Tag : utenlandske-arbeidstakere

Får skatten frem over hele verden

Utenlandske arbeidstakere kan nå bli elektroniske brukere og få opprettet MinID-bruker når de møter opp i skranken for å bestille skattekort. Slik kan bunkene med returpost reduseres og skatten nå frem over hele verden.

Returpost er en utfordring. Mange utenlandske arbeidstakere har skiftende bostedsadresser, og det å varsle om skattemelding, skattekort og skatteoppgjør, og nå dem med brevsendinger er en utfordring.
– Å sikre at de kan bli elektronisk brukere når de likevel må på skattekontoret for å søke om skattekort, er tidsbesparende og effektivt både for brukerne og etaten, oppsummerer Torild Eliassen. Hun har ansvaret for skattekort i Skatteetaten.
Skatteetatens skattekortprosjekt har sammen med Difi utviklet en løsning hvor utenlandske arbeidstakere kan bli elektroniske brukere (MinID) når de møter opp i skranke for å bestille skattekort. Dette gjelder både førstegangssøkere og dem som allerede har et aktivt D-nummer. Til nå har over 2350 blitt elektroniske brukere i denne løsningen, målet er at det skal bli enda flere.
– Vi har digital dialog og effektive tjenester til brukerne, og en stadig større del av våre tjenester og informasjon er digitale. Også når det gjelder utenlandske arbeidstakere som oppholder seg i kortere perioder i landet, er det praktisk å kunne samhandle med dem elektronisk, sier Eliassen.

Det lille ekstra er en god investering
8. juni var alle ID-kontor på løsningen, og kunne begynne å opprette MinID i skranke. Et av kontorene som raskt tok løsningen i bruk, var skattekontoret på Leknes. De opplever at det er mange ting utenlandske arbeidstakere må forholde seg til når de kommer som nye til Norge.
– At vi kan hjelpe utenlandske arbeidstakere til å etablere MinID mens arbeidstaker fortsatt er her på kontoret, gjør at vi sikrer at de faktisk blir elektroniske brukere. Det er enklere for arbeidstaker at vi ordner dette, og det er en god investering for Skatteetaten. Jeg har stor tro på å investere det lille ekstra i denne brukergruppen, hvis målet er å få disse til å bli mer selvhjulpne i våre løsninger. Så langt det er mulig tidsmessig, forsøker vi å vise skattepliktige mulighetene på publikums-PCen, forteller veileder Jack Tore Rondung ved Leknes-kontoret i Skatt nord.

Vellykket pilot i Tønsberg
I februar ble det kjørt en pilot ved Tønsbergkontoret, hvor hensikten var å høste erfaringer og kurere barnesykdommer før løsningen skulle tas i bruk i hele landet. På tross av noen små utfordringer var erfaringene positive, forteller Eliassen.
– Brukerne var veldig fornøyde og tjenesten opplevdes som en ekstra service. Tønsbergkontoret opplevde til og med at det dukket opp brukere som kun ønsket å bli e-brukere, sier hun.
Forutsetninger og krav i forbindelse med opprettelse
Den utenlandske arbeidstakeren må være til stede under opprettelsen, og ha med originalt legitimasjonsdokument som er gyldig for ID-kontroll. Det skal alltid gjennomføres en ID-kontroll. Arbeidstakeren skal selv velge hvilket telefonnummer som skal registreres. Dette kan være både norsk eller utenlandsk.

Hjelper over 1000 utanlandske arbeidstakarar på video

Eit av tiltaka Skatteetaten har for å hjelpe dei utanlandske skattytarane i sjølvmeldingsperioden er informasjonsmøte overført på video til heile landet.

Av Marianne Feste

I år deltok 17 skattekontor, og den 12. april fekk rundt 350 polske arbeidstakarar vite meir om skattesystemet i Noreg, sjølvmeldinga og dei elektroniske tenestene. På taxnorway.no finn du ei god sjekkliste.

– Det var godt å endeleg komme i gang etter å ha jobba med dette i lang tid. Målet vårt i år er å lære utanlandske skattytarar å bli meir sjølvhjelpne og flinkare til bruke dei elektroniske tenestene, seier dei tre foredragshaldarane frå Servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Stavanger, som informerer på polsk, rumensk, russisk og litauisk.

Nyttig og viktig informasjon
Sist veke fekk polakkar og rumenarar i 15 byar vite meir om sjølvmeldinga, mellom anna i Skien, Drammen, Bergen og Ålesund. Veka før vart det heile sparka i gang med generalprøve som var eit fysisk møte på Bryne for litauarar.

I Tromsø og Bodø var det bra oppmøte på informasjonsmøte på polsk.

– Dette var veldig god informasjon. Eg har vore litt usikker på kva frådrag eg har krav på, men det fekk eg god innsikt i no. Det er eit generøst tilbod av det offentlege med slik service, meiner Marek Kadziela, som har erfart at det lønnar seg å sjekke opplysningane.

– Eg sjekka tala og kontrollerte at arbeidsgivar har trekt rett skatt og innrapportert lønna korrekt. Då oppdaga eg at min tidligare arbeidsgivar hadde innrapportert lønna mi på sonen min i staden for meg.

SKRYT AV SKATTEETATEN: Marek Kadziela kom til Noreg for 25 år sidan, det var kjærleik ved første blikk. No bur og jobbar polakken i Tromsø. Han ønsker å forstå si eiga sjølvmelding og skryt av Skatteetaten som tilbyr han informasjon på morsmålet. (Foto: Sara Katrine Olsen)

SKRYT AV SKATTEETATEN: Marek Kadziela kom til Noreg for 25 år sidan, det var kjærleik ved første blikk. No bur og jobbar polakken i Tromsø. Han ønsker å forstå si eiga sjølvmelding og skryt av Skatteetaten som tilbyr han informasjon på morsmålet. (Foto: Sara Katrine Olsen)

Spørsmål om formue og renter
Szymon Witold Kaczmartek er frå Polen, men bur no i Trondheim. Han skal i år, for første gong, levere sjølvmeldinga utan hjelp frå andre.

– Skattereglane i Noreg er kompliserte, så det er svært nyttig å få informasjonen på polsk. Eg har sjekka sjølvmeldinga mi, og det ser ut som eg får igjen på skatten, seier Kaczmartek.

DELTAKARAR I HEILE LANDET: Szymon Witold Kaczmartek kom til Noreg i 2011 og jobbar innan reiseliv. I bakgrunnen, deltakarar på videomøte andre stader i landet. (Foto: Kristin Rabben)

DELTAKARAR I HEILE LANDET: Szymon Witold Kaczmartek kom til Noreg i 2011 og jobbar innan reiseliv. I bakgrunnen, deltakarar på videomøte andre stader i landet. (Foto: Kristin Rabben)

– Det er tydeleg at mange av dei som har vore i Noreg lenge, no har ein god del kunnskap om skattesystemet og sjølvmeldinga, fortel Marianne Løsset, rettleiing i Skatt øst. Tidlegare fekk vi gjerne typiske nybegynnarspørsmål, om standardfrådrag og korleis ein kan finne sjølvmeldinga. Men i år fekk vi mange spørsmål om for eksempel formue og renter frå utlandet og pendlarutgifter.

Populære, landsdekkande tiltak
For sjuande året på rad har Skatt Midt-Norge arrangert skatteseminar på NTNU for utanlandske studentar og professorar. Dei tilbyr også individuell hjelp og tiltaket er svært populært. I løpet av sjølvmeldingsperioden er også Skatt vest på Universitetet i Bergen og NHH, og Skatt nord har vore på Norges Arktiske Universitet i Tromsø og på Campus i Narvik. I tillegg inviterer Skatt nord utanlandske arbeidstakarar til skattekontoret i Tromsø denne veka for informasjon om sjekk, utfylling og levering av sjølvmeldinga.

Den første videokonferansen mellom regionane vart overført frå Skatt vest i 2014, etter eit initiativ som starta med eit informasjonsmøte retta mot polske arbeidstakarar i Stavanger fire år tidlegare.

– Det er utruleg kjekt at tiltaket er så populært. Det er svært viktig at utanlandske arbeidstakarar får rett og god informasjon, og her når vi mange samtidig. Vi har opparbeidd oss spisskompetanse på dette, og vi har svært dyktige medarbeidarar som har mykje av æra for suksessen, seier Hildegunn Abbedissen, underdirektør på Rettleiing i Skatt vest.

Riktig skatt med riktig språk på Facebook?

Skatteetaten vil bruke Facebook for å nå utenlandske arbeidstakere med informasjon om skatt. Den første testen ser ut til å være vellykket.

Det er stadig flere EØS/EU-borgere som kommer til Norge for å jobbe. Skatteetaten vil informere alle om rettigheter og plikter. Vi får tak i mange på våre kontorer og når de ringer oss. Mange finner også informasjon på egenhånd på skatteetaten.no og på taxnorway.no. Likevel er det mange vi ikke når med viktig informasjon om skatt.

Hvis du vil bli varslet om når selvangivelsen, skatteoppgjøret og skattetrekksmeldingen er klare, så må du bli elektronisk bruker. Dette er spesielt viktig for mange utenlandske arbeidstakere. Du kan være på ferie eller flyttet når selvangivelsen eller skatteoppgjøret kommer. Hvis vi ikke får tak i deg, kan du gå glipp av fradrag og klagerettigheter. Ved å bli elektronisk bruker unngår du det. Da sender vi varsel på e-post eller sms når vi legger inn viktige beskjeder i Altinn. Derfor er det viktig både for utenlandske skattebetalere og for Skatteetaten at flest mulig bruker denne muligheten.

Facebook har vi muligheten til å legge ut innlegg på Facebooksiden vår og betale for at innlegget blir eksponert i strømmen til en definert språkgruppe som oppgir at de er bosatt i Norge. Vi bestemte oss for å teste ut om vi kunne få flere polakker bosatt i Norge til å bli e-brukere på denne måten. Det er ca 42 000 på Facebook som oppgir bosted i Norge og har polsk som språkinnstilling.

Vi fikk laget en melding på polsk, lenket til en informasjonsside på polsk og la den ut på en ettermiddagen.

polsk
Resultatene?
Vi er godt fornøyde med responsen vi fikk. Innlegget fikk god spredning, ble positivt kommentert og mye likt. Vi klarer ikke å følge brukerne helt inn i kontaktdatabasen, men antallet som klikket seg videre til nettsiden var bra.

Organisk rekkevidde: 2272 (400 følgere som har oppgitt polsk som språk)
Betalt rekkevidde: 29 840 (målgruppen var de med polsk som språk, bosatt i Norge)

Klikkfrekvensen (CTR) var på 6,36 prosent (2176 lenkeklikk). Snittet for siste måned var på 3,67 prosent. Tallet er spesielt bra da vi vet at de fleste så annonsen mer enn én gang. Vi hadde en betydelig bedre klikkfrekvens på denne enn tilsvarende kampanje vi hadde i februar rettet mot norske brukere over 50 år. Den endte med en klikkfrekvens på 3,02%. Under e-bruker-kampanjen i fjor, mens de fleste fremdeles ikke var elektroniske brukere, hadde vi en klikkfrekvens på 5%. Vi hadde altså en høyere klikkfrekvens både når vi ser på snittet for den siste måneden, og når vi sammenligner med tilsvarende kampanjer.

I tillegg fikk vi 280 nye polske følgere av siden.

Veien videre
Skatteetaten har nå 3,6 millioner elektroniske brukere og det blir selvfølgelig småtteri med et par tusen nye brukere av våre digitale tjenester. Men på små målgrupper som dette virker Facebook treffsikkert og billig. Det virker rimelig å anta at statusoppdateringer på andre språk har en stoppeffekt i strømmen til de vi ønsker å nå. Derfor vil vi teste meldinger på flere språk når selvangivelsen kommer. Vi vil også vurdere om vi skal lage en Facebookside kun for utenlandske arbeidstakere, da vil erfaringene våre fra selvangivelsesperioden være et viktig datagrunnlag.

Har du andre og bedre forslag til hvordan vi kan bruke Facebook for å nå utenlandske arbeidstakere? Bruk kommentarfeltet under.