Tag : folkeregister

Folkeregistreringens historie

Hvem som bor i landet, hvor de bor, hvem de bor sammen med og ikke minst hva de tjener og eier, har alltid vært av interesse for landets myndigheter. Tidligere var det konger som skulle skrive ut skatter eller skaffe mannskaper til sine kriger som måtte ha en viss oversikt. I dag trengs unike identifikatorer av hele samfunnet for å vite hvem som har satt seg i gjeld, hvem som skal begynne på skole osv.

Av Ernst Larsen

Den første lovpålagte folkeregistreringen i Norge ble innført ved en forordning fra kong Christian IV, som også regnes som grunnlegger av Christiania (Oslo), Kristiansand og Kongsberg. Ved en forordning utferdiget 20. mai 1645 i København og mottatt i Christiania 17. mai 1646 ble det påbudt å føre kirkebøker i Norge.
Hensikten var trolig både å få mannskaper og penger til krigen mellom Danmark-Norge og Sverige og den norske hæren som stattholder Hannibal Sehested etablerte for å avlaste det danske militærvesenet i kampene mot Sverige. Krigen endte med at Norge tapte Jemtland og Herjedalen t il Sverige. Sehested ble for øvrig avsatt i 1651 anklaget for økonomisk mislighold, men endre senere opp som riksskattemester i København.
Kirkebokens funksjon som fødselsregister varte helt frem til en kongelig resolusjon av 22. oktober 1982 overførte fødselsregisteret til Folkeregisteret.
Det internasjonale statistiske institutt anbefalte i 1872 at det burde etableres folkeregister i medlemslandene, deriblant Norge-Sverige.

Frivillig kommunalt folkeregister fra  1905
Loven om folkeregistrering ble gitt på Stockholm Slott 29. april 1905 av kong Oscar II, i det som skal ha vært det nestsiste statsrådet før Norge forlot unionen med Sverige. Denne loven var fakultativ, det vil si at det var opp til hver enkelt kommune å bestemme om det skulle opprettes et folkeregister.

21. september i 1905 behandlet bystyret i Kristiania en sak om opprettelse av folkeregister i Kristiania.  Sakspapirene bestod av 38 meget tettskrevne sider. Modellen for Folkeregisteret i Kristiania ble hentet fra en studietur kontorsjef Johan Gustaf Amnéus ved kommunens statistiske kontor hadde tatt fire år tidligere til Stockholm, Gøteborg og København.

Folkeregistrets «far»

Målet med Folkeregisteret var å rasjonalisere de åtte manntallene kommunen hadde ansvar for å føre, nemlig:

  1. Stortingsvalgmanntall
  2. Kommunevalgmanntall
  3. Jurymanntall
  4. Skattemanntall
  5. Kommunale årlige folketellinger
  6. Politiets manntall over sosialklienter
  7. Samlagsmanntall, oversikt over de som hadde stemmerett ved avstemninger om brennevinssamlag
  8. Manntall over skolebarn

Spesielt kvaliteten på skattemanntallet var ifølge ligningskommisjonens kontorsjef Schydtz mangelfull sammenlignet med de manntallene man førte i nabohovedstedene. «Grunnfeilen, mente han, var den fullstendige mangel på medvirkning fra borgernes side ved manntallets istandbringelse.

«Skattemandtallets instandbringelse ligger her ganske i hændene paa nogle faa ligningsassistenter, og betryggelsen for dette vigtige mandtals korrekthed og navnlig for, at alt og alle «kommer med» beror helt og holdent paa den iver og interesse, som vedkommende assistent maatte lægge i sit arbeide, og den iakttagelsesevne, hvorav han maatte være i bestittelse. Og som evnerne er forskjellige ligesaavelsom den enkeltes arbeidsiver, bliver resultatene derefter, og distriktsmandtallene kommer paa denne maade til i større eller mindre grad at blive tilfældighetenes værk.»

Andre byer fulgte meget langsomt etter. De fleste valgte å bruke folkeregisteret i Kristiania, senere Oslo, som modell. Bergen og Trondheim fikk folkeregistre først ti år senere. I 1915 kom den første loven som inneholdt bestemmelser om kommunens rett til å kreve medvirkning fra borgerne ved opprettelse av register som påla dem å melde flyttinger innen kommunen og mellom kommuner.

35 år etter at Kristiania fikk sitt folkeregister var det 49 av de daværende 64 bykommunene som hadde sitt eget folkeregister, mens bare 42 av 680 landkommuner brydde seg med å ha folkeregister i 1940.

Et moderne samfunn krevde i stadig større grad at de lokale myndighetene hadde en pålitelig oversikt over befolkningen i kommunene. Det gjorde det lettere for de ulike etatene, enten de trengte det til valgmanntall, innkalling til sesjon, skattemanntall eller oversikt for skolene.

Tyskerne ville ha obligatorisk register
Okkupasjonsmakten innføre obligatorisk folkeregister i 1942 for alle kommunene i landet, gjeldende for alle personer over 15 år, men dette ble lite effektivt. Det ble ikke holdt noen folketelling som kunne gi registeret et pålitelig grunnlag og nordmenn flest saboterte ordningen for å forhindre nazistene å få tak i ettersøkte personer eller skrive ut folk til arbeidstjeneste. Blant annet gjorde Oslogjengen i Kompani Linge under Gunnar Sønstebys ledelse sitt første vellykkede sabotasjeangrep mot registrene som skulle brukes til innkalling til Arbeidstjeneste – kjent fra filmen Max manus.

Loven fra 3. september 1942 overlevde imidlertid freden og ble senere avløst i 1946 da Stortinget vedtok «Lov om folkeregistre», 15. november.

Men da freden kom og kommunene ble pålagt å bygge opp folkeregistre var det lite å bygge på. Skatteetaten fikk det administrative ansvaret for å følge opp at kommunene gjorde jobben, mens Statistisk Sentralbyrå fikk ansvar for Sentralkontoret for folkeregistrering og dermed faglig ansvar for føringen av folkeregistrene.

Personnummer-revolusjonen
I 1964 skjer den største revolusjonen i Folkeregisteret. Fra 1. oktober det året fikk alle personer i landet tildelt et eget fødselsnummer med 11 siffer. Grunnlaget var folketellingen i 1960. Samtidig ble det sentrale personregisteret opprettet som erstatning for de lokale folkeregistrene i kommunene. Registeret har ansvaret for å tildele fødselsnummer til alle nyfødte og til personer som flytter til Norge. Dette var så i front av utviklingen at det vakte internasjonal oppsikt.

Hullkort for folkeregistrering

Innføringen av fødselsnummer har gitt store besparelser for det offentlige og for den enkelte skatteyter, blant annet ved innlevering av selvangivelsen. Banker, arbeidsgivere m.m. rapporterer gjeld, formue, inntekter og renteutgifter direkte til Skatteetaten, som kobler informasjon fra de ulike kildene ved hjelp av fødselsnummer, og som sender ut ferdig utfylt skattemelding til skattepliktige. En slik forenkling ville ikke være mulig uten en unik identifikator pr. innbygger. I 1965 overtok Staten ved Skattedirektoratet folkeregistrene og ligningskontorene fra kommunene. Fra 1. januar 1991 ble Sentralkontoret for folkeregistrering flyttet fra Statistisk Sentralbyrå til Skattedirektoratet sammen med det faglige ansvaret for folkeregistrering.

Fødselsnummeret er unikt og følge deg fra vugge til grav. Fødselsnummeret har siden vært et uvurderlig hjelpemiddel for å sikre mot forveksling av personer med samme navn, samme adresse eller samme fødselsdato. Nummeret er bygd opp av fødselsdato og de to sifrene i fødselsåret og et personnummer som består av fem siffer. de tre først er individnummer og de to siste er kontrollsiffer. Derfor er det bare vel 400 «ledige» personnummer per fødselsdato. Noe som gjør at det nå er på høy tid å gjøre endringer i hvordan de elleve sifrene blir beregnet. Dette for å sikre tilstrekkelig kapasitet de neste 130 årene.
I tillegg gis det såkalt D-nummer til personer som ikke har til hensikt å bo her i landet varig, eller jobber som sokkelarbeider eller sjømann, slik at de også får en unik identifikator og mulighet til å identifisere seg overfor myndigheter og andre som trenger å være sikker på hvem de er. Dette nummeret er bygd opp på samme måte som fødselsnummeret – med unntak av første siffer som er påplusset 4.
Mer enn sju millioner mennesker står oppført i Folkeregisteret. Hvert år føres det inn rundt 60.000 nyfødte, 80.000 innvandrere og 80.000 med midlertidig tilknytning i Folkeregisteret. I et normalår gjøres det rundt 2 millioner endringer av opplysninger i Folkeregistret. Den største endringsjobben så langt ble gjort rundt nyttår i 2019, da kommune- og fylkessammenslåinger førte til at 3,6 millioner endringer måtte gjøres i løpet av et par-tre hektiske døgn.

Kilder:
Harald Hammer, notater
https://admin.slektogdata.no/nb/kommunale-folketellinger
https://www.slideshare.net/anoraker/folkeregisteret-100-r-tobias-32005-oslo-byarkiv-7600248

Skattekommisjonen – Bjørveka

Fra 10-14. august arrangerer Skatteetaten «BJØRVEKA». Hva undergraver finansieringen av fellesskapet, og hvordan møter vi det? Skattekommisjonen vil utforske temaer som etterlevelse under koronakrisen, moderne id-forvaltning, kampen mot svart økonomi og folks tillit til at de som utnytter støtteordninger blir avslørt og straffet.

Hver dag kl 11.00 legger vi ut en ny samtale. Følg oss på Youtube og Facebook.

10. august: Kontroll i koronaens tid: https://www.facebook.com/events/293590405281106/

10. august: Er du opptatt av skatt og ID-forvaltning? Søk ny kunnskap her! https://www.facebook.com/events/619163892035864/

11. august: Folkeregisteret – en reise fra hullkort til skyen https://www.facebook.com/events/336635437341772/

12. august: Hvordan fikk vi kompensasjonsordning.no opp og stå på tre uker? https://www.facebook.com/events/589256535076166/

13. august: Aksepterer nordmenn skatteunndragelser i en krisetid? https://www.facebook.com/events/631154710865312/

14. august: Er vi fremdeles verdensmestere i skattemoral? https://www.facebook.com/events/308842236934416/

Skal du endre navn?

Skatteetaten moderniserer Folkeregisteret, og nå jobber vi med å utvikle en ny tjeneste for navnendringer. Den nye tjenesten vil gjøre det raskere og enklere å endre navn, og i mange tilfeller helt uten manuell saksbehandling.

Nå trenger vi hjelp til å teste ut den nye tjenesten.

Dersom du – eller noen du kjenner – har lyst til å bytte, legge til eller fjerne et eller flere navn (fornavn, mellomnavn eller etternavn), så vil vi gjerne høre fra deg!
Vi ønsker primært å høre fra deg som ikke skal bytte navn i forbindelse med bryllup. Dette fordi navnendringen vil skje direkte, og vi har i denne piloten ikke mulighet til å knytte den til selve vigselen slik at navnendringen først blir gyldig frem i tid. Dersom du skal gifte deg og vil bytte navn med umiddelbar virkning, er du velkommen til å delta.

Meld din interesse ved å sende en mail til følgende e-postadresse: prosjekt.mf@skatteetaten.no med følgende informasjon:

  • Navnet ditt (i dag) og ønsket navnendring
  • Evt. navn på barn under 16 år og ønsket navnendring for dem
  • Kontaktinformasjon (e-post og telefon)

Da vil du bli kontaktet av prosjektet og få tilgang til den nye tjenesten.

Regler for navnendring
Før du melder deg på, kan det være greit å vite litt om regelverket.
Barn under 16 år må meldes av foreldre. Er man over 16 år, kan man i utgangspunket ikke endre navn mer en én gang hvert tiende år. Likevel finnes det unntak:

  • du kan ta etternavnet til en ektefelle eller en samboer som du har bodd sammen med i minst to år, eller som du har barn sammen med.
  • du kan ta et etternavn som du har hatt tidligere.
  • du kan ta etternavnet til steforeldre, fosterforeldre eller adoptivforeldre.
  • du kan endre fornavnet tilbake til det fornavnet du hadde før du endret det.
  • du kan ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn dersom det foreligger særlige grunner.

Husk også at om du velger å endre navn, så må du også huske på å oppdatere legitimasjon. Særlig viktig er det å få nytt pass om du skal ut å reise.
Les mer om navnendring på skatteetaten.no/endrenavn.

Hva skal barnet hete?

Har du nettopp fått barn? Da kan du være med å prøve ut Skatteetatens splitter nye tjeneste for å melde inn navnet på barnet til Folkeregisteret.

– Denne uken vil ca 100 foreldre motta en henvendelse fra oss hvor vi spør om de vil teste ut denne nye tjenesten, forteller Viveca Liodden, leder for prosjekt Modernisering av Folkeregisteret. Men, alle som har fått barn og som ikke allerede har meldt inn navnet til Folkeregisteret, kan bli med å teste ut denne nye tjenesten.

– Vi tror og håper at den nye tjenesten vil oppleves som mer intuitiv og brukervennlig for foreldrene som skal melde inn navn på barna sine. I de fleste tilfellene vil foreldrene få bekreftet navnevalget umiddelbart etter innsendingen, ettersom automatiseringsgraden vil være mye høyere.

– Under denne piloten har vi likevel valgt å la alle meldingene gå til en manuell behandling for å kunne følge godt med, og sikre at alt fungerer slik det skal. Vi har et team med erfarne saksbehandlere i Hammerfest som vil følge opp alle sakene som meldes inn, og sikre at de blir korrekt behandlet, avslutter Liodden.

Slik blir du med

For å delta i piloten, må du logge deg inn via ID-porten med Bank-ID eller tilsvarende.
Klikk her for å melde inn navn til barnet i ny digital tjeneste
Under «Dine aktiviteter» midt på siden skal det ligge en melding om navnevalg med status «Under utfylling». Klikk på «Vis» og følg instruksjonene videre i tjenesten.
Merk at denne tjenesten kun er tilgjengelig for de som nettopp har fått barn og har behov for å melde inn navn til Folkeregisteret. Meldingen lages på bakgrunn av en fødselsmelding.

Flere nye borgertjenester

Folkeregisterprosjektet er inne i et spesielt aktivt halvår, med innføring av flere nye tjenester for innbyggerne. Tidligere denne måneden piloterte prosjektet en ny digital tjeneste for å melde flytting, som vi tester ut før den lanseres denne våren.

Gi oss din tilbakemelding

Ved å delta i denne piloten er du med på å påvirke hvordan denne løsningen vil bli. Vi kan også ta kontakt i etterkant for å høre om din opplevelse av den nye tjenesten. Har du spørsmål eller tilbakemeldinger er du også velkommen til å kontakte prosjektet på følgende e-post: MF-sporsmal@skatteetaten.no.

På forhånd tusen takk!

Skal du flytte? Hjelp Skatteetaten med å prøve ny, digital flyttemelding!

Skatteetaten utvikler en ny digital flyttemeldingstjeneste som skal lanseres denne våren. Tjenesten vil erstatte dagens flyttemeldingstjeneste i Altinn.

– Nå moderniserer vi flyttemeldingen og lager en ny og mer automatisert behandling, forteller Viveca Liodden, leder av prosjektet Modernisering av Folkeregisteret. Målet er å levere en enklere og mer brukervennlig tjeneste til borgerne, og samtidig forenkle saksbehandlingen av flyttemeldinger internt i Skatteetaten.
For å sikre at den nye flyttemeldingen fungerer slik den skal, trenger prosjektet hjelp til å prøve ut tjenesten før den lanseres ut i markedet. Prøveperioden varer frem til 26. februar som også er datoen som vi har planlagt å lansere tjenesten for alle.

Slik gjør du det
Du logger deg inn via ID-porten med Bank-ID eller tilsvarende.
Klikk her for å melde flytting for deg og familien din i ny digital tjeneste.
Noen flyttemeldinger vil bli helautomatisk behandlet, og da vil du få bekreftelsen tilsendt i Altinn. Andre saker vil kunne gå til manuell behandling, og da er det saksbehandlere ved Folkeregisteret i Oslo som vil behandle saken din.

Trenger din hjelp
Ved å delta i denne piloten er du med på å påvirke hvordan denne løsningen vil bli. Vi kan også ta kontakt i etterkant for å høre om din opplevelse av den nye tjenesten. Har du spørsmål eller tilbakemeldinger er du også velkommen til å kontakte prosjektet på følgende e-post: MF-sporsmal@skatteetaten.no.
På forhånd tusen takk!