunndragelser er ett av Skatteetatens viktigste innsatsområder. Allingham og Sandmo lanserte i 1972 en modell som tilsier at skattytere vil velge å unndra dersom den forventede gevinsten er større enn sannsynligheten for å bli oppdaget og straffen de da kan forvente. I ettertid har skattyters opplevde oppdagelsesrisiko fra Allingham og Sandmos modell blitt sett på som betydningsfull for å forklare etterlevelse. Sandmo (2004) finner at jo mer utbredt unndragelser er, jo mer sosialt akseptert fremstår det, jo lavere blir oppdagelsesrisikoen. For Skatteetaten er det viktig å øke opplevd oppdagelsesrisiko i næringslivet, fordi det kan innebære at flere etterlever. Opplevd oppdagelsesrisiko er derfor også ett viktig tema for SERO.

Den risikoen virksomhetene forbinder med å bli oppdaget ved skatteunndragelser, er gjerne knyttet til virksomhetenes kjennskap til skattemyndighetenes kontrollvirksomhet, og hvor effektiv de oppfatter at denne er. Oppdagelsesrisiko er over en lengere periode både i SERO og i Kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen (KRISINO) målt ved å stille virksomhetene følgende spørsmål «Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten». KRISINO går tilbake til 2006, utvalget består av virksomheter med ansatte. SERO er gjennomført 2012, 2014, 2016 og 2017. I figur 8 er resultatene fra SERO justert ved at de bare inkluderer virksomheter med ansatte og vektet slik at de skal være sammenlignbare med KRISINO.

Figur 8. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten

Figur 8. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten

 

Vi ser i figur 9 en nedgang i andelen som oppgir lav oppdagelsessannsynlighet i nesten alle næringer.
Størst nedgang i næringene vedlikehold og reparasjon av motorvogner, industri, frisering og skjønnhetspleie. Vi finner en nedgang i bygg og anlegg med unntak av spesialisert bygg hvor det ikke har vært noen endring fra 2016.

Figur 9. Endring fra 2016 i prosentpoeng. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten fordelt på næring.

Figur 9. Endring fra 2016 i prosentpoeng. Dersom en virksomhet i din bransje unnlater å rapportere inn alle skatter og avgifter, hvor stor sjanse tror du det er for at skattemyndighetene oppdager dette, er det svært stor, stor, liten eller svært liten fordelt på næring.

 

SERO-undersøkelsen
Målgruppen for undersøkelsen er alle virksomheter som er registrert som aktive i Merverdiavgiftsregisteret. Utvalget består av 2 001 virksomheter, hvor 1 339 er trukket ut for å gi et representativt bilde av næringslivet, og 662 er trukket ut for å sikre god representasjon i enkeltnæringer.

For at det representative utvalget skal speile næringslivet når det gjelder ulike virksomhetsstørrelser, er utvalget gruppert etter antall ansatte. Virksomhetene har deretter blitt trukket tilfeldig innenfor hver gruppe. Resultatene som er gjengitt i denne artikkelen er vektet med utgangspunkt i de riktige populasjonsstørrelsene, både når det gjelder næring og antall ansatte.

Spørsmålene som er stilt har fem svaralternativ svært enig, enig, verken eller, uenig og svært uenig. For å forenkle har vi slått sammen svært enig med enig, og uenig med svært uenig.

Det er Opinion som står for datainnsamlingen på vegne av Skatteetaten, noe som sikrer at alle som deltar i undersøkelsen er anonyme overfor Skatteetaten. Intervjuene blir gjennomført over telefon. Det er i hovedsak daglig leder i virksomhetene som har blitt intervjuet, eller alternativt den som har ansvar for virksomhetens økonomi. Vi antar at dette er personene som best kjenner til virksomhetens drift og skattemessige forhold.

Referanser

Kopczuk, W. (2006). «Tax Simplification and Tax Compliance: An Economic Perspective», i M. Sawicky (red.). Bridging the Tax Gap. Addressing the Crisis in Tax Administration. USA: Economic Policy Institute.

Park C. og J. K. Huyn (2003). “Examining the determinants of tax compliance by experimental data: a case of Korea”, Journal of Policy Modeling, Vol. 25, Issue 8: 673-684.

Sandmo, A. (2004). » The theory of tax evasion: A retrospective view”, NHH Discussion Paper 31/04, Nordic Workshop on Tax Policy and Public Economics in Helsinki 2004.

Torgler, B og B. S. Frey (2007). «Tax morale and conditional cooperation», Journal of Comparative Economics, 35 (1): 136–159.

Kontanter driver den svarte økonomien

Skatteetaten ønsker at økonomiske transaksjoner skal være sporbare, og støtter derfor forslaget om å la virksomheter nekte å ta i mot betaling i kontanter. Heller enn å la kontanter være tvunget betalingsmiddel i Norge, ønsker skattedirektør Hans Christian Holte å speilvende sentralbankloven, slik at alle virksomheter blir påbudt å akseptere elektronisk betaling.

– Vi ser på kontanter som drivstoffet i den svarte økonomien. Uten kontanter vil en stor del av svart økonomi slik vi kjenner den i dag være død og begravet. Kontanter gjemmes unna beskatning, de brukes til å betale for svart arbeid, til hvitvasking og annen kriminell virksomhet. Årsaken er at kontanter ikke setter spor, sier skattedirektør Hans Christian Holte.

Tre mulige grep
– Skal vi bekjempe den svarte økonomien, må vi bruke de mest effektive virkemidlene vi har, inkludert å redusere kontantbruken. Jeg ser tre aktuelle tiltak som kan ha god effekt på kontanthandels rolle i illegal virksomhet og skatteunndragelser, samtidig som folks valgfrihet opprettholdes:

  • For det første, å endre sentralbankloven slik at mulighet for elektronisk betaling blir påbudt, ikke et påbud om mulig kontantbehandling som i dag. Men å stille krav til at alle skal godta elektronisk betaling betyr ikke at det samtidig blir forbudt å ta imot kontanter.
  • For det andre, å sette en grense for hvor store beløp som er lovlig i kontanthandel med varer og tjenester. Jeg ser ikke tungtveiende grunner til å handle kontant med beløp som eksempelvis er over 10 000,- kroner.
  • For det tredje, å vurdere å fjerne de største sedlene i kontantbeholdningen. Dette vil rent praktisk gjøre det mer tungvint å benytte kontanter i stort omfang innen svart økonomi.

Fortsatt valgfrihet
Unger med lommepenger på jakt etter godteri og eldre som ikke ønsker å bruke kort, vil kunne bruke kontanter så lenge det finnes tilbydere som ønsker å ha dem som kunder. Et iskremutsalg vil vel neppe slutte å ta i mot kontanter dersom mesteparten av kundene er barn med en tjuekrone i hånda. Men de skal ikke kunne avvise noen som velger ikke å bruke kontanter – det er det som er hovedpoenget, mener Holte.

Personvernhensyn og samfunnssikkerhet kan og må ivaretas
Fordi forslagene over ikke innebærer et totalforbud mot kontanter, vil det være mulig å ivareta hensynet til personvern og samfunnssikkerhet; de to hyppigste innvendingene mot å redusere kontantbruken.
– Digitalisering innebærer sporbarhet. Det er på mange måter et gode, som når helseinformasjon i en elektronisk kjernejournal kan deles mellom helsepersonell, eller elektronisk betaling bidrar til å redusere muligheter for skatteunndragelser. Samtidig må personvern sikres på nye måter når digitale løsninger utvikles. Løsningen er verken å bruke papirjournaler eller tviholde på papirpengene, men å bygge personvern inn i de nye it-løsningene, sier Holte.
Den svarte økonomien har vokst seg så stor og omfangsrik at den truer seriøse aktører ut av hele bransjer. Det er etter hvert blitt et så stort samfunnsproblem, både i form av tapt finansiering av velferdssamfunnet og for de som rammes av useriøs konkurranse, at vi må bruke et bredt spekter av virkemidler for å bekjempe den svarte økonomien.

Nærmere 50 milliarder kroner i kontanter er i følge Norges Bank i omløp i Norge i dag. Det er nå bare ca. 2,7 prosent av betalinger som skjer med kontanter.

Tiltak mot kontanter i dag
Det er i dag allerede innført tiltak som begrenser bruken av kontanter:

  • Hvis en privatperson betaler et beløp på 10.000 kroner eller mer med kontanter for en tjeneste, er vedkommende medansvarlig dersom selgeren unnlater å betale skatter og avgifter
  • Hvis en næringsdrivende betaler varer eller tjenester for 10.000 kroner eller mer, mister vedkommende retten til å trekke fra kostnaden og også retten til å trekke fra inngående mva.
  • Banker, regnskapsførere, revisorer, og andre skal rapportere mistenkelige transaksjoner til ØKOKRIM
  • Kontantbeløp på mer enn 25.000 kroner må deklareres før de tas ut av landet
  • Nye kassasystemer må fra i år være sikret mot manipulasjon og fra 2019 må alle kassasystemer som er i bruk ha slik sikring.

Verdien av kontanter er en KPMG-rapport bestilt av NHO som ikke akkurat er optimistisk med tanke på effekten av å fjerne kontanter.

Næringslivet mot skattesnyteri

Ni av ti norske næringsdrivende mener skatteunndragelser er uakseptabelt. Det viser en undersøkelse Opinion har gjort på vegne av Skatteetaten, blant daglige ledere i norske virksomheter.

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

87 prosent av de spurte lederne mener skatteunndragelser er både uakseptabelt og alvorlig, 5 prosent mener det er uakseptabelt men mindre alvorlig, mens 2 prosent av lederne i norske virksomheter mener det er akseptabelt og mindre alvorlig å unndra skatt.

– Dette er en klar forbedring sammenlignet med samme undersøkelse for to år siden. Det viser at gode holdninger er utbredt i norsk næringsliv, noe som gir et godt grunnlag for samarbeid mellom Skatteetaten og næringslivet for å begrense de useriøses handlingsrom, sier skattedirektør Hans Christian Holte. For to år siden var det åtte av ti av bedriftsledere som mente skatteunndragelser var uakseptabelt.

Holdningsendring
Skattedirektøren tror det ligger en holdningsendring bak. – Jeg tror skattemoralen har blitt bedre og at det ikke bare er økt oppdagelsesrisiko som ligger bak. Vi håper det viser en mer gjennomtenkt holdning til konsekvensene av svart økonomi.

Aksepten for skatteunndragelser er i følge undersøkelsen størst i de bransjene Skatteetaten har pekt ut som risikobransjer, for eksempel innen bilvedlikehold bygningsfagene, frisering, skjønnhet og kroppspleie.

Norske bedriftsledere er også positive til at det blir økt åpenhet rundt skattespørsmål. 62 prosent mener det er greit at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene blir offentlig tilgjengelig. 22 prosent motsetter seg dette.

Færre privatpersoner sier de kjøper svart
En annen undersøkelse gjennomført i sommer viser at bare 14 prosent av norske privatpersoner har kjøpt svart arbeid de siste to årene. I 2009 var det 23 prosent som svarte at de hadde kjøpt svart arbeid. – Undersøkelsene viser at færre sier de kjøper svart nå, sammenlignet med for ti år siden. Vi ser en nedadgående trend, det er gledelig, sier Holte.

FAKTA OM UNDERSØKELSEN:

  • 91 % av daglige ledere i norske virksomheter mener skatteunndragelse ikke kan aksepteres. Dette er en økning fra 82 % i 2014
  • En annen fersk spørreundersøkelse, foretatt blant forbrukere, viste at færre oppgir å ha betalt svart, færre sier de har vurdert å betale svart og færre kjenner noen som har betalt svart.
  • 70 % mener det er vanskelig å unndra i sin bransje (68 % i 2014)
  • Andelen som tror flertallet av virksomheter i Norge rapporterer korrekt, har økt fra 62 % i 2014 til 68 % i 2016
  • Bransjene med størst aksept for skatteunndragelse er bilverksteder, snekkerarbeid, og malerbransjen. Der svarer rundt 15 % at bevisste skatteunndragelser kan aksepteres i enkelte tilfeller.
  • 28 % av virksomhetene opplever de må konkurrere med useriøse virksomheter i sin bransje (29 prosent i 2014)
  • Det er i bransjene maler (74 %), taxi og turbil (73 %), og snekkerarbeid (62 %) hvor flest virksomheter svarer at de ofte må konkurrere med virksomheter som driver svart. Så det er store variasjoner mellom bransjer siden andre bransjer har lave tall.
  • 62 % synes det er greit at informasjon om en virksomhet har overholdt forpliktelsene sine blir gjort offentlig tilgjengelig. Dette indikerer at majoriteten er positiv til tiltak som gir økt tilgang på skatteinformasjon slik at forbrukere og innkjøpere kan ha et bedre beslutningsgrunnlag når de vurderer om virksomheten de skal handle med er seriøs eller ikke.
  • Utvalget består av totalt 2 004 virksomheter, 1 324 er trukket representativt 680 er trukket ut for å sikre representasjon fra utvalgte næringer.

Fortsatt ikke lett å gjøre rett – trenger åpenhet for å unngå svart arbeid

Åtte av ti nordmenn kan ikke tenke seg å kjøpe svart arbeid. Ni av ti næringsdrivende aksepterer ikke skatteunndragelser og seks av ti bedriftsledere ønsker at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene må bli offentlig tilgjengelig. Dette kommer frem i nye undersøkelser gjort for Skatteetaten og viser at borgerne, næringsdrivende og Skatteetaten alle har samme interesse i kampen mot svart arbeid. Allikevel kan det være vanskelig for deg som forbruker å vite om du kjøper svarte eller hvite tjenester. Dette ønsker Skatteetaten å gjøre noe med.

Av skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

Skattedirektør Hans Christian Holte

En av de store utfordringene samfunnet sliter med, er at milliarder av kroner som skulle vært med på å finansiere sykehjemsplasser, barnehager, skoler og annen infrastruktur, går rett i lomma på kyniske bakmenn og delvis brukes til å finansiere annen kriminell virksomhet. Regjeringen har rettet forsterket innsats mot denne type økonomisk kriminalitet, blant annet ved å tilrettelegge for et økt samarbeid mellom politiet, Arbeidstilsynet, NAV, Toll- og Skatteetaten.

Strenge taushetsbestemmelser
Når Forbrukerrådet har fått i oppdrag å lansere en forbrukerportal til neste år, hvor forbrukere skal kunne sjekke håndverkeres seriøsitet, kan de per i dag ikke fortelle videre det Skatteetaten vet om skatte- og avgiftsforhold. Vi er nemlig underlagt en streng taushetsplikt i forhold til det vi vet om økonomien til skattytere, enten de er private eller foretak. Dette reguleres av ligningsloven og merverdiavgiftsloven hvor det i § 3-13 og § 13-2 heter «Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til Ligningsforvaltningen/avgiftsforvaltningen, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det hun eller han i sitt arbeid har fått vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold.»
Finansdepartementet har bedt oss om å se nærmere på om det bør gjøres lovendringer som gir oss lov til å utveksle taushetsbelagte opplysninger om for eksempel oppgaveinnlevering og skatte- og avgiftsinnbetalinger til private aktører. Vi skal også vurdere hvordan åpne næringslivsdata kan gjøres tilgjengelig, for eksempel på nettportalen handlehvitt.no.

Risikerer å handle med konkurstruede bedrifter
Det ville være en stor fordel om forbrukere som er i markedet for å kjøpe håndverkertjenester kunne få mest mulig oppdatert informasjon om skatte- og avgiftsmessige forhold knyttet til firmaene de vurderer å engasjere. Det ville være en sikkerhet mot å handle med bedrifter som er på randen av konkurs på grunn av uoppgjorte skatte- og avgiftskrav. På den måten vil forbrukeren også kunne unngå utilsiktet å bidra til den svarte økonomien.
Vår ferskeste undersøkelse av folks holdninger til svart arbeid viser at de aller fleste (78 prosent) oppgir at de ikke har kjøpt, eller har vurdert, å kjøpe svart arbeid. Men hvordan kan man egentlig vite om det arbeidet som utføres i hjemmet er svart eller hvitt? For den vanlige forbruker er dette svært vanskelig. Det forbrukeren kan gjøre er å sjekke at firmaet han eller hun handler hos står i MVA-registret, man kan tegne kontrakt og er pliktig til å betale oppdrag som koster mer enn 10 000 kroner via bank. Man må selvsagt også be om kvittering og påse at den kommer fra korrekt firma og viser hvor mye MVA som er trukket. En bør også sjekke at de ansatte kan identifisere seg med HMS-kort utstedt av Arbeidstilsynet dersom det er snakk om bygg og anlegg eller rengjøringsfirma.
Men her stopper privatpersoners muligheter til å kontrollere at det går rett for seg. De kan ikke bli varslet av oss eller andre offentlige myndigheter om at firmaet de handler med har millionkrav mot seg i skatte- og avgiftsrestanser.

Bedriftene er stort sett positive
Vi har også i en undersøkelse spurt daglige ledere i norske bedrifter hva de synes om åpne næringslivsdata. Hele 62 prosent er positive til at informasjon om overholdelse av forpliktelser overfor skattemyndighetene blir offentlig tilgjengelig. 22 prosent av de daglige lederne er imot dette. Bransjer som frisering, servering, primærnæringer og byggefagene er de som er minst positive.
Men, selv om vi i Skatteetaten ønsker mer åpenhet, er det avgjørende for oss som myndighetsutøver å jobbe kontinuerlig med å opprettholde tilliten til skattyterne fordi vi er avhengig av deres tillit. Hensynet til denne må avveies mot mer åpenhet om skattemessige forhold. Gjennom selvangivelser og næringsoppgaver får vi stor innsikt i folks og foretaks økonomiske forhold. Det norske skattesystemet er basert på gjensidig tillit, som vi ikke skal rokke ved. Derfor bruker vi nå tid på å vurdere hvilke lovendringer vi eventuelt skal foreslå og hvordan vi gi forbrukerne informasjonen de trenger slik at de kan handle hvitt og å gjøre rett.