Taushetsplikt verner kriminelle

(Publisert i Dagens næringsliv 12. august 2015): En avklaring av taushetspliktbestemmelsene er helt avgjørende for at det tverretatlige samarbeidet mot arbeidsmarkedskriminalitet skal lykkes. Kontrolletatene trenger et harmonisert regelverk som fremmer – og ikke er til hinder for – effektiv samhandling for å få satt flere lovbrytere ut av spill.

Av skattedirektør Hans Christian Holte 

Kontrollører fra Arbeidstilsynet og Skatteetaten på felles kontroll i Oslo-området i mai. Hva de kan forteller hverandre før en slik kontroll er begrenset av taushetsregelverket, noe som kan føre til at kriminelle går fri. (Foto Bård B. Løvvig, Skatteetaten)

Kontrollører fra Arbeidstilsynet og Skatteetaten på felles kontroll i Oslo-området i mai. Hva de kan forteller hverandre før en slik kontroll er begrenset av taushetsregelverket, noe som kan føre til at kriminelle går fri. (Foto Bård B. Løvvig, Skatteetaten)

Kriminaliteten i arbeidslivet har blitt mer avansert og bekjempelsen av den mer kompleks. De nye samarbeidsformene mellom Politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten i flere byer, og det planlagte nasjonale tverrfaglige senteret for analyse og etterretning, skaper nye utfordringer når det gjelder deling av informasjon mellom etatene. Hver etat er underlagt egne taushetsregler som setter grenser for hvilken informasjon tjenestemennene kan utveksle med hverandre. Derfor er det ikke slik at en politibetjent, en inspektør fra Arbeidstilsynet og en revisor fra Skatteetaten fritt kan utveksle opplysninger om dem de kontrollerer. Dette gjør at hver etat kun ser en bit av kriminaliteten. Dette reduserer muligheten for å avdekke totaliteten av lovbrudd.
Skatteetaten håndterer store mengder informasjon om innbyggere og næringsliv. Det er viktig at de som gir fra seg opplysningene kan stole på at disse blir behandlet på forsvarlig måte og ikke blir kjent for uvedkommende. Et omfattende lovverk regulerer hvordan opplysningene kan brukes.

Straffbart å bryte taushetsplikten
Skatteetatens ansatte skal hindre at uvedkommende får kjennskap til det de i sitt arbeid får vite om noens formues- eller inntektsforhold eller andre økonomiske, bedriftsmessige eller personlige forhold. Der er straffbart å bryte denne taushetsplikten. Lovgivningen gir riktignok noen unntak fra taushetsplikten, slik at vi på visse strenge vilkår kan gi opplysninger til andre offentlige myndigheter i arbeidet med bekjempelse av økonomisk kriminalitet.
Sammen med blant andre Arbeidstilsynet, NAV, toll og politiet har Skatteetaten en større innsats
mot arbeidsmarkedskriminalitet enn noen sinne. Gjennom felles kontroller avdekkes alvorlige brudd på flere regelverk administrert av de ulike etatene.

Stort puslespill
Den pågående innsatsen mot arbeidsmarkedskriminalitet tydeliggjør behovet for informasjonsutveksling, først og fremst mellom kontrolletatene og politiet, men også med næringslivet. Å skape et helhetlig bilde av kriminaliteten er som å legge puslespill – alle brikkene må på bordet før man kan sette det sammen. Også mellom Skatteetaten og næringslivet er det utfordringer. Vi kan ikke uten videre advare en bedrift om at den samarbeider med noen som ikke følger regelverket. Det vi kan gjøre er imidlertid å inngå avtaler om informasjonsutveksling, slik vi nylig har gjort med Oslo kommune. Kommunen tar nå inn i sine kontrakter med leverandører at de må gi innsyn i taushetsbelagte opplysninger om ansettelser, underleverandører og skatte- og avgiftsmessige forhold for å få oppdrag fra Oslo kommune.

Tverretatlig utredning
Regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet inneholder totalt 22 prioriterte områder og tiltak for å bekjempe kriminaliteten. Ett av tiltakene er «Styrket informasjonsdeling mellom kontrolletatene og mellom kontrolletatene og politiet». I forlengelsen av dette pågår det nå en tverretatlig utredning som ser på mulighetene og begrensningene i informasjonsutvekslingen for å bekjempe kriminalitet mer effektivt etatene imellom.

Det er gode grunner til at ikke alle skal vite alt om alle til en hver tid. Alle har rett til et privatliv, bedrifter har legitime behov for å beskytte forretningsprosesser og utviklingsarbeid. Samtidig vet vi at kriminelle utnytter lovlig næringsvirksomhet for å kamuflere utbytte fra kriminelle handlinger. Problemet oppstår når lovverket er utformet slik at de som har behov for informasjon ikke får den og når taushetsplikten blir et vern for kriminell virksomhet.

Modent for debatt
Det er åpenbart flere forhold vi kan gjøre noe med internt hos oss for å ruste oss bedre i kampen innenfor gjeldende lovverk om taushetsplikt. Men det endrer ikke det faktum at dagens taushetspliktregler i mange tilfeller kompliserer bekjempelsen av arbeidsmarkedskriminalitet.
Jeg er ydmyk når det gjelder rammen taushetsplikten legger for Skatteetatens virksomhet og svært opptatt av å beskytte skattytere mot at sensitiv informasjon kommer ut. Dette er grunnleggende prinsipper for rettssikkerheten. Samtidig støter taushetsplikten i sin strengeste form mot andre hensyn. Tiden er moden for en debatt og en avklaring av hvor balansen mellom taushetsplikt, kontrollvirksomhet og vår evne til å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet skal gå.