Tag : tall

Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk

Av Terje Dalen, Skatteetaten

Denne artikkelen er et utdrag fra Analysenytt, du kan lese hele teksten på skatteetaten.no.
Den årlige likningsbehandlingen av personlige skattytere er Skatteetatens største produksjonsoppgave, og en svært viktig del av samfunnsoppdraget. For å sikre Norges skatteinntekter og riktig skatt for den enkelte, stilles det høye krav til den forhåndsutfylte selvangivelsen og den etterfølgende likningsbehandlingen. Denne artikkelen viser resultatene fra en analyse av utviklingstrekk i selvangivelsen, og hvordan den kan benyttes som grunnlag for forebyggende tiltak og forbedre innretningen på den årlige likningsbehandlingen.
I over hundre år har selvangivelsen vært et redskap for å kartlegge årets inntekt og den skattemessige evnen til den enkelte. For inntektsåret 2013 bidro personlige skattytere med 429,2 milliarder kroner til fellesskapet.

selvangivelsen

Bruk av leveringsfritak
Grunnlagsdataene til den forhåndsutfylte selvangivelsen består av opplysninger fra tredjeparter som banker, forsikringsselskaper, arbeidsgivere og andre, og etatens egne registerdata. Før innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse, måtte skattyterne fylle ut disse opplysningene selv. Skatteetaten mottok da opplysninger fra tredjeparter som selvangivelsene manuelt ble sjekket mot. Grunnlagsdataene til den forhåndsutfylte selvangivelsen har blitt stadig mer omfattende, og har gitt grunnlag for en mer automatisert fastsetting av skatten. Fra og med inntektsåret 2007 har skattytere som ikke har endringer eller tilføyelser på selvangivelsen, kunnet benytte seg av leveringsfritak.

Hva kan selvangivelsen fortelle oss?
Selvangivelsen består av poster som representerer ulike skattemessige forhold med tilhørende regelverk. Det betyr at hver enkelt post i selvangivelsen er unik, som innebærer ulike utfordringer for skattyternes utfylling og etatens oppfølging og kontroll. Under likningsbehandlingen er det likevel viktig ikke bare å fokusere på enkeltposter, men å sørge for en helhetlig behandling av selvangivelsen til den enkelte skattyter.
Tallene fra selvangivelsen gir kunnskap om:
• antall brukere per post
• beløpenes betydning for skatten
• kvaliteten på data fra tredjepartene
• hvor mange av skattyterne som godtar det forhåndsutfylte beløpet
• hvor store avvik det er mellom de forhåndsutfylte beløpene og det skattyterne oppgir selv
• hva skattyterne fører på poster som ikke er forhåndsutfylt
• hva som endelig blir fastsatt på de ulike postene

De fleste benytter færre enn 16 poster
For å ta hensyn til alle individuelle skattemessige forhold som kan oppstå blant skattyterne, kreves et stort antall poster i selvangivelsen. I 2013 gjennomførte vi en nærmere analyse av bruk av postene i selvangivelsen, med utgangspunkt i inntektsåret 2010. Antall brukere varierte fra et titalls brukere på de minst brukte postene til over 3 millioner på de mest brukte postene. 88,5 prosent av skattyterne benyttet færre enn 16 poster, mens noen enkelte skattytere benyttet over 40 poster. Se nærmere fordeling i figur 1. Årlig bruksprosent per post har vært stabil, slik at vi med stor sannsynlighet vil finne samme fordeling idag.

Figur 1. Antall poster som er benyttet i selvangivelsen for inntektsåret 2010

Figur 1. Antall poster som er benyttet i selvangivelsen for inntektsåret 2010

De mest brukte postene
Den typiske selvangivelsen består av postene for lønn og- eller pensjon, minstefradrag, bankinnskudd, renteinntekter, gjeld og gjeldsrenter, kombinert med ulike poster som eiendom, bil, foreldrefradrag, reisefradrag, fagforeningskontingent eller pensjonspremie.

Figur 2. Bruksfrekvens for de 20 mest brukte postene i selvangivelsen for inntektsåret 2013

Figur 2. Bruksfrekvens for de 20 mest brukte postene i selvangivelsen for inntektsåret 2013

Figur 2 viser de mest brukte postene i selvangivelsen i 2013. Ser vi alle selvangivelsene under ett, dreier det seg om mange titalls millioner oppførte verdier, som gir et bilde av det omfanget som Skatteetaten må forholde seg til når det gjelder oppfølging og kontroll, men også med tanke på å sikre riktige grunnlag for produksjon av skattekort, selvangivelse og skatteoppgjør.
Foruten antall brukere per post, er det viktig å kjenne til hvor store beløp som er oppført på de enkelte postene, og hvilken skattemessig betydning de har. Ikke minst når det gjelder etatens innsats for å sikre de årlige skatteinntektene.
Det er særlig inntektsposter og fradragsposter som har størst betydning for skatteinntektene. For eksempel ble det fastsatt 1 207 milliarder kroner på posten skattepliktige lønnsinntekter for inntektsåret 2013. Bare denne posten alene dannet grunnlag for cirka 109 milliarder kroner i trygdeavgift til statskassen, i tillegg til grunnlag for toppskatt og skattbar inntekt etter fradrag. Hvis vi ser bort fra minstefradraget, var gjeldsrenter den største fradragsposten.

Ingen selvangivelser er like
Ser vi alle skattyterne under ett, viser det seg at skattemessige forhold og hendelser er relativt likt fordelt fra år til år. Utviklingen i beløp og verdier per post er også relativt stabil fra år til år.
Siden det er mange poster som viser en høy bruksfrekvens blant skattyterne, kunne en forvente å finne grupper av skattytere med relativt like kombinasjoner når det gjelder bruk av poster i selvangivelsen. Vi har imidlertid ikke funnet noen store grupper skattytere med sammenfallende postbruk. Det er mange kombinasjoner av de mest brukte postene, samtidig som mange har mindre brukte poster i tillegg. Hendelser som flytting, bytte av jobb, overgang til pensjon, endringer i sivilstand, kjøp og salg av eiendom, gevinster og tap, vil påvirke selvangivelsen for den enkelte skattyter det aktuelle året.
At selvangivelsene er så ulike når det gjelder kombinasjon av poster, belyser noe av utfordringene til Skatteetaten når det gjelder å treffe de riktige målgruppene for oppfølging og kontroll eller veiledning.

Skattyterne godtar i stor grad den forhåndsutfylte selvangivelsen
Over 70 prosent av skattyterne gjør ingen endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen og benytter seg av leveringsfritaket. Også skattytere som gjør endringer, godtar i stor grad den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette tyder på at det er stor tillit til de dataene etaten mottar fra tredjeparter og til den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Figur 3 illustrerer utviklingen i andelen skattytere som har godtatt det forhåndsutfylte beløpet på noen utvalgte poster i selvangivelsen.

Figur 3. Andel skattytere uten endringer - et utvalg poster, i2005–i2013 (merk: skala starter på 80 %)

Figur 3. Andel skattytere uten endringer – et utvalg poster, i2005–i2013 (merk: skala starter på 80 %)

Etter innføring av leveringsfritaket for selvangivelsen for inntektsåret 2007, ser vi en markant økning i andelen skattytere som ikke har gjort endringer, sammenlignet med året før. Dette har sammenheng med at andelen skattytere som gjør små beløpsmessige endringer, både i favør og disfavør for skattyter, ble redusert etter leveringsfritaket. Det kan tyde på at skattyterne i mindre grad har tatt seg bryet med å endre når det gjelder små beløp og heller benytter seg av leveringsfritaket.
Andelen som godtar det forhåndsutfylte beløpet har over år vært stabilt høy på poster som er forhåndsutfylt. For eksempel viser posten pensjon fra folketrygden at nærmest 100 prosent ikke gjør endringer, og på postene lønn og renteinntekter godtar over 95 prosent av brukerne de forhåndsutfylte beløpene.
På posten gjeldsrenter er det årlig omtrent 270 000 skattytere som gjør endringer, som i stor grad skyldes fordeling mellom ektefeller eller samboere. For eksempel kan hele beløpet være forhåndsutfylt for den ene, men de ønsker å fordele det med en halvpart på hver. I slike tilfeller oppstår et avvik fra det forhåndsutfylte beløpet for hver av dem, men sett under ett vil det være samsvar med det forhåndsutfylte beløpet.
Oppfølging og kontroll viser imidlertid at ikke alle skattyterne greier å fordele riktig. Det kan for eksempel skyldes tastefeil, eller at fordelt beløp på den ene ikke blir tilsvarende redusert hos den andre. Dette skaper et betydelig kontrollbehov og merarbeid for etaten, som kunne vært unngått hvis skattyterne selv kunne ordnet ønsket fordeling med tredjeparten som leverer de forhåndsutfylte beløpene. Langt flere skattytere kunne dessuten benyttet seg av leveringsfritak, samtidig som risiko for feil ville blitt redusert.

Analyse som støtte til oppfølging og kontroll
Den årlige kontrollen av selvangivelsene må ivareta en rekke hensyn og prioriteres blant annet ut i fra erfaringer, risiko og utviklingstrekk. Likningsbehandlingen skal blant annet sikre at skatten fastsettes riktig basert på de opplysningene som er i selvangivelsen. Dette er en stor og krevende oppgave. I tillegg til endringer og tilføyelser i selvangivelsene, mottar Skatteetaten for eksempel årlig omtrent 300 000 kommentarer og vedlegg knyttet til selvangivelsen, med behov for oppfølging. Antall endringer og tilføyelser per post er relativt stabil fra år til år.

Selvangivelser fra skattytere som har benyttet leveringsfritak
I selvangivelser som er levert ved leveringsfritak, det vil si at de forhåndsutfylte opplysningene er godtatt av skattyter, forventer vi å finne få feil. Selv om de fleste av disse selvangivelsene er riktige, vil det finnes skattytere som ikke ønsker å oppgi de faktiske forholdene, for eksempel personer som driver noen form for kriminell virksomhet, og som skjuler seg bak leveringsfritaket. Hvert år blir det avdekket skattytere med uoppgitte inntekter også blant skattytere som har benyttet leveringsfritak, men da skjer det ved hjelp av andre kontrollhandlinger enn kun å se på selvangivelsen.
Skattytere som har gjort endringer, har en høyere risiko for feil enn de som har godtatt de forhåndsutfylte beløpene (Thorsager, Olsen og Foss i Analysenytt). De fleste oppgir mindre enn det forhåndsutfylte beløpet på inntektsposter og mer på utgiftsposter, men en vesentlig andel gjør også endringer i sin disfavør. De fleste som endrer, endrer imidlertid relativt små eller moderate beløp.

Grunnlag for beslutninger og planlegging
Resultatene fra analysen av tallene i selvangivelsen inngår som en del av beslutningsgrunnlaget for årlige prioriteringer av innsatsen på likningsområdet. Sammensetningen av skattemessige forhold, omfang og beløpsmessige verdier per post har vist seg å være relativt stabile fra år til år. Det gir Skatteetaten et godt utgangspunkt for planleggingen av neste års likningsbehandling, i tillegg til at det gir mulighet for å vurdere omfang og konsekvenser ved regelendringer, nye ordninger og tjenester.

 

 

Vil forenkle regnskapsprosessen

Som et ledd i et av etatens viktigste satsingsområder, forenkling for næringslivet, arbeider Skatteetaten denne høsten med en ny elektronisk standard for regnskapsinformasjon.

Av Live Slettebø og Nonna Risnes

– Hensikten er forenkling for både den som leverer regnskapet og den som mottar, i tillegg vil en ny standard lette informasjonsutvekslingen mellom forskjellige regnskapssystemer, forteller Åge Andresen. Han leder forprosjektgruppa som arbeider med den nye standarden, som skal være klar i løpet av 2015.

I dag finnes det ingen standard for hvordan man leverer regnskap. Ofte er regnskap som sendes inn mangelfulle og det brukes mye tid på å få inn den manglende informasjonen. Det er også flere som velger å sende inn på papir. Dette fører til unødvendig merarbeid for både Skatteetaten og næringslivet.

Den elektroniske standarden det nå jobbes med er basert på anbefalinger fra OECD som heter Standard Audit File Tax (SAF-T).

Ønske om ny felles standard
– Vi har fått flere henvendelser fra næringslivet som ønsker seg en felles standard. Det ferdige produktet vil være en felles løsning som er utarbeidet av regnskapsbransjen, programvarebransjen og Skatteetaten. Det er viktig at vi er lydhøre for hva de savner i dag og hvor utfordringene ligger for dem, legger Andresen til.

Han forteller at prosjektet tidligere i høst inviterte representanter fra Regnskap Norge (tidligere NARF), Revisorforeningen, IKT-Norge, i tillegg til flere fagavdelinger i Skatteetaten for å utveksle erfaringer, hva som forventes av Skatteetaten og programvare som skal støtte den nye standarden.

Workshop: Hans Christian Ellefsen fra Regnskap Norge ser frem til forenkling.

Workshop: Hans Christian Ellefsen fra Regnskap Norge ser frem til forenkling.

Ved utvikling og innføring av en elektronisk standard for regnskapsinformasjon vil godt samarbeid med leverandører av programvare, revisorer, regnskapsførere og interesseorganisasjoner være helt avgjørende. Derfor bestemte prosjektgruppen at infomøte med workshop for de eksterne ville være en riktig start.

Veien fremover
Det er allerede gjennomført en omfattende utredning om konsekvenser av en SAF-T innføring i Norge. Rapporten ble oversendt til Finansdepartementet i juni 2014 etter intern høring i Skattedirektoratet med en anbefaling å innføre standarden i Norge. Før utgangen av året 2015 skal det utarbeides et dokumentert forslag til standard, en kravspesifikasjon til leverandører av regnskapssystemer og en plan for innføring for SAF-T i Norge.

Til Stuttgart med selvangivelsen

I dag starter utsendelsen av selvangivelsen på papir. Før kunne du komme deg helt til Roma hvis du startet på Helsfyr og la selvangivelsene etter hverandre. I år kommer du ikke engang til Paris.

Fra Oslo til Roma er det 2000 kilometer i luftlinje. Årets papirproduksjon av selvangivelsen utgjør en papirlengde på 1233 kilometer. Det rekker ikke lenger enn til Stuttgart (eller nesten til Bodø nordover), så i stedet for prosecco og antipasta i fjor, blir det i år weissbier og bratwurst.

Av Helge Wekre, SITS

209 000 nye  elektroniske brukere
Selv om vi fremdeles har et stykke igjen å gå før selvangivelsen er fullstendig digital, så går det rett vei. Fra vi vi gjorde selvangivelsen tilgjengelig den 19. mars så har vi fått 209 000 nye elektroniske brukere. Hvis du vil ha varsel når skatteoppgjøret ditt er klart og spare miljøet, bli e-bruker ved å trykke på denne lenken.

 

Skulle du finne på å stable selvangivelsene oppå hverandre vil de nå 809 meter opp i været. Det tilsvarer høyden til Oslo Plaza syv ganger (117 meter) og Eiffeltårnet (324 meter) 2,5 ganger.

Skulle du finne på å stable selvangivelsene oppå hverandre vil de nå 809 meter opp i været. Det tilsvarer høyden til Oslo Plaza syv ganger (117 meter) og Eiffeltårnet (324 meter) 2,5 ganger.

 

Tre fjerdedeler digitalt
Årsaken til at papirmengden raser nedover er at stadig flere bare mottar selvangivelsen digitalt. 3 432 177 skattebetalere får selvangivelsen kun digitalt, 63 941 får den bare på papir og en gruppe på 1 196 200 får selvangivelsen både digitalt og på papir. Totalt er det produsert 4 692 318 selvangivelser i år.

Selv om antallet trykte selvangivelser går kraftig nedover, er det fremdeles betydelige tall vi snakker om:
• Det går med 60 ruller papir, som til sammen veier over 31 tonn.
• Seksjon produksjon på Helsfyr printer 127 meter selvangivelse per minutt og konvolutterer 15 000 per time.
• Skulle du finne på å stable selvangivelsene oppå hverandre vil de nå 809 meter opp i været. Det tilsvarer høyden til Oslo Plaza syv ganger (117 meter) og Eiffeltårnet (324 meter) 2,5 ganger.
• Totalt antall hentes det inn 52 millioner grunnlagsdata
• Andelen selvangivelser på papir er nå 24,6 prosent.

Hva får næringsdrivende til å levere tide?

Næringsdrivende som er sent ute med levering og betaling av oppgaver skaper vanskeligheter både for seg selv og for Skatteetaten. Hva hjelper og hva hjelper ikke for å få flere til å levere oppgavene sine i tide?

Prosjektet Rettidig innlevering og betaling har siden 2012 samlet inn informasjon om næringsdrivende som ikke leverer til rett tid, og hva som er årsakene til dette. Gjennom å teste tiltak som brev per post, via Altinn, SMS og telefon og måle effekter av dem, har vi også fått kunnskap om hva som fører til handling hos de næringsdrivende. Prosjektet står bak de mest omfattende effektmålingene i Skatteetatens historie, hvor vi har testet 34 ulike tiltak på et utvalg av 61 000 skattepliktige og 8 700 avgiftspliktige næringsdrivende.

Av Marianne Løsset og Marianne Tenden

Dette er et utdrag fra artikkelen Hvordan får vi næringsdrivende til å levere til rett tid i Analysenytt 1/15.

årstermin

Vi har målt effekter av 34 tiltak
Vi har lært mye om årsaker til hvorfor næringsdrivende ikke leverer. Gjennom å teste og måle effekter av 34 ulike tiltak for å få flere til å levere til rett tid, har vi også funnet ut hva som fører til handling hos de næringsdrivende. I etterkant av testing av tiltak, har vi ringt opp tilfeldig utvalgte næringsdrivende og spurt dem hvordan de opplevde tiltaket fra oss, og om de ønsket at vi skulle ha utført tiltaket på en annen måte. Vi har testet påminnelser i blant annet brev, brev med gule lapper, brev i Altinn, SMS, og på telefon.

Hvordan har vi målt effekter?
Vi har målt effekter gjennom å dele målgruppene vi ser på i to tilfeldig utvalgte grupper, hvor den ene gruppen mottar tiltak, og den andre gruppen ikke gjør det. Deretter har vi sammenlignet hvor mange som leverer innen fristen i de to gruppene. Effekten utgjør forskjellen mellom gruppen som har mottatt tiltak, og gruppen som ikke har mottatt tiltak. Siden gruppene er tilfeldig utvalgt, og ellers kan sies å være like, kan vi si at forskjellene mellom gruppene skyldes tiltaket.

Å rette seg direkte til mottakeren gir effekt
Skatteetaten har, i samarbeid med Norges Handelshøyskole (NHH), gjort et felteksperiment som viste at å påvirke skattyterne med brev gir effekt (Bott  m.fl.  2014).  De åtte ulike brevtekstene som ble testet, ga alle effekt på innrapporteringen av formuer og inntekter i utlandet. Personlig informasjonsbrev, brev som appellerte til moral, og brev hvor det sto at ”Skatteetaten vet at du har hatt formuer eller inntekter i utlandet”, ga bedre effekt enn et generelt informasjonsbrev.
Funnene er i tråd med undersøkelser utført i Storbritannia, hvor man så at brev med et enkelt budskap og opplysninger om at man kjenner mottakerens forhold, ga betydelig bedre effekt enn et generelt brev (The Behavioural Insights Team 2014).
Resultatene fra tiltak vi har testet i dette prosjektet er i tråd med resultatene fra disse undersøkelsene. Tiltakene vi har testet viser imidlertid at alt ikke virker, men det som er viktigst er å spisse budskapet slik at mottakerne føler at det treffer dem. Effekten på tiltakene vi trekker fram nedenfor har variert mellom 3–20 prosent.

Brev før frist bør rettes mot utvalgte målgrupper
Å sende påminnelse før frist innebærer en risiko for at brevet ikke er relevant for alle mottakere, ved at de fleste næringsdrivende vil levere innen fristen av seg selv. Det er derfor viktig å finne målgrupper hvor det er en viss risiko for at mottakeren ikke ville levert innen fristen, uten en slik påminnelse.
Prosjektet har blant annet testet påminnelsesbrev til de som var sene med selvangivelsen for næringsdrivende året før. Brev ble sendt ut i forkant av frist, og i brevteksten oppga vi at de fikk brevet fordi de leverte for sent i fjor. Tilsvarende brev har også vært testet på merverdiavgiftpliktige virksomheter som leverte årsterminoppgaven for sent året før. Disse brevene har alle gitt effekt på innleveringen.
Vi har også testet påminnelsesbrev i forkant av frist på både skatte- og merverdiavgiftsområdet til nye virksomheter, disse har også gitt effekt. I brevteksten sto det blant annet at: ”Ifølge Enhetsregisteret ble selskapet stiftet i 2013. Vi minner om at…. ” og ”du registrerte deg i Merverdiavgiftsregisteret i løpet av 2013.”

Brev etter frist innebærer en naturlig spissing
Å sende brev etter frist innebærer at vi kan rette oss direkte mot mottakeren som ikke har levert oppgave gjennom å bruke ordlyden ”vi kan ikke se at du har levert…”.
Vi har blant annet testet slike purrebrev på engelsk og polsk til utenlandske næringsdrivende. Brevet ble sendt til næringsdrivende som ikke hadde levert selvangivelsen innen fristen. De som mottok brev på polsk fikk noe mer veiledning i å logge seg på Altinn, ettersom denne informasjonen ikke var lett tilgjengelig på engelsk eller norsk. Resultatene etter denne brevutsendelsen viste at purrebrev på engelsk hadde en vesentlig lavere effekt enn tilsvarende brev på norsk og polsk. Forskjellen kan blant annet skyldes at vi ikke målrettet brevet godt nok (Nikolaisen m.fl. 2014).

Håndskrevet og personlig melding
Basert på erfaringer hos blant annet skattemyndighetene i Irland, har vi også testet en hilsen på gule klistrelapper sammen med purring på selvangivelsen for næringsdrivende.  Lappen var håndskrevet og lød: ”Hei! Regner med at du får levert, ta kontakt ved spørsmål. Hilsen Lars”. Selve brevet var et purrebrev rettet til enkeltpersonforetak som ikke hadde levert selvangivelsen kort tid etter frist, og ble sendt ut både med og uten lapp klistret på. Begge brev ga effekt, men brevet uten lapp ga bedre effekt på innleveringen enn brevet med den gule lappen klistret på seg.

Utformingen av brevet har betydning
Undersøkelsene våre viser at et godt utformet brevtiltak er enkelt, kortfattet og personlig. Det samme viser tidligere nevnte undersøkelser i Storbritannia, som fremhever effekten av å bruke enkelt språk, kun ta med det mest nødvendige og skrive det viktigste først.  Vi har testet purring etter fristen for selvangivelsen for næringsdrivende, hvor vi ikke har truet med sanksjoner, men har hatt en vennlig tone i brevet og med overskriften ”har du glemt oss?”. Dette brevet har gitt god effekt. Vi har også fått positive tilbakemeldinger fra de næringsdrivende som har vært i kontakt med oss etter å ha mottatt det vennlige brevet: ”Jeg har aldri i mitt liv opplevd et så vennlig brev som d jeg fant i postkassen fra deg i går. Derfor turte jeg å ringe deg nå” (SMS fra næringsdrivende som forsøkte å ringe etter å ha mottatt brev).

Det er mer å gå på
Det er viktig å understreke at effektmålingene gir resultatet av det enkelte tiltak og situasjonen der og da, og at vi i prosjektet ikke har målt langtidseffekter. Det kan tenkes at enkelte av tiltakene bør måles gjentatte ganger over tid, for å få mer sikker kunnskap om hva som virker med tanke på å få inn oppgavene innen fristene.
Basert på undersøkelsene vi har gjort av årsakene til for sen levering og betaling, ser vi at det finnes flere muligheter for å rette tiltak mot målgrupper enn det vi har fått testet i vår prosjektperiode. Vi ser at det ligger mulige gevinster i å spisse tiltak mot definerte målgrupper, for eksempel knyttet til oppstart og opphør for næringsdrivende. Ved å bruke opplysninger om virksomhetens status (nyregistrert, ingen omsetning i en viss periode eller meldt opphørt), har vi mulighet til å spisse informasjonstiltak mot disse gruppene. Som eksempel kan vi nevne brev hvor vi sier: ”Vi ser at du nylig har registrert deg som næringsdrivende. Vi vil gjøre deg oppmerksom på at du må levere selvangivelsen for næringsdrivende selv om du ikke har omsetning”.

Det gir gevinst å jobbe kunnskapsbasert
Gjennom å gjennomføre undersøkelser og måle effekter har vi lært at en næringsdrivende ikke er lik en annen. Vi har sett at det å jobbe kunnskapsbasert gir oss et godt grunnlag for å finne tiltak som gir effekt på levering av pliktige oppgaver til rett tid. Vi ser også at denne arbeidsmåten gir et skritt i retning av å vite, framfor å bygge opp virkemidlene våre rundt antakelser. Slik vi ser det, finnes det ingen snarveier når man skal jobbe kunnskapsbasert og  rette  tiltakene mot spesifikke målgrupper; vi må ut å spørre, teste, lære, evaluere, rette feil og begynne på nytt. Vår erfaring forteller at det er viktig å sette seg inn i den aktuelle målgruppa, helst ved direkte kontakt, før man planlegger og gjennomfører tiltak.

Kan Skatteetaten informere bedre?
En betydelig andel næringsdrivende oppgir manglende kunnskap som årsak til at pliktig oppgave ikke er levert. Det kan skyldes flere forhold.  En av årsakene kan tenkes å være at den informasjonen Skatteetaten gir ikke er tilstrekkelig, tydelig eller tilgjengelig nok. I så fall bør vi se på hva vi som skatteetat kan gjøre for å informere bedre om innleveringsplikten til næringsdrivende.

Flere referanser:

Evensen, Heidimarie, Marianne Løsset (2014) ”Hvorfor leverer skattytere med regnskapsfører oppgavene sine for sent?”, Skatteetatens Analysenytt, 2/2014: 16–21.

Nikolaisen, Kathinka V., Arne Kristian Aas, Tor Arne Pladsen (2014) ”Hvilke tiltak får flere til å levere til fristen?”, Skatteetatens Analysenytt, 1/2014: 26–30.

Selsjord, Dag N., Inger Guro Bendiksen (2014) ”Utfordringer for utenlandske næringsdrivende – om forholdet til plikter og rettigheter” Skatteetatens Analysenytt, 1/2014: 20–24.

 

 

Nye skatteetaten.no får flere til å levere flyttemelding elektronisk

Av Grete Kristiansen

En undersøkelse analyseteamet i Skatteetaten har gjort viser at etaten får 23 000 færre flyttemeldinger på papir i året på grunn av nye skatteetaten.no og et nytt og enklere elektronisk skjema for å melde flytting.

Analysetemaet har sett på endringer i bruken av elektronisk flyttemelding som følge av to større endringer av løsningen. Den første er et nytt skjema for elektroniske flyttemeldinger, den andre er ny struktur og nye folkeregistersider på skatteetaten.no. Det nye skjemaet ble tilgjengelig i juli 2012 og nye skatteetaten.no kom på lufta i november 2012. Har noen av disse endringene fått flere til å levere flyttemelding elektronisk?

For å finne ut det, har vi sammenliknet andelen som leverer flyttemelding elektronisk måned for måned med samme tidsperiode året før. Det gjorde vi for tre perioder – først for perioden før de to endringene inntraff, deretter for perioden etter at det ble innført nytt skjema og til sist for perioden etter at nye skatteetaten.no var på lufta.

Fig. 1. Endring i andel elektroniske flyttemeldinger fra 2012 til 2013, før og etter nytt skjema og etter at skatteetaten.no ble innført.

Fig. 1. Endring i andel elektroniske flyttemeldinger fra 2012 til 2013, før og etter nytt skjema og etter at skatteetaten.no ble innført.

Det første vi ser i figuren er at andelen som benytter seg av elektronisk flyttemelding øker med 2-3 prosent uten at det er gjort noen vesentlige endringer på siden. Vi tolker det som en underliggende trend – stadig flere benytter seg av elektroniske tjenester uavhengig av endringene vi gjør på skatteetaten.no.

Slet med utfylling av skjema
Det vi ser i den midterste figuren, er at økningen etter at nytt elektronisk flyttemeldingsskjema ble lansert også er på 2-3 prosent. Det vil si at endringen ikke er større enn den underliggende trenden med at stadig flere benytter seg av elektroniske tjenester. Før skjemaet ble lansert hadde Skatteetaten gjort analyser som pekte på at mange slet med å fullføre det elektroniske skjemaet, hvis de både greide å finne det og å logge seg inn (to andre flaskehalser i prosessen). Forbedringene i skjemaet var med andre ord nødvendige, selv om det ikke økte andelen som leverte elektronisk.

I den siste figuren ser vi at over åtte prosent flere leverte flyttemeldingen elektronisk de første fire månedene i 2013 sammenliknet med de første fire månedene i 2012. Hvis vi trekker fra den underliggende trenden på 2-3 prosent ser vi at over fem prosent flere leverte flyttemelding elektronisk som følge av nye folkeregistersider på skatteetaten.no. Det utgjør mer enn 23 000 færre flyttemeldinger på papir i året.

Nye Folkeregister-sider på skatteetaten.no kom i november 2012.

Nye Folkeregister-sider på skatteetaten.no kom i november 2012.

Prosjektet bak den nye strukturen på skatteetaten.no hadde som ambisjon å få flere til å finne, forstå og få til. Eksemplet med elektronisk flyttemelding viser at de lyktes svært godt!

Analytikerne var Øyvind Hedemark og Arne Kristian Aas.