Tag : trender

Tallene i selvangivelsen og utviklingstrekk

Av Terje Dalen, Skatteetaten

Denne artikkelen er et utdrag fra Analysenytt, du kan lese hele teksten på skatteetaten.no.
Den årlige likningsbehandlingen av personlige skattytere er Skatteetatens største produksjonsoppgave, og en svært viktig del av samfunnsoppdraget. For å sikre Norges skatteinntekter og riktig skatt for den enkelte, stilles det høye krav til den forhåndsutfylte selvangivelsen og den etterfølgende likningsbehandlingen. Denne artikkelen viser resultatene fra en analyse av utviklingstrekk i selvangivelsen, og hvordan den kan benyttes som grunnlag for forebyggende tiltak og forbedre innretningen på den årlige likningsbehandlingen.
I over hundre år har selvangivelsen vært et redskap for å kartlegge årets inntekt og den skattemessige evnen til den enkelte. For inntektsåret 2013 bidro personlige skattytere med 429,2 milliarder kroner til fellesskapet.

selvangivelsen

Bruk av leveringsfritak
Grunnlagsdataene til den forhåndsutfylte selvangivelsen består av opplysninger fra tredjeparter som banker, forsikringsselskaper, arbeidsgivere og andre, og etatens egne registerdata. Før innføringen av forhåndsutfylt selvangivelse, måtte skattyterne fylle ut disse opplysningene selv. Skatteetaten mottok da opplysninger fra tredjeparter som selvangivelsene manuelt ble sjekket mot. Grunnlagsdataene til den forhåndsutfylte selvangivelsen har blitt stadig mer omfattende, og har gitt grunnlag for en mer automatisert fastsetting av skatten. Fra og med inntektsåret 2007 har skattytere som ikke har endringer eller tilføyelser på selvangivelsen, kunnet benytte seg av leveringsfritak.

Hva kan selvangivelsen fortelle oss?
Selvangivelsen består av poster som representerer ulike skattemessige forhold med tilhørende regelverk. Det betyr at hver enkelt post i selvangivelsen er unik, som innebærer ulike utfordringer for skattyternes utfylling og etatens oppfølging og kontroll. Under likningsbehandlingen er det likevel viktig ikke bare å fokusere på enkeltposter, men å sørge for en helhetlig behandling av selvangivelsen til den enkelte skattyter.
Tallene fra selvangivelsen gir kunnskap om:
• antall brukere per post
• beløpenes betydning for skatten
• kvaliteten på data fra tredjepartene
• hvor mange av skattyterne som godtar det forhåndsutfylte beløpet
• hvor store avvik det er mellom de forhåndsutfylte beløpene og det skattyterne oppgir selv
• hva skattyterne fører på poster som ikke er forhåndsutfylt
• hva som endelig blir fastsatt på de ulike postene

De fleste benytter færre enn 16 poster
For å ta hensyn til alle individuelle skattemessige forhold som kan oppstå blant skattyterne, kreves et stort antall poster i selvangivelsen. I 2013 gjennomførte vi en nærmere analyse av bruk av postene i selvangivelsen, med utgangspunkt i inntektsåret 2010. Antall brukere varierte fra et titalls brukere på de minst brukte postene til over 3 millioner på de mest brukte postene. 88,5 prosent av skattyterne benyttet færre enn 16 poster, mens noen enkelte skattytere benyttet over 40 poster. Se nærmere fordeling i figur 1. Årlig bruksprosent per post har vært stabil, slik at vi med stor sannsynlighet vil finne samme fordeling idag.

Figur 1. Antall poster som er benyttet i selvangivelsen for inntektsåret 2010

Figur 1. Antall poster som er benyttet i selvangivelsen for inntektsåret 2010

De mest brukte postene
Den typiske selvangivelsen består av postene for lønn og- eller pensjon, minstefradrag, bankinnskudd, renteinntekter, gjeld og gjeldsrenter, kombinert med ulike poster som eiendom, bil, foreldrefradrag, reisefradrag, fagforeningskontingent eller pensjonspremie.

Figur 2. Bruksfrekvens for de 20 mest brukte postene i selvangivelsen for inntektsåret 2013

Figur 2. Bruksfrekvens for de 20 mest brukte postene i selvangivelsen for inntektsåret 2013

Figur 2 viser de mest brukte postene i selvangivelsen i 2013. Ser vi alle selvangivelsene under ett, dreier det seg om mange titalls millioner oppførte verdier, som gir et bilde av det omfanget som Skatteetaten må forholde seg til når det gjelder oppfølging og kontroll, men også med tanke på å sikre riktige grunnlag for produksjon av skattekort, selvangivelse og skatteoppgjør.
Foruten antall brukere per post, er det viktig å kjenne til hvor store beløp som er oppført på de enkelte postene, og hvilken skattemessig betydning de har. Ikke minst når det gjelder etatens innsats for å sikre de årlige skatteinntektene.
Det er særlig inntektsposter og fradragsposter som har størst betydning for skatteinntektene. For eksempel ble det fastsatt 1 207 milliarder kroner på posten skattepliktige lønnsinntekter for inntektsåret 2013. Bare denne posten alene dannet grunnlag for cirka 109 milliarder kroner i trygdeavgift til statskassen, i tillegg til grunnlag for toppskatt og skattbar inntekt etter fradrag. Hvis vi ser bort fra minstefradraget, var gjeldsrenter den største fradragsposten.

Ingen selvangivelser er like
Ser vi alle skattyterne under ett, viser det seg at skattemessige forhold og hendelser er relativt likt fordelt fra år til år. Utviklingen i beløp og verdier per post er også relativt stabil fra år til år.
Siden det er mange poster som viser en høy bruksfrekvens blant skattyterne, kunne en forvente å finne grupper av skattytere med relativt like kombinasjoner når det gjelder bruk av poster i selvangivelsen. Vi har imidlertid ikke funnet noen store grupper skattytere med sammenfallende postbruk. Det er mange kombinasjoner av de mest brukte postene, samtidig som mange har mindre brukte poster i tillegg. Hendelser som flytting, bytte av jobb, overgang til pensjon, endringer i sivilstand, kjøp og salg av eiendom, gevinster og tap, vil påvirke selvangivelsen for den enkelte skattyter det aktuelle året.
At selvangivelsene er så ulike når det gjelder kombinasjon av poster, belyser noe av utfordringene til Skatteetaten når det gjelder å treffe de riktige målgruppene for oppfølging og kontroll eller veiledning.

Skattyterne godtar i stor grad den forhåndsutfylte selvangivelsen
Over 70 prosent av skattyterne gjør ingen endringer i den forhåndsutfylte selvangivelsen og benytter seg av leveringsfritaket. Også skattytere som gjør endringer, godtar i stor grad den forhåndsutfylte selvangivelsen. Dette tyder på at det er stor tillit til de dataene etaten mottar fra tredjeparter og til den forhåndsutfylte selvangivelsen.
Figur 3 illustrerer utviklingen i andelen skattytere som har godtatt det forhåndsutfylte beløpet på noen utvalgte poster i selvangivelsen.

Figur 3. Andel skattytere uten endringer - et utvalg poster, i2005–i2013 (merk: skala starter på 80 %)

Figur 3. Andel skattytere uten endringer – et utvalg poster, i2005–i2013 (merk: skala starter på 80 %)

Etter innføring av leveringsfritaket for selvangivelsen for inntektsåret 2007, ser vi en markant økning i andelen skattytere som ikke har gjort endringer, sammenlignet med året før. Dette har sammenheng med at andelen skattytere som gjør små beløpsmessige endringer, både i favør og disfavør for skattyter, ble redusert etter leveringsfritaket. Det kan tyde på at skattyterne i mindre grad har tatt seg bryet med å endre når det gjelder små beløp og heller benytter seg av leveringsfritaket.
Andelen som godtar det forhåndsutfylte beløpet har over år vært stabilt høy på poster som er forhåndsutfylt. For eksempel viser posten pensjon fra folketrygden at nærmest 100 prosent ikke gjør endringer, og på postene lønn og renteinntekter godtar over 95 prosent av brukerne de forhåndsutfylte beløpene.
På posten gjeldsrenter er det årlig omtrent 270 000 skattytere som gjør endringer, som i stor grad skyldes fordeling mellom ektefeller eller samboere. For eksempel kan hele beløpet være forhåndsutfylt for den ene, men de ønsker å fordele det med en halvpart på hver. I slike tilfeller oppstår et avvik fra det forhåndsutfylte beløpet for hver av dem, men sett under ett vil det være samsvar med det forhåndsutfylte beløpet.
Oppfølging og kontroll viser imidlertid at ikke alle skattyterne greier å fordele riktig. Det kan for eksempel skyldes tastefeil, eller at fordelt beløp på den ene ikke blir tilsvarende redusert hos den andre. Dette skaper et betydelig kontrollbehov og merarbeid for etaten, som kunne vært unngått hvis skattyterne selv kunne ordnet ønsket fordeling med tredjeparten som leverer de forhåndsutfylte beløpene. Langt flere skattytere kunne dessuten benyttet seg av leveringsfritak, samtidig som risiko for feil ville blitt redusert.

Analyse som støtte til oppfølging og kontroll
Den årlige kontrollen av selvangivelsene må ivareta en rekke hensyn og prioriteres blant annet ut i fra erfaringer, risiko og utviklingstrekk. Likningsbehandlingen skal blant annet sikre at skatten fastsettes riktig basert på de opplysningene som er i selvangivelsen. Dette er en stor og krevende oppgave. I tillegg til endringer og tilføyelser i selvangivelsene, mottar Skatteetaten for eksempel årlig omtrent 300 000 kommentarer og vedlegg knyttet til selvangivelsen, med behov for oppfølging. Antall endringer og tilføyelser per post er relativt stabil fra år til år.

Selvangivelser fra skattytere som har benyttet leveringsfritak
I selvangivelser som er levert ved leveringsfritak, det vil si at de forhåndsutfylte opplysningene er godtatt av skattyter, forventer vi å finne få feil. Selv om de fleste av disse selvangivelsene er riktige, vil det finnes skattytere som ikke ønsker å oppgi de faktiske forholdene, for eksempel personer som driver noen form for kriminell virksomhet, og som skjuler seg bak leveringsfritaket. Hvert år blir det avdekket skattytere med uoppgitte inntekter også blant skattytere som har benyttet leveringsfritak, men da skjer det ved hjelp av andre kontrollhandlinger enn kun å se på selvangivelsen.
Skattytere som har gjort endringer, har en høyere risiko for feil enn de som har godtatt de forhåndsutfylte beløpene (Thorsager, Olsen og Foss i Analysenytt). De fleste oppgir mindre enn det forhåndsutfylte beløpet på inntektsposter og mer på utgiftsposter, men en vesentlig andel gjør også endringer i sin disfavør. De fleste som endrer, endrer imidlertid relativt små eller moderate beløp.

Grunnlag for beslutninger og planlegging
Resultatene fra analysen av tallene i selvangivelsen inngår som en del av beslutningsgrunnlaget for årlige prioriteringer av innsatsen på likningsområdet. Sammensetningen av skattemessige forhold, omfang og beløpsmessige verdier per post har vist seg å være relativt stabile fra år til år. Det gir Skatteetaten et godt utgangspunkt for planleggingen av neste års likningsbehandling, i tillegg til at det gir mulighet for å vurdere omfang og konsekvenser ved regelendringer, nye ordninger og tjenester.

 

 

Og vinner av nettleserkrigen er? Brukeren!

Nettleserpreferansene har endret seg mye siden skatteetaten.no ble lansert i ny drakt i november 2012.

Av Isabella Greffel

I første kvartal 2012 var det kun en nettleser som gjaldt: Internet Explorer (IE), med 60 prosent av alle besøk. Nå – to og et halvt år senere – er det tre. Og Explorer seiler akterut.
I forkant av at nye skatteetaten.no ble lansert 28. november 2012 var det mange valg som skulle tas. Noen av beslutningene gjaldt hvilke nettlesere vi skulle prioritere, og andre hvilket språk som skulle brukes. Statistikken for første kvartal 2012 viste at én prosent av brukerne fremdeles benyttet Internet Explorer 6 (IE 6), og at 13 prosent brukte IE 7. Estimater anslo at å tilpasse skatteetaten.no til disse nettleserne ville dratt opp utviklingskostnadene med rundt 40 prosent.

Endrede preferanser
Nå, to år etter, ser vi at nettleserpreferansene er snudd på hodet. Bruken av Internet Explorer taper stadig mer terreng, mens Chrome og Safari tar innpå. Disse tre har nå nære en tredjedel av markedsandelene hver.

Chrome og Safari tar innpå IE. I løpet av de siste tolv månedene har Chrome økt markedsandelen med seks prosentpoeng, Safari med tre, mens IE har gått ned fem.

Chrome og Safari tar innpå IE. I løpet av de siste tolv månedene har Chrome økt markedsandelen med seks prosentpoeng, Safari med tre, mens IE har gått ned fem.

Det er blant annet gode nyheter for brukerne mener underdirektør i Portalløsninger i Skatteetaten, André Kristianslund:
− Dette er bra, Chrome og Firefox har blant annet automatiske oppdateringer. Når du åpner nettleseren vil den automatisk være oppdatert. Det er langt mer brukervennlig enn forrige versjoner av Internet Explorer, hvor man aktivt må velge å oppdatere. Det, sammen med en stor utbredelse i bedrifter, har nok bidratt til at IE 6 hang igjen så lenge, forklarer han.

Uventet hjelp
Men at bildet skulle være så annerledes bare et par år etter lansering, visste vi ikke tilbake i 2012 forteller Kristianslund. Han forklarer at Skatteetaten måtte prioritere, og valgte å satse på at en antakelse om at IE 6 og IE 7 allerede da var såpass utdatert at brukergruppen ville fortsette å gå drastisk ned. Derfor bestemte vi oss for å utvikle for IE 8 og oppover, og legge listen ved hvilke nettlesere vi supporterer til IE 7. I tillegg fikk vi noe uventet drahjelp.
− Vi lå noen måneder etter i løypa. Før vi lanserte var allerede nettavisene Aftenposten, Dagbladet og VG i gang med å informere leserne om at de kom til å slutte med support for IE 6 og ba dem oppgradere. Dette har sannsynligvis vært med på å lette arbeidet for oss, forklarer Kristianslund. − Vi registrerte i hvert fall aldri noen klager knyttet til manglende støtte for IE 6.

Spesialtillatelse
Men det var uansett ikke fritt frem for HTML 5. Skatteetaten måtte hente inn aksept fra Difi for å kunne gjennomføre prosjektet slik vi ville, med HTML 5 og responsivt design.
− Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning sa – og sier fortsatt – at sidene må utformes med HTML 4.01 og XHTML 1.0. Vi tok derfor kontakt med Difi, som var positive til at vi tok i bruk HTML 5 under forutsetning av at dette ikke ekskluderte brukere med eldre lesere fra innhold, informasjonen eller funksjonalitet på nettsiden, forklarer Kristianslund.

Billigere og mer sømløst
Det er en av grunnene til at vi fremdeles har support for IE 7. Nettleseren i seg selv er ikke i stand til å lese HTML 5, og skatteetaten.no vil derfor nødvendigvis ikke se pen ut i IE 7. Men den ekstrainnsatsen IE 7 krever, hentes inn igjen og vel så det på andre områder. HTML 5 sammen med CSS3 utgjør et responsivt design, og møter målsetningen vår om «Mobile First» uten ekstrainnsats. I tillegg gjør den hverdagen enklere både for oss og brukerne.

− HTML 5 har langt flere muligheter enn HTML 4.01 eller XHTML 1.0. For det første gir det oss en bedre anledning til å beskrive semantikken til nettsidene. Det kan gjøre det enklere for personer med nedsatt funksjonsevne å bruke nettsidene, samtidig som søkemotorene kan gi brukerne mer relevante søk. Med HTML 5 kan vi fortelle søkemotoren at «dette er en artikkel» eller «dette er en håndbok», forklarer Kristianslund.
Han forteller også at du i HTML 5 kan slippe ekstraprogrammer som for eksempel Java eller Flash. Det betyr mindre å tenke på for brukeren, samtidig som det går raskere å laste ned videoer enn det ville gjort med XHTML, som krever ekstraprogram. Samtidig er HTML 5 billigere å forvalte.
−Vi vil følge med i tiden. Og med HTML 5 er det muligheter for å putte på mer funksjonalitet fremover uten at det krever spesialtilpassing og utviklingskapasitet som XHTML ville hatt behov for, forklarer Kristianslund og slår fast at det i praksis betyr mindre bruk av skattepenger.

Året som gikk – i tall og statistikk

På tide å oppsummere året som gikk
La oss titte tilbake på nettstatistikk
Mer enn 7 millioner besøkte siden vår
I unike brukere var 2013 et rekordår

1 av 2 som kom på besøk
Fant veien via eksternt søk
Det betyr at ingresser er viktig
Ikke minst at søkeopitmalisering er riktig

I feltet for søk er det ett ord som troner
Det vitner om at mange er opptatt av kroner
På jakt etter «skattelister» til alle årets tider
De finner svaret på våre hjemmesider

Ser ut som mobil og tablet fikk et hopp
Nær 18 prosent synes små skjermer er topp
De ble mest brukt i helgene i sommer
Og ikke minst når skattelistene kommer

I nettleserkrigen vises mobilbruken godt
Safari iOS er mer brukt enn Firefox
Totalt sett var Explorer den største
Men Chrome og Safari var også tørste

På rim var dette alt du fikk
Vil du vite mer, kast et blikk
Ned på siden og vekk fra det tekstuelle
Resten er for deg som foretrekker det visuelle


Trafikken på skatteetaten.no – 2012 vs. 2013
Utlegget av selvangivelsen er det som skaper desidert mest trafikk til skatteetaten.no hvert eneste år. Men på grunn av tidligere selvangivelse for e-brukere i 2013, fordelte trafikken seg over flere topper enn i 2012, og dermed fikk vi ikke det samme trykket på én enkelt dag. I 2013 hadde skatteetaten.no 540 000 besøk 19. mars og 634 000 besøk 2. april. Til sammenlikning hadde vi 900 000 besøk 20. mars 2012, som var den eneste slippdatoen for selvangivelsen det året.

Trafikk 2013-2013

Klikk for større versjon

Desktop vs. mobil vs. nettbrett
I 2012 kom 7,4 prosent av trafikken til skatteetaten.no via mobil eller nettbrett. På ett år har denne andelen økt til 17,6 prosent. Det betyr at mobilbruken på skatteetaten.no har økt mer over 200 prosent fra 2012 til 2013, mens bruken av nettbrett økte med cirka 90 prosent.

Enhetsfordeling 2012 og 2013

Tidlig i høst blogget vi om at bruken av mobil og nettbrett gjorde et hopp i sommerferiemånedene juni og juli. Ser vi på hele 2013, er det fremdeles sommermånedene som utmerker seg når det gjelder mobil- og nettbrettbruk. Den andre toppen finner i oktober, da skattelistene lokket frem mobilbrukerne.

fordeling over tid - desktop vs mobil vs tablet

At stadig flere bruker små enheter på skatteetaten.no, synes også i oversikten over hvilke nettlesere folk bruker:

Nettleserfordeling 2013

Blant de som prøvde lykken i søkefeltet på skatteetaten.no, var «skattelister» ordet som gikk igjen flest ganger i 2013. Andre toppord var «skattekort», «skatteberegning», «frikort» og «kid». Totalt ble det gjennomført 2 841 461 unike søk på skatteetaten.no i fjor.

sokeord

 

Oppdaterte Apple-brukere

Apple lanserte nylig iOS 7. Det tok ikke mange timer før det ga utslag i statistikken på skatteetaten.no.

Vi ser i statistikken på at brukerne våre er oppdatert på teknologi. Det fikk vi bekreftet da Apple nylig lanserte iOS 7. Dette var en ganske radikal forandring av brukergrensesnittet, og var mye debattert i forkant av lanseringen. Det ser ikke ut til å bekymre eierne av Apples produkter. Torsdag 18. september slapp Apple den nye versjonen, og etter kort tid ga det utslag i statistikken. Se bare her:

ios_6-7

Ved å bryte opp tallene for mobil og nettbrett ser vi at allerede har nærmere 70 % av iOS 6-brukerne våre oppgradert til iOS 7. Vi ser også et mønster i at telefonen får oppdateringen først, før man hiver seg ned i sofaens dyp og gjennomgår samme overhaling av nettbrettet.

fra-ios_6-til-7

Vi får nok en bekreftelse på dette når vi ser på hvor raskt brukerne oppdaterer fra 7 til 7.0.2, både på mobil og nettbrett:

fra-ios_7-til-702

De samme trendene ser vi også for Android, andre operativsystem og nettlesere generelt. Dette gir oss et verdifullt grunnlag når vi lager nye tjenester, og nordmenns vilje og evne til å ta i bruk ny teknologi veide tungt da valget falt på responsivt design da vi lanserte nye skatteetaten.no i november 2012.

Er det annen statistikk du er nysgjerrig på? Skriv inn i kommentarfeltet.

Sommer, sol og skatt på små skjermer

Andelen som besøker skatteetaten.no med mobil og nettbrett øker om sommeren, og helgene skiller seg særlig ut. Det er spesielt ett ord folk søker etter. Kan du gjette hvilket?

Ved hjelp av Google Analytics har vi hentet ut tall for sommermånedene juni og juli på skatteetaten.no. Vi har blant annet sett på når trafikken var størst og hvilke sider som ble mest besøkt. I tillegg har vi hentet ut statistikk om trafikken kommer fra nettbrett, mobil eller PC, hvilke nettlesere folk brukte, og hva de søkte på.

Våre tall fra Google Analytics kommer til å være et fast innslag her på bloggen. Er det andre tall fra Google Analytics du mener vi bør dele? Vi hører gjerne fra deg i kommentarfeltet nederst.

I Skatteetaten følger vi nettstatistikken tett. Den forteller oss mye om folks behov og vaner. Derfor er den alltid en del av grunnlaget når vi tar valg om hva vi skal utvikle av funksjonalitet og innhold på skatteetaten.no.

Sommer = små skjermer
Kanskje er det fordi vi forlater jobben og samtidig desktopen. I alle fall gjør bruken av mindre enheter et hopp i sommerferiemånedene juni og juli, sammenliknet med månedene før.

I juni og juli kom henholdsvis 21,4 og 19,4 prosent av besøkene til skatteetaten.no via mobil eller nettbrett. I april og mai var de tilsvarende tallene 14,7 og 15 prosent.

Enheter fordeling 2013

Når vi bryter tallene ned på dager, ser vi at det er i helgene at de små enhetene brukes mest. Tabellen under viser dette veldig tydelig. I helgene i juni og juli kom i snitt 25 prosent av besøkene til skatteetaten.no via mobil eller nettbrett. Enkelte helgedager var prosentandelen oppe i 28.

Mobil +nettbrett juni + juli

Da vi lanserte nye nettisder i november i fjor, var det med responsivt design. Tallene våre bekrefter at det var en riktig prioritering å designe etter prinsippet om «mobile first».

Apple på topp
IPad og iPhone troner på toppen av listen over de mest populære mobile enhentene, etterfulgt av Samsung Galaxy.

små enheter juni og juli

Nettleserbruken
At Apple-produktene er blant de mest brukte mobile enhetene på skatteetaten.no, synes også i oversikten over fordelingen av nettlesere. Bruken av Safari iOS utgjør 13 prosent.

Fordeling av nettlesere juni og juli

Utvikling nettleserbruken 2013

Tidlig skattejakt i søket
Selv om skattelistene som vanlig ikke blir tilgjengelige før i oktober, startet etterspøselen allerede i sommer. Det desidert mest søkte ordet på skatteetaten.no i juni og juli, er «skattelister» med 7647 søk. Det reelle tallet er høyere ettersom folk søker på flere varianter av dette ordet, for eksempel «skatteliste» og «skattelistene».

Vi har en hypotese om at en del blander skattelistene med skatteoppgjøret, dvs. at det i mange tilfeller er skatteoppgjøret folk leter etter når de søker på «skattelister». Vi vet allerede at folk roter med begrepene selvangivelse og skatteoppgjør, så det er ikke utenkelig.

Her er de ti mest søkte ordene på skatteetaten.no i juni og juli:

Sokeord 10 på topp

Rolig i mai – trafikkøkning i juni
Etter et fall i antall besøk i mai, som følge av at selvangivelsesperioden for lønnstakere og pensjonister var over, økte trafikken igjen i juni. Da ble nemlig skatteoppgjøret klart for 2,8 millioner mennesker.

Antall besøk 2013

I sommer var 24. juni den store besøkstoppen (229 644 besøk). Dette var dagen vi sendte ut sms-er til e-brukere hvis skatteoppgjør var klart.

Besøk juni og juli

Mest besøkte sider
Skatteetaten.no hadde 9 806 938 sidevisninger i juni og juli. De ti mest besøkte sidene foruten forsiden, var sider som omhandler skatteoppgjøret, skattekort, selvangivelsen og kontaktinfomasjon.

Mest besøkte sider juni + juli

Halvparten kommer fra søk

Trenden på skatteetaten.no er at over halvparten av trafikken kommer fra søk. Det stemmer også for sommeren (juni + juli). Da kom 53 prosent av trafikken fra søkemotorer. 18 prosent var henvisningstrafikk, mens 29 prosent var direktetrafikk.

Andelen direktetrafikk ser ut til å være noe større i månedene når vi har store «slipp», eksempelvis selvangivelsen i mars/april og skatteoppgjøret i juni.

Trafikkildeoversikt

Våre tall fra Google Analytics kommer til å være et fast innslag her på bloggen. Er det andre tall fra Google Analytics du mener vi bør dele? Vi hører gjerne fra deg i kommentarfeltet nederst.

/ Marit Dorothea Bjørnstad (@MaritDorothea) og André Kristianslund (@Kristianslund)