Tag : digitalt-forstevalg

Bli med å teste fremtidens skattemelding

(Det er ikke mulig å melde seg som tester fra lørdag 29. september 2018)
Har du lyst å påvirke hvordan fremtidens skattemelding (selvangivelse) skal se ut for over fire millioner brukere? Da kan du teste en tidlig versjon av den nye skattemeldingen.

Vi vil gjøre skattemeldingen enklere for deg, og trenger din hjelp. Test den nye versjonen, og fortell oss hva vi kan gjøre bedre.

Slik melder du deg på
For å melde deg på som testbruker, må du gjennom stegene beskrevet under. Det tar mellom to og tre minutter, og frist for påmelding er 28. september. Påmeldingen kan virke tungvint, men den er slik for å ivareta sikkerheten din.

1. Finn skjema
• Logg inn på altinn.no og klikk på «alle skjema» til venstre
• Velg «Kontaktskjema Skatteetaten (privatperson)» i listen til høyre over «Ofte brukte skjema og tjenester»
• Klikk på «Start tjeneste»

Altinn

Altinn

2. Fyll ut skjema
• Velg tema «Annet»
• Klikk «Nei» på spørsmålet «Har du et saksnummer?»
• Skriv inn teksten «Test ny Skattemelding» i feltet «Overskrift»
• I feltet «Fritekst eller Kommentarer» skriv inn følgende:

a. «Påmelding test, ved Karin Hoel» (vår saksbehandler)

b. E-postadressen din

3. Send inn skjema
• Klikk på «Kontroller skjema» nede på siden
• Lukk boksen som dukker opp
• Klikk på «Videre til signering» nede på siden
• Klikk på «Signer og send inn» til høyre på siden

Vi sender deg en e-post når du kan teste, i midten av oktober. Den tidlige testversjonen av skattemeldingen støtter ikke alle skatteforhold ennå, for eksempel om du er selvstendig næringsdrivende. Derfor vil ikke alle kunne teste. Dersom det gjelder deg, vil du få beskjed om det.

Testingen får ingen konsekvenser for skatten din
I denne testen sender du ikke skattemeldingen på ordentlig, og det får ingen konsekvenser for skatten din eller skatteoppgjøret ditt.

Får skatten frem over hele verden

Utenlandske arbeidstakere kan nå bli elektroniske brukere og få opprettet MinID-bruker når de møter opp i skranken for å bestille skattekort. Slik kan bunkene med returpost reduseres og skatten nå frem over hele verden.

Returpost er en utfordring. Mange utenlandske arbeidstakere har skiftende bostedsadresser, og det å varsle om skattemelding, skattekort og skatteoppgjør, og nå dem med brevsendinger er en utfordring.
– Å sikre at de kan bli elektronisk brukere når de likevel må på skattekontoret for å søke om skattekort, er tidsbesparende og effektivt både for brukerne og etaten, oppsummerer Torild Eliassen. Hun har ansvaret for skattekort i Skatteetaten.
Skatteetatens skattekortprosjekt har sammen med Difi utviklet en løsning hvor utenlandske arbeidstakere kan bli elektroniske brukere (MinID) når de møter opp i skranke for å bestille skattekort. Dette gjelder både førstegangssøkere og dem som allerede har et aktivt D-nummer. Til nå har over 2350 blitt elektroniske brukere i denne løsningen, målet er at det skal bli enda flere.
– Vi har digital dialog og effektive tjenester til brukerne, og en stadig større del av våre tjenester og informasjon er digitale. Også når det gjelder utenlandske arbeidstakere som oppholder seg i kortere perioder i landet, er det praktisk å kunne samhandle med dem elektronisk, sier Eliassen.

Det lille ekstra er en god investering
8. juni var alle ID-kontor på løsningen, og kunne begynne å opprette MinID i skranke. Et av kontorene som raskt tok løsningen i bruk, var skattekontoret på Leknes. De opplever at det er mange ting utenlandske arbeidstakere må forholde seg til når de kommer som nye til Norge.
– At vi kan hjelpe utenlandske arbeidstakere til å etablere MinID mens arbeidstaker fortsatt er her på kontoret, gjør at vi sikrer at de faktisk blir elektroniske brukere. Det er enklere for arbeidstaker at vi ordner dette, og det er en god investering for Skatteetaten. Jeg har stor tro på å investere det lille ekstra i denne brukergruppen, hvis målet er å få disse til å bli mer selvhjulpne i våre løsninger. Så langt det er mulig tidsmessig, forsøker vi å vise skattepliktige mulighetene på publikums-PCen, forteller veileder Jack Tore Rondung ved Leknes-kontoret i Skatt nord.

Vellykket pilot i Tønsberg
I februar ble det kjørt en pilot ved Tønsbergkontoret, hvor hensikten var å høste erfaringer og kurere barnesykdommer før løsningen skulle tas i bruk i hele landet. På tross av noen små utfordringer var erfaringene positive, forteller Eliassen.
– Brukerne var veldig fornøyde og tjenesten opplevdes som en ekstra service. Tønsbergkontoret opplevde til og med at det dukket opp brukere som kun ønsket å bli e-brukere, sier hun.
Forutsetninger og krav i forbindelse med opprettelse
Den utenlandske arbeidstakeren må være til stede under opprettelsen, og ha med originalt legitimasjonsdokument som er gyldig for ID-kontroll. Det skal alltid gjennomføres en ID-kontroll. Arbeidstakeren skal selv velge hvilket telefonnummer som skal registreres. Dette kan være både norsk eller utenlandsk.

«Verstinger» på digitale skjemaer

Forbrukerrådet sendte mandag 27. februar ut en pressemelding om at de har undersøkt digitale offentlige skjemaer. Skatteetaten blir hengt ut med dårligst score på alle kategorier: Åpenhet, tilgjengelighet, relevans, språk og mobil tilgjengelighet. Dessverre retter Forbrukerrådet baker for smed. Seks av de elleve skjemaene vi kritiseres for, tilhører andre etater.

Av Mariken Holter, kommunikasjonsdirektør

Mariken Holter, kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten

Mariken Holter, kommunikasjonsdirektør i Skatteetaten

Skatteetaten går selvsagt ikke helt fri for kritikken fra Forbrukerrådet. Også vi har skjemaer som unødig ligger bak innloggingsløsningen til Altinn og vi har skjemaer som tilsynelatende ber om mer informasjon enn situasjonen de er ment for burde tilsi. Mer om hvorfor det er slik senere.

Det er svært positivt at Forbrukerrådet tar fatt i skjemaveldet innbyggerne utsettes for. En enklere digital hverdag bør være et mål for alle oss som jobber i offentlig sektor. Men når Forbrukerrådet tar på seg rollen som sverddrager for forenkling, må de rette kritikken mot de som kan gjøre noe med problemet. Av elleve skjema som er tillagt Skatteetaten, er bare fem av skjemaene våre. Seks skjemaer tilhørte andre etater og er også tydelig merket med «skjemaeier».

De seks skjemaene som ikke eies av oss har Skatteetaten ikke myndighet over. Det betyr at vi ikke har anledning til å endre ordlyd i skjema, form, relevans eller bestemme hvordan det skal gjøres tilgjengelig. Målet med et slikt utspill må, etter vårt syn, være at Forbrukerrådet ønsker en forbedring i offentlig forvaltning og hvis kritikken ikke rettes mot riktig eier, får eier ikke mulighet til å endre og forbedre det som er kritikkverdig.

Det bør kunne forventes av Forbrukerrådet som seriøs etat at de sjekker før de kritiserer. Hadde de som gjennomførte analysen tatt kontakt før de skrev rapporten, kunne vi bidratt til å opplyse saken.

Skatteetaten er opptatt av å ha tjenester som er tilgjengelige og forståelige for brukerne. Vi kommuniserer årlig med omtrent 4,7 millioner skattytere og mener selv at vi har gjort mange grep for å gjøre informasjonen enklere, mer åpen og tilgjengelig. Vi brukertester brev og tekster for å være bevisst et klart og godt språk. Men vi er ikke i mål. Vi arbeider kontinuerlig med å forbedre oss, så hvis vi bruker språk som ikke er tilpasset samfunnsutviklingen eller ikke gjør informasjonen enkelt tilgjengelig, så skal vi strebe etter forbedring.

Her er listen over skjemaer som ble kritisert og riktig adressat:

«Endre kjønn», Helse- og omsorgsdepartementet
«Erklæring om skifte», Barne- og likestillingsdepartementet
«Melding om endring av navn», Justisdepartementet
«Forlovererklæring», Barne- og likestillingsdepartementet
«Erklæring fra brudefolkene før prøving av ekteskapsvilkårene», Barne- og likestillingsdepartementet
«Søknad om separasjon», BLD/ Barne- og likestillingsdepartementet
«Begjæring om omgjøring av registrert partnerskap til ekteskap», Skatteetaten
«Flyttemelding», Skatteetaten
«Forespørsel om opphør av separasjon», Skatteetaten
«Søknad om midlertidig kjøretillatelse for motorvogn», Skatteetaten
«Engangsavgift – valg av alternative metoder for bruksfradrag», Skatteetaten

Når noen skjemaer som ikke tilhører oss likevel finnes på Skatteetatens nettsider, så skyldes det at vi fører Folkeregisteret og dermed er mottaker av en del av skjemaene som registermyndighet.

Blant de skjemaene som Skatteetaten eier, er det også noen ganger gode grunner til at skjemaene er slik de er. At skjema om separasjon ikke kan leveres elektronisk skyldes for eksempel at det kreves to underskrifter. Elektronisk signatur håndterer bare en underskrift.

Når det gjelder «Versting-eksempelet» som er trukket frem; at man for å endre juridisk kjønn må sende brev for å få skjema, så har det også sine årsaker. Det virker som om Forbrukerrådet ikke er kjent med at det er en politisk beslutning som er bakgrunnen for denne prosessen. Det er politisk bestemt at søknad om å endre juridisk kjønn ikke skal være tilgjengelig med kun ett tastetrykk. Hvis selve den politiske beslutningen og prosessen skal kritiseres, så er det viktig at kritikken rettes riktig vei, mot de som eventuelt kan endre dette.

Digitale ambassadører i Skatteetaten

Skatteetaten har som mål at alle ansatte skal være digitale ambassadører. Det betyr at vi skal kunne fortelle om våre elektroniske tjenester til venner, bekjente eller naboen.

Et av virkemidlene for å få til dette er et elæringskurs som vi nå gjør tilgjengelig her på bloggen. Kurset skal hjelpe oss til å få kunnskap om de elektroniske tjenestene og motivasjon til å bli ambassadører.

Skatteetaten har som mål at alle ansatte skal være digitale ambassadører. Det betyr at vi skal kunne fortelle om våre elektroniske tjenester til venner, bekjente eller naboen. Et av virkemidlene for å få til dette er et elæringskurs som vi nå gjør tilgjengelig her på bloggen. Kurset skal hjelpe oss til å få kunnskap om de elektroniske tjenestene og motivasjon til å bli ambassadører.

Kursene lages for internopplæring, men gjøres nå tilgjengelig for andre som skulle ønske å ta dem i bruk. De gir en enkel innføring i de sentrale elektroniske tjenestene til Skatteetaten.

Det første kurset handler om skattekort og ble lansert i desember 2015. Det neste kurset kommer til å handle om selvangivelsen og lanseres i mars 2016

Skatteetaten ønsker hele tiden å bli bedre på å møte borgerne digitalt. At ansatte er digitale ambassadører er et av mange tiltak for å få til dette, og at kursene gjøres tilgjengelig for alle er etter ønske fra prosjektet Digidel2017 som er en del av DIFI sitt arbeid for å øke digital deltagelse i befolkningen.

Her finner du kurset om skattekort.

Nesten alle e-brukere åpner selvangivelsen i Altinn

Da fristen for å levere selvangivelsen gikk ut 30. april hadde 582 000 elektroniske brukere (e-brukere) ikke åpnet selvangivelsen i Altinn. En nærmere analyse viser at store grupper ikke har sterke insentiver for å sjekke selvangivelsen i Altinn, og at så mye som 94-96 prosent av alle lønnstakere med «normal» inntekt åpnet selvangivelsen i Altinn.

Av Arne Kristian Aas og Magnus Næss Andresen

I denne artikkelen skal vi gå gjennom hvem som ikke åpner selvangivelsen i Altinn, og vise hvorfor dette i de fleste tilfellene er mindre problematisk. Figuren nedenfor gir en enkel oversikt over hvem dette gjelder.

Figur 1 – Hvem er e-brukerne som ikke har åpnet selvangivelsen i Altinn.

Figur 1 – Hvem er e-brukerne som ikke har åpnet selvangivelsen i Altinn.

Nesten halvparten av de som ikke åpnet selvangivelsen i Altinn er unge uten skattepliktig inntekt
For å registrere seg som søker til videregående skole må man registrere seg som bruker av MinID. Unge som søker seg inn på videregående blir dermed e-brukere. E-brukere mottar all kommunikasjon fra Skatteetaten elektronisk, inkludert selvangivelsen. Unge e-brukere mottar en selvangivelse uavhengig av om de har inntekt og uavhengig av om inntekten overstiger frikortgrensen. De aller fleste unge tjener ikke over frikort-grensen og har dermed ikke krav på fradrag. De fleste har heller ikke behov for å gjøre andre endringer i selvangivelsen. Fra Skatteetatens perspektiv er det selvsagt en fordel om de åpner selvangivelsen og sjekker at innberettet inntekt er korrekt, men så lenge innberettet inntekt er korrekt har den enkelte antakeligvis lite å tjene på å åpne selvangivelsen i Altinn. Om lag 60 prosent av de som tjener under frikortgrensen åpner selvangivelsen i Altinn.
I og med at yngre ikke åpner selvangivelsen i like stor grad som andre har vi undersøkt hva unge gjør når de 1) får sin første jobb hvor de tjener over frikortgrensa og 2) får sin første jobb hvor de tjener over 200 000 i løpet av året. Resultatet er tydelig – unge bryr seg om selvangivelsen når de får skattepliktig inntekt. I den første gruppen åpner ni av ti selvangivelsen i Altinn, mens i den andre gruppen åpner hele 95,5 prosent selvangivelsen innen leveringsfristen. Det er med andre ord lite som tyder på at Skatteetaten trenger å iverksette særskilte tiltak for å få flere unge til å åpne selvangivelsen i Altinn.

Næringsdrivende åpner selvangivelsen via regnskapssystem, ikke i Altinn
22 prosent av de som ikke hadde åpnet .pdf-filen med selvangivelsen i Altinn var selvstendig næringsdrivende. I utgangspunktet trodde vi at dette skyldtes at fristen for innlevering er 31. mai kombinert med at næringsdrivende ikke får foreløpig skatteberegning på selvangivelsen i og med at næringsinntekt ikke er preutfyllt. Begge disse faktorene har nok noe å si, men den viktigste årsaken viser seg å være at næringsdrivende kan få tilgang til grunnlagsdataene i selvangivelsen via regnskapssystemet sitt, som henter disse tallene direkte fra Altinn. Kun halvparten av næringsdrivende som leverer selvangivelsen elektronisk via et fagsystem åpner selvangivelsen i Altinn. Det viser at det ikke nødvendigvis er et problem at næringsdrivende ikke åpner selvangivelsen i Altinn. Vi har dessverre ikke mulighet til å måle direkte hvor mange som laster ned grunnlagsdata via fagsystemet sitt.
Imidlertid har kun 4 av ti som ble skjønnsliknet åpnet selvangivelsen i Altinn. Vi vet fra andre undersøkelser at mange næringsdrivende ikke vet at vi anser dem som næringsdrivende – de tror de kan benytte seg av leveringsfritak. Vi tror derfor at skreddersydde meldinger til næringsdrivende kan redusere antall skjønnskandidater neste år. Det er imidlertid ikke realistisk å forvente at alle som ble skjønnsliknet plutselig vil levere som følge av en slik melding. Det er sannsynligvis «noe» ved de næringsdrivende som blir skjønnsliknet som også gjør at de lar være å åpne selvangivelsen i Altinn. For eksempel kan sykdom, vanskelig økonomisk situasjon og så videre gjøre at man i mindre grad forholder seg til skatt i det hele tatt.

Eldre e-brukere åpner i mindre grad selvangivelsen i Altinn
Av de som gjenstår når man ser bort fra næringsdrivende og personer uten skattepliktig inntekt er det særlig de eldre e-brukerne som i liten grad åpner selvangivelsen i Altinn. For alle aldersgrupper som er yngre enn 67 år åpner minst ni av ti e-brukere selvangivelsen. For de som er eldre enn 67 år synker andelen kraftig med alderen – blant de eldste e-brukerne åpner under 40 prosent selvangivelsen i Altinn.
De aller fleste eldre har stabil pensjonsinntekt og få forhold i løpet av året som påvirker skatt og fradrag. De fleste har dermed lite å tape på å ikke åpne selvangivelsen sin og vi anbefaler ikke å rette særskilte tiltak mot eldre for å få flere til å åpne selvangivelsen i Altinn.

Figur 2 - Andel e-brukere som har lest selvangivelsen i Altinn fordelt på alder. Verdien 1 tilsvarer 100 %. Næringsdrivende og personer uten skattbar inntekt er utelatt.

Figur 2 – Andel e-brukere som har lest selvangivelsen i Altinn fordelt på alder. Verdien 1 tilsvarer 100 %. Næringsdrivende og personer uten skattbar inntekt er utelatt.

Oppsummering
Etter å ha sett nærmere på e-brukere som ikke åpner selvangivelsen ser vi at det totalt sett er liten grunn til bekymring. Samtidig er Skatteetaten opptatt av at så mange som mulig åpner, og kontrollerer innholdet i, selvangivelsen sin. Vi planlegger derfor å målrette tiltak mot noen grupper som ikke åpnet selvangivelsen i år. Blant annet vil næringsdrivende motta et eget varsel neste år der vi minner dem på at de må levere selvangivelsen elektronisk neste år.