Delingsøkonomien: Tydelige skattegrenser og direkte rapportering

Skatteetaten overleverte 19. januar en utredning til Finansdepartementet om delingsøkonomien. Utredningen har sett på de skatte- og avgiftsmessige sidene av delingsøkonomien og tar ikke for seg andre offentlige regelverk, som krav til autorisasjoner og konsesjoner. Dette skal ivaretas av utredningsgruppen utnevnt av Finansdepartementet og ledet av professor Tommy Staahl Gabrielsen.


Utredningen har ikke foretatt vurderinger av beskatningen av de som eier programvaren/appen aom brukes ved formidlingen av varer og tjenester innen delingsøkonomien. Bakgrunnen for dette er at norske aktører vil være skattepliktige etter de alminnelige skatterettslige reglene. Skatteplikten for utenlandske/multinasjonale aktører som fjernleverer elektroniske tjenester fra utlandet vil også være regulert i de skatteavtaler Norge har med de land tjenesten leverer fra. Skatteplikten må da vurderes for den enkelte aktør, blant annet ut fra hvorvidt kriteriet «reelt etablert» er oppfylt for den enkelte aktør.

Delingsøkonomien representerer nye forretningsmodeller som utnytter digitale formidlingstjenester for å gi kunder enkel tilgang til tjenester fra personer eller virksomheter. Et viktig grunnlag for forretningsmodellene er den store utbredelsen av smarttelefoner, med mulighet for brukervennlige tjenester for kunder og tjenesteytere.
Tjenesteyternes aktiviteter er dekket av dagens skatteregler. Enkel og korrekt skattelegging av tjenestene i samsvar med dagens regler byr imidlertid på betydelige utfordringer:

  • Formidlerne behandler ikke sine tjenesteytere individuelt, og trenger å kunne tilby ensartede og standardiserte tjenester fra «sine» tjenesteytere overfor kundene. Dagens skatteregler tilsier at merverdiavgift (mva) og skatt avhenger av den enkelte tjenesteyters individuelle forhold – forhold som formidleren ikke har fullt innsyn i. Formidleren vil dermed være avhengig av opplysninger fra den som skal utføre tjenesten for å fastslå hvorvidt det skal beregnes mva for den enkelte tjenesteleveranse. Det betyr også at tredjepartsopplysninger fra en formidler har begrenset nytte ved eventuell forhåndsutfylling av tjenesteyters skattemelding.
  • Formidlerne ønsker å tilby tjenester som deres kunder vurderer som sikre, forutsigbare og rimelige, inkludert tillit til at lover og regler for tjenestene blir fulgt.
  • Flertallet av tjenesteyterne ønsker en enkel og forutsigbar behandling av både skatt og sosiale rettigheter. Reglene i dag er kompliserte og vanskelige å forholde seg til, og mange har svake forutsetninger for å håndtere dette riktig. Kjøp av bistand blir urimelig kostbart i forhold til den aktuelle inntekten.
  • Konkurrerende tjenesteytere uten delingsplattformer ønsker lik behandling og like vilkår, sammenlignet med de om opererer i delingsøkonomien, inkludert lik skattemessig behandling.

Arbeidsgruppen har identifisert noen områder der det vurderes som særlig relevant og viktig med utviklingsarbeid som kan bidra til enklere og mer standardisert skattlegging, bedre tilpasset den måte tjenester formidles på innen delingsøkonomien:

Beskatning av inntekt fra utleie av fast eiendom

  • Regelverk – mulige forenklinger
  • Muligheter for enklere egenrapportering

Tjenesteytere – oppstart og overganger – virksomhetsvurderingene for skatt og MVA

  • Muligheter til å innføre enklere oppstartsordninger

Enklere bokføring og egenrapportering for mikrovirksomheter

  • Samarbeid med programleverandører for å bidra til bedre tilbud

Tredjepartsrapportering fra formidlere

  • Rapporteringsplikt for formidlings- og betalingstjenester
  • Muligheter for og begrensninger ved frivillig rapportering

Formidlerrollen i endring

  • Grenselandet mellom formidler og arbeidsgiver. Kan vi utvikle gode løsninger her?

Rapporten understreker at delingsøkonomien ikke lar seg tydelig avgrense fra den øvrige økonomien. Utfordringene for tjenesteytere i delingsøkonomien henger også nært sammen med tilsvarende utfordringer for andre tjenesteytere. Regelendringer for å løse utfordringene må derfor ha en generell utforming, uavhengig av spesifikke forretningsmodeller. Gruppen foreslår at etatens oppfølging retter seg mot de generelle reglene og ordningene på de områdene der delingsøkonomien skaper utfordringer, og at disse utfordringene adresseres i utviklingsarbeid innen disse områdene. For å få tilstrekkelig kraft og effektivitet i oppfølgingen foreslås at oppfølgingen på hvert av disse områdene skjer som aktiviteter knyttet til øvrig arbeid innen samme område, ikke som et separat «prosjekt for delingsøkonomi».

Informasjon om dagens regelverk finner du på skatteetaten.no.