Tag : frivillig-retting

Hvem melder fra om skjulte formuer og inntekter i utlandet?

I løpet av 2016 har 515 personer meldt fra om skjulte formuer og inntekter til Skatteetaten. Det er rekordmange, og en økning på 34 prosent fra 2015.

Omkring 1 900 personer har siden 2007 meldt fra til Skatteetaten om skjulte inntekter og formuer. Nær 1 800 saker er ferdigbehandlet. Dette har resultert i en økning av skattbare inntekter med omlag 2,4 milliarder kroner, og formuer med omlag 65 milliarder kroner. Tilsammen har dette ført til omtrent 1,5 milliarder kroner i økt skatt.
Men hva vet vi om frivillig retting? Hvem ber om det, hvor bor de, i hvilke land har de plassert formue og hvor mye er det snakk om? Her er noen figurer og lister som gir deg oversikt.

Utlignet formue i norske kroner

Hvem ber om frivillig retting?

  • De som tar kontakt er i alle aldre, men hovedvekt av godt voksne personer og eldre. Gjennomsnittlig alder er 62 år.
  • Det er mye «gamle penger» som oppgis. Ofte stammer pengene fra da personen jobbet i utlandet og opprettet konto der.
  • Mange sier at de vil ordne opp før de dør, så slektningene skal slippe det.
  • De største sakene gjelder inntekt fra næringsvirksomhet, ofte langt tilbake i tid.
  • I tillegg kommer mange som har arvet penger.
    Mindre saker er gjerne folk som har flyttet til Norge og har bankkonto i et annet land, men har ikke vært klar over at de må oppgi det på selvangivelsen. Det er også noen som ikke var klar over at pensjon skal oppgis i Norge selv om det er skattlagt i et annet land.
  • Alle henvendelsene gjelder ikke formue og inntekt i utlandet. Flere virksomheter og personer opplyser om uoppgitt inntekt i Norge. For privatpersoner er det gjerne utleieinntekter. For virksomhetene kan det være misforståelse av regelverket, men også uteholdt omsetning og mva.
  • Sakene er fordelt ca 60 prosent menn og 40 prosent kvinner.
  • De som tar kontakt sier ofte at dette er noe de har tenkt på lenge, men ikke fått gjort noe tidligere.

Hvorfor ber de om frivillig retting?

  • Det er mange grunner til at folk ber om frivillig retting. Noen grunner er:
  • Økt oppmerksomhet i media om skatt og utenlandske forhold
  • Informasjon fra rådgivere om ordningen med frivillig retting
  • Økt skattemoral
  • Et ønske om bedre nattesøvn
  • Et ønske om å ordne opp for neste generasjon og ikke overlate problem til arvingene sine
  • Risiko for å bli oppdaget
  • Internasjonalt press mot skatteparadiser
  • Banken i utlandet tar kontakt
  • Nye skatteavtaler
  • Man ser fordelen i man kan gjøre opp for seg med kun renter, og uten tilleggsskatt og anmeldelse.

Hva er frivillig retting?

Frivillig retting er når skattyter selv eller gjennom fullmektig tar kontakt med skattekontoret for å få rettet tidligere års likninger slik at formue og/eller inntekt som ikke har vært oppgitt, blir beskattet.

Skattekontoret vil endre likningen og skrive ut nytt skatteoppgjør. Det blir ikke ilagt tilleggsskatt, men det beregnes renter av den skatten som skulle ha vært betalt. Skatteetaten anmelder ikke forholdet til politiet.

Les mer på www.skatteetaten.no/frivilligretting